Vannregion Glomma grafisk mal OVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021 Overvåkingsprogrammet uten riktig layout i vannregionens grafiske mal. Riktig utgave legges ut så snart layout er klar. Innholdet i sprogrammet er ferdig, og vil ikke endres. 1
Vannregion Glomma grafisk mal innside Overvåkingsprogram for vannregion Glomma 2016-2021. Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no www.vannportalen.no/glomma 2
Forord Dette dokumentet redegjør for behovet for etter vannforskriften i Vannregion Glomma. Grunnlaget finnes i sprogrammene som er utarbeidet for hvert vannområde i regionen. Det regionale sprogrammet inneholder også de norske delene av vannregion Västerhavet. Disse benevnes som Grensevassdragene. Arbeidet med sprogrammene er utført av de respektive fylkesmenn og vannområdene i samarbeid. Der et vannområde omfatter to eller flere fylker har et av fylkene hatt hovedansvaret for utarbeidelsen. abell 1: Oversikt over vannområder og hvilken FM som har ansvaret for utarbeidelse av sprogram Vannområde Mjøsa Glomma Grensevassdrag Hurdalvassdraget Øyeren Haldenvassdraget Enningdalen Leira-Nitelva Bekkelagsbassenget Indre Oslofjord vest Bunnefjorden (PURA) Morsa Glomma sør for Øyeren Ansvarlig fylkesmann Oppland Hedmark Hedmark Oslo og Akershus Oslo og Akershus Østfold Østfold Oslo og Akershus Oslo og Akershus Oslo og Akershus Oslo og Akershus Østfold Østfold 3
Kartet viser inndelingen av vannregionen i tretten vannområder (inkludert Grensevassdragene). 4
Overvåkingsprogrammet følger i hovedsak mal utarbeidet av Miljødirektoratet, men lokale tilpasninger har vært nødvendig. Vannområdenes sprogram består av 7 tabeller i excelformat: - Problemkartlegging - iltaks - Basis - Oversiktstabell - Konsesjon-pålegg - Finansieringsplan - Stasjonsnett I dette regionale sprogrammet blir bare oversiktstabellene fra hvert vannområde presentert. De resterende tabellene er vedlegg som kan lastes ned fra Vannportalen (www.vannportalen.no/glomma). Vi har satt opp vannforekomster (VF) hvor vi ikke har sresultater å legge til grunn for tilstandsvurderingen i kategorien Problemkartlegging. Det er grunn til å tro at mange av disse kommer over i tiltaks senere. 5
Innholdsfortegnelse FORORD INNHOLDSFOREGNELSE ABELLOVERSIK 1. Innledning om etter vannforskriften.8 1.1. Formell bakgrunn 8 1.2. Ulike typer definert i vannforskriften 8 1.3. Kvalitetselementer og påvirkningstyper 10 1.4. Kostnader 11 1.5. Ansvarsfordeling 12 1.6. Mangler 12 2. Sammendrag av alle vannområdenes sprogram...14 3. Sammendrag av hvert vannområdes sprogram..14 3.1. Vannområde Enningdalen 14 3.2. Vannområde Haldenvassdraget..17 3.3. Vannområde Morsa.21 3.4. Vannområde Glomma sør for Øyeren.24 3.5. Vannområde Indre Oslofjord vest..29 3.6. Vannområde Oslo..32 3.7. Vannområde PURA 34 3.8. Vannområde Leira/Nitelva..36 3.9. Vannområde Øyeren 40 3.10. Vannområde Hurdalvassdraget/Vorma..41 3.11. Samordnet av Indre Oslofjord.43 3.12. Vannområde Mjøsa 45 3.13. Vannområde Glomma øvre del.56 3.14. Vannområde Grensevassdragene 64 Vedlegg 72 6
abelloversikt abell abelltekst Side nr. 1 Oversikt over vannområder og hvilken FM som har ansvaret for utarbeidelse av 3 sprogram 2 Kvalitetselementer som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger 10 3 Sjablongverdier brukt til beregning av kostnader for, priser inkl. mva. 11 4 Samletabell med kun tiltaksorientert og problemkartlegging for 14 vannområdene i Vannregion Glomma. Noen av vannforekomstene har både tiltaks- og problem og er ført opp i begge kolonner 5 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 15 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 6 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 17 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 7 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 21 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 8 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 25 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 9 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 30 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 10 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 33 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 11 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 35 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 12 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 36 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 13 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 40 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 14 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 42 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 15 Overvåkingsaktiviteter som er gjennomført i 2011-2014 og som blir videreført 44 16 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 46 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 17 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 57 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 18 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 65 7
1. Innledning om etter vannforskriften 1.1 Formell bakgrunn Kravet til utarbeidelse av sprogrammer er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 18. Her forutsettes det at det skal foreligge «tilstrekkelige regionale sprogrammer» innen utgangen av 2012. En mer detaljert beskrivelse av de ulike typer er gitt i avsnittene 1.3 og 2.4 i vedlegg V til vannforskriften: 1.3.1 Utforming av basis 1.3.2 Utforming av tiltaksorientert 1.3.3 Utforming av problemkartlegging 2.4.1 Grunnvannssnett 2.4.2 Basis (grunnvann) 2.4.3 iltaks (grunnvann) Regionale sprogrammer skal lages for alle vannregioner og sendes på høring sammen med forvaltningsplan og tiltaksprogram senest 1.juli 2014. Planene skal lages pr vannområde, og følge den malen som ble sendt ut av Direktoratet for naturforvaltning (Miljødirektoratet) i 2012. Vannregionmyndigheten (VRM) er ansvarlig for at sprogrammet blir utformet (jf. Vannforskriften 21), og det skal tas inn en oppsummering av dette i forvaltningsplanen. Videre skal VRM stå for rapporteringen til sentrale myndigheter. Det praktiske arbeidet med å lage sprogrammet skal ledes av Fylkesmannen, i samråd med VRM, sektorene og vannområdene. For vannområder som ligger i to eller flere fylker må man bli enige om en koordinerende fylkesmann. 1.2 Ulike typer definert i vannforskriften Basis Basisen skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Ved hjelp av data fra basisen skal vi kunne fastslå den naturlige tilstanden i uberørt norsk natur, følge de naturlige langsiktige endringene, og skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannforekomstene. Et viktig formål med basisen er også å skaffe grunnlag for videreutvikling av de evaluerings- og klassifiseringssystemene som brukes til å vurdere miljømåloppnåelse og fastsette miljøtilstand. Basis kjennetegnes av at den gjennomføres i et nettverk av faste sstasjoner, at det skal tas prøver av alle viktige kvalitetselementer (alger, fisk, bunndyr, vannplanter og kjemi, samt miljøgifter), og at den skal foregå over lang tid for å avdekke mulige tidstrender. Basis skal gjennomføres i et utvalg av vannforekomster minimum hvert sjette år i grunnvann og overflatevann. Overvåkingsnettverket skal omfatte de vanligste vanntypene, de største innsjøene, vassdragene og 8
grunnvannsforekomstene i den enkelte vannregion og skal omfatte stasjoner både i upåvirkede vannforekomster og i vannforekomster som er påvirket av menneskelig virksomhet. Et referansenettverk bestående av stasjoner som er så godt som upåvirket av menneskelig påvirkning vil altså være en viktig del av basissnettverket. I snettverket for kyst blir det definert områder der det legges ut referansestasjoner og påvirkede stasjoner. iltaks iltaks skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og for å kunne vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. iltaks skal utføres i alle vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene, samt i alle vannforekomster som har utslipp av prioriterte stoffer (miljøgifter). Ved tiltaks skal det mest følsomme biologiske kvalitetselementet for belastningen overvåkes som et minimum (overflatevann). Kravet om av minst ett følsomt biologisk kvalitetselement gjelder ikke for prioriterte stoffer. iltaksorientert skal utføres med sikte på å Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og Vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Det er altså de overflate- og grunnvannsforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene innen fristen (), som er kandidater for tiltaksorientert. Ved planleggingen skal det derfor tas utgangspunkt i karakteriseringsresultatene og tiltaksorientert skal planlegges i de vannforekomster som er klassifisert til moderat tilstand eller dårligere. I tiltaksorientert skal det mest følsomme kvalitetselement for den påvirkningen som vannforekomsten utsettes for overvåkes. Grunnvannsforekomster som er klassifisert til dårlig tilstand eller anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene skal tiltaksovervåkes på de parameterne som viser tegn på de aktuelle belastningene. iltaksorientert skal gjennomføres etter standard smetoder og det er viktig at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisen. Representativ (resultatene fra en vannforekomst brukes for å vurdere tilstand i flere vannforekomster) kan benyttes der det finnes sammenlignbare vannforekomster med hensyn på vanntype og belastning. Problemkartlegging Problemkartlegging er kortvarige s- eller FoU-undersøkelser som gjennomføres når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Problemkartlegging skal gjennomføres der det er behov for tiltaks, men der dette ikke er etablert. Problemkartlegging kan også benyttes dersom man ikke kjenner årsakene til at miljømålene ikke er nådd, samt å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. Problemkartlegging kan for eksempel være supplerende undersøkelser og screeningsundersøkelser. Problemkartleggingen skal i hovedsak gjennomføres etter standard smetoder, men spesialundersøkelser med avvikende metodikk kan også 9
være nødvendig for å klarlegge årsaksforhold og det kan være behov for å ta med flere kvalitetselementer enn ved tiltaksorientert. Problemkartlegging skal utføres Dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, Dersom basisen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsaken til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller For å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell. 1.3 Kvalitetselementer og påvirkningstyper Veileder for tilstandsvurdering (klassifisering) veileder 02:2013- redegjør for hvilke kvalitetselementer med tilhørende indekser og parametere som er egnet for å måle effekten av forskjellige påvirkninger i elver og innsjøer. Dette har i størst mulig grad blitt lagt til grunn ved utarbeidelsen av sprogrammet. abell 2: Kvalitetselementer som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger Påvirkning Biologisk kvalitetselement Fysisk-kjemisk kvalitetselement Overgjødsling (næringssalter) Organisk belastning (kloakk, industriutslipp med mer) Forsuring Hydrologisk (vannføring) Miljøgifter Påvekstalger (elv) Planteplankton (innsjø) Bunndyr (elv) Heterotrof begroing (elv) Påvekstalger (elv) Bunndyr (elv og innsjø) Fisk, elvemusling (elv) Vannplanter, krepsdyr (innsjø) ot-p, ot-n, ammonium, oksygen, OC, BOF, oksygen ph, ANC, LAL Konsentrasjon av aktuelle stoffer 10
1.4 Kostnader Kostnadene knyttet til en av de ulike kvalitetselementene vil variere, avhengig av oppdragstager, tilgjengelighet, omfang, egeninnsats med mer. Det har derfor blitt funnet hensiktsmessig å bruke faste priser (sjablong-verdier) der det har vært mulig. Disse bygger på erfaring fra gjennomførte sprogram. abell 3: Sjablongverdier brukt til beregning av kostnader for, priser inkl. mva. Påvirkning Vanntype Kvalitetselement Frekvens Kostnad Overgjødsling Innsjø Planteplankton,kjemi 9/år 6/år 70.000/år 50.000/år Elv Påvekstalger, Vannkjemi Hvert 3. år 26/år 10.000/gang, 40.000/år Kyst Bunndyr, vannkjemi?? 100.000/år Organisk belastning Elv Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år 10.000/gang Elv Heterotrof begroing (bakterier og sopp) Hvert 3. år 10.000/gang Forsuring Elv Påvekstalger Hvert 3. år 10.000/gang Elv, Innsjø Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år 10.000/gang Elv, innsjø Fysisk-kjemisk oppfølging av kalking 1/år 2500/år Hydrologisk (vannføring) Innsjø Vannplanter Hvert 6. år 15.000/gang Elv Fisk Hvert 3. år 20.000/gang Miljøgifter Elv, innsjø Img 4/år-hvert 2.år 9.000/år Basis (alle kvalitetselementer) Elv Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år 125.000/gang, 65.000/gang Innsjø Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år 250.000/gang, 100.000/gang (50.000 for fisk) 11
1.5 Ansvarsfordeling Basis Nasjonale miljømyndigheter, Miljødirektoratet, har ansvar for å utarbeide og gjennomføre programmer for basis i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter. Miljødirektoratet har ansvar for å holde regionale myndigheter informert om basisa som gjennomføres i de ulike vannregionene. Miljødirektoratet har utarbeidet forslag til basis, disse listene er lagt til grunn i dette dokumentet. iltaksorientert iltaksorientert skal i utgangspunktet finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler», slik som for pålagte sundersøkelser. En del av den tiltaksorienterte a bør derfor hjemles i konsesjonsvilkår eller vilkår for utslippstillatelser. Det er viktig at planlegginga skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndigheter. I tilfeller der finansiering ikke kan hjemles i konsesjonsvilkår eller annet lovverk må det søkes å finne fram til frivillige ordninger og f.eks. gjennom spleiselag. Spleiselag mellom flere aktører i samme område, offentlige og private, kan generelt være en fornuftig ordning for en rasjonell gjennomføring av vanna i en vannregion eller et vannområde. Problemkartlegging Problemkartlegging må ses i sammenheng med den tiltaksorienterte a og det vil være glidende overganger mellom de to typene, avhengig av hvor klare problemstillingene er. Problemkartlegging vil som regel være av kortvarig karakter og opplegg og metodikk må i større grad tilpasses den enkelte problemstilling enn ved tiltaksorientert. Hensikten med problemkartlegging er å avklare årsak og problemomfang for et miljøproblem. Det kan derfor være vanskelig å håndheve prinsippet om «påvirker betaler» og det vil i større grad være behov for å finansiere problemkartlegging gjennom offentlige myndigheter. I de tilfeller hvor problemkartleggingen gjennomføres for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell, vil den som har forårsaket uhellet måtte finansiere undersøkelsene. 1.6 Mangler Innspill fra sektormyndigheter abellene viser foreslått på de fagområder hvor Fylkesmannen og delvis Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet. I tabellen inngår også vannforekomster hvor prosjektlederne for vannområdene og andre ansvarlige myndigheter har kommet med innspill til sprogrammet. Vannforekomster hvor ikke er relevant I enkelte vannforekomster i er det knapt mulig å gjennomføre noe relevant og det er heller ikke særlig realistisk å kunne gjennomføre tiltak som gir god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. Et eksempel er der hvor det er gitt tillatelse til å overføre elver og bekker 12
gjennom såkalte takrenneprosjekter for å produsere kraft. Slike «vannforekomster», som i praksis består av tørrlagte elver et godt stykke nedenfor uttakspunktene, er utelatt. Det samme gjelder tørre elveleier nedenfor demninger til kraftverksmagasinene, hvor det ikke er satt krav om minstevannføring. Fiskeinteresser i regulerte vassdrag I en del innsjøer som er sterkt påvirket av vannkraftproduksjon vil det ikke være mulig å oppnå målet om god økologisk tilstand. Det vil trolig heller ikke være realistisk å oppnå et godt økologisk potensial, dersom dette også skal innebære at disse innsjøene skal være attraktive for vanlig fritidsfiske. I slike sterkt modifiserte vannforekomster har vi lagt mer vekt på brukerinteressene enn økologisk og kjemisk tilstand ved vurdering av aktuelle tiltak og ved vurdering av tiltaks. Brukerinteressene er i stor grad knyttet til fiskemulighetene og statusen til fiskebestandene. Av den grunn, og fordi fisk er arter på toppen av økosystemene i vassdragene, finner vi det riktig å konsentrere en til undersøkelser av fiskebestandene i innsjøene. Fisk er også en mer stabil parameter gjennom året enn eksempelvis bunndyr og plankton. Ved undersøkelse av mageinnholdet i fisk, vil det for øvrig være mulig å få artsbestemt næringsdyr som er tilstede i vassdragene på den tiden av året undersøkelsene blir gjennomført. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at dagens konsesjonsvilkår for flere av de regulerte vassdragene ikke gir hjemmel for å pålegge den en som her blir foreslått. Leirpåvirkede vassdrag Mange av vassdragene i Vannregion Glomma ligger i områder under marin grense hvor det er stort innslag av leire i nedbørfeltet. I disse elvene og bekkene er det veldig utfordrende å lage et sprogram som dekker kravene i vannforskriften. Bunnforholdene består for det meste av leiresedimenter hvor det er svært vanskelig å finne egnede prøvestasjoner. De kvalitetselementene man vanligvis ønsker å undersøke, bunndyr og påvekstalger, trenger grovere substrat av grus og stein. Også når det gjelder støtteparametere som næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og partikler er det vanskelig å få gode, representative data i leirepåvirkede vassdrag. Forholdene varierer mye over kort tid som følge av varierende vannføring i nedbørsperioder. Det vil derfor kreve et svært omfattende sprogram for å fange opp variasjonen og få representative data. En annen utfordring er at klassifiseringssystemet og klassegrensene ikke er tilpasset leirvassdrag, og resultatene blir vanskelige å tolke. Fylkesmennene og andre har påpekt disse problemene for Miljødirektoratet, og det jobbes med å utarbeide retningslinjer for og klassifisering av leirpåvirkede vassdrag. Inntil dette foreligger vil man prøve å tilpasse de eksisterende systemene så godt det lar seg gjøre. Erfaringene viser at det vil være vannforekomster hvor det er umulig å finne egnede prøvetakingsstasjoner eller få tilfredsstillende sresultater. 13
2. Sammendrag av alle vannområdenes sprogram Oversikt over behovet for tiltaksorientert og problemkartlegging i vannområdene. abell 4 viser antall vannforekomster der det er foreslått tiltaksorientert () og problemkartlegging (P). abell 4: Samletabell med kun tiltaksorientert og problemkartlegging for vannområdene i Vannregion Glomma. Noen av vannforekomstene har både tiltaks- og problem og er ført opp i begge kolonner Vannområde - elv - innsjø - kystvann P - elv P - innsjø P - kystvann Enningdalsvassdraget* 19 5 Haldenvassdraget 31 9 3 13 9 0 Morsa 32 8 5 7 7 7 Glomma sør for Øyeren 46 11 6 21 0 12 Indre Oslofjord vest 25 4 3 31 7 Oslo 26 5 1 0 0 PURA 26 6 2 22 4 0 Leira/Nitelva 36 20 16 11 Øyeren 26 7 4 0 Hurdalsvassdraget/Vorma 22 6 12 1 Mjøsa 102 43 13 12 Glomma 140 38 47 17 Grensevassdragene 84 34 21 7 *Vil bli samordnet med i Sverige 3. Sammendrag av hvert vannområdes sprogram Resten av dette dokumentet består av planer for i hvert av vannområdene. Det presenteres oversiktstabeller som viser hvilke vannforekomster som trenger og hvilke typer som er planlagt. Oversiktstabellene bygger på tabeller som viser basis, tiltaksorientert og problemkartlegging. Disse underliggende tabellene er tilgjengelig i Vannportalen (www.vannportalen.no/glomma). 3.1 Vannområde Enningdalen Oversikt Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Enningdalen er knyttet til forsuring forårsaket av langtransportert forurensning. I noen lokale bekker er det litt overgjødsling fra landbruk og avløp. Vassdraget strekker seg fra Norge, inn i Sverige og tilbake til Norge med utløp innerst i Iddefjorden. I all hovedsak er vannkvaliteten i hovedvassdraget god, med sterke bestander av blant annet laks, 14
sjøørret og elvemusling. På svensk side er det noe belastning fra jordbruk rundt Bullaresjøene, tidligere var det oppdrett av regnbueørret og tilfeller av fiskesykdommen gyrodactylus salaris i Bullaresjøen, men oppdrettet er avsluttet og villfiskene ble ikke smittet. Svenske myndigheter har en nasjonal sstasjon i Enningdalselven ved grensen til Norge hvor en rekke parametere blir undersøkt. I Norge blir det tatt prøver av kalka vann vår og høst, tettheten av lakseunger undersøkes og eutrofisituasjonen i elva ved Berby blir undersøkt hver 14. dag gjennom hele året. Halden kommune gjennomfører undersøkelser i Folkestadbekken. I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For å vurdere forsuringssituasjonen i elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet å bruke er bunndyr. I forsura innsjøer mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. Påvekstalger er foreslått undersøkt der det er overgjødsling som er problemet, mens bunndyr blir brukt for å påvise belastning fra kloakkutslipp. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). abell 5: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) ype Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Enningdalselva 001-160-R Elv God Kitterødbekken 001-162-R Elv Moderat Enningdalselva bekkefelt 001-163-R Elv Moderat Kornsjø bekkefelt 001-166-R Elv Moderat Brannbekken 001-167-R Elv God Brannbekken bekkefelt 001-169-R Elv Moderat Elja bekkefelt 001-170-R Elv Moderat Ørelva bekkefelt 001-201-R Elv Moderat Ørsjøen bekkefelt 001-202-R Elv Moderat bekkefelt indre Iddefjord 001-2-R Elv God Folkåa bekkefelt 001-53-R Elv Moderat Elja 001-61-R Elv Moderat Hallandelven-Svartbekken 001-63-R Elv God Hallerødelva 001-67-R Elv God Hallandelven - Svartbekken 001-69-R Elv God bekkefelt Nordre Boksjø bekkefelt 001-71-R Elv God Bekk mellom Boksjøene 001-75-R Elv God 15
ype Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Grensebekk i Budalsvika 001-77-R Elv God Søndre Boksjø bekkefelt 001-78-R Elv God restikket 001-3002-L Innsjø Svært dårlig N Kornsjø 001-342-L Innsjø God S Boksjø 001-343-L Innsjø Moderat N Boksjø 001-344-L Innsjø Moderat Ørsjøen 001-345-L Innsjø God Basis Det er ikke foreslått basis i den norske delen av Enningdalsvassdraget. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 24 vannforekomster på norsk side av Enningdalsvassdraget. Fem innsjøer og 19 elver. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er bunndyr. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 1. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene Problemkartlegging Det er ikke behov for problemkartlegging i Enningdalsvassdraget. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Enningdalsvassdraget. Det kommunale renseanlegget på Prestebakke hører inn under kommunens myndighetsområde. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablong-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). 16
Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis i underkant av 420.000,- årlig for tiltaksen. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Enningdalsvassdraget. 3.2 Vannområde Haldenvassdraget Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i Haldenvassdraget siden 1960-tallet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger. Bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret. For disse mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken vil gi best grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. abell 6: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, fysiske Asakbekken 001-18-R Elv Moderat Bekkefelt Rødnessjøen 001-211-R Elv Moderat Bekkefelt Ara 001-218-R Elv Moderat Bekkefelt Bjørkelangen 001-217-R Elv Moderat ype 17
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Bekkefelt Hemnessjøen 001-9-R Elv Dårlig Bekkefelt Holsvann 001-144-R Elv Dårlig P Bekkefelt Mjerma og Setten 001-181-R Elv God B Bekkefelt nedstrøms Bjørkelangen 001-215-R Elv Dårlig Bekkefelt Stenselva 001-134-R Elv Moderat,B Bekkefelt Store Erte 001-132-R Elv Moderat P Bekkefelt til Aspern fra Ertemarka 001-143-R Elv Moderat,B Bekkefelt til Skulerud 001-212-R Elv Moderat P Bekkefelt ved Aurskog 001-224-R Elv Moderat Braneselva m/brutjernene 001-13-R Elv Moderat Buneselva 001-219-R Elv Moderat P Elvestrekning mellom Ara og Aspern 001-150-R Elv Moderat Biologisk P Ganerødelva 001-137-R Elv Moderat P Gunnengbekken 001-102-R Elv Dårlig Gåsebybekkene 001-98-R Elv Dårlig Hafsteinelva 001-196-R Elv Dårlig Halvorsrudbekken 001-104-R Elv Moderat Hellesjøvatnet innløpsbekk 001-203-R Elv Dårlig P, fysiske Hellesjøvatnet utløpsbekk 001-204-R Elv Dårlig Holsvannbekken 001-139-R Elv Moderat Hølandselva nedstrøms Bjørkelangen. 001-216-R Elv Moderat,P Iddebekkene 001-52-R Elv Moderat Kinnbekken 001-96-R Elv Dårlig Korsa 001-197-R Elv Dårlig, fysiske Korsas sidebekker 001-200-R Elv Dårlig P Lierelva 001-184-R Elv Moderat Meieribekken 001-48-R Elv Dårlig Melbyelva 001-43-R Elv Moderat Orødbekken 001-112-R Elv Moderat P Osbekken 001-110-R Elv Svært dårlig, fysiske Remmenbekken 001-4-R Elv Svært dårlig Bøenselva 001-41-R Elv Dårlig, fysiske Stenselva 001-136-R Elv Moderat, biologisk Strømsfoss - elvestrekning mellom Øymarksjøen og Aremarksjøen 001-152-R Elv Moderat, fysiske, biologisk Svarelva 001-83-R Elv Moderat Svarelva bekkefelt 001-87-R Elv Moderat P ype P 18
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Svenskebekken med flere 001-222-R Elv Moderat ista 001-113-R Elv Dårlig, fysiske P Unnebergbekken og nærliggende småvassdrag 001-49-R Elv Svært dårlig Ystehedebekken og bekkefelt til Iddefjorden 001-3-R Elv Moderat Bekkefelt Sannerød 001-58-R Elv Moderat Ørjeelva 001-153-R Elv Moderat Ara/Aremarksjøen 001-320-L Innsjø Moderat Aspern 001-318-L Innsjø Moderat P Bjørkelangen 001-330-L Innsjø Dårlig Bunessjøen 001-332-L Innsjø Moderat Femsjøen 001-316-L Innsjø God Gjølsjøen 001-334-L Innsjø Svært dårlig Hallangen 001-340-L Innsjø Svært god B Hellesjøvatnet 001-3271-L Innsjø Svært dårlig Hemnessjøen (Øgderen) 001-327-L Innsjø Moderat Holevann 001-3524-L Innsjø God P Holvatn 001-331-L Innsjø Dårlig P Krokvann 001-3526-L Innsjø Moderat P Langfoss-sjøen 001-3180-L Innsjø God P Remne 001-3541-L Innsjø Dårlig P Rødenessjøen 001-323-L Innsjø Moderat Skulerudsjøen 001-324-L Innsjø Moderat unnsjøen 001-336-L Innsjø God P ævsjøen 001-337-L Innsjø God P Øymarksjøen 001-4983-L Innsjø Moderat P 0101010202- Svært, fysiske Halden havnebasseng 2-C Kystvann dårlig Iddefjorden hovedbasseng 0101010202-1-C Kystvann Dårlig Iddefjorden-ytre 0101010203- C Kystvann Moderat ype Basis Det er foreslått basis i 4 vannforekomster i Haldenvassdraget. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 2. 19
iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 43 vannforekomster i Haldenvassdraget. re kystvann, 9 innsjøer og 33 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 2. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 13 elver og 9 innsjøer i Haldenvassdraget for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. For både innsjøer og elver er det snakk om mange vannforekomster vi tror er påvirket av forsuring. Noen steder er det også behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter er. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 2. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Haldenvassdraget. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde (Aurskog-Høland, Marker og Halden) har krav om resipient. Norske Skog Saugbruks i Halden har også krav om resipient. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablon-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis 400.000,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av 1.000.000,- årlig for tiltaksen. For i kystvann er det satt opp 240.000,- årlig til tiltaks. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Haldenvassdraget. 20
3.3 Vannområde Morsa Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i Vansjø-Hobølvassdraget siden 1960-tallet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger. Bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret, der mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. I Vansjø-Storefjorden og Vansjø-Vanemfjorden har det de siste årene blitt gjennomført svært hyppig og omfattende for å prøve å finne tiltak mot oppblomstring av uønskede alger og andre negative effekter av overgjødsling. Overvåkingen har vært betydelig mer omfattende enn de kravene som stilles i vannforskriften. Forslagene i denne splanen er ikke på tilsvarende nivå og vil i realiteten føre til en reduksjon i en. Hvis det blir mulig å finansiere en mer omfattende, vil det gi bedre grunnlag for å se om tiltakene som er gjennomført har ønsket effekt i innsjøen. abell 7: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Svært,fysiske Arnebergkanalen 003-20-R Elv dårlig Bekk som munner ut i Brevikbukta 004-22-R Elv Udefinert P Brevikbekken 003-97-R Elv Moderat P ype 21
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Bekk ved Ås på Jeløya 003-34-R Elv Moderat P Svært Bekker i Rygge til Vansjø 003-98-R Elv dårlig Bekker til Hobølelva 003-44-R Elv Moderat Bekker til Mjær 003-5-R Elv Moderat Bekker til Vanemfjorden 003-51-R Elv Dårlig,P Bekker til Vågvannet 003-83-R Elv Moderat P Mørkelva 003-52-R Elv Moderat Bjørnebekk, Hukeberg og Starengbekken 003-29-R Elv Dårlig Guthusbekken 003-49-R Elv Dårlig Svært,fysiske Heiabekken 003-19-R Elv dårlig,fysiske Hobølelva fra og med omter 003-39-R Elv Moderat Hobølelva Mjær-Vegger 003-31-R Elv Moderat Hogstvetbekken og Fallentinbekken 004-20-R Elv Dårlig P Hølenselva 004-23-R Elv Moderat Svært Kambobekken 003-100-R Elv dårlig Kjennsbekken 004-10-R Elv Moderat Kråkstadelva 003-43-R Elv Moderat,fysiske Svært Kureåa 003-18-R Elv dårlig Kystbekker Råde og Rygge 003-1-R Elv Dårlig Mosseelva fra Årvolltangen til dammen 003-65-R Elv Dårlig Mosseelva utløp 003-13-R Elv Svært dårlig,fysiske Norebekken 003-37-R Elv Dårlig Svært,fysiske Raskebekken 004-12-R Elv dårlig Reierbekken 003-35-R Elv Svært dårlig Skogsbekker til Sæbyvannet 003-36-R Elv Dårlig Solbergbekken med nabobekker 004-14-R Elv Moderat Stamnesbekken 004-18-R Elv Moderat P Svinna mm oppstrøms Sæbyvannet 003-48-R Elv Moderat Svinna nedstrøms Sæbyvannet 003-47-R Elv Moderat Såna 004-2-R Elv Dårlig Veidalselva 003-38-R Elv Dårlig Svært Ørejordetbekken 003-101-R Elv dårlig Hananbekken 003-102-R Elv Dårlig Bindingsvatnet 003-5572-L Innsjø Moderat ype P 22
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Langen 003-294-L Innsjø Moderat Mjær 003-292-L Innsjø Moderat Ravnsjøen 003-5828-L Innsjø Svært dårlig Sæbyvatnet 003-295-L Innsjø Dårlig Vansjø - Grepperødfjorden 003-291-4-L Innsjø Dårlig Vansjø - Storefjorden 003-291-2-L Innsjø Moderat Vansjø - Vanemfjorden 003-291-L Innsjø Moderat Hurum 0101020500-C Kystvann God B, Krokstadfjorden 0101020104-C Kystvann Moderat Kurefjorden 0101020105-C Kystvann Moderat B, Midtre Oslofjord 0101020200-C Kystvann God B Mossesundet- indre 0101020400-2-C Kystvann Moderat,fysiske Mossesundet-ytre 0101020400-3-C Kystvann Moderat,fysiske Breiangen-øst 0101020300-C Kystvann God B Basis Det er ikke foreslått basis i ferskvann i Morsa, men 8 stasjoner i 4 vannforekomster i Oslofjorden er foreslått som lokaliteter for basis. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 3. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 45 vannforekomster i Morsavassdraget. Fem kystvann, 8 innsjøer og 32 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 3. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 7 elver i Morsavassdraget for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. Dette er hovedsakelig bekker og elver hvor det er behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter er. 23
abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 3. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Morsavassdraget. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde har krav om resipient. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablon-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis 110.000,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av 800.000,- årlig for tiltaksen. For i kystvann er det satt opp 360.000,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Morsavassdraget. 3.4 Vannområde Glomma sør for Øyeren Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i et par tiår i de mest næringsrike innsjøene i vannområdet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). Det er også en del mindre vann og vassdrag hvor forsuring er et problem. Mange vann blir kalka og det er gjennomført av forsuringsrelevante parametere. I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger, mens bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge 24
kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret. For disse mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. abell 8: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Bekkefelt Ertevannet 002-3382-R Elv 2021 ilstand Påvirkning ype Moderat Småbekker til Glomma sør for Sarpsfoss 002-3562-R Elv Dårlig P Svært Bekkefelt Hafslundskogen 002-3494-R Elv dårlig Bekkefelt Hunnebunn 002-770-R Elv Dårlig Svært Bekkefelt Nipa 002-3495-R Elv dårlig P Bekkefelt Skinnerflo 002-779-R Elv Dårlig Bekkefelt til Glomma oppstrøms Solbergfoss 002-3359-R Elv Moderat P Bekkefelt til Glomma sør for Solbergfoss 002-3367-R Elv Moderat P Bekkefelt orsjøkilen 002-775-R Elv Moderat P Bekkefelt Visterflo 002-748-R Elv Moderat Bekker til Lyseren 002-680-R Elv Moderat P Bergerbekken 002-3484-R Elv Dårlig Bølju, Holmbekken, Bølibekken, Bergbekken 002-706-R Elv Moderat P Dugla/Visterbekken 002-3485-R Elv Dårlig Dørja 002-712-R Elv Moderat Engerbekken 002-3366-R Elv Dårlig Engerbekken nedstrøms renseanlegget 002-693-R Elv Udefinert Fjelle/Dale bekken 002-3458-R Elv Dårlig Fuskbekken/Moenbekken 002-3364-R Elv Dårlig P Glomma fra Øyeren til Solbergfoss 002-3356-R Elv God Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker 002-1516-R Elv Svært dårlig Gretnesbekken og Moumbekken 002-3469-R Elv Dårlig Guslundbekken 002-741-R Elv Dårlig Haugen/Libru bekken 002-784-R Elv Moderat P 25
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Hera/Lekumelva 002-699-R Elv Moderat Hjelmungbekken 002-644-R Elv Moderat Hoelsbekken / Vidnesåa 002-3476-R Elv Dårlig P Hyllibekken 002-767-R Elv Moderat Hæra nord for Ramstad 002-613-R Elv Moderat Ingedalsbekken 002-743-R Elv Moderat Isoa 002-3488-R Elv Moderat Kallerødbekken 003-95-R Elv Dårlig Kjosbekken 002-691-R Elv Moderat Kolstadbekken 002-697-R Elv Dårlig Kystbekker Onsøy 002-3468-R Elv Dårlig Landbrukspåvirka bekkefelt Glommas vestre løp 002-3493-R Elv Moderat P Levernesbekken 002-3336-R Elv Dårlig Lundebybekken (Dalselva) 002-3453-R Elv Moderat Løkkebekken 002-671-R Elv Dårlig Mjølkebergbekken 002-689-R Elv Moderat Moenbekken 002-710-R Elv Dårlig P Nakkimbekken 002-759-R Elv Moderat Nedre deler av Rakkestadelva 002-760-R Elv Moderat Svært Oldenborgbekken 002-3466-R Elv dårlig Påvirkede småvassdrag til Singlefjorden 002-3369-R Elv Dårlig Seutelva med bekkefelt 002-3461-R Elv Dårlig P Sidebekker til Glommas østre løp i Sarpsborg 002-3327-R Elv Moderat P Svært Sidebekker til Hera 002-3313-R Elv dårlig P Sidebekker til Rakkestadelva 002-3450-R Elv Moderat P Skarnesbekken 002-687-R Elv Moderat P Skisvassdraget 002-3383-R Elv Moderat P Skjebergbekken 002-739-R Elv Dårlig P Skjørenbekken 002-3492-R Elv Moderat Svært Slevikbekken 002-1491-R Elv dårlig Smalelva 002-3472-R Elv Moderat Små landbrukspåvirka bekker til Glomma i Skiptvet 002-3377-R Elv Moderat P Små sidebekker til Glomma Rakkestad og Eidsberg 002-3477-R Elv Moderat Spydevollbekken 002-3486-R Elv Moderat P orpebekken 002-3340-R Elv Dårlig veterbekken 002-3329-R Elv Moderat Svært Veumbekken/Råbekken/Åledalsbekken 002-3464-R Elv dårlig ype 26
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Øverbybekken 002-3378-R Elv Moderat Øvre deler av Glomma i Østfold 002-3362-R Elv Moderat Øvre deler av Rakkestadelva 002-3349-R Elv Moderat P Åkentobekken/Bjønnengbekken 002-745-R Elv Moderat Ertevatnet 002-134-L Innsjø Moderat Frønessjøen 002-136-L Innsjø God Honningen 002-3399-L Innsjø Moderat Isesjøen 002-133-L Innsjø Dårlig Kløsa 002-3448-L Innsjø Dårlig Lundebyvannet 002-3360-L Innsjø Svært dårlig Lyseren 002-137-L Innsjø God Rokkevatnet 002-3523-L Innsjø Dårlig Skinnerflo 002-115-L Innsjø Moderat Svært Skjeklesjøen 002-135-L Innsjø dårlig unevatnet 002-3451-L Innsjø Moderat vetervatn 002-3497-L Innsjø Moderat B 0101010407- Asmalsundet C Kystvann Moderat P 0101000032- Bolærne - Færder 1-C Kystvann God B 0101020103- Elingårdskilen C Kystvann Dårlig P 0101000030- Færder - orbjørnskjær C Kystvann God B 0101010304- Grimsøykilen C Kystvann Moderat P Hankøsundet 0101020102-1-C Kystvann Moderat, fysiske P Hunnebotn 0101010403- C Kystvann Dårlig Lera 0101010500- C Kystvann Moderat P Løperen 0101010408- C Kystvann Moderat P Ramsøflaket - Østerelva 0101010401- C Kystvann Moderat,B Risholmsundet 0101020102-2-C Kystvann Moderat Røsneskilen 0101010303- C Kystvann Moderat P Sandholmene 0101010306- C Kystvann Moderat P,B Singlefjorden 0101010301- C Kystvann Moderat,B Skjebergkilen 0101010305- C Kystvann Moderat P,B Skjelsbusundet 0101010406- C Kystvann Moderat P ype 27
Navn vannforekomst Svalerødkilen osekilen Vauerkilen Ytre Oslofjord Østerelva Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype 0101010302- C Kystvann Moderat P 0101010402- C Kystvann Moderat,B 0101000032-2-C Kystvann Moderat P 0101020101- C Kystvann God B 0101010405- C Kystvann Moderat, fysiske Basis Det er foreslått basis i hovedløpet til Glomma ved utløpet i Sarpsfossen. Årsaken til at stasjonen ikke er lagt nedenfor fossen er at der kommer det inn saltvann fra havet som gjør det umulig å få representative resultater. Det er også foreslått at et vann med forsuringsproblemer (vetervann) inngår i basissprogrammet. I tillegg er det foreslått basis i 8 kystvannforekomster i Oslofjorden, noen av dem har flere stasjoner. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 4. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 78 vannforekomster i vannområdet. Seks kystvann, 11 innsjøer og 46 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 4. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes. Dette fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 21 elver og 12 kystvannforekomster i vannområdet for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. Dette er hovedsakelig bekker og elver hvor det er behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter eller sur nedbør er. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 4. 28
Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i vannområde Glomma sør for Øyeren. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde har krav om resipient. I tillegg kommer krav til Borregaard og Kronos itan. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablong-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis 360.000,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av 1.000.000,- årlig for tiltaksen i ferskvann. For i kystvann er det satt opp 520.000,- til problemkartlegging og 320.000,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i vannområdet. 3.5 Vannområde Indre Oslofjord vest Oversikt Mange av vannforekomstene har stort biologisk mangfold, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Spesielt de kalkrike områdene med kalksjøer og dammer har betydelige naturverdier med mange rødlistearter. Rekreasjonsverdiene for befolkningen som lever langs og rundt vannforekomstene er store, og bærekraftig bruk og forvaltning av vannforekomstene er nødvendig. Spredte avløp, utlekking og feilkobling i avløpsnettet, landbruk og avrenning fra urbane flater, samt transport og infrastruktur påvirker vannkvaliteten i vannforekomstene negativt. Enkelte av vassdragene er blitt overvåket gjennom lengre tid i regi av kommunene. De tre kystforekomstene i vannområdet ivaretas av Fagrådet for Indre Oslofjord. Vannområdet er delt inn i 144 vannforekomster hvorav 38 er innsjøvannforekomster og 103 er elvevannforekomster. I tillegg kommer 3 kystvannforekomster. Vannforekomstene ble hovedsakelig karakterisert i perioden 2012-2013. Det gjøres både basis- og tiltaks i tillegg til problemkartlegging og av beskyttede områder. Overvåkingen er omfattende med undersøkelser av miljøgifter, næringssalter, begroingsalger, bunndyr og bakterier for enkelte forekomster. I 2012-2013 ble det i regi av vannområdet gjennomført undersøkelser av bunndyr og begroingsalger. 29
I innsjøer benyttes klorofyll a i tillegg til næringsstoffer som kvalitetselementer. Dette vil i noen tilfeller bli supplert med undersøkelser av planteplankton. abell 9: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Fysiske endringer, Flaskebekk 005-39-R Elv Moderat Fysiske endringer, Fjellstrand 005-48-R Elv Moderat Fysiske endringer, Fagerstrand 005-49-R Elv Dårlig Bekker til Hallangspollen 005-57-R Elv Moderat Bleksitjern 005-5529-L Innsjø Udefinert Fysiske endringer B Lysakerelva 007-12-R Elv God Fysiske endringer,,p Sidebekker til Langlielva 007-13-R Elv Udefinert Fysiske endringer, P Sidebekker til Sørkedalselva 007-14-R Elv Udefinert Fysiske endringer, Bogstadvannet 007-5252-L Innsjø Moderat Fysiske endringer, Heggelielva bekkefelt 007-25-R Elv Moderat Fysiske endringer, P Kopperhaugtjernet 007-5185-L Innsjø Moderat Langtransportert forurensning Otertjern store 007-80007-L Innsjø Moderat Langtransportert forurensning Nedre del Heggelielva, Langlieva, hele Sørked. 007-8-R Elv Udefinert Fysiske endringer, Stabekken 008-12-R Elv Svært dårlig Fysiske endringer,,p Nadderudbekken 008-14-R Elv Udefinert Fysiske endringer,,p Øverlandselva 008-30-R Elv God,P Dælibekken 008-35-R Elv Dårlig Fysiske endringer,,p ilførselsbekker til Øverlandselva 008-38-R Elv Udefinert P Stokkerelva 008-42-R Elv Udefinert P Fysiske endringer, Neselva 008-43-R Elv Udefinert,P Petersrønningen 008-44-R Elv Udefinert P Småbekkene rundt Leangbukta 008-45-R Elv Udefinert P Burudvann 008-5255-L Innsjø Udefinert Engervann 008-5379-L Innsjø Udefinert P Vesleelva 008-55-R Elv Moderat P ype Burudelva 008-62-R Elv Moderat Fysiske endringer P Lomma m. tilførselsbekker 008-66-R Elv Moderat,P,B Vesle Lommma bekkefelt 008-76-R Elv Udefinert Fysiske endringer P Rustadbekken 008-83-R Elv Moderat P 30
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Fysiske endringer, Sandvikselva 008-94-R Elv Moderat ilførselsbekker til Isielva 008-95-R Elv Moderat P Isielva 008-96-R Elv Moderat,B ilførselsbekker til Sandvikselva 008-97-R Elv Udefinert P Hegga midtre og nedre bekkefelt 009-108-R Elv Moderat P Bekker rundt Engelsrud 009-116-R Elv Udefinert P Småbekkene rundt Vollen og Bjerkås 009-12-R Elv Udefinert P Åroselva bekkefelt 009-130-R Elv Moderat P Follestadbekken 009-133-R Elv Moderat,P Follestadbekken bekkefelt 009-135-R Elv Moderat P Sæterelva 009-139-R Elv Moderat Langtransportert Stikkvannet bekkefelt 009-149-R Elv Moderat forurensning Kjoselva 009-151-R Elv Moderat P Fysiske endringer, Hegga øvre bekkefelt 009-155-R Elv Moderat P Åroselva 009-157-R Elv Moderat Hegga 009-158-R Elv Moderat, fysiske endringer Grytnesbekken 009-162-R Elv Moderat Fysiske endringer, P Bøbekken 009-165-R Elv Dårlig Fysiske endringer, Follestadbekken 009-165-R Elv Moderat Fysiske endringer,,p Gjellumvannet bekkefelt 009-167-R Innsjø Moderat P. Verkenselva 009-168-R Elv Moderat Biologisk påvirkning,p Verkenselva bekkefelt 009-169-R Elv Moderat P Grobruelva 009-170-R Elv Moderat Fysiske endringer, Finsrud/Brendsrud bekkefelt 009-171-R Elv Udefinert P Askerelva bekkefelt 009-177-R Elv Udefinert, fysiske endringer,p Nedre Askerelva 009-178-R Elv Udefinert Fysiske endringer,,p Gjellumvannet 009-2477-L Innsjø Moderat,P Ulvenvannet-Nordvann- Verkensvannet 009-2478-L Innsjø Moderat Semsvannet 009-5427-L Innsjø Moderat Hogstadvannet 009-5491-L Innsjø Udefinert Brendsrudvannet 009-5493-L Innsjø Udefinert Finsrudvannet 009-5497-L Innsjø Udefinert Bondivann 009-5509-L Innsjø Udefinert,P Padderudvann 009-5521-L Innsjø Udefinert,P Mørkvatnet 009-5704-L Innsjø Moderat P Langtransportert Stikkvannet 009-5744-L Innsjø Moderat forurensning ype,p 31
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Kjoselva Breidåsen bekkefelt 009-94-R Elv Moderat P ofteelva 010-26-R Elv Dårlig Fysiske endringer, Rødbyvatnet 010-309-L Innsjø Moderat P Langtransportert Langvann bekkefelt 010-30-R Elv Moderat forurensning Sageneelva med bekkefelt 010-34-R Elv Moderat Fysiske endringer, Ustadelva 010-36-R Elv Moderat P Rødbyvannet bekkefelt 010-40-R Elv Moderat P Skjøttelvik Knatvoll bekkefelt 010-41-R Elv Moderat Filtvetelva 010-42-R Elv Moderat Fysiske endringer Ustadelva bekkefelt 010-44-R Elv Moderat P Storsand bekkefelt 010-5-R Elv Moderat P Langvatn 010-5766-L Innsjø Moderat Langtransportert forurensning Sætervann 009-5682-L Innsjø God B Sandungen 010-310-L Innsjø God B abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 5. 3.6 Vannområde Oslo Oversikt Vannområde Oslo dekker Oslo kommune og noen mindre deler av nabokommuner i Marka (Jevnaker, Lunner og Ringerike). Vannområdet het tidligere Vannområde Bekkelagsbassenget. Urbane påvirkninger slik som spillvann, veivann og bekkelukkinger utgjør hovedutfordringene i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Vannforekomstene i Marka har god tilstand, men tilstanden blir stadig forverret i byvassdragene jo nærmere fjorden man kommer. blir ført ut i fjorden via elver og tette flater. Vannområdet har i alt 60 vannforekomster, hvorav 38 elv- og bekkefelt, 19 innsjø-, 2 grunnvann- og 1 kystvannforekomst. Halvparten av vannforekomstene i byen er «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). I de urbaniserte vannforekomstene vil det være svært ressurskrevende å oppnå vannforskriftens miljømål. I vannområde Oslo er det prøveserier tilbake til 1976 for fisk og bunndyr, mens kjemisk/fysiske prøveserier går tilbake til 1980-tallet. Algeprøver (gammel metode) er tatt siden 2000-tallet. Prøvetakingen gjennomføres i hovedsak av Vann- og avløpsetaten (VAV), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og Oslo havn. Algeprøver (etter PI-indeksen) tas hvert år i vassdragene. Kjemisk/fysiske prøver tas 3-4 ganger på langs i vassdragene hvert fjerde år på de samme stasjonene hvor man undersøker bunndyr og fisk. I tillegg tar VAV kontinuerlige automatiske målinger av kjemisk/fysiske prøver ved målestasjonene som er nederst i alle vassdragene. Analysene omfatter i hovedsak næringssalter og parametere som er relatert til utslipp av avløpsvann. 32
Bakgrunnen for VAVs prøvetaking er å føre en internkontroll på avløpsnettet og derfor er bakteriemålinger, bunndyr, fisk og metaller viktige. Det har frem til nå vært mindre fokus på miljøgifter, men det er foreslått å ta dette inn i sprogrammet. Det er hovedsakelig tiltaksrettet som utføres i vannområdet. abell 10: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen Mærradalsbekken til og med Hovseterdalen Mærradalsbekken nedstrøms Hovseterdalen Mærradalsbekken nedstrøms Sigurd Iversens vei Hoffselva oppstrøms Smestaddammen Nedre del av Hoffselva inkludert Makrellbekken Øvre del av Frognervassdraget Gaustadbekken Nedre del av Frognervassdraget Akerselva oppstrøms Nydalsdammen Akerselva nedstrøms Nydalsdammen Hovinbekken oppstrøms Økern Hovinbekken nedstrøms Økern Id-Vann-nett 006-22-R 007-48-R 007-49-R 007-39-R 007-45-R 007-47-R 006-62-R 006-65-R 006-67-R 006-26-R 006-11-R 006-68-R 006-70-R Kategori Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv Elv 2021 ilstand Påvirkning Udefinert, fysiske Moderat/god, fysiske Moderat/god, fysiske Moderat/god, fysiske Biologisk påvirkning, Moderat/god forurensning, fysiske Svært dårlig, fysiske Dårlig/ Udefinert, fysiske Dårlig/ Udefinert, fysiske Dårlig/ Udefinert, fysiske, andre Moderat/God påvirkninger Svært dårlig, fysiske Svært Biologisk påvirkning, dårlig/god forurensning, fysiske Svært Biologisk påvirkning, dårlig/god forurensning, fysiske okerudbekken 006-60-R Elv Svært dårlig, fysiske Alna opp mot Alnsjøen 006-56-R Elv Dårlig/God, fysiske Alna ved terminalområdet 006-48-R Elv Svært dårlig/god, fysiske Alna mellom fjelltunnellen og terminalområdet 006-71-R Elv Svært dårlig, fysiske Alnas fjelltunnell 006-73-R Elv Svært dårlig, fysiske Ljanselva oppstrøms Øvre Ljanskollen 006-51-R Elv Moderat/God, fysiske Ljanselva og Prinsdalsbekken 006-50-R Elv Moderat/God, fysiske Sidebekker til Østensjøvannet 006-54-R Elv Svært dårlig, fysiske Maridalsvann 006-298-L Innsjø Moderat /Udefinert, fysiske, langtransporterte forurensninger ype 33
Navn vannforekomst Alnsjøen (Alnavassdraget oppstrøms byggesonen) Sandungen Lutvann (Sidevassdrag til Nøklevann og Lutvann) Helgern Bjørnsjøen Holmendammen (Hoffselva) Østensjøvann Gjerdsrudtjern (Gjersrudvassdraget) Stensrudtjern (Gjersrudvassdraget) Id-Vann-nett 006-4-R 006-304-L 006-2-R 006-300-L 006-302-L 007-2-R 006-2513-L 006-15-R 006-15-R Kategori Elv Innsjø Elv Innsjø Innsjø Elv Innsjø Bekkelagsbassenget 0101020702-C Elv Elv 2021 ilstand Påvirkning Moderat/God langtransportert forurensning God/Udefinert langtransportert forurensning Udefinert langtransportert forurensning Moderat/ Udefinert langtransportert forurensning Moderat/ Udefinert langtransportert forurensning Biologisk påvirkning, Svært dårlig forurensning, fysiske Svært dårlig/ Biologisk påvirkning, Udefinert forurensning, fysiske Udefinert/ Biologisk påvirkning, God forurensning, fysiske Udefinert/ Biologisk påvirkning, God forurensning, fysiske Biologisk påvirkning, Moderat/ Ikke forurensning, fysiske, god andre påvirkninger ype abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 6. 3.7 Vannområde PURA Oversikt Vannområdet ligger i Follo og omfatter kommunene Ås, Ski, Frogn, Oppegård og Nesodden samt en liten del av Oslo. Vannområdet har 38 vannforekomster fordelt på 19 tiltaksområder og to marine vannforekomster. Overvåkingen av Bunnefjorden rapporteres av Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Hovedutfordringene i PURA er knyttet til eutrofiering. Hovedkilder er avrenning fra kommunalt avløp, tette flater og fra landbruk. Enkelte år har eutrofieringsproblemene gitt oppblomstring av giftproduserende blågrønnbakterier i Årungen og Kolbotnvann. Dette har forplantet seg ut i Bunnebotn og ført til restriksjoner på bading. Østensjøvann har vært fokusert på de senere årene med utredneinger om mulige tiltak som felling av fosfor og utfisking som et tiltak. Det gjennomføres både kjemisk/fysiske og biologiske prøver for å vurdere miljøtilstanden. Fosfor er en viktig kjemisk parameter i en, begroingsalger benyttes i elver og alger i innsjøer. Det har også vært gjennomført undersøkelser av fisk. 34
abell 11: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype, andre Gjersjøelva 005-14-R Elv Moderat påvirkninger, P Gjersjøen 4) 005-297-L Innsjø God, fysiske, andre påvirkninger P (B?) 4) Fåleslora/ Vassflobekken 005-17-R Elv Moderat, andre påvirkninger, P Kantorbekken 005-17-R Elv Moderat, andre påvirkninger, P Kolbotnvann 005-5537-L Innsjø Dårlig, P Augestadbekken 005-16-R Elv Dårlig, P Skredderstubekken 005-16-R Elv Dårlig, P Midtoddveibekken 005-16-R Elv P Greverudbekken 005-51-R Elv Moderat, andre påvirkninger, P ussebekken/ussetj ern 005-20-R Elv Moderat, P Dalsbekken 005-23-R Elv Moderat, P Blåveisbekken 005-23-R Elv P Midtsjøvann 005-5646-L Innsjø Moderat, fysiske, andre påvirkninger Nærevann 005-5645-L Innsjø Moderat, fysiske, (B?) Årungenelva 005-33-R Elv Moderat, fysiske, P (B?) Årungen 005-296-L Innsjø Moderat, biologisk påvirkning, fysiske, andre påvirkninger, P (B?) Vollebekken 005-56-R Elv Svært dårlig Brønnerudbekken 005-56-R Elv Moderat Smedbølbekken 005-56-R Elv Moderat Storgrava 005-56-R Elv Moderat, P Bølstadbekken, ved utløp 005-56-R Elv P Bølstadbekken, Nordby 005-56-R Elv P Bølstadbekken, ved innløp Årungen 005-56-R Elv Moderat Norderåsbekken 005-56-R Elv Svært dårlig Østensjøvann 005-5681-L Innsjø Moderat, fysiske Finstadbekken/Skibe kken 005-55-R Elv Moderat, andre påvirkninger, P Skuterudbekken 005-55-R Elv Moderat, andre påvirkninger, P Bekkestenbekken 005-29-R Elv Moderat til dårlig, andre påvirkninger Delebekken 005-29-R Elv Moderat til dårlig, andre påvirkninger 35
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Moderat til, andre Kjernesbekken 005-29-R Elv dårlig påvirkninger Fålebekken/Kaksrud, fysiske bekken 005-30-R Elv Moderat Pollevann 005-5640-L Innsjø God Bonnbekken 005-58-R Elv Moderat, P Dalsbekken Frogn 005-50-R Elv Dårlig, P Haslebekken 005-50-R Elv Dårlig, P orvetbekken 005-50-R Elv Dårlig, P, fysiske Skoklefallsbekken 005-50-R Elv Dårlig Skoklefalltjern 005-50-R Innsjø Moderat P Bunnebotn 0101020701-6-C Kystvann Dårlig, andre påvirkninger Bunnefjorden 0101020701-5-C Kystvann Dårlig, biologisk påvirkning, andre påvirkninger ype, P, P abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 7. 3.8 Vannområde Leira/Nitelva Oversikt Vannområdet Leira/Nitelva strekker seg opp i Oppland med kommunene Gran og Lunner. I tillegg innbefatter vannområdet kommunene Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo, Rælingen, Fet, Nittedal, Gjerdrum og Ullensaker. Vannområdet har lange tradisjoner med vannkvalitets med tidsserier tilbake til 1976 for enkelte stasjoner. Vannområdet har overvåket bunndyr, begroingsalger og vannplanter. Det er i tillegg gjennomført prosjekter hvor det er kartlagt miljøgifter, kvikksølv i fisk, avrenning fra gruver i Romeriksåsen, av muslinger og kreps, samt fiskeundersøkelser. Hovedutfordringen i Leira/Nitelva er eutrofiering. Noen av de høyreliggende områdene er også påvirket av forsuring. På grunn av leirpåvirkning og medfølgende vanskelig prøvetaking er det foreslått å benytte fisk og/eller vannplanter som erstatning for bunndyr og begroingsalger. Leirpåvirkningen i flere av vannforekomstene gjør det vanskelig å definere miljømål. abell 12: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Bekker rundt Malsjøen 002-43-R Elv Moderat Sur nedbør Malsjøen 002-4738-L Innsjø Moderat Store Avrillen 002-4755-L Innsjø Moderat ype 36
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, fysiske Vassbråa 002-187-L Innsjø God Steinsjøenelva 002-1605-R Elv God Hammartjernet 002-4827-L Innsjø God Bekker rundt Vassbråa og Våja 002-3523-R Elv God Sur nedbør ype illøpselver til Øvre Leira 002-31-R Elv God Leira øvre, Nannestad/Lunner 002-607-R Elv Moderat Fysisk (L12) Leira med tilløpsbekker Vålaugmoen -Kringler 002-44-R Elv Moderat (L9) Store Snellingen 002-4920-L Innsjø Moderat Råbjørn 002-4948-L Innsjø Moderat Leira med tilløpsbekker, Kringler-Krokfoss 002-35-R Elv Moderat Biologisk, fysisk Fiskeløysa 002-606-R Elv Moderat Rotua med tilløpsbekker 002-42-R Elv Moderat Råsjøen 002-184-L Innsjø Moderat Storøyungen 002-5035-L Innsjø Moderat Songa/Vikka 002-604-R Elv Dårlig (Sog) Gjermåa over marin grense 002-3543-R Elv Moderat (Gjå, forsuring) Mikkelsbekken 002-3541-R Elv Moderat (Mik), forsuring Nordbytjernet 002-4228-L Innsjø Moderat Biologisk, forurensning P veia 002-603-R Elv Dårlig (Mås 2, Mås 3, ve 1) Jeksla 002-599-R Elv Dårlig, Fysisk (J14) Gjermåa nedre 002-602-R Elv Moderat, fysisk (l11) Ulvedalsbekken 002-600-R Elv Dårlig fysisk (Ulv, forsuring) B (2 stasjoner), fysisk Leira nedstrøms Krokfoss 002-3384-R Elv Svært dårlig (L4, L5) Sidebekker Leira nedstrøms Krokfoss 002-33542-R Elv Svært dårlig, Fysiske P Bekkefelt Bøler- Farseggen 002-605-R Elv Svært dårlig (Bøl) omtstilla 002-7930-L Innsjø Dårlig P (SMVF?) Ringstilla/Brauterstilla 002-7780-1-L Innsjø Dårlig P Stilla 002-198457-L Innsjø Dårlig Forurensing (Sti) P (L2) 37
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Muttatjernet 002-196556-L Innsjø Moderat P Bekker rundt Svea 002-1696-R Elv Moderat Biologisk, forurensning P Svea 002-4927-L Innsjø Moderat Biologisk, forurensning P Sveselva 002-1692-R Elv Moderat, fysiske P Mylla 002-117-L Innsjø Moderat Biologisk, forurensning, fysiske P Myllselva bekkefelt 002-2553-R Elv God Bekkefelt rundt Harestuvatnet 002-2550-R Elv God, fysiske Løkebekken 002-1499-R Elv Dårlig Fysiske P Gjerdingselva 002-1500-R Elv Dårlig Fysiske P Gjerdingen 002-140-L Innsjø God Fysiske B Skillingen 002-5013-L Innsjø Moderat Biologisk Fysiske Biologisk ype Fysiske Harestuvannet 002-116-L Innsjø Moderat (Lunner) Fysiske st Daltjuven 002-2497-L innsjø God P ilførselsbekker Hakadalselva 002-1587-R Elv Udefinert P Nitelva til badeplassen ved Åneby 002-554-R Elv God (N1) Ela 002-3530-R Elv Moderat Veslebekken-Åsbekken 002-1564-R Elv Moderat, P Sidebekker til Nitelva øvre 002-3457-R Elv Udefinert, fysisk P Nitelva Åneby-Slattum 002-1637-R Elv Moderat, fysiske (N4, N5) Elvann 002-5099-L Innsjø Moderat, fysiske, P Langvann 0025114-L Innsjø Moderat, B Askkroken 002-1556-R Elv Moderat, P Ørfiskesystemet med bekker 002-3517-R Elv God Fysiske, P Ørfiske 002-5144-L Innsjø God, fysiske? Kalkes? ilførselsbekker til Nitelva, Rotnes-Kjeller 002-3545-R Elv Moderat, P B 38
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Nitelva Slattum-Kjeller 002-1638-R Elv Dårlig B, (N6) Ryggevannsbekken/Krop ptjernsbekken/ringdalsbekken øvre del 002-3534-R Elv Moderat Kropptjernsbekken/Ryggj a nedre del,ringdalsbekken nedre del og uterudbekken 002-3538-R Elv Dårlig P veita- og Møyenbekken 002-3539-R Elv Dårlig P Nedre Nitelva 002-1653-R Elv Dårlig, fysiske (N8) illøpsbekker Svellet over marin grense 002-3524-R Elv Udefinert (???) illøpsbekker Svellet under marin grense 002-3528-R Elv Udefinert P Bergerbekken bekkefelt 002-2791-R Elv Udefinert P Svellet 002-260613-L Innsjø Moderat, fysiske (ØY6) Øvre Losbyvassdraget 002-48-R Elv Moderat Nedre Losbyvassdraget m/tilløpsbekker 002-3455-R Elv Dårlig Fysiske Elvåga 002-139-L Innsjø Moderat illøpsbekker Elvåga og Ellingsrudelva 002-3519-R Elv Moderat, fysiske Ellingsrudelva 002-3518-R Elv Dårlig illøpsbekker Fjellhamarelva-Sagelva 002-3022-R Elv Dårlig (Lørenskog), P (VAV) (Lørenskog, forsuring) (Lørenskog, VAV) (Lørenskog, forsuring) Fjellhamarelva-Sagelva 002-3522-R Elv Svært dårlig Forurensing B, (F3) Kalven 002-4921-L Innsjø Moderat Småtjernet 002-196553-L Innsjø God Biologisk,,P Muttatjernet 002-196556-L Innsjø Moderat, Svea 002-4927-L Innsjø Moderat Biologisk Nedre Karlstjernet 002-4931-L Innsjø Moderat??,P abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 8. 39
3.9 Vannområde Øyeren Oversikt Vannområde Øyeren omfatter kommuner i Akershus, Hedmark og Østfold med Aurskog-Høland, Eidsberg, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Nes, Nord Odal, Rælingen, Spydeberg, Sør-Odal, Sørum, røgstad og Ullensaker. Vannområdet har et bredt spekter av vannforekomster fra små sidebekker til den store elven Glomma. Vannområdet omfatter innsjøen Øyeren med nordre Øyeren naturreservat (RAMSARområde). Hovedutfordringer i vannområdet er eutrofiering og tilslamming blant annet på grunn av tilføring av næringssalter fra jordbruk og avløp. Det er også noen få høyereliggende områder som er forsuret. Det er også noe høye verdier av kvikksølv i fisk i Øyeren. Det ligger tre store elvekraftverk tilknyttet Glomma i vannområdet. Vannområdet har overvåket bunndyr, begroingsalger og vannplanter samt kjemiske og fysiske parametere. Det er i tillegg gjennomført prosjekter hvor det er kartlagt miljøgifter og kvikksølv i fisk. Leirpåvirkningen i flere av vannforekomstene gjør det vanskelig å definere miljømål. Vannområdet gjennomfører derfor en studie for å kunne finne mulige løsninger på hvordan en skal håndtere vannforekomster med leirpåvirkning. abell 13: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Drogga nedre 002-3404-R Elv Svært dårlig Forurensing Hvalsbekken 002-2803-R Elv Moderat Forurensing illøpsvassdrag Glomma (Mårud- Funnefoss) 002-2860-R Elv Moderat Forurensing Skjønhaugbekken - Frøshaugbekken 002-2566-R Elv Svært dårlig Forurensing Smalelva røgstad 002-17-R Elv Moderat Forurensing Rømua 002-3164-R Elv Svært dårlig Forurensing Dyståa nedre 002-3441-R Elv Dårlig Forurensing Glomma 002-2812-R Elv God Forurensing + fysiske Ua nedre 002-1599-R Moderat Elv Forurensing Sideelver til Børterelva 002-2587-R Elv Moderat Forurensing Bekkfelt til Øyeren 002-2572-R røgstad Elv Moderat Forurensing Børterelva 002-2586-R Elv Dårlig Forurensing + fysiske illøpsvassdrag Utsjøen/Murua/ennung en 002-65-R Elv Moderat Forurensing Sidebekker til Glomma 002-3410-R nedstr Rånåsfoss Elv Dårlig Forurensing Sidebekker til Glomma 002-3419-R oppstr Rånåsfoss Elv Svært dårlig Forurensing Varåa 002-3415-R Elv Moderat Forurensing 40
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Kampåa Nedre 002-1585-R Elv Moderat Forurensing + fysiske ype Sagstuåa nedre 002-1609-R Elv Moderat Forurensing Fossåa, Sloraåa og kauserudåa 002-3434-R Elv Svært dårlig Forurensing Bekkefelt til Øyeren Dalefjerdingen, Hammeren og Kirkebygda 002-3361-R Elv Dårlig Forurensing Ramstadbekken 002-2814-R Elv Moderat Forurensing Sideelver til Børtervanna 002-60-R Elv God Forurensing omter 002-2997-R Elv Svært dårlig Forurensing Byåa 002-2998-R Elv Dårlig Forurensing illøpsbekker til Øyeren, Fet 002-2858-R Elv Moderat Forurensing Gansåa 002-2818-R Elv Moderat Forurensing Forurensing + Øyeren sør 002-113-2-L Innsjø Moderat fysiske Utsjøen 002-4049-L Innsjø God Forurensing Børtervatna 002-138-L Innsjø God Forurensing Heia 002-3107-L Innsjø God Forurensing + fysiske Bølertjern 002-3225-L Innsjø God Forurensing Sagstusjøen 002-4280-L Innsjø God Forurensing Mosjøen 002-5486-L Innsjø God Forurensing Drogga nedre 002-3404-R Elv Svært dårlig Forurensing P Sidebekker til Glomma nedstr Rånåsfoss 002-3410-R Elv Dårlig Forurensing P Glomma 002-2818-R Elv God Forurensing P Smalelva røgstad 002-17-R Elv Moderat Forurensing P Øyeren 002-113-L Forurensing + Innsjø Moderat fysiske B Drogga (rolig feil) 002-3404-R Elv Svært Dårlig Forurensing B 002-3419-R Sidebekker til Glomma Elv Svært Dårlig Forurensing oppstrøms Rånåsfoss B Kampåa Nedre 002-1585-R Forurensing + Elv Moderat fysiske B Rømua 002-3164-R Elv Dårlig Forurensing B abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 9. 3.10 Vannområde Hurdalvassdraget/Vorma Oversikt De viktigste påvirkningene som er avdekket i vannområdet er innenfor temaene langtransportert forurensing, avrenning fra husholdninger, spredt avløp, avrenning fra landbruket, forurenset 41
sediment/miljøgifter, flomverk/forbygninger/ dammer/regulering, fremmede arter, transport og infrastruktur, vannkraftregulering, avløpsanlegg/overløp og avrenning fra urbane områder. Hovedutfordringene er knyttet til opprydding i spredt avløp, tiltak innen jordbruket, kommunalt avløp, opprydding av miljøgifter, reguleringer (særlig av Hurdalssjøen), og opprettholde vassdragskalkingene. I vannområdet er det blitt gjort knyttet til forsurede vannforekomster siden 1988. Resipient, bade- og drikkevanns, av hydromorfologi og miljøgifter er også foretatt. I 2012 ble det gjennomført økologisk klassifisering i vannområdet med prøvetaking av bunndyr og begroingsalger. Dette videreføres i 2014. Vannområdet har utarbeidet et notat (28.01.2014) som beskriver sprogrammet i 2014-2021. Samlet er det skissert et behov for en innenfor påvirkningene eutrofiering (12 vannforekomster), miljøgifter (3 vannforekomster), forsuring/kalking (14 vannforekomster), biologisk påvirkning (4 vannforekomster). I tillegg er det behov for ytterligere problemkartlegging i flere vannforekomster de neste årene. abell 14: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Forurensing, fysiske, biologisk Vorma 002-2648-R Elv God påvirkning Hurdalssjøen 002-141-L Innsjø God Fysiske B Hersjøen i Ullensaker 002-4158-L Innsjø Moderat Forurensing, biologisk påvirkning B, Hersjøen, Østre oten 002-252-L Innsjø God (Liten) B Steinsjøvassdraget, øvre del 002-947-R Elv God Forurensing, biologisk påvirkning P, Steinsjøvassdraget, nedre del 002-2548-R Elv God Forurensing, biologisk påvirkning P Elstad bekke felt 002-1566-R Elv Moderat Forurensing P, Forurensing, fysiske Høverelva/ Hurdalselva 002-1568-R Elv God P, Gjødingelva 002-317-R Elv Svært god Forurensing P Hæravassdraget 002-1576-R Elv Moderat Forurensing P, Stensbyelva 002-1540-R Elv God Forurensing, fysiske P, Nord-Fløyta/Holtåa 002-1543-R Elv Moderat Forurensing, fysiske P illøpsbekker Vorma n.f. Sundet 002-1545-R Elv Dårlig Forurensing P, Andelva med tilløpsbekker 002-1553-R Elv Moderat Forurensing, fysiske P, Øyangen 002-251-L Innsjø Moderat Forurensing, fysiske P, Holsjøvassdraget med tilløpsbekker 002-307-R Elv Moderat Forurensing, fysiske P, Sentrumsbekkene 002-1582-R Elv Moderat Forurensing, fysiske P, illøpsbekker Vorma s.f. Sundet 002-1581-R Elv Dårlig Forurensing ype B, 42
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Risa med tilløpsbekker 002-2347-R Elv Moderat Forurensing Nessa med tilløpsbekker 002-1551-R Elv Moderat Forurensing illøpsbekker til Hurdalssjøen vest 002-1574-R Elv God Forurensing Hegga bekkefelt 002-1736-R Elv God Forurensing illøpsbekker til Hurdalssjøen øst 002-1566-R Elv God Forurensing Holsjøvassdraget med tilløpsbekker 002-307-R Elv God Forurensing Søndre Holsjø 002-4016-L Innsjø God Forurensing illøpsbekker Gjødingelva 002-1572-R Elv God Forurensing Skrukkelivassdraget 002-1571-R Elv God Forurensing Høverelva bekkefelt 002-2735-R Elv God Forurensing Fjellsjøen 002-4711-L Innsjø God Forurensing illøpsbekker isjøen 002-1538-R Elv God Forurensing Bekkefelt til Øyangen 002-1734-R Elv God Forurensing Huldertjernet 002-4736-L Innsjø God Forurensing Brennsætersjøen 002-4651-L Innsjø God Forurensing ype abell med opplysninger om basis, tiltaks og problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 10. 3.11 Samordnet av Indre Oslofjord Oversikt Indre Oslofjord er et av landets mest benyttede rekreasjonsområder og er av uvurderlig verdi for en befolkning på over 1,2 millioner mennesker som bor og virker rundt fjorden. Området har et rikt naturmiljø både til lands og til vanns. Øyene og kystområdene har betydelige nasjonale naturverdier og et stort biologisk mangfold. Vannkvaliteten i Indre Oslofjord er blitt mye bedre de siste tiårene med økt siktedyp, lavere mengder planktonalger og høyere oksygeninnhold i vannet samt bedre badevannskvalitet. I de senere år er det midlertidig registrert gjennom en en svak økning av forurensningstilførslene til fjorden. Årsaken er at ledningsnett og renseanlegg nå er belastet nær og tidvis over sin maksimale kapasitet. Det er ventet at befolkningen i Osloområdet vil øke sterkt gjennom de kommende ti-årene og medfører tilsvarende økt belastning på avløpsledninger og renseanlegg. I tillegg kommer endringer i klima med stadig kraftigere og hyppigere nedbørepisoder. Dette øker også forurensningstilførslene via avrenning fra tette flater og fra avløpssystem til fjorden. De høyeste tilførslene av miljøgifter til Indre Oslofjord ble registrert på 70-tallet. Selv om tilførslene av mange typer miljøgifter i dag er betydelig redusert, kan en fortsatt spore relativt høye konsentrasjoner av enkelte stoffer i fjordens bunnslam og i fisk og skalldyr. Innholdet av kvikksølv i torskefilet fra Oslo havn har gradvis økt de siste 20- årene og tilsvarer nå kategorien markert forurenset. orskelever fra Oslo havn er tilsvarende klassifisert som markert forurenset. Det har tidligere vært kostholdsråd mot konsum av fisk og skalldyr i Indre Oslofjord på grunn av innholdet av 43
organiske miljøgifter som PCB i blåskjell og i torskelever. Mattilsynet råder i dag på generelt grunnlag de som fisker til eget bruk ikke å spise lever av fisk fra skjærgården i Norge. Hovedutfordringene fremover i Indre Oslofjord vil være knyttet til miljøgifter og til fortsatt tilførsler av næringsstoffer og oksygenforbrukende stoffer (organiske stoffer) som overskrider det som er antatt tålegrense. Indre Oslofjord er delt opp i 6 vannforekomster hvorav vannområde PURA har 2 vannforekomster, Vannområde Oslo har 1 og Indre Oslofjord vest har 3. Alle vannforekomstene i Indre Oslofjord har i dag moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Det angis for at miljømålet ikke oppnås innen 2021. Fagrådet for Indre Oslofjord er et organ for vann- og avløpsteknisk samarbeid for kommunene rundt Indre Oslofjord (11 kommuner). Fagrådet driver en koordinerende av miljøforholdene i fjorden og kartlegging av forurensningstilførslene til fjorden. Overvåkingsprogrammet er et pågående program, der analyser av marinbiologi og hydrografi/hydrokjemi har vært gjennomført hvert år siden 1970 årene. Fylkesmannens oppgave vil her være å kvalitetssikre at en i fjorden tilfredsstiller vannforskriftens krav. Vi har i våre utslippstillatelser på avløpssektoren stilt krav om at en av de kommunale utslippene skal inngå i Fagrådets sprogram. Et nytt sprogram legges nå ut på anbud i løpet av 2014. Arbeidet blir i dag utført av NIVA i samarbeid med Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. Overvåkingsprogrammet dekker hele Indre Oslofjord, avgrenset i sør ved Filtvet/Brenntangen i Drøbaksundet. Aktuelle saktiviteter som er gjennomført i 2011-2014 og som nå blir videreført og kvalitetssikret i forhold til vannforskriftens krav er vist i tabell 15. abell 15: Overvåkingsaktiviteter som er gjennomført i 2011-2014 og som blir videreført Aktivitet 2011 2012 2013 2014 A Hydrografi / vannutskiftning / oksygen x x x x B Hydrokjemi x x x x C Reker Hyperbentos x x x x D Fastsittende alger D1 Fastsittende alger horisontalutbredelse x x x D2 Fastsitttende alger - dekningsgrad x x D3 Fastsittende alger nedre voksegrense x x x E Overflatevannet E1 Overflatevannets kvalitet tokt x x x x E2 Overflatevannets kvalitet årsobservasjoner (Ferry Box) x x x x F Biologisk mangfold biogeografiske kart x x x x 44
Aktivitet 2011 2012 2013 2014 G Miljøgifter i fisk biomarkører x x H Klima, overflatetemperatur observasjoner x x x x I Overvåking av blågrønnalger x x x x J Varsling av ekstreme hendelser x x x x K Rapportering / rådgiving / møter x x x x 3.12 Vannområde Mjøsa Oversikt Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til fysiske i vassdrag, hovedsakelig vannkraftutbygging og flom og erosjonssikring. Det har i lang tid vært en aktiv av fiskebestandene i regulerte vassdrag. Det har derimot i liten grad foregått av vassdrag påvirket av flom og erosjonssikring eller andre tekniske, bla på grunn av manglende hjemler til å pålegge slik. Det er foreslått av fisk og bunndyr i mange slike vassdrag i sprogrammet. I Lenaelva, Hunnselva, Svartelva og Flagstadelva er næringssaltforurensing en sentral belastning. I tillegg har det i lang tid vært et stort fokus på vannkvaliteten i Mjøsa, som før Mjøsaksjonene var preget av næringssalttilførsel med algeoppblomstring og redusert drikkevannskvalitet som resultat. Overvåkingen i disse vassdragene har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger og påvekstalger). I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og innsjøer med fysiske mener vi det mest relevante kvalitetselementet vil være fisk. For elver med næringssaltbelastning anser vi påvekstalger som mest sentralt, mens planteplankton/klorofyll a vurderes som mest relevant i innsjøer med næringssaltforurensing, sammen med fosfor og nitrogen som støtteparametere. I noen vassdrag er imidlertid også fisk et sentralt kvalitetselement i forhold til næringssaltforurensing og tilførsel av organisk materiale. Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret. Disse følges primært ved hjelp av vannkjemi og fiskeundersøkelser for å måle effekt av tiltak og for å kunne justere tiltakene i tråd med gradvis mindre sur nedbør. Enkelte truede arter og naturtyper er viet særlig oppmerksomhet i sprogrammet og også i tidligere. Dette gjelder storaurestammer, elvemusling og kalksjøer. 45
abell 16: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet * hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) *Mangler noen VF fra Akershus Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Grønbekken 002-1058-R Elv Moderat P illøpsbekker østsiden 002-10666-R Elv Moderat til Nevla Mesnaelva fra Kroken 002-1076-R Elv Moderat og ned Åretta nedre del 002-1084-R Elv Moderat Fysiske P Skurva fra Åbbortjern 002-1090-R Elv Dårlig P og ned til Mjøsa Lågen Hølsauget - 002-1096-R Elv God Fysiske Lågendelta Sidebekker Rinda 002-1133-R Elv Moderat P østsiden Rinda nedre del 002-1134-R Elv Dårlig P Maihaugenelva 002-1135-R Elv Dårlig Fysiske P Rolla nedre del 002-1162-R Elv Moderat Fysiske P Kvamsbekken, nedre 002-1180-R Elv Dårlig del Mosåa nedre del 002-1195-R Elv Dårlig Fysiske P Musa 002-1205-R Elv Moderat Visa Medalen nedre 002-1270-R Elv God Fysiske P del av Visa Visa-nedre del 002-1268-R Elv God B Steinbuelva 002-1276-R Elv Moderat P Leira nedre del 002-1361-R Elv Dårlig Fysiske P Finna fra begynnelse 002-1380-R Elv Dårlig Fysiske P av forbygning og ned til Otta Vulu nedre del 002-2433-R Elv Moderat P Otta ned til 002-1407-R Elv Moderat Fysiske P Lalmsvatnet Lalmsvannet 002-2524-R Elv God P bekkefelt Kjønnås 002-1449-R Elv Dårlig Lågen Ringebu - Losna 002-3513-R Elv Moderat Fysiske P romsa nedre del 002-1464-R Elv Moderat Fysiske P Våsjøbekken 002-1711-R Elv Dårlig Fysiske P Vinstra mellom 002-1755-R Elv Moderat Fysiske B Vinstern og Sandvatn Vinsteråne 002-1756-R Elv Moderat Fysiske B Lågen mellom Håvdan 002-1792-R Elv Dårlig Fysiske P og Jori Hunnselva Breiskallen 002-1822-R Elv Moderat - Korta Konglestadelva 002-1823-R Elv Dårlig Hindåe kanalisert strekning Einbugga nederste strekning 002-1873-R Elv Moderat P 002-1884-R Elv Moderat Fysiske P 46
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Dragåa 002-1886-R Elv Dårlig P, Langbekken 002-1917-R Elv Moderat Fysiske P Lågen mellom Samløp 002-1937-R Elv God Fysiske Otta og Solhjem Lågen nordsel - 002-1939-R Elv Moderat Fysiske Selsverket Selsbekken ved koia 002-1982-R Elv Moderat P, og ned til Skottvatnet Selsbekken 002-1983-R Elv Dårlig P, Skottvatnet - Lågen Otta fra Lågen til 002-1986-R Elv Moderat P, olykja Muru 002-2030-R Elv Moderat Fysiske P Lågen Dovre søre del 002-2052-R Elv Moderat P Store Ula 002-2053-R Elv Svært god B Store Ula Mysusæter 002-2054-R Elv Moderat P bekkefelt Djupsdalsbekken, 002-2070-R Elv Moderat Fysiske P nedre del Sula 002-2083-R Elv Moderat P Sula nedre del 002-2085-R Elv Moderat P Jora 002-2093-R Elv God Fysiske P Storåa 002-2099-R Elv Moderat P jønnåa og Veikleåa 002-2103-R Elv God P Vinstra Hersjøen - 002-2163-R Elv Moderat Fysiske Olstappen Lågen sidebekker 002-2210-R Elv God P Kvam vest Frya nedre del 002-2219-R Elv Dårlig Fysiske Fagerhøi - Bennsjøen 002-2276-R Elv Moderat Slanngen-Olstappen 002-2186-R Elv Moderat Fysiske P Ruste 002-2202-R Elv Moderat Givra 002-2206-R Elv Moderat P Sideelver Lågen 002-2245-R Elv God P (vestsiden) Skjervangens 002-2283-R Elv Moderat nedbørfelt Fossåa nedre del 002-2290-R Elv Moderat P, Sideelver til Lågen på 002-2302-R Elv Moderat P, østsiden i Sør-Fron Ongsjøbekken 002-2313-R Elv Moderat Fysiske P Vesleelva 002-2325-R Elv Dårlig P, Sidebekker Gausa 002-2328-R Elv Moderat P rundt Follebu Raua 002-2330-R Elv Dårlig 47
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Ongsjoa 002-2331-R Elv Dårlig P, Roppa 002-2333-R Elv Dårlig Fysiske P Ongsjoa sidebekker 002-2334-R Elv Moderat Bæla nedre del 002-2343-R Elv Moderat P, Gausa nedre del 002-2345-R Elv Moderat P Aura 002-2378-R Elv Dårlig Fysiske P Sjøle 002-2401-R Elv Moderat Fysiske P Måråe nedre del 002-2417-R Elv Moderat Fysiske P Veo nedre del 002-2462-R Elv Dårlig Fysiske P Sjoa Gjende - Ø. 002-2472-R Elv Moderat B Sjodalsvatn Sjoa til samløp Rinna 002-2044-R Elv God B Sjoa fra Nedre 002-2520-R Elv God /Fysiske B Sjodalsvatn til kommunegrens Sel Sjoa fra Heidal ned til 002-2042-R Elv Svært god B Lågen Nugga 002-2503-R Elv Dårlig P, Ådalsbekken 002-2515-R Elv Moderat Otta Lalmsvatn - 002-2522-R Elv Moderat Fysiske P Eidefoss Sidebekker til 002-2529-R Elv Moderat P Vesleelva Augga 002-2533-R Elv Moderat Vismunda nedre del 002-2561-R Elv Moderat P, Bjørnstadelva 002-1127-R Elv God /Fysiske B Grevsjøelva 002-2582-R Elv Moderat Forsuring Helgedalselva 002-2583-R Elv Moderat Forsuring Goppolåa 002-2606-R Elv Dårlig Fysiske P Grunnesåa 002-2607-R Elv Dårlig Fysiske P Korta nederst 002-2638-R Elv Dårlig P, Storelva 002-2639-R Elv Moderat Stokkelva 002-2641-R Elv Moderat P Sideelver til Storelva 002-2650-R Elv Moderat Sideelver til Mjøsa 002-2653-R Elv Moderat P mellom Stokkelva og Vismunda Korta 002-2658-R Elv Moderat Presteseterbekken 002-2659-R Elv Moderat Bekk nordøst 002-2661-R Elv Moderat Reinsvoll Hekshuselva, nedre 002-2663-R Elv Moderat del P, P, P 48
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Sidebekk til 002-2664-R Elv Moderat P Hegsuselva nedre del Hegshuselva øvre del 002-2665-R Elv Moderat Veltmanaåa 002-2670-R Elv Moderat P, Brennbekken 002-2674-R Elv Moderat P Vesleelva 002-2684-R Elv Moderat P, Sidebekker til 002-2687-R Elv Moderat P Vesleelva på nordisen Grøndalen 002-2688-R Elv Moderat P Elv Sillongen-Slomma 002-2690-R Elv Moderat Elv Kauserud - 002-2692-R Elv Moderat Slomma Vesleelva 002-2694-R Elv Moderat Ihlebekken 002-2696-R Elv Dårlig Hørsrudbekken 002-2698-R Elv Dårlig Vesleelva sidebekk 002-2699-R Elv Moderat P Brandelva nedre del 002-2701-R Elv Moderat Homla, nedre del 002-2713-R Elv Moderat P Lenaelva ytre Kolbu 002-2715-R Elv Moderat Lenaelva, ytre Kolbu 002-2716-R Elv Moderat P bekkefelt Riselva, nedre del 002-2718-R Elv Moderat Slukelva, nedre del 002-2724-R Elv Moderat Sidebekker til Lena 002-2726-R Elv Moderat mellom Bråstad og Lena Elv Reinsvann - 002-2746-R Elv Moderat Fysiske P Melsjøen Elv Mellsjøen - 002-2747-R Elv Moderat Fysiske P Kroksjoen Våla 002-2760-R Elv Moderat Fysiske Sivesindbekken 002-2771-R Elv Dårlig Sidebekker til Gausa i 002-2775-R Elv Moderat P Lillehammer Benna 002-2776-R Elv Moderat Fysiske P Skulhuselva, påvirket del Sideelver, Skulhuselva, Påvirkede Vekkom - sidevassdrag til Lågen Jøra fra Benna til samløp Augga Moksa fra kraftverksutløp Moksa fra bebyggelse ned til kraftverk Vinstra Olstappen - Vinstra 002-2780-R Elv Moderat Fysiske P 002-2781-R Elv Moderat 002-2783-R Elv God P 002-2787-R Elv Moderat P 002-2808-R Elv Dårlig Fysiske 002-1175-R Elv Svært dårlig Fysiske P 002-2839-R Elv Moderat B 49
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Mesna Nord-Mesna - 002-2847-R Elv Moderat Kroken orda bekkefelt 002-2385-R Elv God B Otta Breidalsvatn - 002-3007-R Elv Moderat Grotlivatn Otta nedenfor 002-3515-R Elv Moderat Fysiske Eidefoss kraftverk Smådøla nedre del 002-3037-R Elv Moderat Fysiske Smådøla ovenfor 002-3038-R Elv Dårlig Fysiske planlagt kraftverk Helga 002-3039-R Elv God Fysiske P Nora 002-3041-R Elv God Fysiske P Valåi 002-3043-R Elv God Fysiske P Ryydøla 002-3045-R Elv God Fysiske P Mellemsåi nedre del 002-3047-R Elv Moderat Fysiske P Holsætrielva 002-3049-R Elv Moderat Fysiske P Vangsåi nedre del 002-3051-R Elv Moderat Fysiske P Solhjemsåa 002-3057-R Elv Moderat Fysiske P Gryta nedre del 002-3073-R Elv Dårlig Fysiske P Haukåa 002-3077-R Elv Dårlig Fysiske P Lågen nedstrøms 002-1208-R Elv God Losna ned til Aurvika Lågen Hunderfossen - 002-403-R Elv Moderat Hølsauget Maningåa, Nedre del 002-474-R Elv Moderat Fysiske P RÅdåe 002-475-R Elv Moderat Fysiske P Ilka 002-480-R Elv Moderat Fysiske P Jora, nedre del 002-1933-R Elv God B Lågen mellom Lora og 002-490-R Elv Dårlig P Hovdan Ula nedre del 002-491-R Elv Moderat P Fotfola nedre del 002-495-R Elv Moderat Fysiske Otta Heggebottvatn- 002-536-R Elv Moderat Fysiske Øyberget kraftverk Framruste 002-540-R Elv Dårlig Fysiske Skillebekk 002-570-R Elv Moderat P Sangnesbekken 002-571-R Elv Moderat Hunnselva Fiskvoll - 002-573-R Elv Moderat Vestbakken Hunnselva 002-575-R Elv Moderat Vestbakken - Reinsvolldammen Hunnselva Reinsvolldamen - Kildal Hunnselva Kildal - Korta 002-576-R Elv Moderat 002-577-R Elv Moderat Strømstadelva 002-584-R Elv Dårlig Fysiske P P 50
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Hunnselva Brufoss - 002-609-R Elv Dårlig Mjøsa Hunnselva forbi 002-611-R Elv Dårlig Vestbakken kraftverk Hunnselva oppstrøms 002-612-R Elv Moderat Fiskvolldammen Hynna 002-636-R Elv Dårlig Fysiske P Lena Bråstad - Lena 002-861-R Elv Moderat Steinsjåbekken 002-878-R Elv Dårlig Bekker mellom Skreia 002-933-R Elv Moderat P, og Hammerstadelva Bekker ved Kapp 002-941-R Elv Dårlig Sideelver til Lena 002-942-R Elv Dårlig nedre del Bøvra 002-944-R Elv Moderat Lena Håjendammen- 002-946-R Elv Moderat Mjøsa Elver ved Fjellhaug 002-949-R Elv God P Hammerstadelva 002-950-R Elv Moderat P, Hunnselva Åmot- 002-955-R Elv Dårlig Brufoss Hunnselva Åmot- 002-957-R Elv Dårlig Breiskallen Dalborgbekken 002-959-R Elv Moderat Blåvarpbekken 002-963-R Elv Dårlig P Sidebekker Lågen 002-2849-R Elv Moderat retten - Granrudmoen, nedre del Nevla 002-1070-R Elv Moderat P Augla 002-2301-R Elv Moderat Vinstra mellom Øyvatn og Hersjøen Skaberudbekken Labbelva m fl 002-2212-R Elv Moderat Fysiske B 002-2843-R Elv Moderat Fysiske P, Skanselva og Bausbakkelva nedre deler Søndre Starelva/Vikselva 002-2885-R Elv Moderat P, 002-341-R Elv Moderat Fysiske P, Måsåbekken 002-626-R Elv Moderat P Kolobekken 002-929-R Elv Moderat P Moelva øvre del 002-1002-R Elv Moderat illøpsbekker Mjøsa (Sandvika - Frangstøa) 002-1010-R Elv Dårlig, Fysiske Nordre Starelv 002-1019-R Elv Dårlig, Biologisk 51
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Morskogen 002-1537-R Elv Moderat, Fysiske Moelva nedstrøms Strand Unikorn 002-2590-R Elv Moderat, Fysiske Stuva - elv mellom Mellsjøen og Kroksjøen 002-2747-R Elv Moderat Biologisk Skaberudbekken Labbelva m fl illøpsbekker Mjøsa (Gjøvika - angen) 002-2843-R Elv Moderat 002-2844-R Elv Moderat Nykjua nedre del 002-2852-R Elv Moderat Skanselva og Bausbakkelva nedre deler 002-2885-R Elv Moderat Pottsæteråa/Vesleåa m fl 002-330-R Elv Moderat Haugsvebekken 002-3310-R Elv Dårlig illøpsvassdrag Moelva øvre del 002-3400-R Elv Moderat illøpsvassdrag Næra 002-3401-R Elv Moderat Søndre Starelva/Vikselva Moelva (dam oppstrøms Kvernstubrua - Strand Unikorn) 002-341-R Elv Moderat 002-3431-R Elv Moderat Østlige tilløpsvassdrag Mjøsa (ingnes - Brøttum) 002-3433-R Elv Moderat yria 002-365-R Elv Dårlig, Fysiske Måsåbekken 002-626-R Elv Moderat illøp og utløpsvassdrag fra Stavsjøen 002-838-R Elv Moderat Hakabekken og Rosenlundbekken 002-853-R Elv Dårlig Østlige tilløpsvassdrag Mjøsa (Brøttum - Oppland grense) 002-856-R Elv Moderat 52
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Kolstadbekken m fl 002-864-R Elv Moderat Ljøsvatnet og Ljøsåa 002-869-R Elv Moderat, Fysiske illøpsvassdrag Sør- Mesna 002-870-R Elv Moderat Øvre Flagstadelva 002-894-R Elv God Kolobekken 002-929-R Elv Moderat P Lageråa nedre del 002-3398-R Elv Moderat Lageråa Gåsbubekken Vollbekken illøpsvassdrag Furnesfjorden 002-3399-R Elv Moderat 002-850-R Elv Moderat Finsalbekken 002-895-R Elv Moderat, Fysiske Svartelva Rokoelva m fl 002-3397-R Elv Moderat Nedre Flagstadelva 002-897-R Elv Moderat, Fysiske Fura / Vingerjessa m fl 002-1028-R Elv Dårlig*, Fysiske illøp Svartelva (Myklegard - Vamstad) 002-3396-R Elv Moderat, Fysiske Leirelva 002-620-R rykju 002-2037-R Elv Fagerliåe, nedre del 002-483-R Elv God God Fysiske P God P B Fagerliåe, nedre del, sidebekker 002-1976-R Elv God P Morskogen 002-1537-R Elv Moderat, Fysiske Einavannet 002-143-L Innsjø Dårlig Nedre Onngsø 002-202-L Innsjø Moderat Fysiske P Furusjøen 002-207-L Innsjø Moderat Raudsjøen 002-2499-L Innsjø Dårlig Biologisk P Espedalsvatnet 002-267-L Innsjø God Pollvatnet 002-27262-L Innsjø Moderat Fysiske Jetningen 002-32558-L Innsjø Moderat Øyangen 002-32582-L Innsjø Moderat Øvre Ongsjøen 002-32818-L Innsjø Moderat Fysiske P Nedre Moksjø 002-32895-L Innsjø Moderat Fysiske P 53
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Fiskelausen 002-4578-L Innsjø Moderat Fysiske P Melsjøen 002-286-L Innsjø God Nevelvatn 002-32981-L Innsjø God Reinsvatn 002-258-L Innsjø God Mjøsa 002-118-1-L Innsjø Moderat, B Breidalsvatn 002-151-L Innsjø Moderat Fysiske Skumsjøen 002-195-L Innsjø Moderat Biologisk Ringsjøen 002-197-L Innsjø God Øvre Ropptjern 002-199-L Innsjø Moderat Fysiske Hornsjøen 002-200-L Innsjø Moderat Fysiske Olstappen 002-210-L Innsjø Dårlig Biologisk Øyangen 002-212-L Innsjø Moderat Biologisk Kaldfjorden 002-32712-L Innsjø Moderat Biologisk B Vinstri 002-145-L Innsjø Moderat Fysiske B Bygdin 002-146-L Innsjø Dårlig Fysiske B Aursjoen 002-222-L Innsjø Moderat Fysiske Raudalsvatnet 002-226-L Innsjø Dårlig Fysiske Glittervatnet 002-280-L Innsjø God B Kyrkjetjørni 002-30358-L Innsjø God B Grønvatn 002-228-L Innsjø Dårlig Fysiske Brusebotn 002-229-L Innsjø Dårlig Fysiske Nord-Mesna 002-250-L Innsjø Moderat Fysiske Våsjøen 002-261-L Innsjø Dårlig Fysiske Goppolvatnet 002-263-L Innsjø Moderat Biologisk Losna 002-144-L Innsjø God esse 002-278-L Innsjø Moderat Fysiske Øvre Heimdalsvatn 002-272-L Innsjø God, Biologisk B Gjende 002-147-L Innsjø God B Øvre Sjodalsvatn 002-220-L Innsjø God B Nedre Sjodalsvatn 002-219-L Innsjø God B Heggebottvatnet 002-29315-L Innsjø Moderat Fysiske Åsjo 002-30275-L Innsjø Moderat Fysiske P Fremre Illmanntjørni 002-2053-R Innsjø B Mæringsdalsvatnet 002-32408-L Innsjø Moderat Fysiske Hersjøen 002-32747-L Innsjø Moderat Biologisk Eriksrudtjernet 002-4517-L Innsjø Moderat Helsetthernet 002-4520-L Innsjø God Sillongen 002-4522-L Innsjø Moderat 54
Navn vannforekomst Id-Vannnett Kategor i 2021 ilstand Påvirkning ype Slomma 002-4524-L Innsjø God Kauserudtjern 002-4527-L Innsjø Dårlig Bergsjøen 002-4667-L Innsjø Moderat Fysiske Grønsjøen 002-4673-L Innsjø Moderat Fysiske Grevsjøen 002-4716-L Innsjø God Lesjaskogsvatnet, 002-119-2-L Innsjø God P Lågen Langvatnet 002-234-L Innsjø Svært god B Rokosjøen 002-253-L Innsjø Moderat, Sur nedbør Sør-Mesna 002-198-L Innsjø Moderat Biologisk, Nord-Mesna 002-250-L Innsjø Moderat Biologisk, Sjusjøen 002-257-L Innsjø Dårlig Biologisk, Stavsjøen 002-4478-L Innsjø Moderat Åkersvika 002-118-2-L Innsjø God Basis Det er foreslått basis i 13 elvevannforekomster og 12 innsjøer i vannområde Mjøsa. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 11. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 145 vannforekomster i vannområde Mjøsa, 43 innsjøer og 102 elver. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 11. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 114 elver og 7 innsjøer i vannområde Mjøsa for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 11. 55
3.13 Vannområde Glomma øvre del Oversikt Glommas hovedvassdrag har vært overvåket siden 1970-tallet. I de senere år har en blitt dreid mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. En del elvevannforekomster har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater), mens utvalgte innsjøer har blitt undersøkt med hensyn på planteplankton, dyreplankton og vannkjemi. Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen er det tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker er kvalitetselementet påvekstalger valgt for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket, mens bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. Dette er ofte utslipp fra kommunale eller separate avløpsanlegg. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, og da er begge kvalitetselementene tatt med i planen. Glommavassdraget er sterkt påvirket av de omfattende reguleringene for kraftproduksjon i vassdraget, og en del av en i vannområdet er knyttet til vilkår i reguleringskonsesjonene. Flomforbygninger, tidligere tømmerfløting, gruvevirksomhet og vegbygging har også satt tydelige spor innenfor vannområdet. Det er i hovedsak fisk som overvåkes med hensyn på de fysiske ene i vassdraget (bl.a. vandringer og vandringsmuligheter, gyte- og oppvekstforhold). En rekke undersøkelser og tiltak er gjennomført av Glommaprosjektet (1985-2007 - samarbeidsprosjekt mellom kraftverksregulantene, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark). idligere gruvedrift i Folldal og Rørosområdet har medført og medfører fortsatt betydelige tilførsler av tungmetallholdig avrenning, spesielt av kobber og sink. Gjennom overføring av Glommavann til Rendalen kraftverk (Rendalsoverføringen), overføres også tungmetallene til Renas dalføre. Virkningen av metalltilførsler er overvåket bl.a. ved å undersøke bunndyrsamfunn i Folla, og konsentrasjoner av kobber og sink er målt ved ulike lokaliteter (bl.a. Høyegga i Glomma, Lomnessjøen, Storsjøen i Rendalen). Overvåking av konsentrasjoner av vannløste metaller foreslås i de vannforekomstene som er betydelig påvirket av gruvedrift. I enkelte av de gruvepåvirkede vassdragene foreslås også av bunndyr (elver) og fisk (innsjøer). Forsuring forårsaket av menneskelig virksomhet (langtransportert forurensning) er i dag vurdert å være betydelig redusert i vannområdet. Den viktigste årsaken til dette er reduserte tilførsler av sur nedbør gjennom internasjonale avtaler. Flere vassdrag i Glommas nedbørfelt er kalket for å hindre nye og reparere gamle forsuringsskader. All kalking i Hedmark avsluttes fra og med 2014, men de aktuelle vassdragene vil fortsatt overvåkes for å følge utviklingen. Denne en omfatter vannkjemiske parametere (OC, ph, alkalitet, farge, Ca) og biologiske parametere (bl.a. bunndyr, zooplankton) for noen lokaliteter. 56
abell 17: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning jura nedre del / Gardsjøen 002-1053-R Elv Moderat annåa 002-2826-R Elv Moderat P, Ekerbekken og Søndre Sandbekken 002-2801-R Elv Moderat P, Evja 002-814-R Elv Dårlig P Bekk fra Holmtjerna og Stortjernet 002-1486-R Elv Moderat P Blekua 002-2965-R Elv Moderat Biologisk, P, Vassdrag fra Vingelen 002-1832-R Elv Moderat P Kvernbekken 002-3243-R Elv Moderat P Lillebekken 002-3224-R Elv Dårlig P Raudbekken 002-3188-R Elv Dårlig P Røa 002-3241-R Elv Dårlig P Røa, bekkefelt øst fra Orvbergsfjellet 002-3238-R Elv Dårlig P Sjøendbekken 002-3191-R Elv Moderat P Storbekken med tilløpsbekker 002-3289-R Elv Moderat P Bergbekken 002-3206-R Elv God P Feragen, bekkefelt vest 002-3295-R Elv Moderat P Fjellsjøen, tilløpsbekk sør 002-3228-R Elv Moder atulig Moderat P Aksjøen 002-32962-L Innsjø Moderat, Fysiske,P Stubbsjøen 002-171-L Innsjø Moderat, Fysiske P Elgsjøen 002-244-L Innsjø Moderat Fysiske P Håsjøen 002-176-L Innsjø Dårlig P Rambergsjøen 002-175-L Innsjø Moderat P Harsjøen 002-247-L Innsjø God P Veslmistra/ønnesbekken 002-194-R Elv God Villa 002-2972-R Elv God Flena 002-3507-R Elv God illøp Veksen 002-3506-R Elv God Elv fra Aursjøen 002-3005-R Elv God Leiråa Imsa Eldåa 002-1669-R Elv God Veslenøra 002-277-R Elv God illøpsvassdrag Frysjøen 002-96-R Elv God illøp Nøklevatn 002-3498-R Elv God ype P, 57
Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori Ulvåa 002-1473-R Elv Søkkunda og Svartbekken 002-2880-R Elv 2021 ilstand Påvirkning ype God God Vingersnoret 002-3496-R Elv Moderat, Biologisk Bingsfløyta/Geittjennet m fl 002-101-R Elv Moderat Glomma (Bronka - Flisa) 002-129-R Elv Moderat, Fysiske, Biologisk Glomma (Flisa - Kongsvinger) 002-105-R Elv Moderat, Fysiske, Biologisk,P illøpsvassdrag Glomma ved Øyset 002-828-R Elv Moderat Glomma (Kongsvinger - Akershus grense) 002-835-R Elv Moderat, Fysiske, Biologisk Evja/Kveia/Lauta m fl 002-94-R Elv Moderat Domma 002-100-R Elv Moderat jura øvre del 002-1054-R Elv God Namnåa 002-90-R Elv Moderat Grautåa/Jernåa 002-97-R Elv God illøpsvassdrag Gjesåssjøen fra nord, vest og sør 002-1036-R Elv Moderat Gjesbekken 002-1038-R Elv Moderat, Fysiske Hasla nedre del 002-3442-R Elv Moderat verråa m fl 002-1523-R Elv Moderat illøpsvassdrag søndre Hasla 002-3426-R Elv Moderat, Fysiske Hasla midtre del 002-3427-R Elv Moderat, Fysiske,P Søndre Hasla 002-2623-R Elv Moderat illøpsvassdrag Skurvsjøen 002-2824-R Elv God yskåa Gransjøbekken 002-2905-R Elv Moderat, Fysiske yskåa - Gransjøbekken bekkefelt 002-2906-R Elv Moderat Fysiske Medskogsåa 002-2908-R Elv Moderat illøpsvassdrag Glomma (Bronka - Svenneby) 002-1521-R Elv Moderat, Biologisk illøpsvassdrag Sorten 002-1534-R Elv God rondsåa 002-3478-R Elv Moderat Oppstadåa 002-2578-R Elv Moderat, Biologisk Oppstadåa bekkefelt 002-2579-R Elv Moderat, Biologisk Sloa m fl 002-2800-R Elv Moderat, Biologisk illøpsvassdrag Storsjøen 002-2802-R Elv Moderat Bekkefelt Glomma vest for Skarnes 002-2859-R Elv Moderat Dyståa øvre II 002-3437-R Elv Moderat, Fysiske 58
Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, Fysiske Dårligyståa øvre I 002-3439-R Elv Moderat, Fysiske Dyståa nedre 002-3441-R Elv Moderat, Fysiske Nilsfløyta m fl 002-3445-R Elv Moderat, Fysiske Sæteråa 002-3446-R Elv Moderat, Fysiske Sæteråa øvre del og tilløp 002-3447-R Elv Moderat Mangåa 002-833-R Elv Moderat Kugga utløpsområde 002-2797-R Elv Moderat Fjellsåa nedre del 002-2821-R Elv Moderat Juråa øvre del 002-2822-R Elv Moderat Juråa nedre del 002-2825-R Elv Moderat Løsetåa øvre del 002-2827-R Elv God Mørkåa nedre del 002-2829-R Elv Moderat Geita 002-808-R Elv Moderat røa 002-810-R Elv Moderat Sørka 002-812-R Elv Moderat rautåa nedre del 002-820-R Elv Moderat Magasinbekken 002-823-R Elv Dårlig illøp Malungsvassdraget / Haugsåa 002-826-R Elv Moderat erninga 002-1469-R Elv Moderat Glomma (Øksna - Bronka) 002-130-R Elv Moderat illøpsvassdrag Glomma (Hovda - Åsta) 002-112-R Elv Moderat Slemma med tilløp søndre del 002-1594-R Elv Moderat Ygla/Stormobekken/Halvfarbe kken m fl 002-160-R Elv Moderat, Biologisk Glomma (Imsa - Hovda) 002-164-R Elv Moderat Glomma (Hovda - Rena) 002-165-R Elv Moderat,P Søre Osa 002-205-R Elv Moderat,P Rena (Storsjøen - Løpsjøen) 002-2374-R Elv Moderat, Biologisk Rena (Løpsjøen - Rena) 002-2375-R Elv Moderat, Biologisk Nordre Osa Blekua Bjørbekken 002-2967-R Elv God Brøa/verrena/Storena 002-3002-R Elv God illøp Gjersjøen 002-2974-R Elv Moderat, Biologisk Gjera 002-2981-R Elv Moderat, Biologisk rya 002-146-R Elv God ype 59
2021 ilstand Påvirkning ype Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori Vestlige tilløpsvassdrag Glomma (Bjøråneset - Koppang) 002-150-R Elv God Søkkunda 002-157-R Elv Moderat Glomma (resa-imsa) 002-162-R Elv Moderat P, Kjemma / Kjemsjøen 002-1676-R Elv Moderat P, Østlige tilløpsvassdrag Glomma (Imsroa-Koppang) 002-1677-R Elv God Glomma (Høyegga-Atna) 002-1686-R Elv Moderat Søkkunda og Svartbekken 002-2880-R Elv God Glomma (Atna - resa) 002-2893-R Elv Moderat Neka 002-1670-R Elv God Rena (Elvål-Hornset) 002-206-R Elv Moderat P, illøpsvassdrag Lomnessjøen 002-213-R Elv Moderat Nordre Osa Bjørbekken - arven bekkefelt 002-2557-R Elv God Anda Andfallet Letjenna 002-2888-R Elv God Rena (utløp Rendalen kraftverk - Lomnessjøen) 002-2898-R Elv Moderat Rena (Lomnessjøen - Storsjøen) 002-2900-R Elv Moderat Svartbekken/Østamyra 002-2949-R Elv Moderat,P Villa bekkefelt 002-2973-r Elv God illøpsvassdrag Finnstadåa/Unsetåa 002-556-R Elv God, Biologisk,P Glomma (Alvdal-Høyegga) 002-1684-R Elv Moderat Folla (Grimsbu - samløp Hausta) 002-1759-R Elv Moderat Sivilla 002-234-R Elv Moderat Fysiske Einunna nedre del 002-263-r Elv Moderat Fysiske Kalbekken 002-1687-R Elv God Glomma (samløp Håelva - Os) 002-3245-R Elv Moderat,P Folla (Brubakk-Kjølle) 002-1717-R Elv Moderat Folla (Strypbekken- Dårligeplflyin) 002-1760-R Elv Moderat P Elgsjøelva 002-247-R Elv Moderat Fysiske Marsjøåa 002-2896-R Elv Moderat Fysiske Billaelva, samløp ellebonbekken - Djupsjøen 002-3178-R Elv Billaelva, tilløpsbekker fra Storvartsgruva og Olavsgruva 002-3167-R* Elv Svært dårlig Svært dårlig Elva 002-3291-R Elv Moderat Feragselva 002-3281-R Elv Moderat 60
Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Gjeta 002-3280-R* Elv Dårlig Gjetsjøen, bekkefelt 002-3274-R Elv Dårlig Glåma, Orvos - Samløp Håelva 002-3214-R Elv Dårlig Hyttelva 002-3259-R Elv Dårlig,P Hyttelva, tilløpsbekker 002-3263-R Elv Moderat,P Håelva 002-3266-R Elv Moderat,P Håelva, tilløpsbekker 002-3267-R Elv Moderat,P Håelva, nedre deltilløpsbekker 002-3262-R Elv Moderat Jervbekken 002-3386-R Elv Dårlig Fysiske Svært Kristensbekken / Prestbekken 002-3165-R Elv dårlig Langvikbekken 002-3395-R Elv Moderat Fysiske Nausterbekken 002-3218-R Elv Dårlig Orva 002-3216-R Elv Svært dårlig Orva, bekkefelt øvre del 002-3232-R Elv Svært dårlig Orvsjøen, bekkefelt sør 002-3222-R Elv Svært dårlig Røragen, tilløpsbekker 002-3286-R Elv Dårlig Steffaelva 002-3253-R Elv Dårlig Strømmeelva 002-3251-R Elv Dårlig Vikbekken med sidebekker 002-3162-R Elv Dårlig,P Borga, øvre del 002-3091-R Elv God Fysiske Flotjønnsbekken 002-3392-R Elv Moderat Fysiske P Glåma, Orvos - samløp Håelva, bekkefelt øst 002-3212-R Elv Moderat,P Storbekken 002-3390-R Elv Moderat Fysiske Storelva 002-3105-R Elv God Fysiske Unna 002-3020-R Elv God Fysiske Vaula 002-3094-R Elv Moderat P Kvernbekken 002-1836-R Elv Moderat Strypbekken 002-1840-R Elv Moderat Nugguren 002-122-L Innsjø Moderat,P Fysiske Skasen 002-124-L Innsjø Moderat Dølisjøen 002-153-L Innsjø Moderat Bergsjøen 002-3865-L Innsjø God Øyungen 002-32937-L Innsjø God Fjellsjøen 002-4112-L Innsjø God Nøklevatn 002-235-L Innsjø God Gjesåssjøen 002-239-L Innsjø Moderat Strandsjøen 002-3842-L Innsjø Dårlig Fysiske Storsjøen 002-120-L Innsjø God,P ype 61
Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Skårillen 002-4237-L Innsjø God Ottsjøen 002-236-L Innsjø God Fysiske Vingersjøen 002-154-L Innsjø Moderat, Biologisk, Annet Yksnsjøen 002-33722-L Innsjø Moderat Fysiske P Grunna 002-33020-L Innsjø God Sorten 002-3755-L Innsjø Moderat, Fysiske Storsjøen 002-125-L Innsjø Moderat, Biologisk,P Løpsjøen 002-161-L Innsjø Moderat Fysiske Osensjøen 002-162-L Innsjø Moderat Fysiske Søndre Ulvsjøen 002-33611-L Innsjø Moderat Møklebysjøen 002-242-L Innsjø Moderat Fysiske Lomnessjøen 002-163-L Innsjø Svært god Savalen 002-170-L Innsjø Moderat, Fysiske, Biologisk Store allsjøen 002-172-L Innsjø Moderat, Fysiske, Biologisk,P Store Gjersjøen 002-35429-l Innsjø Moderat Biologisk Narsjøen 002-245-L Innsjø God Biologisk, Fundin 002-34413-L Innsjø Moderat Biologisk, Fysiske Aursunden 002-114-L Innsjø God, Fysiske, Biologisk,P Dårligjupsjøen 002-174-L Innsjø Svært dårlig Fysiske Djupsjøen 002-174-L Innsjø Svært dårlig Gjetsjøen 002-248-L Innsjø Dårlig Haugatjønna 002-35277-L Innsjø Svært dårlig,p Hittersjøen 002-35354-L Innsjø Dårlig P Orvsjøen 002-179-L Innsjø Svært dårlig Røragen 002-177-L Innsjø Dårlig Røsjøen 002-178-L Innsjø Dårlig, Fysiske Stikkillen 002-35347-L Innsjø Dårlig Store Fjellsjøen 002-35218-L Innsjø Dårlig P Feragen 002-127-L Innsjø Moderat, Biologisk P Hjerkinndammen 002-34720-L Innsjø Moderat,P Storrvatnet 002-34814-L Innsjø Moderat Biologisk P Atnsjøen 002-126-L Innsjø God, Biologisk B Langen 002-35338-L Innsjø Udefinert B Holmsjøen 002-282-L Innsjø Moderat B Meitsjøen 002-281-L Innsjø God 62
Navn Vannforekomst ID- Vann-Nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Statsbuøyen 002-449-G Grunnva nn Udefinert B Haslemoen (Glommdalen) 002-724-G Grunnva nn Udefinert B Elverum (Glommdalen) 002-724-G Grunnva nn Udefinert Forurensing B Setninga 002-1673-R Elv God B Atna: Atnsjøen utløp - Solbakken 002-305-R Elv God B Mistra 002-176-R Elv God Forurensnig, Fysiske B Vangrøfta med tilløp 002-264-R Elv Svært god, Fysiske B Døråe 002-1869-R Elv God Fysiske B Grøttingnea / Hanestadnea / Nea 002-2948-R Elv God Fysiske B *: Representativ Basis Miljødirektoratet har foreslått basis i 6 elver, 3 innsjøer og 3 grunnvannsforekomster i vannområde Glomma øvre del. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet finnes i vedlegg 12. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 178 vannforekomster i Glomma øvre del, 140 elver og 38 innsjøer. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet finnes i vedlegg 12. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 47 elver og 17 innsjøer i vannområdet for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. Dette gjelder bl.a. påvirkning fra tidligere gruvedrift, industri og fysiske. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet finnes i vedlegg 12. 63
Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser I en del av konsesjonene for regulering og produksjon av vannkraft i Glommas nedbørfelt er det fastsatt krav om. Bestemmelsene i utslippstillatelsene for de kommunale renseanleggene åpner for å gi pålegg om resipient. Videre er Forsvaret pålagt i Renas nedbørfelt i forbindelse med driften av Regionfelt Østlandet. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablon-verdier der dette har vært tilgjengelig. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis 3.100.000,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av 3.800.000,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme fram til et beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planleggingen av. Det er i liten grad lagt opp til representativ i vannområde Glomma øvre del. 3.14 Vannområde Grensevassdragene (Femund-rysilvassdraget Klarälven, Røgden Norsälven, Byälven, Upperudsälven og Dalälven) Oversikt Vannområdet Grensevassdragene omfatter alle vassdrag som drenerer til Sverige innenfor grenseområdene fra Østfold til Sør-røndelag. I disse vassdragene har det vært gjennomført av ulike aktører gjennom mange år. I delområdet Femund/rysilvassdraget ble det gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Isteren og Femunden allerede i 1946, og på 1950-tallet ble det gjort limnologiske undersøkelser i Femunden, Isteren og Engeren. Fra 1960-årene og fram til i dag er det flere ganger gjennomført i rysilelva med sidevassdrag. Videre er det gjort i forbindelse med kalking og gjennom statlig program for forurensnings på 1980-tallet. I splanen er det tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. I de senere årene har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. For elver og bekker er kvalitetselementet påvekstalger valgt for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket, mens bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. Dette er ofte utslipp fra kommunale eller 64
separate avløpsanlegg. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, og da er begge kvalitetselementene tatt med i planen. I innsjøene vil planteplanktonindeksen (klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger) sammen med vannkjemiske analyser gi best kunnskap om tilstanden. Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. Hovedutfordringene for Grensevassdragene er knyttet til fysiske, i hovedsak for tømmerfløting og vassdragsregulering for kraftproduksjon. I mange år har også forsuring via sur nedbør vært en utfordring i disse områdene, og mange vassdrag i vannområdet er kalket. Det er i første rekke fisk som overvåkes med hensyn på de fysiske ene i vassdraget (bl.a. vandringer og vandringsmuligheter, gyte- og oppvekstforhold). Av nyere kan nevnes følgende: Regulanten i Røgdenvassdraget (delområde Røgden Norsälven) er pålagt å gjøre undersøkelser av fiskesamfunnet i innsjøen Røgden i 2014. Ljøravassdraget med sideelver (delområde Dalälven) er sterkt påvirket av tidligere tømmerfløting, og Fylkesmannen planlegger å gjennomføre biotopkartlegging langs disse elvestrekningene i 2014 som grunnlag for eventuelle tiltak. En rekke undersøkelser er gjennomført av Vänerlaksprosjektet (2011-2014) - dette er et samarbeidsprosjekt (Interreg) mellom Norge og Sverige med hovedmål å få Vänerlaksen til igjen å vandre opp rysilvassdraget på tross av fysiske hindringer (elvekraftverk). Forsuring forårsaket av menneskelig virksomhet (langtransportert forurensning) er i dag vurdert som betydelig redusert. Den viktigste årsaken til dette er reduserte tilførsler av sur nedbør gjennom internasjonale avtaler. Flere vassdrag innenfor Grensevassdragenes nedbørfelt er kalket for å hindre nye og reparere gamle forsuringsskader. All kalking i Hedmark avsluttes fra og med 2014, men de aktuelle vassdragene vil fortsatt overvåkes for å følge utviklingen. Denne en omfatter vannkjemiske parametere (OC, ph, alkalitet, farge, Ca) og biologiske parametere (bl.a. bunndyr, zooplankton) for noen lokaliteter. abell 18: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Flaåa-Eventjernet 313-155-R Elv Moderat Flaåa Nettmangen-Flasjøen 313-157-R Elv Moderat Flaåa-bekkefelt 313-161-R Elv Moderat Stangneselva 313-113-R Elv Moderat Børjåa-bekkefelt 313-127-R Elv Moderat Vrangselva (Søndre Åklangen- Magnor) 313-131-R Elv God Børjåa nedre del 313-132-R Elv Moderat Bjøråa til samløp Vrangselva 313-143-R Elv Moderat Buåa (Harstadsjøen - riksgrensen) 313-148-R Elv Moderat, Biologisk Buåa (Harstadsjøen - riksgrensen) 313-148-R Elv Moderat Buåa (Harstadsjøen - riksgrensen) 313-148-R Elv Moderat ype 65
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Nordre Billingen-bekkefelt 313-73-R Elv God Finnsrudelva-bekkefelt 313-80-R Elv God Finnsrudelva mellom søndre Billingen og nordre Billingen 313-81-R Elv Moderat Ormbergsbekken-bekkefelt 312-54-R Elv God illøp Røgden 312-40-R Elv God Rotbergsåa 312-8-R Elv Dårlig Fysiske Løvhaugsåa 312-9-R Elv Dårlig Fysiske Billingsøelva 313-231-R Elv God Svartbekken 313-212-R Elv Moderat Larbekken 313-216-R Elv God Larbekken bekkefelt 313-217-R Elv God Mengåa bekkefelt 313-226-R Elv God Elv Gylterudsjøen-Utgardsjøen 313-45-R Elv Moderat Fysiske Sundstrandfossen 313-66-R Elv God Sikåa 313-6-R Elv Dårlig Fysiske Drevja-bekkefelt 310-22-R Elv God illøp rysilelva (Flenneset- Mosanden) 311-107-R Elv Moderat P Grøna nedre del 311-112-R Elv Moderat Fysiske Lutua 311-116-R Elv Moderat Varåa Eskildsåa-Vestsjøen 311-137-R Elv Moderat Varåa Vestsjøen-Grøna 311-139-R Elv Moderat Fysiske Eskildsåa 311-153-R Elv Dårlig Varåa Grensen-Eskildsåa 311-155-R Elv Moderat Lille annåa 311-325-R Elv God annåa bekkefelt 311-328-R Elv Moderat rysilelva Jordet-Innbygda 311-76-R Elv Moderat,P Skjeftbekken 311-161-R Elv God Råmoåa 311-174-R Elv God Hølja 311-297-R Elv Moderat Hølja bekkefelt 311-298-R* Elv God Røa nedre del til Engeren 311-33-R Elv Moderat illøpsbekker Engeren 311-81-R Elv God Foreninga 311-86-R Elv Moderat Fysiske 66
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Stora andån 311-95-R Elv Moderat Eriksbekken 311-310-R Elv God, Biologisk,P ufsinga - Siksjøen - Eriksbekken bekkefelt 311-312-R Elv God ufsinga bekkefelt 311-313-R Elv God Flena bekkefelt 311-324-R Elv Svært god Kratltjønnan m fl 310-119-R Elv God Vurrusjøen bekkefelt 310-39-R Elv Moderat Kvisla bekkefelt 310-82-R Elv Moderat Gutua - bekkefelt 310-94-R Elv God Røa - Øvre Roasten - Storrundhåen - bekkefelt 311-210-R Elv God Grøtåa 311-216-R Elv Moderat Grøtåa bekkefelt 311-217-R Elv God Røa til Femunden bekkefelt 311-225-R Elv God illøpsvassdrag Isteren med utløp ved Ormutua 311-243-R Elv God Nedre Roasten - Øvre Roasten - bekkefelt 311-220-R Elv God Størrundhåen bekkefelt 311-201-R Elv God Fysiske P angåa 310-31-R Elv Moderat Fysiske P Femunden - bekkefelt mellom Revlingen - Røa 311-263-R Elv God illøpsbekker Sølensjøen, Galtsjøen og Femundselva 311-7-R Elv God Hundsbekken 311-285-R Elv Dårlig Fysiske Elv nedstrøms utløp Hundsjøen 311-287-R Elv Dårlig Fysiske Revlinga 311-290-R Elv God Rotna midtre del 312-57-R Elv Moderat,P Styggsjøan - Revsjøen bekkefelt 311-199-R Elv God Fysiske P Hylla 311-32-R Elv Dårlig Røa nedre del til Engeren 311-33-R Elv Moderat Litlhyllsjøbekken 311-46-R Elv Dårlig Fysiske Buåa Harstadsjøen bekkefelt 313-145-R Elv Moderat, Biologisk Buåa Harstadsjøen - bekk fra Kampetjern 313-150-R Elv Moderat, Biologisk Vrangselva grensen Leirbekken 313-88-R Elv Moderat Vrangselva nedre del bekkefelt 313-89-R Elv Moderat Flaåa 313-160-R Elv Udef ype 67
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Flaåa Butjennet 313-159-R Elv Udef Handsjøåa 313-167-R Elv God Handsjøåa - Romsjøen bekkefelt 313-168-R Elv God Ulvåa bekkefelt 313-201-R Elv God Engeråa nedstrøms lille Engeren 311-250-R Elv God Elv fra Hølvatnet 314-15-R Elv God Fjellbuvannet bekkefelt 314-17-R Elv Udef Langebekk 314-22-R Elv God Kopperudelva 314-47-R Elv God Oselva, Utløp Rømsjøen 314-7-R Elv God Åkevannselva 314-35-R Elv Dårlig Åkevannselva bekkefelt 314-36-R* Elv Moderat Elv mellom Styggsjøan og Revsjøen 311-195-R Elv God Fysiske P Mangen - bekkefelt 313-177-R Elv God Fysiske P Høljøren 313-4222-L Innsjø God Nettmangen 313-4347-L Innsjø God Langsjølungen 313-3122-L Innsjø God Harstadsjøen 313-3100-L Innsjø Moderat, Biologisk Mangen 313-354-L Innsjø God Store Børen 313-4359-L Innsjø God Møkeren 313-359-L Innsjø Moderat, Fysiske Varaldsjøen 313-360-L Innsjø Moderat Røgden 312-348-L Innsjø Moderat, Biologisk Rotbergsjøen 312-349-L Innsjø Moderat,P Nøklevatnet 312-351-L Innsjø God Rotnesjøen 312-3866-L Innsjø Moderat N Baksjøen 312-3871-L Innsjø God S Baksjøen 312-3935-L Innsjø God, Biologisk Kalsjøen 312-3996-L Innsjø God Fallsjøen 312-350-L Innsjø Moderat,P Søre Bellingen 313-362-L Innsjø God N Bellingen 313-363-L Innsjø God ype 68
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Søre Øyungen 313-369-L Innsjø 2021 ilstand Påvirkning God Utgardssjøen 313-358-L Innsjø God Vestre Flensjøen 311-33502-L Innsjø Moderat Munksjøen 311-33642-L Innsjø God Rysjøen 311-33688-L Innsjø Moderat Flensjøen 311-1364-L Innsjø God Vonsjøen 310-1341-L Innsjø Moderat, Biologisk Litle Vonsjøen 311-1361-L Innsjø Moderat Røvoltjørnane 311-35685-L Innsjø God Søndre Ørsjøen 311-33319-L Innsjø God Vortungen 314-3266-L Innsjø God Langevatnet 314-3307-L Innsjø God Rømsjøen 314-373-L Innsjø God rysilelva nedre del 311-80-R Elv Moderat Fysiske B Børjåa bekkefelt 313-127-R Elv Moderat B (P) Femunden 311-1348-L Innsjø Dårlig B Store Gunnarsjøen 310-33258-L Innsjø God B Styggsjøane 311-35629-L Innsjø God B Arasjøen 311-1363-L Innsjø God B Storsjøen 311-1357-L Innsjø God B Sølensjøen 311-1354-L Innsjø Svært god B Røgden 312-348-L Innsjø Moderat B Jordet 311-9-G Grunnvann Udef. B Storbørja-bekkefelt 313-121-R Elv Moderat P Haukåa 313-119-R Elv Moderat P Haukåa-bekkefelt 313-125-R Elv Moderat P Børjåa 313-126-R Elv Moderat P Bekk ved Nysætertjenna 313-130-R Elv Moderat P Vrangselva (Sigernessjøensøndre, Fysiske Åklangen) 313-38-R Elv Moderat P Bekk fra Lystjerna 313-207-R Elv Moderat Fysiske Kolåa-bekkefelt 311-104-R Elv Moderat P, Fysiske Flena i rysil 311-12-R Elv Moderat,P Buåa øvre del 313-151-R Elv God, Biologisk P Storbørja 313-358-L Innsjø God Kjerkesjøen 312-4013-L Innsjø Moderat,P Breidsjøen 312-3820-L Innsjø Moderat P ype 69
Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, Fysiske Store annsjøen 313-352-L Innsjø Dårlig, Fysiske Hyllsjøen 311-1362-L Innsjø Moderat Buoddtjønna 311-80615-L Innsjø Moderat P Våndåhåan 311-164678-L Innsjø God P *: Representativ ype P Basis Miljødirektoratet har foreslått basis i 10 vannforekomster (2 elver, 7 innsjøer og 1 grunnvannsforekomst) i Grensevassdragene. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet finnes i vedlegg 13. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i 34 innsjøer og 84 elver. Viktige kvalitetselementer som bør overvåkes er fisk (fiskesamfunn, vandringsmuligheter, leveområder og innhold av miljøgifter) og fysisk/kjemiske og biologiske kvalitetselementer for å følge med på virkningen av avsluttet kalking. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet finnes i vedlegg 13. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 21 elver og 7 innsjøer i Grensevassdragene. Kartleggingen gjelder blant annet områder hvor det tidligere har vært skytefelt samt tidligere fløtingsvassdrag. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 13. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Krav om eller andre relevante tiltak er knyttet til konsesjoner for regulering og produksjon av vannkraft innenfor vannområdet. Bestemmelsene i utslippstillatelsene for de kommunale renseanleggene åpner for å gi pålegg om resipient. 70
Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablong-verdier der det har vært tilgjengelig. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis 760.000,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av 1.300.000,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er i liten grad lagt opp til representativ i grensevassdragene. 71
Vedlegg Følgende tabeller finnes som vedlegg på Vannportalen.no (www.vannportalen.no/glomma). Vedlegg 1. Vannområde Enningdalen Vedlegg 2. Vannområde Haldenvassdraget Vedlegg 3. Vannområde Morsa Vedlegg 4. Vannområde Glomma sør for Øyeren Vedlegg 5. Vannområde Indre Oslofjord vest Vedlegg 6. Vannområde Oslo Vedlegg 7. Vannområde PURA Vedlegg 8. Vannområde Leira/Nitelva Vedlegg 9. Vannområde Øyeren Vedlegg 10. Vannområde Hurdalvassdraget/Vorma Vedlegg 11. Vannområde Mjøsa Vedlegg 12. Vannområde Glomma øvre del Vedlegg 13. Vannområde Grensevassdragene (Femund-rysilvassdraget Klarälven, Røgden Norsälven, Byälven, Upperudsälven og Dalälven) 72
73
Vannregion Glomma grafisk mal siste side 74