MERKNADER TIL KYSTPLAN FOR MIDT- OG SØR-TROMS.

UL Solhov v/leder, Stig-Håkon Jensen 9420 Lundenes 29.04.2015 Sør-Troms Regionråd Harstad kommune, Postmottak, 9479 Harstad MERKNADER TIL KYSTPLAN FOR MIDT- OG SØR-TROMS. Innledning Høringsutkast til Kystplan for Midt- og Sør-Troms foreligger og skaper både engasjement og frustrasjon. Derfor ble det innkalt til folkemøtet onsdag 29. april på indre Grytøy, ungdomshuset på Lundenes, der 36 møtte fram og deltok i møtet. Forsamlinga bestod også av representanter fra Grytøy Båtforening, Indre Grytøy Grunneierlag og Ul. Solhov. Folk opplever mangel på informasjon og dialog med planmyndighetene både i forhold til informasjonsmøter i april 2014 og denne våren. Det er viktig at man i slike høringer har god kontakt med lokalmiljøet og bruker infoplakater lokalt og ikke bare bruker avisene til annonsering med korte tidsfrister som folk tilfeldig oppdager. Målet må være å få med god lokalkunnskap inn i planarbeidet. Generelt til Vågsfjordbassenget Grytøya ligger mot nord og skjermer Vågsfjorden mot Andfjorden og storhavet. Rundt øya har det historisk vært gode strømforhold og bunnforhold som har skapt mange rike fiskeplasser og gitt grobunn for bosetting, bolyst og trivsel. Kystfolket har benyttet heimehavet både til matauk, fritidsfiske og yrkesfiske. De seinere år har tiltagende oppdrettsnæring utenfor Djupingen (1903-A04), Sandsøy (1903- A9), Kjøtta (1903-A7)og i Toppsundet (1903-05 og 1903-A08) fått folk til å endre holdning fra optimisme til pessimisme. Dette på grunn av erfaringer fiskerne gjør. Det er blitt merkbart mindre fisk på de lokale fiskeplassene. Dette gjelder også den rødlistede arten uer. Det registreres laksefor i magen på fisk som er trukket i god avstand fra anleggene, og man registrerer også lakselus på kysttorsken. Fiskere som drifter i områdene rundt indre Grytøy, får ikke lenger levere fangster ved mottaksanleggene i kommunen. Når det så i planutkastet (s. 35) legges opp til en større konsentrasjon av anlegg i Vågsfjordbassenget enn i tilstøtende fjordområder, gjør det ikke situasjonene bedre. Konklusjoner trekkes på svært spinkelt grunnlag. Sitat fra s. 35: «Det er derfor grunn til å tro at det er best å legge til rette for oppdrettsarealer i Vågsfjorden, fremfor i de tilstøtende områdene. En økt tilgang på lokaliteter i dette området kan også være med på å avlaste de tilstøtende områdene gjennom flytting/bytting av lokaliteter». Det nevnes ikke hvorvidt man har sjekket konsekvensene av slik fortetting av anlegg og om ei slik økning av produksjonen med tilhørende forurensing og negative konsekvenser gir ei bærekraftig utvikling for næringa og alle som bor langs kyststripa vår. Ei slik økning av antall lokasjoner som det foreslås i planutkastet, vil båndlegge svært mange hevdvunne fiskeplasser og rammer både fritidsfiskere, yrkesfiskere og fisketurisme. I denne sammenheng er det på sin plass å minne om høyesterettsdom fra 1984 i Kåfjord der en 1

båndlagt historisk hevdvunnen fiskeplass ble frigitt pga. at fiskerne/fritidsfiskerne kunne dokumentere inntekter fra fisket der på over 20.000 kr. Konklusjon På denne bakgrunn vil vi signalisere at vi ikke kan akseptere ei slik fortetting av anlegg og økt produksjon basert på gammel teknologi (åpne anlegg) slik planen legger opp til. Derfor må følgende lokasjoner trekkes ut av planutkastet: Laksevika (1903-A13), Hallevika (1903-A14), Skjellesvik (1903-A16) og Bergsvågen (1903- A17). Når det gjelder lokasjonene Skjellesvik (1903-A16) og Bergsvågen (1903-A17), er disse behørig kommentert i innspill henholdsvis fra folkemøtet i Fenes 26. april v/ Jan Arne Arntsen og uttalelse fra Harstad Båtforening v/rolf Mobakk, av samme dato, og vi støtter disse uttalelsene med hensyn til de to forannevnte anlegg. Kommentarer til Laksevika, 1903-A13 NATURENS MANGFOLD Bestand av andre laksefisker: Lokasjonen inngår i vandringsruta til sjøørret til/fra Møkkelandsvassdraget. I tillegg er det en desimert sjøørretbestand knyttet til Dalselva som strekker seg fra Dale og 7,7 km opp i Dalsdalen via Dalsvatnan. Gyteområder / oppvekstområder yngel: Gyteområde for torsk og fiskefelt for torsk. Naturvernområder: Det har tidligere vært forslag til et naturreservat på Grytøysida, Lakselia. Viktige naturtyper:. Prioriterte arter: Hekkende kongeørn i området under Slett-Toppen på Grytøya. Hvorvidt den blir påvirket av planlagt lokasjon vites ikke. Annet: MILJØ OG FORURENSNING Forurensning vannmiljø:. 2

Støy / lys: Lokasjonen ligger ca. 1,5 km fra bebyggelse i Dale og ca. 3,5 km fra bebyggelse på Alvestad og vil være godt synlig. Støy fra motorer og aggregat vil også kunne høres. Utslipp av klimagasser: KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Samisk natur- og kulturgrunnlag: Andre kulturminner og kulturmiljø:. Landskap og estetikk (inkl. geologi): SAMFUNN Friluftsområde og friluftsliv: Det er en god del trafikk av fritidsbåter i området. Fiskeområde: Det drives fiske i området med garn og line. Disse vil bli skadelidende ved eventuell plassering av oppdrettsanlegg her. Akvakulturområder: Toppsundet er ca. 3,5 km bredt i dette området og avstanden til lokasjon Toppsund Vest(1903-A05) på Hinnøysida er under 2 km. Avstandene mellom de 2 lokasjonene på Toppensida vil også bli under 2km. Næringsliv og sysselsetning: Negativt for turisme og reiselivsnæring som passerer dette området i forbindelse med utflukter og for fisketurisme. Påvirkning av konkurranseforholdene: Havner og farled: Dypvanns betongkai ved tunnelåpningen i nord ved Sørvikneset. Nyttes av lastebåter til uttransportering av grus og pukk fra det nedlagte grustaket i området. Nyttes også til annen tung last på kjøl til og fra øya. Må utredes på nytt. Forsvaret: Trafikksikkerhet og transportbehov: Må vurderes på nytt ut fra nye opplysninger om Havner og farled. 3

Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstforhold:. Forhold til kommuneplan/annen utvikling: Risiko- og sårbarhetsanalyse Skredfare på begge sider av sundet. SAMLET VURDERING OG EVENTUELLE ALTERNATIVER/AVBØTENDE TILTAK Naturmangfoldsloven ( 8-12) Synes som om konklusjoner trekkes på bakgrunn av mangelfull vitenskapelig kunnskap og at det heller ikke er tatt hensyn til innspilt lokal kunnskap iht. Naturmangfoldsloven 8. Dette ut fra bl.a. følgende vurderinger: Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap, dette på tross av oppvekstområdet for kysttorsk i lokaliteten, samt for den rødlistede arten uer i tilstøtende områder. Når det er snakk om samlet belastning, må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske stor på et konsentrert område, men tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabelt og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 10 og 12., dette på tross av allerede store belastninger på økosystemet med redusert mengde gytetorsk, sannsynlig hindring av vandringsvei for sjøørret til Møkkelandsvassdraget og Dalevassdraget. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Under dette punktet må det tas med de negative konsekvensene lokaliteten vil få for: o Fastboende og hytteboere i området innenfor 1,5-3,5 km fra lokaliteten o Tap av dagens fiskemuligheter på lokaliteten. o Tap av dagens mulighet til fritidsfiske på lokaliteten. o Endring av villfiskens gyte- og vandringsmønster på og rundt lokaliteten. ROS- vurdering: Her bør fare for ras fra Toppensida utredes. Konklusjon Konkluderer med at nye opplysninger vedrørende faktiske forhold fører til endret konklusjon. Lokasjon Laksevika, 1903-A13 må trekkes ut av planen. Kommentarer til Hallevika, 1903-A14 NATURENS MANGFOLD Bestand av andre laksefisker: Lokasjonen inngår i vandringsruta til sjøørret til/fra Møkkelandsvassdraget. 4

Gyteområder / oppvekstområder yngel: Viktig fiskeplass for sild. Det drives garnfiske etter sild på høsten. For øvrig ligger seigrunnen Hallevikgrunnen i området. Det er viktige fiskeplasser for både garn- og linefiske langsmed hele Toppen. Disse vil bli skadelidende ved eventuell plassering av oppdrettsanlegg her. Naturvernområder: Det har tidligere vært forslag til et naturreservat på Grytøysida. Viktige naturtyper: Utenfor Hallevika og utover sundet hevder fiskerne det er store bunnkoraller. Prioriterte arter: Hekkende havørn i området ovenfor Hallevika-Toppenområdet. Hvorvidt den blir påvirket av planlagt lokasjon vites ikke. Annet: MILJØ OG FORURENSNING Forurensning vannmiljø:. Støy / lys:. Utslipp av klimagasser: KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Samisk natur- og kulturgrunnlag: Andre kulturminner og kulturmiljø:. Landskap og estetikk (inkl. geologi): Storslagent kystkulturlandskap som vil bli forstyrret av oppdrettsanlegg. SAMFUNN Friluftsområde og friluftsliv: Det er en god del trafikk av fritidsbåter i området og mange går i land og nyter naturen og strendene. I tillegg er det et mye brukt utfartsområde for liten og stor der bygdefolket har satt opp gapahuk. Det drives også et populært stangfiske fra svabergene på Hallevikneset. Vegvesenet har satt ut benker for veifarende ved parkeringsplassen til Hallevikneset for å legge til rette for eldre som kommer for å nyte utsikten. Et oppdrettsanlegg midt i Hallevika 5

vil ødelegge totalt for friluftsinteressene både med hensyn til framkommelighet på sjøen, samt i forhold til utsikt og lyd fra landsida. Fiskeområde: Viktig fiskeplass for sild. Det drives garnfiske etter sild på høsten. For øvrig ligger seigrunnen Hallevikgrunnen i området. Det er viktige fiskeplasser for både garn- og linefiske langsmed hele Toppen. Disse vil bli skadelidende ved eventuell plassering av oppdrettsanlegg her. Akvakulturområder: Toppsundet er ca. 3,5 km bredt i dette området og avstanden til lokasjon Toppsund Øst (1903-A08) er under 2 km. Avstandene mellom de 2 lokasjonene på Toppensida vil også bli under 2 km. Næringsliv og sysselsetning: Negativt for turist og reiselivsnæring som passer dette området i forbindelse med utflukter med båt og for fisketurisme. Man må passere oppdrettsanlegg på begge sider av sundet. Påvirkning av konkurranseforholdene: Havner og farled:. Forsvaret: Trafikksikkerhet og transportbehov:. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstforhold: Benyttes til utfartssted for barnefamilier og skoleklasser. Forhold til kommuneplan/annen utvikling:. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er fare for at steinskred og snøskred kan komme og slå ut i sjøen. Lokalbefolkninga forteller om tidligere snøras som har gått fra toppen av Lille-Nona og tatt med seg av granskog og bjørk på veien ut i havet. SAMLET VURDERING OG EVENTUELLE ALTERNATIVER/AVBØTENDE TILTAK Naturmangfoldsloven ( 8-12) Synes som om konklusjoner trekkes på bakgrunn av mangelfull vitenskapelig kunnskap og at det heller ikke er tatt hensyn til innspilt lokal kunnskap iht. Naturmangfoldsloven 8. Dette ut fra bl.a. følgende vurderinger: Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap, dette på tross av hekkeområde for havørn ovenfor lokaliteten, samt for den rødlistede arten uer i tilstøtende områder. 6

Planutkastet røper også svært manglende kunnskap om Hallevikas betydning som friluftsområde for øyfolket. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Under dette punktet må det tas med de negative konsekvensene lokaliteten vil få for: o Tap av dagens fiskemuligheter på lokaliteten. o Tap av dagens mulighet til fritidsfiske på lokaliteten. o Endring av villfiskens gyte- og vandringsmønster på og rundt lokaliteten. o Tap av kvalitet som friluftsområde. ROS- vurdering: Det er fare for at steinskred og snøskred kan komme og slå ut i sjøen. Lokalbefolkninga forteller om tidligere snøras som har gått fra toppen av Lille-Nona og tatt med seg av granskog og bjørk på veien ut i havet. Konklusjon Konkluderer med at nye opplysninger vedrørende faktiske forhold fører til endret konklusjon. Lokasjon Hallevika, 1903-A14 må trekkes ut av planen. Hilsen UL. Solhov v/leder Stig-Håkon Jensen Indre Grytøy Grunneierlag v/roald Rasmussen Grytøy Båtforening v/leder Tormod Windsrygg Vedlegg: Oversikt som viser en del fiskeplasser rundt sørsida av Grytøya. Har ikke rukket å lage tilsvarende for Toppsundet. 7

r'-,- r/) F*- F< r F-+,.)-C.r, f- CO CC.., trt u1 r-,. rl..:l- 'T =t.c,c \C \C \O rc) e o ^A-\--'- 9jvevV.t!nO*=j-I-O. vi rn 6.h cc f alalalcn.a t/) rr) t- rr C tn ccæooocogo TzZZ r.z 0,) - L bt) d5 oti _vu c OJ Ø -^:Y.d '- "d -', Ø! --! db+?r,n :ij U r 1-a Årna.cav.l O-al-$r., tu )- --J : sf,rgbr=*q a\ _.r-.:,n*oo]ix t< -^.Å c^, (^).a - CI :!s=a:=::!..-ooccc()3 ij ^,_36æv,rra)O,./,.,q C O. - oo.-o r- ln - '.._.r '- at _ at.l A Gfi.,r,v.vrq,Ø,r, b0 % 3 3 = 5 C zzzzzzzz.z \)t (n $< a) (n E- I i= I >_?s_ t--- { :ȯt t J o @ "!. @ o @ @ C-trarC=X'^' <l-t-alj-r'.^,..,at--=t *f + + -t -t -t'1 \c \o \t \c \c \c <) ^-^^ -U9 r^ + t-- - Cl\r'.'.l Å r., -f.-, l-- f- -t 6 v, c, v':! j trt t- V) ta ta) t! ) '-l rooccoe4r4 \.orc)\c.isvs zzzzzz2 'J>- ^; l"\- t':fq\x cå,j :i?3 t,a J) *(.lc.l= Ur aa =.4? ^ 3n 501 1 )L a, t. i. u 1',; cd:c/i up.d 4r- u*.- HVr- '.O F- oo f'.-. l 5s\ \ -T - A\'\ \r I*frL il\'., -x i' thgå\ ' \bf< )il o n L-/ fnl (n 6 g 0) rt tj. \ it )+ iy h ti i: s 5b! q a jp F 3ils il=7 Hi r- F #3 I e Å >vi.=ti&}lr) * a,t.-r -j- rr \O r- OO C \, I t'i *,i

Il ri.s r.n. llirgc n, I)ivi'r:;c Jl i n.;11,,. r.6. 'r s-rl n o Yt!-cfs!;rl Åbi:: lr_:n. S lef'ne_iåu:jåg13. Uerk-La-kF Bocen. -UeJlrl. aklc I].o flef, Elreme. % $u1 sens-råsen. IIårrrlralcke n ^ -{vklaklcen. f i _l(l:ily,:rrnrie t og Y9SJsYe5r_:ssJ_Y$S:r I.)rr11r-'nes;rl<sI a -'fucne på XJottahalvan. I( jr:oynesse t aus t ltåfagåirtsn. llrrllr:n*salcsla -'l-rrene på li.jottakalven, li.ic oyrrc s s r,- f ws: s f Vl ka. llr-rilcllesa!<.s Ia - Trrene på KJottakalver:, Ii,f cnynes.sc t ves t ltingbeigå*en. - ' Gan;Jsåsen ltingbergåsen. ( G0n rnot nverandro K.jeøynesset vest l.fslna Kjøtta, ) Ganplsirscr Ringbergåsen. (Cår nct l(.jeoynesse hver*ndrc) t ves t Skarvbor6et.{X*o"y. St;il<e:,i på KJeø1-bøen^_ KråkeneaJor*r. I(jeøyncsset vest Åkeroygaraei: --- StornesskJerret - Krålcenesset. Vasklnnkvlsa - {iarasje peder yaskf.nn. T-v' kaber'*rrs storne: - Landaiden Kjecl'lykta stortrasckjrt Kj*oynesset vest, 16årcten Lundene: $.1mt:re - KJeøynasset At(ereygården veat på.qorsiden r ay Llllc KJary,., Varynedalnesset - Llllo'KJaoyekJauet. r. Ktrlsnnsåsen (lragan) _ Kriksåss;;;- iriir,sr"rgl Be s tebos tarjnaus tan - KJo o yn6sse t ve!-iliclrårnet st r {Ar-rnhårnet) - Stornesklubbcn, Åker,'oygården fnngrslden av StornesskJerret Lllls Kje ey, Gretawærsyan. 91ys:::-!i:b9elgegSI-5JggI:tt4or Gs austsver eo* rjtt!s-sr-å* SkaLlen. -Jiegee-råren. Kamr:rertr-nen. $r'r,rrf?-l rrlnne!, If al I evi ke rr,?ir - :fial i;:{ Fugl"eberge t Rcgla Xråke ns!såt. Engenesaksla Tr:*:re" på!"jattakalven. Kjeøynesse* Årneoya Kråkenesset. lf,eoynessct rlre*:psbrygga Stcrnøg r Fugleherget Rogla nellerc ilåga og l"låga,ho1mrn. n ålternatlw: Bestehostadnesset * Xsls iandsklubben $andsty, Fenesneseet Bestebosta,lnesset, Itjeayrresset Stos:resharrn. Alternativ: Dwroygommen Hol:enes s* t ( ttjo t talcalven åra*ya I'Iå,1ava1cn. ) Grur:dt langt serov6r* S*nskaga Kjøtta - liallevl.ka. SrnJahesten Skir:.vberget, Alternatlv: Åkero;rnaus ban e liclr eer-llolmenesset $kogrrcli