InnoMeds strategi 2012-2014. 1. januar 2012

Like dokumenter
1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

InnoMeds strategi

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø

Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren ( ) Nasjonal tiltaksplan x

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

INNOVASJON I HELSEFORETAKENE HVA VET VI? HVA GJØR VI?

VIRKSOMHETSPLAN 2010

InnoMed. Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Møte med HSØ / Bente Mikkelsen og Bjørn Grønli. Orientering om InnoMed Hans Petter Aarseth, Merete Rørvik

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS

Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet. 1.1 Sammendrag. 1.2 Funn og anbefalinger

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Hvordan kan vi sammen skape mer innovasjon i helsesektoren i Midt- Norge?

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Organisering av FoU for helse og omsorg

Handlingsplan innovasjon

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Høringsuttalelse fra InnoMed

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Sentrale styringsdokumenter

Smartere anskaffelser av velferdsteknologi. Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015

Helse, Innovasjon, Teknologi

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar Styret tar regionale delstrategier for for forskning og innovasjon til etterretning.

KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Samhandling i praksis

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem

Samhandlingsreformen

Medisinsk avstandsoppfølging

IT og helse det går fremover

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Fra lokale ideer til nasjonale løsninger? InnoMed sin rolle for innovasjoner i helse- og omsorgssektoren

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015

Strategisk plan

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

Pasientens helsetjeneste

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

SAMMEN ER VI STERKE!

Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne, og blir reformer evaluert?

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim

Høring - Evaluering av satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren

Innovasjon i praksis. For folk og med folk.

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Nasjonalt program for leverandørutvikling

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest

ansatte i helse- og omsorgstjenesten stort potensial for innovasjon hvordan dra nytte av det?

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Forslag agenda. Anskaffelsesprosess Samarbeidsmuligheter og videre dialog. Velferdsteknologi Kommunemarkedet

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger

HODs arbeid med forskning og innovasjon

STRATEGINOTAT. - InnoMed, IKT og Helse. InnoMed sin rolle og strategier

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

SAMMEN ER VI STERKE!

Innovasjonsplattform for UiO

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Transkript:

InnoMeds strategi 2012-2014 1. januar 2012

2

1. Bakgrunn 1.1 Innovasjon - Begrepsforståelse Innovasjon kan defineres på en rekke ulike måter og det foreligger et utall av definisjoner fra enkeltland, akademiske miljøer, EU og OECD. InnoMed legger til grunn samme brede definisjon på innovasjon som nasjonale myndigheter bruker i Stortingsmelding nr. 7 Et nyskapende og bærekraftig Norge: "Innovasjon kan forstås som en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier. I helse- og omsorgssektoren vil innovasjon kunne måles i "økonomiske verdier" som skapes gjennom økt kvalitet, økt effektivitet, økt produktivitet og økt tilfredshet hos ansatte, pasienter og pårørende. 1.2 Innovasjon - Viktig virkemiddel for å nå helsepolitiske mål Økningen i antall eldre med kroniske sykdommer og/eller livsstilsykdommer som kols, demens, slag, kreft, diabetes og psykiske lidelser vil føre til en kraftig vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer, samtidig som det blir relativt færre yrkesaktive. Dette representerer en betydelig utfordring både for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialist-helsetjenesten i årene som kommer og en betydelig mulighet knyttet til innovasjon. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen påpeker viktigheten av innovasjon som virkemiddel for å nå de helsepolitiske målene om å skape gode og dynamiske helse- og omsorgstjenester for å stå bedre rustet for å møte de store utfordringene som tjenesten står overfor. Gjennom utvikling og implementering av nye produkter, tjenester, behandlingsprosesser og nye organisasjonsformer knyttet til hele pasientforløpet, forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering, er målsettingen økt kvalitet og økt effektivitet i helsetjenesten. 1.3 Nasjonal satsing på innovasjon Samarbeid mellom Helse og Næring Regjeringen viderefører satsingen fra 2007 på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helesektoren til en langsiktig 10 årig satsing. Innovasjonssatsingen omfatter både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten og samhandling mellom nivåene. Satsingen er utvidet til å omfatte både behovsdrevet- og forskningsdrevet innovasjon. Potensialet for verdiskaping i form av økt kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgstjenesten og flere konkurransedyktige kunnskapsarbeidsplasser (vinn-vinn) er betydelig gjennom utvikling og implementering av nye innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren. Regjeringens innovasjonssatsning er forankret i Soria Moria-erklæringen, Nasjonal helseplan (2007-2010) og (2011-2015), St. meld. nr 30 (2008-2009) Klima for forskning (Forskningsmeldingen), HODs forskningsstrategi (2006-2011), St.meld. nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), St.meld. nr 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen (Samhandlingsmeldingen) og meldingen om offentlige innkjøp (St.meld. nr 36 (2008-2009)). 3

1.4 InnoMed Sentral aktør i Regjeringens langsiktige innovasjonssatsing Regjeringen utpekte de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, InnoMed, Forskningsrådet og Innovasjon Norge som sentrale aktører i satsingens første fase (2007-2011). Samarbeidspartnerne har inngått en nasjonal samarbeidsavtale og vedtatt en nasjonal tiltaksplan for økt satsing på innovasjon. I den videre satsingen (2012-2017) er KS en sentral aktør knyttet til "innovasjon og omsorg" og teknologioverføringsselskapene (TTOene) sentrale aktører knyttet til forskningsdrevet innovasjon. KS er invitert inn som partner i det nasjonale samarbeidet. 4

2. InnoMed Nasjonalt program og kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren 2.1 Visjon InnoMeds visjon er; "Helsebasert verdiskaping til beste for pasientene og samfunnet." 2.2 Formål Verdiskaping for Helse og Næring InnoMed har som mål å bidra til kvalitet og effektivitet i helsesektoren gjennom utvikling av løsninger forankret i nasjonale behov og som kan ha internasjonale markedsmuligheter. Løsningene utvikles i et samarbeid mellom brukerne i helsesektoren, forskere, norsk næringsliv og internasjonale partnere. 2.3 Forståelse av behovsdrevet innovasjon InnoMed har jobbet kontinuerlig med kunnskapsutvikling og har gjennom eget strategisk arbeid og kontakt med flere internasjonale miljøer, utviklet en forståelse og prosess knyttet til av fagområdet behovsdrevet innovasjon. Dette er samarbeidsmiljø som NHS i Storbritannia, TRIL senteret i Irland, Aleksandra Instituttet i København og Venturi Group i Minnesota/USA. Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukernes framtidige behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, tjenester og organisasjonsformer1. I en behovsdrevet innovasjonsprosess defineres alle interessenter som brukere. Tre dimensjoner er sentrale ved gjennomføring av behovsdrevet innovasjon. Disse dimensjonene må ivaretas for å sikre utvikling av en løsning som tilfredsstiller behov, blir raskt implementert og som har et markedsmessig potensial dersom kommersialisering er en intensjon. Tjenesteinnovasjoner må også ha et "markedsmessig potensial" og "kommersialiseres" gjennom bredding i sektoren. Disse 3 dimensjonene er: Behov. I en behovsdrevet prosess starter man alltid med kartlegging av behovet til alle interessenter. Involvering av brukere i en slik prosess krever metoder som er enkle å gjennomføre og som er effektive. Involvering av brukere kan skje via ulike typer intervju, observasjoner, spørreundersøkelser, fokusgrupper, workshops etc. Marked. Hensikten er å etablere kunnskap om dagens og helst også fremtidig markeds- eller anvendelsessituasjon og hvilke egenskaper en ny løsning må ha for å oppnå anvendelse, eller i tilfelle kommersialisering, levedyktighet i forhold til markedets størrelse. Løsning. Videre etableres kunnskap om de ulike løsningsmulighetene som finnes, og som sikrer at behovene innfris. Basert på kunnskap om behov, marked og løsningsalternativ, etableres nye løsninger. Brukerne bør involveres i det meste av innovasjonsprosessen for å sikre at den endelige løsningen tilfredsstiller deres behov. 1 jf. Dansk rapport; Brugerdreven innovasjon i medicobranchen, Annmarie Munch Riis, sept. 2005 5

2.4 Rolle Prioriterte hovedaktiviteter - 4 bein å stå på InnoMed skal videreutvikles og bygges opp til et nasjonalt kunnskapsmiljø knyttet til behovsdrevet innovasjon og være en nasjonal drivkraft og motor for behovsdrevet innovasjonsarbeid i helse- og omsorgsektoren. 2.4.1 Prioritere hovedaktiviteter InnoMed skal realisere denne ambisjonen gjennom å en viktig rolle i tidlig innovasjonsfase med 4 prioriterte hovedaktiviteter: Forankring og stimulering Iverksette ulike tiltak for å forankre, skape engasjement og nettverk for økt satsing på behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMed er Helsedirektoratets viktige redskap for å ivareta det strategiske lederskapet for regjeringens 10-årige innovasjonssatsing. InnoMeds årlige innovasjonskonferanse og tiltak for innovasjonsledelse og innovasjonskultur er sentrale i denne sammenheng. Behovsdrevet prosjektutvikling Være aktiv pådriver for behovsdrevet prosjektutvikling i helse- og omsorgssektoren gjennom møteplasser, forstudier og forprosjekter, med mål om etablering av konkrete utviklingsprosjekter og hovedprosjekter. Hovedprosjektene kan realiseres gjennom støtte fra eksempelvis Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Nasjonal koordinering Bidra til nasjonal koordinering gjennom en aktiv koblerrolle. Dette kan være aktiv kobling for tilgrensede innovasjonsprosjekter ved etablering av nasjonale møteplasser for informasjons- og kunnskapsutveksling og nettverksbygging. Kunnskapsutvikling og formidling Jobbe systematisk med kunnskapsutvikling gjennom utprøving av metoder og utvikling av verktøy til støtte i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Kontakt og samarbeid med aktuelle nasjonale- og internasjonale kunnskapsmiljø er viktig i denne sammenheng. 1.1.2 Nærmere beskrivelse av prioriterte hovedaktiviteter Nærmere beskrivelse av de 4 prioriterte hovedaktivitetene: Hovedaktivitet 1: Forankring og stimulering til økt satsing på innovasjon Helsedirektoratet har fått det strategiske lederskapet for regjeringens 10-årige satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren. InnoMed er ett av direktoratets redskap i denne sammenheng. Det prioriteres å iverksette strategisk viktige tiltak som å mobilisere og skape engasjement i helsesektoren for satsingen, innovasjonsledelse og innovasjonskultur, få på plass rammevilkår for helsesektoren for aktiv deltakelse i innovasjonsprosjekt, etablere møteplasser og arenaer for kontakt og samhandling mellom helse- og omsorgssektoren og næringslivet etc. Hovedaktivitet 2: Behovsdrevet prosjektutvikling i helsesektoren InnoMed skal, gjennom forstudier og forprosjekter, møteplasser med helsesektoren og mellom helsesektoren og bedrifter forankre, identifisere og prioritere viktige behovsområder. InnoMed skal bidra i tidlig innovasjonsfase gjennom utvikling av ideer som innfrir udekte behov og formidling av ideer til relevante bedrifter for videreføring. Målsettingen for InnoMeds virksomhet med behovsdrevet 6

prosjektutvikling er å bidra til et betydelig økt tilfang av hovedprosjekter i helse- og omsorgssektoren, med støtte fra eksempelvis Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. InnoMed har gjennom sin satsing knyttet til behovsdrevet innovasjon, utviklet en arbeidsprosess som viser nettverkets innovasjonsarbeid i sektoren. Illustrasjon: Modell for behovsdrevet prosjektutvikling i InnoMed Forstudier I en forstudie gjør man en overordnet kartlegging, gjerne knyttet til en større utfordring i helse- og omsorgssektoren. InnoMed har eksempelvis gjennomført forstudier innen områdene demens, hørsel, KOLS og slag. I en slik studie går man bredt ut og kartlegger behov hos alle berørte parter på området. Det kan være både myndigheter, helseforetak, leger, spesialister eller andre profesjoner innen helsetjenesten, pasienter og pårørende. Hensikten er å få identifisert deres reelle behov. I tillegg er det nødvendig å finne potensielle norske bedrifter som kan bidra til å realisere produktet eller tjenesten gjennom et hovedprosjekt. En forstudie resulterer gjerne i forslag til flere innovasjonsprosjekter som kan tas videre i forprosjekter. Forprosjekter Et forprosjekt inneholder mange av de samme aktivitetene som en forstudie, men kartleggingen her er langt mer fokusert. Der man i en forstudie kan se på utfordringer knyttet til området demens, kan man i et forprosjekt for eksempel fokusere på demens og sikkerhet i hjemmet. Behovskartlegging, markeds- og teknologivurdering og søk etter industripartnere spisses deretter. Et forprosjekt inneholder i tillegg en idé-/konseptutviklingsfase hvor man skisserer mulige løsningskonsepter for å dekke de behovene som er identifisert. Hovedprosjekter Dersom forstudie og forprosjekt viser at det er et reelt behov i sektoren, at markedet er stort nok, og at en industriell partner er på plass, kan man etablere et hovedprosjekt for å få realisert løsningen. De to første fasene har som mål å sikre at hovedprosjektet etableres på et solid grunnlag. Det skal være basert på reelle behov i sektoren. Behovsdrevet innovasjon vil derfor handle om å treffe markedet riktig og om å minimere forretningsrisikoen. 7

Hovedaktivitet 3: Nasjonal koordinering En betydelig innovasjonsaktivitet er iverksatt i helse- og omsorgssektoren som følge av Regjeringens innovasjonssatsing. Flere aktører har ytret ønske om større grad av nasjonal koordinering. InnoMed ønsker å ta en rolle og bidra aktivt i denne sammenheng. Erfaringsmessig ser vi ofte flere prosjektinitiativ innenfor samme behovsområdet rundt omkring i landet. Initiativtakerne og miljøene savner ofte felles arenaer hvor man møtes og diskutere prosjektene. Gjennom en aktiv koblerrolle og innenfor prioriterte satsingsområder, vil InnoMed etablere nasjonale møteplasser for informasjons- og kunnskapsutveksling og nettverksbygging 2. Hovedaktivitet 4: Kunnskapsutvikling for etablering og formidling av metoder og gode verktøy for bruk i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Som et kompetansenettverk, har InnoMed kontinuerlig behov for å utvikle ny kunnskap inkludert ny metodikk og verktøy til støtte i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. InnoMed har etablert et strategisk samarbeid mellom Helsedirektoratet/InnoMed, Helse Midt-Norge RHF og SINTEF Teknologi og samfunn vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Samarbeidet har pågått siden 2007, og har resultert i en felles prosess for hvordan InnoMed jobber med behovsdrevet innovasjon i sektoren. Prosessen er publisert og anbefalt i håndboka "Behovsdrevet innovasjon 10 steg til innovasjon i helsesektoren." InnoMed har i sitt videre arbeid en ambisjon om å fortsette dette strategisk viktige arbeidet. For å skape ny kunnskap, planlegges større nasjonale prosjekter og ytterligere erfaringsutveksling med utenlandske samarbeidsmiljøer. Sett i lys av den nasjonale satsingen på behovsdrevet innovasjon, så er denne aktiviteten svært relevant. Illustrasjon: Håndbok "Behovsdrevet innovasjon 10 steg til innovasjon i helsesektoren" 2 Dette forutsetter at det skaffes finansiering til aktiviteten. 8

2.5 Muligheter Illustrasjon: Utprøving av velferdsteknologi til bruker i KOLS-Heim, InnoMed forprosjekt. Gjennom møteplasser, forstudier og forprosjekter, skal InnoMed bidra til forankring, stimulering, identifisering og utvikling av innovasjonsprosjekter i helse- og omsorgssektoren. InnoMed skal identifisere og iverksette behovsdrevne innovasjonsprosjekter innenfor: Tjenesteutvikling Nye organisatoriske løsninger for bedre og mer effektivt helsetilbud til befolkningen. Velferdsteknologi - Nye løsninger som har som formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester som kan gi økt selvhjulpenhet, uavhengighet og livskvalitet for bruker i hjemmet. IKT Nye løsninger for å støtte opp under administrasjon og organisasjon, kommunikasjon og samhandling helhetlige behandlingskjeder, informasjon og beslutningsstøtte, pasientinformasjon og involvering. Medisinsk teknisk utstyr Nye løsninger for bedre og mer effektiv diagnostikk, behandling og rehabilitering. 2.5 Prioriterte satsingsområder Følgende prioriteringer videreføres for InnoMeds virksomhet i perioden 2012-2014: Sektor Primærhelsetjenesten, Spesialisthelsetjenesten og Samhandling InnoMeds virksomhet er rettet inn mot både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helseog omsorgstjenesten inkludert pleie- og omsorg, og samspillet mellom tjenester av ulike typer og på forskjellige nivå er høyt prioritert. I perioden 2006-2010 hadde InnoMed en prosjekt-portefølje som fordelte seg slik: Spesialisthelsetjenesten: 49 %, Kommunehelsetjenesten: 28 %, Samhandling: 15 % og Begge sektorer 8 % Samhandlingsreformen som nå skal implementeres og som vil gi nye oppgaver til kommunehelsetjenesten, forventes å gi behov økt innovasjonsvirksomhet i kommunesektoren og i samhandling med spesialisthelsetjenesten. InnoMed er forberedt på denne endringen og har allerede, som vist, et godt erfaringsgrunnlag og utgangspunkt. 9

Hovedsatsingsområde - Eldrebølgen Innovasjon for å møte helse- og omsorgssektorens utfordringer knyttet til Eldrebølgen er InnoMeds prioriterte hovedsatsingsområde. Med kommende demografiske utvikling samtidig som at sykdomsbildet endrer seg, er vi nødt til å tenke nytt i Norge. Forutsetter vi en videreføring av dagens helsetilbud til kommende eldrebølge, vil vi ha et behov for økt antall pleie- og omsorgsarbeidere som ikke tilsvarer vekst i arbeidsstyrken. Den eneste måten å møte denne utfordringen på er å tenke nytt. Helse- og omsorgssektoren må tenke smartere og jobbe systematisk med innovasjon for å finne nye og bedre måter å løse oppgavene på. Med bl.a. de siste års rapporter fra Teknologirådet og Hagen-utvalget samt de nasjonale konferansene til InnoMed om velferdsteknologi, er det allerede meget sterk interesse for utvikling velferdsteknologi i samarbeid med kommunene Behov - Viktige behovsområder som helsesektoren peker på og prioriterer InnoMed skal ta tak i viktige behovsområder som helsesektoren selv peker på, tar eierskapet for og bidrar aktivt i med personellressurser. Innovasjon, omsorg og velferdsteknologi skal ha økt fokus i virksomhetsperioden. Innovasjon - Nye teknologiske løsninger og nye organisatoriske løsninger InnoMed skal ha et bredt perspektiv i sitt arbeid med behovsdrevet innovasjon. Helsesektoren har behov for innovasjon både knyttet til nye teknologiske løsninger og ikke minst til nye organisatoriske løsninger som ikke nødvendigvis har et næringsutviklingspotensial, men som kan gi store gevinster for helsesektoren. 2.6 InnoMeds rolle i det norske innovasjonssystemet InnoMed skal innrette sin virksomhet slik at den er komplementær i forhold til det offentlige virkemiddelapparatet for innovasjon, andre innovasjonsaktører i og utenfor helsesektoren, og relevante forsknings- og kunnskapsmiljøer. InnoMed skal utvikle et effektivt samarbeid med slike aktører, og være en aktiv deltaker i det norske innovasjonssystemet. InnoMeds viktigste samarbeidspartnere er: Helsedirektoratet RHFer, HFer, Kommuner, KS, NAV Bedrifter Innovasjonsaktører i helsesektoren som: Forskningsstiftelser/selskap, teknologioverføringsselskaper (TTOene), Nasjonal IKT Kunnskapsmiljøer innen helse/omsorg som; Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, nasjonale kompetansesentra som; Nasjonalt senter for aldring og helse, NSEP, NST og regionale sentre for omsorgsforskning, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, allmennmedisinske forskningssentre, forskningsinstitutter, etc. Virkemiddelaktører for innovasjon; Innovasjon Norge og Norges forskningsråd Nasjonalt leverandørutviklingsprogram, i regi av NHO og KS Arenaprosjekter som; Oslo Medtech, MedITNor, HIT. Innovasjonsnettverk som; Arena Ny omsorg, Borg Innovasjon, Arena Helseinnovasjon. Miljøer internasjonalt. 10

2.7 Organisasjon og ledelse Illustrasjon: InnoMed organisasjon Nasjonalt program og nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon InnoMed er etablert som nasjonalt program og kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Oppdragsgiver og eier er Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet. Helsedirektoratet oppretter og leder styringsgruppen, og fastsetter dens mandat. Nasjonal ledelse (sekretariatet) er lagt til et innovasjonsmiljø og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet og styringsgruppen. Helsedirektoratet innstiller InnoMeds leder (sekretariatsleder). De regionale helseforetakene, Helseforetakenes innkjøpsservice AS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, Arbeids- og velferdsdirektoratet har utpekt sine representanter og sammen med representanter fra KS, kommunesektoren og NAV utgjør styringsgruppen kjernen i nettverket. Styringsgruppen lager strategi og resultatmål basert på mandatet og de ressurser som stilles til disposisjon. Styringsgruppen skal kvalifisere forprosjekter og deltar i prosjektutviklingsarbeidet der dette er hensiktsmessig. Styringsgruppen skal bidra til å gjøre InnoMeds formål og virksomhet kjent i helse- og omsorgssektoren. SINTEF har den nasjonale ledelsen av InnoMed gjennom sekretariatet med ansvar for budsjett og gjennomføring av virksomhetsplan etter anbefaling i styringsgruppen og beslutning i Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. SINTEF rapporterer til styringsgruppen og Helsedirektoratet. Det kjøpes inn tjenester etter behov eller bestilles fra nettverket. I nettverket inngår én regional innovasjonsrådgiver for hver helseregion, utpekt av respektive regionale helseforetak og ansatt i hhv. Norinnova, SINTEF Teknologi og samfunn, Innovest, Prekubator og Inven2. I nettverket inngår også eksterne prosjektledere i regi av InnoMed for å øke kapasiteten og kompetansen i InnoMeds virksomhet. Deres tjenester bestilles fra styringsgruppen og sekretariatet. InnoMed har god erfaring med å samarbeide med ressurspersoner fra helsesektoren, FoU-miljø som NST, SINTEF, RO-senteret og designmiljø. 11

2.8 Virkemidler InnoMeds virksomhet finansieres over statsbudsjettets kapittel 728, post 21 Forsøk og utvikling mv. Helsedirektoratet har ansvaret for tilskuddsforvaltning av midlene 3 etter anbefaling fra styringsgruppen. Innovasjon Norge er en viktig strategisk samarbeidspartner for InnoMeds virksomhet og bidrar aktivt med kompetanse, nettverk og økonomisk støtte. Målsettingen er å få flere "finansiører" til virksomheten. InnoMed virkemiddelet er rettet inn mot finansiering av 2 oppgaver: Det nasjonale kompetansenettverk Finansierer videreutvikling og oppbygging av InnoMed som nasjonalt kompetansenettverk (senter) for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Aktiviteter knyttet til nasjonal ledelse, forankring og stimulering, prosjektutvikling, nasjonal koordinering, kunnskapsutvikling og formidling, kontakt med internasjonale aktører etc. er sentralt i denne sammenheng. Innovasjonsprosjekter Finansierer behovsdrevne innovasjonsprosjekter og InnoMeds rolle i tidlig fase gjennom møteplasser, forstudier og forprosjekter. Innovasjonsrådgiverne og eksterne prosjektledere er sentrale i denne aktiviteten. Det kan også settes av noen ressurser til frikjøp i helsesektoren, som f. eks. å dekke reisekostnader for helsepersonell i forbindelse med deltakelse på møteplasser, i brukergrupper, etc. Prosjektene er en viktig del av InnoMeds virksomhet og gjennomføres av egne prosjektledere i regi av InnoMed. Nærmere spesifisering: InnoMeds virkemidler omfatter finansiering av tre hovedkategorier fra Helsedirektoratet og Innovasjon Norge: 1. Anskaffelse av drift av sekretariatet og til aktiviteter i sekretariatets regi, f. eks. kjøp av eksterne tjenester til å gjennomføre prosesser eller utføre spesielle oppgaver som markedsanalyser. 2. Tilskudd til aktivitet i regi av Innovasjonsrådgiverne med forankring av InnoMeds virksomhet i helseregionene, møteplasser, identifisering av forprosjekter og utvikling av forprosjektsøknader. 3. Tilskudd til prosjekter (forstudier og forprosjekter) som gjennomføres med egen prosjektledelse i regi av InnoMed. Midler til frikjøp av helsepersonell inngår her. 3 Dette gjelder midler som skal overføres til tredjepart - i forbindelse med forprosjekter, piloter osv. - i samsvar med statens økonomireglement. 12

3 Status InnoMed i perioden 2006 2011 InnoMed er satt på kartet og er godt forankret nasjonalt. InnoMed har fått en viktig rolle på vegne av myndighetene som kompetansemiljø og pådriver for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Innovasjon i helsesektoren er prioritert satsing i Regjeringens Stortingsmelding nr. 7 om Innovasjon; Et nyskapende og bærekraftig Norge, som ble lansert desember 2008. InnoMed er tildelt en viktig rolle i denne sammenheng. InnoMed er også omtalt i; Statsbudsjettet (årlig), Nasjonal Helseplan (2007-2010), Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), HODs forskningsstrategi 2006-2011, HODs oppdrags-dokument til RHFene (2008 2011) og NHDs oppdragsdokument til Innovasjon Norge (2008 2011). InnoMeds virksomhet har gitt gode resultater knyttet til forankring og innovasjonsstimulering, behovsdrevet prosjektutvikling og kunnskapsutvikling og formidling 4. Dette blir fremhevet i følgende sentrale dokumenter: 3.1 Statsbudsjettet 2012 5 InnoMed er en sentral aktør i en felles satsing på behovsdrevet innovasjon mellom Nærings- og handelsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet, jf. omtale under kap. 732 Resultat 2010 og status 2011 Forskning og innovasjon. InnoMeds aktivitet i 2010 resulterte i 6 nasjonale møteplasser, 14 nye forprosjekter og 11 nye OFU-/ hovedprosjekter innenfor tjenesteutvikling, IKT, medisinsk-teknisk utstyr og tekniske hjelpemidler. Håndbok for behovsdrevet innovasjon er publisert og doktorgradsstudie innenfor behovsdrevet innovasjon er satt i verk med støtte fra Helse Midt- Norge RHF. InnoMed har i perioden 2006 2010 en portefølje på 65 innovasjonsprosjekter i helseog omsorgssektoren, hvorav 31 OFU-/hovedprosjekter og 34 forprosjekter. Åtte av OFU- /hovedprosjektene er ferdigstilt med mål om innføring i helse- og omsorgssektoren. 3.2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)6 Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet ønsker å videreføre og videre-utvikle den langsiktige fellessatsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Det skal skje i samarbeid med sektoren og InnoMed, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. 3.3 InnoMed virkemiddelet virker godt - Evaluering av regjeringens innovasjonssatsing 7 Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har i 2011 gjennomført en midveis-evaluering av Regjeringens 10-årige satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Evalueringen viser at InnoMed-virkemiddelet virker godt. Noen sentrale funn og anbefalinger er: Noen funn: Aktørene har mobilisert og etablert et veldig godt grunnlag for en videre satsing. InnoMed har hatt en sentral pådriverrolle knyttet til Regjeringens innovasjonssatsing og koordineringsutvalget som følger opp innovasjonssatsingen på vegne av aktørene (Helsedirektoratet, InnoMed, RHFene, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.) 4 Styringsgruppens vedtak knyttet til InnoMeds årsrapporter, ref. referat fra møter. 5 www.regjeringen.no Statsbudsjettet 2012. 6 Meld.St. 16, Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) 7 Rapport 2011: Evaluering av nasjonal satsing på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. DAMWAD AS og Oslo Economics AS 13

Det er en stor grad av brukerinvolvering i innovasjonsprosjektene i regi av InnoMed. Effekten av den tette koblingen til helsesektoren i InnoMeds prosjekter er at prosjektene i høy grad treffer brukernes behov. En meget stor andel av InnoMeds forprosjekter fører til OFU-/hovedprosjekter og realiserte innovasjoner ( kommersialiseringer ). Anbefaling: Videreføring gjennom langsiktig satsing. Sette av stor og øremerket økonomisk ramme til innovasjonssatsingen videre Videreutvikle InnoMed som et nasjonalt kompetanse og pådrivermiljø innen behovsdrevet innovasjon og at InnoMed tilføres betydelig økte ressurser for å utøve denne rolle. Evalueringsrapporten har vært ute på en omfattende høringsrunde. Evaluator får bred støtte for funn og anbefalinger. 4. InnoMeds ambisjonsnivå videre 4.1 Nasjonal motor og Nasjonalt kompetanse senter (miljø) for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren Der ønsker vi å være i 2014 InnoMed skal fortsette å ha et høyt ambisjonsnivå for virksomheten. InnoMed skal ta en viktig strategisk rolle for å stimulere til økt satsing og økt aktivitet på behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMed skal videreutvikles til å bli en nasjonal motor - og et unikt nasjonalt kompetansemiljø for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Vi skal være pådriver for identifisering og etablering av behovsdrevne innovasjonsprosjekter med mål om å bidra til å løse sentrale utfordringer for helse- og omsorgssektoren. Vi skal ha fokus på å skape gode resultater for våre kunder gjennom profesjonalitet, involvering og effektivitet i prosjektutviklingsarbeidet. Forskningsbasert innovasjon vil være sentralt for å styrke innovasjonsprosjektene. InnoMed skal ha utviklet et bredt nettverk internasjonalt for kunnskapsdeling og erfaringsinnhenting knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. InnoMed skal ha utviklet og formidlet bredt ut til innovasjonsmiljøet gode verktøy til støtte i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. InnoMed skal være pådriver for samarbeid med de andre nøkkelaktørene, og for å bidra til at helseog omsorgssektoren bruker innovasjon som et operativt verktøy i fornyelse av sektoren. Med dagens nivå på økonomiske ressurser for virksomheten, vil InnoMed kunne ta en sentral rolle i første fase av innovasjonsprosessen, gjennom etablering av møteplasser, utrede nye behovsområder og gjennomføre forprosjekter. Dette vil være et viktig bidrag for å få fram nye løsninger og på denne måten være et nyttig redskap for HOD, Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), NHD, Helsedirektoratet, KS, Innovasjon Norge, RHFene og kommune-norge. Videreutvikling av InnoMed, som nasjonal motor for behovsdrevet innovasjon både inn mot primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og i samhandling mellom nivåene, vil kreve utvidelse av nettverket og økte økonomiske ressurser ikke minst for å få en kommunal innretning på InnoMed. 14

4.2 Hvordan skal InnoMed komme dit? Regjeringens satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren forlenges til 10 år og inkluderer forskningsdrevet innovasjon. Den videre innovasjonssatsingen inkluderer også kommunesektoren, hvor Innovasjon og omsorg og velferdsteknologi har høy prioritet. Det innebærer at det nå er mulig å planlegge over en lengre tidshorisont. Det gir også grunnlag for en mer systematisk innsats for fornyelse og nyskaping på prioriterte områder. InnoMed vil derfor jobbe langs disse linjer: Fortsette å ta en tydelig rolle som motor og kompetansemiljø for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Bygge nettverk med relevante miljøer nasjonalt og internasjonalt for kunnskapsutveksling og samarbeid. Ta en spiss rolle og fokusere systematisk på prosjektutvikling innen prioriterte områder for å akkumulere kunnskapsbasen på disse områdene. Her er det viktig å bidra til at prosjektene blir tatt videre gjennom det øvrige virkemiddelapparat. Ta en bredde rolle og la flere blomster få blomstre, men systematisk. Være åpen for at andre behovsdrevne innovasjonsprosjekter skal kunne finansieres som forprosjekter og som kan gi viktige enkeltbidrag til fornyelse av sektoren. Ta en viktig nasjonal koordinerende rolle. Gjennom en aktiv koblerrolle og innenfor prioriterte satsingsområder, vil InnoMed etablere nasjonale møteplasser for informasjons- og kunnskaps-utveksling og nettverksbygging. Aktiviteter knyttet til å få på plass større prosjekter, gjerne gjennom internasjonalt samarbeid, vil også være viktig i denne sammenheng. Skal vi lykkes med disse oppgavene, må InnoMed tilføres mer ressurser for å kunne gi mer kraft og tyngde til fornyelse av helse- og omsorgssektoren. 4.3 Kritiske suksessfaktorer For å lykkes med å utløse innovasjonspotensialet i helse- og omsorgssektoren, pekes det på flere viktige suksessfaktorer som: At innovasjonssatsingen blir langsiktig. At samspillet mellom de sentrale aktørene i satsingen blir samstemt og kraftfullt. At RHFene tar en sentral pådriverrolle for innovasjonssatsingen gjennom økt fokus på innovasjonsledelse og kontinuerlig utvikling av innovasjonskultur i helseforetakene. At kommunesektoren "samordner" seg og opptrer som krevende kunder og marked for næringslivet. At RHFene, HFer og kommuner frigjør ressurser for behovskartlegging og prosjektutvikling. At TTO-nettverket blir kraftfullt. At finansiering av innovasjonsaktiviteten ikke blir en beskrankning. At InnoMed får tilført betydelig mer ressurser til sin virksomhet 8. At InnoMed klarer å holde på og videreutvikle sin kompetanse. At InnoMed-nettverket ved styringsgruppen, sekretariatet, innovasjonsforum og innleide eksterne prosjektledere er et godt team, spiller på lag og skaper resultater sammen. At InnoMed gis mulighet til og makter å ta en nasjonal koordinerende rolle. 8 Resultatmålene i InnoMeds strategi 2012-2014 er tilpasset de ressursene InnoMed har til rådighet i dag. Dersom man ønsker å få til en økt aktivitet innenfor satsingen på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren, vil det være avgjørende at InnoMed får tilført mer ressurser. 15

5. Mål for perioden 2012-2014 Som del av InnoMeds strategi, utformer styringsgruppen i 2012 et sett langsiktige resultatmål for perioden fram til utgangen av 2014. Basert på disse vedtar deretter styringsgruppen hvert år et sett operative mål som del av de årlige virksomhetsplaner og tilhørende budsjett. Innen utgangen av 2014 skal InnoMed ha bidratt til at følgende resultater er nådd: 4.4 Langsiktig overordnede målsettinger: InnoMed etableres og videreutvikles som; Nasjonalt kompetansesenter for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMed skal bidra til verdiskaping i helse- og omsorgssektoren ved at nye produkter blir tatt i bruk, nye tjenesteløsninger kommer til anvendelse og at nye organisatoriske løsninger blir introdusert på prioriterte områder i sektoren. 4.5 Langsiktige resultatmål: Innovasjonsledelse og innovasjonskultur er satt på dagsorden i helse- og omsorgssektoren. Helsesektorens aktører deltar som premissgiver, krevende kunder og samarbeidspartnere for norsk næringsliv i utvikling av løsninger på nasjonale brukerbehov. Minst 4 samarbeidsarenaer/møteplasser er etablert i regi av InnoMed som viktige samspilltiltak for aktørene i sektoren. Minst 10 nye hovedprosjekter, med bred forankring i helse- og omsorgssektoren er finansiert og i utviklingsfasen, innenfor sentrale (prioriterte) behovsområder. Minst 1 utviklingsprosjekt er iverksatt gjennom internasjonalt samarbeid. InnoMed-nettverket er utvidet kapasitetsmessig og kompetansemessig. InnoMeds verktøykasse for behovsdrevet innovasjon er videreutviklet og tatt aktivt i bruk. InnoMed blir sett på som en viktig medspiller for Helsedirektoratet og for andre organisasjoner i helsesektoren som RHF, HF, kommuner, KS og andre organisasjoner som jobber med innovasjon og forbedring. InnoMed blir sett på som et unikt nasjonalt kunnskapsmiljø for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. 16

Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet www.innomed.no