Årsrapport 2014 Fredrikstad kommune
INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 4 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 8 BALANSERT MÅLSTYRING... 11 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 14 ORGANISERING... 20 Politisk organisering... 20 Administrativ organisering... 21 SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING... 22 SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT... 31 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST... 39 SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD... 51 SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING... 67 KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING... 75 MEDARBEIDERRESULTATER... 77 Arbeidsmiljøutvikling... 77 Nærvær... 79 Årsverk... 81 ÅRSBERETNING... 82 Driftsregnskapet... 82 Investeringsregnskapet... 87 Balanseregnskapet... 89 Finansforvaltning... 92 Internkontroll... 96 FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD... 97 VEDLEGG 1. Revisors beretning 2. Likestillings- og inkluderingsrapport
RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Nok et år avsluttes med et positivt resultat; denne gang på drøye 82,5 millioner kroner. Svikt i frie inntekter oppveies i hovedsak av god innsats og budsjettdisiplin i virksomhetene, i tillegg til positive oppsider og et godt resultat fra finansforvaltningen. Som det framgår av de økonomiske vurderingene, er det nødvendig å disponere noe av resultatet for å dekke av økte utgifter til blant annet til skatt for næringsrenovasjon og overføringer til private barnehager. Rådmannen er tilfreds med resultatet som gir kommunen en god mulighet til å bygge opp noe økonomiske reserver. Dette er viktig for å kunne møte de utfordringer som kommer gjennom innstramming i rammebetingelsene, spesielt i frie inntekter, økte brukerbehov og framtidige pensjonsutgifter. Egenkapitalevnen bør styrkes slik at vi på sikt kan redusere gjeldsbyrden. Vedlikeholdsetterslepet er fortsatt stort. Framtidig finansieringsevne sett i forhold til behov og politiske prioriteringer er under press. Det svært lave rentenivået og svak kronekurs har gitt et stort bidrag til resultatet. Nøkkeltallet som viser andelen av inntekter som betjener gjeld er redusert fra 5,2 prosent til 4,1 prosent til tross for en økende gjeldsbyrde. Med dette overholdes Bystyrets handlingsregel, men de gunstige rentene «sminker» situasjonen. Faktum er at vår økonomiske sårbarhet øker i takt med gjeldsveksten. Med denne bakgrunnen, er det svært bra at vi kan avslutte året finansielt styrket i forhold til utgangen av 2013. Viktige hendelser i 2014 Ny IA-avtale ble undertegnet. IA-avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forbygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Sykefraværsoppfølging og nærværsarbeid er et prioritert området i kommunen. Bystyret vedtok helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Nedre Glomma regionen og en overordnet beredskapsplan har vært lagt frem. Fredrikstad kommune har mer enn oppfylt sin avtale med partene i arbeidslivet om å øke antall lærlinger. Ved utgangen av 2014 hadde Fredrikstad kommune 90 lærlingekontrakter. Et fireårig prosjekt for etablering av IP-telefoni og utskiftning av gamle telefonsentraler er sluttført. Driftskostnadene er redusert med 80 prosent og kommunen benytter nå moderne og innovative telefoniløsninger. Side 1
Kommunedelplan for næringsutvikling i Fredrikstad 2014-2017 ble utarbeidet i tett samarbeid med deltakere fra kommune, næringsliv og andre offentlige instanser. Råd for mangfold og integrering ble opprettet. De skal gi uttalelser i saker som er relevante for innvandrerbefolkningen og ta opp andre aktuelle saker på eget initiativ. Byfergene har økt rutetilbudet og ny ferge ble satt i drift. Nye Stortorvet ble tatt i bruk 17. mai etter omfattende oppgradering og Cicignon elvepromenade ble rehabilitert og sto ferdig til The Tall Ships Races. Oppgradering av vann- og avløpsnettet fortsetter, og tunnel for ringledningen mellom Veumbekken og Seut ble ferdig på høsten og settes i drift våren 2015. Trara-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Trara skole, Fredrikstad Idrettsråd (FRID) og Kongstensvømmerne om fritidsaktiviteter på skolen etter skoletid, har fått nasjonal oppmerksomhet. Det er høy deltagelse fra barn med minoritetsspråklig bakgrunn og tiltaket er derfor viktig i integreringen. Et viktig suksesselement er tett dialog med foreldrene. Seksjon for helse- og velferd har hatt stor oppmerksomhet på utvikling og omstilling av driftsorganisasjonen for å kunne yte gode og mer likeverdige tjenester framover. Det ble igangsatt arbeid med å etablere nye såkalte ressursenheter i de tre største etatene, med faste ansatte som skal dekke det meste av de løpende vikarbehovene. I mars åpnet ny akuttavdeling, rehabiliteringsavdeling og ni nye korttidsplasser på helsehuset. Ny frisklivssentral åpnet i mai, og ungdomsteam rus og psykisk helse (RUPS) ble etablert. Det ble i 2014 fastslått at alle som mottar helse- og omsorgstjenester i Fredrikstad skal ha en tiltaksplan som sikrer kvalitet i tjenesten gjennom avklarte mål og tiltak. NAV etablerte det kommunale tiltaket Innsatsgjengen som er et arbeidsrettet tiltak for personer som mottar økonomisk sosialhjelp, og det statlige tiltaket Tiltak på timen for å få flere unge i jobb. Vi kan glede oss over at flere klarer seg selv og at det ble betydelig færre sosialhjelpsmottakere i 2014. Arbeid mot radikalisering startet for alvor i 2014. Det ble gjennomført en stor konferanse i samarbeid med Sarpsborg kommune, justis- og beredskapsdepartementet og politiet. Politirådet i Fredrikstad rettet oppmerksomheten mot flere viktige tiltak og utviklingsområder. The Tall Ships Races 2014 (TSR 2014) og Grunnlovsjubileet 1814-2014 ble gjennomført med omfattende program, stor publikumsoppslutning og flotte arrangement for og med byens innbyggere. Side 2
Positivt regnskapsresultat ØKONOMISK RESULTAT Regnskapet avsluttes med et regnskapsmessig mindreforbruk på 82 507 368 kroner. Tilsvarende resultat i 2013 var på 43 266 855 kroner. Nytt av året er at det skal betales skatt av overskuddet fra næringsrenovasjon. Denne belastningen er på 1,6 millioner kroner og blir en resultatdisponering når Bystyret vedtar regnskapet for 2014. I tillegg er følgende note innarbeidet i regnskapet og presisert i revisjonsberetningen: «Det er i sluttavregning for tilskudd for 2014 til ikke-kommunale barnehager oppdaget feil i fordeling av kostnader mellom arealer i felles bruk, i barnehager og skoler. Driftsmessig medfører dette merutbetalinger estimert til 5,7 millioner kroner i tillegg til at kapitalkostnader ikke er ferdig beregnet. Dette innebærer at det i disponering av mindreforbruket bør avsettes tilstrekkelig midler til å finansiere tilsvarende utgifter som vil ble belastet regnskapet i 2015». Investeringsregnskapet avsluttes i balanse. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. Nøkkeltallet viser en reduksjon fra 2013 på drøye 71 millioner kroner. Dette skyldes at utgiftsveksten er større enn inntektsveksten. Det er en realnedgang i inntektene med 0,6 prosent, mens driftsutgiftene reelt har økt med 0,9 prosent. Brutto driftsutgifter inkluderer avskrivninger. Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing etter at det er tatt hensyn til resultatet fra netto finansposter og avskrivninger er trukket fra. I kommuneregnskapet er det avdrag og ikke avskrivninger som gir resultatvirkning. Netto driftsresultat er på 71,6 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 2,7 millioner kroner fra 2013 eller 0,1 prosentpoeng (fra 1,5 prosent til 1,4 prosent). Fra 2014 føres all kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer i investeringsregnskapet mot tidligere i driftsregnskapet. Inntektssiden og egenkapitalkravet fra driftsregnskapet er dermed redusert. Anbefalt nivå på nøkkeltallet som uttrykker god økonomistyring over tid, er på sentralt hold redusert fra 3 prosent til 1,75 prosent for kommunene. Økonomisk vurdering Resultatet består grovt sett av følgende hovedelementer: Svikt i de frie inntektene med 38,3 millioner kroner, herav 10 millioner kroner fra skatt og 28 millioner kroner i rammetilskuddet (inntektsutjevningen). Totalt sett ble skatteinngangen på landsbasis lavere i 2014 enn regjeringen la til grunn i statsbudsjettet, men utfordringen er at skatteinngangen per innbygger i forhold til landssnittet har økt fra 81,6 prosent i 2013 til 83,1 prosent i 2014. Sistnevnte har medført redusert inntektsutjevning i forhold til budsjett. Virksomhetene samlet sett legger fram et positivt resultat med et mindreforbruk i forhold til budsjett på 34,6 millioner kroner (0,68 prosent) av et bruttobudsjett på drøye 5,5 milliarder kroner. Dette er et tilfredsstillende resultat sett i forhold til bruttobudsjettet. Innsparing i netto finansutgifter på 56,2 millioner kroner. Med en gjeld på over 5 milliarder kroner og likviditetsbeholdning på rundt 1,3 milliarder kroner, vil Fredrikstad kommune være utsatt for markedssvingninger som i 2014 kan oppsummeres med fallende renter, lav kronekurs, oljeprisfall og geo-politisk uro. Den løpende rapporteringen og styring av gjeld og likviditet viste at netto finanspostene ville gi en positiv effekt som en motvekt mot svikten i frie inntekter. Alternativt ville det være nødvendig å iverksette ytterligere tiltak i driftsutgiftene. Finansavkastningen ga et større positivt bidrag i november og desember enn forventet. Innsparing i diverse fellesposter med 30 millioner kroner hvorav ubrukte midler til pensjon, omstilling og uforutsette hendelser er de største enkeltpostene. Resultat på fellesposter består i tillegg av mange mindre poster og en positiv korreksjon knyttet til arbeidsgiveravgift i forhold til 2013 på 4,6 millioner kroner. Side 3
Rådmannen vil anbefale Bystyret til å disponere mindreforbruket (overskuddet) i lys av de forskjellige elementene som overskuddet er satt sammen av samtidig som vi får en mulighet til å bygge reserver for å møte framtiden. Økonomiske nøkkeltall 4,0 3,5 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 3,3 3,0 2,5 2,0 2,1 1,5 1,0 0,5 0,0 0,7 2011 2012 2013 2014 Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og utgifter og skal være tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Siden regnskapet avsluttes med et mindreforbruk er brutto driftsresultat korrigert for avskrivninger tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene inkludert muligheten til sparing. Det er en nominell vekst i samlede driftsinntekter fra 2013 til 2014 på 2,43 prosent, mens samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger har økt med 3,9 prosent. Med en foreløpig anslått deflator på 3,0 prosent (samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren), innebærer dette en realnedgang i inntektene på 0,6 prosent og realvekst i utgiftene på 0,9 prosent. Totalt sett er dette lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Prinsippendring for anordning av variabel lønn ga isolert sett et negativt utslag i 2013 med 13 måneders belastning av variabel lønn. Merutgiften ble finansiert med driftsfond avsatt fra mindreforbruket i 2012. Fra og med 2014 viser regnskapet 12 måneders belastet variabel lønn. 160,0 140,0 Netto driftsresultat i millioner kroner 138,6 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 90,7 74,3 71,6 0,0 2011 2012 2013 2014 Netto resultatgrad bør over tid ha vært på 3 prosent fram til 2013 og 1,75 prosent fra 2014 for at økonomien skal kunne karakteriseres som god. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller å bygge opp fond for fremtidig handlefrihet. Nøkkeltallet gir også uttrykk for formuesbevaring. Side 4
Netto driftsresultat viser en reduksjon fra 2013 på 2,7 millioner kroner. I prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad) har nøkkeltallet endret seg fra 2,0 prosent i 2011, 2,9 prosent i 2012, 1,5 prosent i 2013 og 1,4 prosent i 2014 for kommunekassa. I 2014 var målet for netto resultatgrad satt til 1,0 prosent slik at oppnådd resultat er tilfredsstillende. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Netto renter og avdrag, i prosent av brutto driftsinntekter 6,2 5,1 5,2 4,1 0,0 2011 2012 2013 2014 En økonomisk bærekraftig utvikling er avhengig av balanse mellom utviklingen i inntekter og netto finansposter. Forhold mellom brutto driftsinntekter og netto finansposter er derfor et viktig nøkkeltall. Som grafen viser er det en reduksjon på 1,1 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Dette skyldes lavere gjeldsrenter og økt finansavkastning. Nøkkeltallet gir ikke uttrykk for en varig positiv endring. Rentenivået vil fortsatt ligge på historisk lave nivåer samtidig som netto gjeldsvolum øker, og avkastningen fra den langsiktige forvaltningsporteføljen kan bli noe lavere i 2015. 5 600 Gjeldsutvikling i millioner kroner 5 400 5 365 5 200 5 000 4 800 4 600 4 400 4 594 4 905 4 938 4 200 2011 2012 2013 2014 Grafen viser utviklingen i gjeld de siste fire årene. Det er en netto økning på 427 millioner kroner fra 2013 til 2014. Gjeldsøkningen dekker selvfinansierende investeringer, lån til videre utlån (startlån) og rammefinansiert investeringer. For ytterligere detaljer vises det til balansen i årsberetningen. Den lave netto låneveksten fra 2012 til 2013 på 33 millioner kroner skyldes bruk av opptatte, men ikke brukte lån fra 2012. I perioden 2008-2012, har det i snitt vært en netto gjeldsøkning per år på 373 millioner kroner. Side 5
Intern hovedoversikt Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for Bystyrets budsjettvedtak og løpende rapportering gjennom året. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir mer detaljert enn budsjettvedtaket siden Bystyret vedtar budsjettet for tjenesteområdene/seksjonene som netto driftsrammer. Når det gjelder avvik, kommentarer analyser og lignende vises det til årsberetningen lenger bak i rapporten. Tall i 1000 kroner Regnskap Justert årsbudsjett Avvik 1) Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kroner Frie inntekter Skatt 1 625 641-1 625 641 1 635 727-1 635 727-10 086 Eiendomsskatt 201 810-201 810 202 000-202 000-190 Rammetilskudd 2) 1 916 252-1 916 252 1 944 314-1 944 314-28 062 Sum frie inntekter 0 3 743 703-3 743 703 0 3 782 041-3 782 041-38 338 Finansposter Utbytte 20 256-20 256 18 050-18 050 2 206 Renter 157 475 32 049 125 426 173 756 25 550 148 206 22 780 Avdrag 184 996 184 996 199 372 199 372 14 376 Tap/Gevinst finansielle omløpsmidler 72 976-72 976 35 000-35 000 37 976 Overføring fra FREVAR KF 5 000-5 000 17 900-17 900-12 900 Kompensasjonstilskudd 21 641-21 641 23 627-23 627-1 986 Kalkulatoriske inntektsposter -117 821-117 821-124 061-124 061-6 240 Netto kapitalkostnader 224 650 151 922 72 728 249 067 120 127 128 940 56 212 Til disposisjon drift 224 650 3 895 625-3 670 975 249 067 3 902 168-3 653 101 17 874 Fellestjenester 386 791 342 016 44 775 165 040 90 258 74 782 30 007 Kirken inklusiv andre trossamfunn 42 815 42 815 41 230 41 230-1 585 Politisk og administrativ ledelse 17 934 664 17 269 18 387 75 18 312 1 043 Økonomi og organisasjonsutvikling 205 567 59 891 145 676 200 118 50 615 149 503 3 827 Østfold kontrollutvalgssekretariat 2 080 2 080 0 1 916 1 916 0 0 The Tall Ships Races 5 083 3 730 1 353 14 793 10 067 4 726 3 373 Kultur, miljø og samfunnsutvikling 240 933 110 551 130 382 245 233 109 951 135 282 4 900 Regulering og teknisk drift 958 454 631 273 327 182 951 789 619 746 332 043 4 861 Utdanning og oppvekst 1 644 952 295 515 1 349 436 1 571 260 211 848 1 359 412 9 976 Helse og velferd 2 048 537 516 157 1 532 381 2 012 776 472 165 1 540 611 8 230 Sum tjenesteområder 5 553 144 1 961 876 3 591 268 5 222 542 1 566 641 3 655 901 64 633 Over- og underskuddsansvar 0 2 800-2 800 0 2 800-2 800 0 Årets resultat 5 777 794 5 860 301-82 507 5 471 609 5 471 609 0 82 507 Noter: 1) Positivt avvik = + og negativt avvik = - 2) Regnskapsført rammetilskudd avviker i denne tabellen fra rammetilskuddet i de øvrige tabellene fordi noe av tilskuddet er postert på seksjonenes ansvar og fremkommer i denne tabellen som en del av resultatet på seksjonene. Fellestjenester består av utgifter og inntekter som ikke direkte kan knyttes til et konkret ansvar eller frie inntekter/finansposter. Netto innsparing består av ubrukte midler til pensjon (både i forhold til dekning av økte pensjonsutgifter og tilskudd til private barnehager), omstilling og uforutsette hendelser som de største enkeltpostene. For øvrig omfatter posten blant annet en korreksjon (belastning) i forhold til endret anordningsprinsipp for variabel lønn for virksomheten Friskliv og mestring på 860 000 kroner som Side 6
ikke ble finansiert over avsatt driftsfond i 2013 og en korreksjon (inntektsføring) av tilbakeført for mye betalt arbeidsgiveravgift i 2013 på 4,6 millioner kroner. Det store avviket på brutto-tallene mellom regnskap og budsjett skyldes avskrivninger med 251,5 millioner kroner som føres både på inntekts- og utgiftssiden uten resultateffekt. I kommuneregnskapet er det i stedet avdrag på lån som føres som kostnad. Avskrivninger budsjetteres ikke. Når det gjelder øvrige inntekter og utgifter i den interne hovedoversikten, viser vi til kommentarer på de enkelte tjenesteområdene og i årsberetningen. Side 7
SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskaps- og tjenesterapportering (KOSTRA). I tråd med bruken av balansert målstyring (BMS) er sammenligning med andre kommuner vektlagt i Fredrikstad kommunens styringsdokumenter. Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (ASSS) er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. ASSS-arbeidet er forankret i en styringsgruppe bestående av rådmenn. Denne gruppen har oppnevnt en programkomité som leder det løpende arbeidet. Kommunenes sentralforbund (KS) har ansvaret for å gjennomføre nettverksarbeid innenfor tjenesteområdene: grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjeneste, barnevern, barnehage, byggesak, kommunehelse, kultur, eiendom, samferdsel og religion, livssyn og gravplasser. I nettverkene fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. En makrogruppe fungerer som et forum for diskusjon og innspill om økonomiske konsekvenser for ASSS-kommunene. I årsrapporten for 2014 er det benyttet ureviderte konserntall som grunnlag for sammenligning, det vil si at tallmateriale fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i beregningen. Tallene for Fredrikstad og Oslo kommuner er ikke med i beregningen av ASSSgjennomsnittet. Oslo kommune er utelatt på grunn av det fylkeskommunale ansvaret. Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bli innarbeidet i Handlingsplan 2016-2019 og i ASSS-rapporter høsten 2015. 3,5 Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) 3,0 2,5 2,5 2,6 2,8 2,8 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 Note: -1,4-1,3-0,7 0,2 0,6 0,8 TRØ SAR STA BER TRH ASSS KRS OSL BÆR FRE DRA SAN 0,9 Kommunene som er tatt med i sammenligningen er Tromsø (TRØ), Sarpsborg (SAR), Stavanger (STA), Bergen (BER), Trondheim (TRH), Kristiansand (KRS), Oslo (OSL), Bærum (BÆR), Fredrikstad (FRE), Drammen (DRA) og Sandnes (SAN). I ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Sarpsborg er ikke med ASSS-samarbeidet. 1,6 ASSS-gjennomsnittet for netto resultatgrad er på 0,8 prosent i 2014. Fredrikstad kommune ligger 1,8 prosentpoeng over ASSS-gjennomsnittet. Konserntallene inkluderer i tillegg til kommunekassetall, resultatene fra kommunale og interkommunale selskaper. FREVAR KF har etter skatt et positivt resultat på 42,2 millioner kroner. Resultatet av årets regnskapsmessige føringer med hensyn til pensjon og skatt innenfor næringsområdet er på 32,4 millioner kroner. Dette er en regnskapsteknisk andel av overskuddet som ikke har medført inntekter til foretaket i 2014, men bidrar til at netto resultatgrad på konsernnivå øker fra 1,4 prosent til 2,6 prosent. Side 8
Endring i netto resultatgrad 2,0 1,0 1,1 0,0 TRH BÆR STA SAR ASSS TRØ OSL BER DRA SAN KRS FRE -1,0-0,8-2,0-3,0-2,6-2,4-2,1-1,8-1,6-1,4-1,3-4,0-3,5-3,3-4,1-5,0 Figuren viser endringer i netto resultatgrad. Dette kan tolkes som endringen i kommunens handlefrihet. ASSS-kommunenes handlefrihet har samlet sett hatt en negativ utvikling fra 2013 til 2014. Fredrikstad er eneste kommune med en positiv endring fra 2013. Ressursbruken i 2012, 2013 og 2014 160 140 120 100 80 60 40 20 0 87 86 87 101 103 110 100 94 90 101 95 95 Fredrikstad - ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS 136 135 119 102 102 105 100 101 94 92 70 74 67 67 61 97 96 92 2012 2013 2014 Note: Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnet med uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen. Barnehage: 1-5 år, Grunnskole: 6-15 år, Kommunehelse: 0-20 år, Pleie og omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten 20-66 år og Barnevern: 0-17 år. Øvrig søyler er beregnet ut i fra totalt antall innbyggere. Figuren viser ressursbruken per innbygger til ulike tjenesteområder for 2012, 2013 og 2014 i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS-gjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis barnehage ligger på 87 prosent av ASSS-gjennomsnittet i 2014. Tallene som ligger til grunn for denne figuren er regnskapstall fra KOSTRA-rapporteringen og er ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom ASSS-kommunene. Side 9
Sosialhjelpsstatistikken viser en positiv utvikling. Antall sosialhjelpsmottakere er redusert med 182 mottakere, hvorav 66 mottakere er i aldersgruppen 18-24 år. For å snu tidligere års negative trender har NAV igangsatt flere tiltak som gir utslag i ressursbruken innenfor sosialtjenesten. Utviklingen i ressursbruken er relativt stabil i forhold til ASSS-snittet og tilnærmet lik ASSS-snittet innenfor skole, pleie og omsorg, barnevern og administrasjon. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger. 1 500 1 000 795 913 500 0 168 334 113-37 -102 18 545-121 -500-1 000-915 2012 2013 2014-1 500-2 000-1 711 Figuren over viser Fredrikstad kommunes fordeling av disponibel inntekt på ulike tjenesteområder sammenliknet med landsgjennomsnittet. I figuren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov og den er en foreløpig framstilling basert på ureviderte tall. Dette betyr at endringer kan forekomme når de reviderte tallene foreligger. Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, barnevern, barnehage og administrasjon som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som gikk til helse og omsorg i 2014 var omtrent 795 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Den relativt store endringen fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad merforbruk og endring av anordningsprinsipp for variabel lønn (engangsbelastning i 2013), og nettoutgiften har derfor blitt lavere igjen per innbygger for 2014. For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at sosialtjenesten og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner. I 2012 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat om lag 78 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, i 2013 hadde denne andelen sunket til omtrent 830 kroner mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens for 2014 har den igjen økt til 913 kroner mer per innbygger enn landsgjennomsnittet. For mer detaljerte nøkkeltall vises det til seksjonenes kapitler. Side 10
BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring innebærer at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og interne prosesser. I tillegg har kommunen en egen utviklingstabell for samfunn. Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre visjoner og strategier og omsette disse til konkrete mål og handlinger. Underveis gjennom året vil det gi god styringsinformasjon om målene nås, alternativt vise behov for korreksjoner. Målekortet viser resultater innenfor de fire valgte strategiske fokusområdene. Resultatmålene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd resultatmålet. Gul markering betyr at ønsket resultat ikke er nådd. Rød markering betyr at målet ikke er nådd og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Fokusområde Kritisk suksessfaktor Økonomi og org.utvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Indikator Skattedirektoratets resultatkrav på skatteartene (restanse) Resultater Mål Skala 2013 2014 2014 3,46 3,43 4,0 % Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset 933 964 880 antall Brukere/ kvalitet Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov Dekningsgrad barnehage Eksamensresultater: - Norsk - Matematikk 89,0 3,4 3,0 88,4 3,5 2,9 91,0 3,5 3,1 % 1-6 1-6 Helse og velferd Ferdigbehandlede pasienter blir ikke liggende på sykehus Antall liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter 22 252 10 antall Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,02 4,1 4,1 1-5 Økt tilstedeværelse Nærvær i % 90,6 90,0 92,2 % Medarbeidere 1) Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,27 4,3 4,3 1-5 4,12 4,2 4,2 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,59 4,6 4,7 1-5 Netto resultatgrad (kommune) 1,5 1,4 1,0 % Økonomi God økonomistyring Avvik i drift ifht. budsjett i % (seksjoner) -0,9 1,0 0,0 % Interne prosesser Positiv avvikskultur Avvik HMS Avvik Informasjonssikkerhet og personvern Avvik-Tjenestekvalitet Forbedringsforslag Ubehandlet avvik etter 14 dager 1 148 109 5 104 124 1,25 1 873 74 5 368 97 2,68 1 286 89 5 016 140 0 antall antall antall antall % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Måltallet for nærvær i 2014 tilsvarer målet i IA-avtalen. Side 11
Fokusområde brukere/kvalitet Det er gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Resultatene fra disse fremkommer under tjenestekapitlene. Det har ikke vært mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at det gir noen fornuftig mening. En utvalgt indikator fra seksjonen benyttes derfor i kommunens målekort. Fokusområde medarbeidere Fredrikstad kommune bruker to enkle verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte (LØFT). Prosessen med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle målingen, og er den beste garanti for å lykkes i utviklingsarbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for niende gang på høsten 2014. Det er mange flere inviterte i undersøkelsen og deltakelsen har gått opp med 0,9 prosentpoeng fra 2013. Målet for nærvær er ikke nådd i 2014. Resultatet har hatt en negativ utvikling på 0,6 prosentpoeng fra 2013. Fokusområde økonomi Netto resultatgrad er positiv, og det er et positivt avvik på driftssiden. For utdypende informasjon henvises det til kapittelet Økonomisk resultat. Fokusområdet interne prosesser Fokuset på avviksrapportering i seksjonene har økt, men det er likevel et stort forbedringspotensial på sikt. Det jobbes videre med å forbedre avviksrapporteringen, og det er derfor et mål å få en betydelig økning i antall meldte avvik. Samtidig vil det være fokus på å bedre kvaliteten på meldte avvik og forbedre behandlingen av avvikene. De saker som allerede har kommet inn benyttes i forbedringsarbeidet, og det forventes en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv avvikskultur, som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet, anses som viktige faktorer for at det også skal oppnås gode resultater innenfor de andre fokusområdene. Utviklingstabell samfunn Utviklingstabell samfunn er ment å belyse samfunnets utviklingstrekk over en lengre tidshorisont. Dette omfatter indikatorer som ikke nødvendigvis er direkte påvirkbare av kommunens drift, men som sier noe om utviklingen i samfunnet. Det er viktig å se utviklingen på disse indikatorene i sammenheng med utviklingen i Norge som helhet. Eksempelvis er sysselsettingstallene i Fredrikstad nært knyttet til utviklingen i økonomien på landsbasis. Kilde for indikatorene er angitt, og det framgår i størst mulig grad av tabellen hva indikatoren måles i forhold til. Kildene for data er Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA, egne uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) og KS kommunebarometer. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på 116 nøkkeltall. Nøkkeltallene er gruppert og vektet innenfor de enkelte områdene. Tallene er korrigert for ulikheter i inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene er i forhold til sine rammebetingelser. Videreutvikling av balansert målstyring Prosessen med balansert målstyring er en kontinuerlig oppgave og vil hele tiden være under utvikling. Målsettingen er at arbeidet med å definere gode indikatorer med utgangspunkt i strategi og plandokumenter etableres som en kontinuerlig prosess på lik linje med selve utarbeidelsen av plandokumentene og strategiene. Det skal være en tydelig sammenheng mellom strategi, måling, handling og rapportering, som vil bidra til at det blir lettere å oppnå felles forståelse for retning og mål. Målet er å få på plass et sett med gode måleindikatorer, samt å utvikle balansert målstyring til et bedre system for styrings- og ledelsesinformasjon. Side 12
Utviklingstabell samfunn Innsatsområder fra kommuneplan samfunn: 1. Befolkning, folkehelse og levekår 2. Identitet, kultur, by- og nærmiljø 3. Verdiskaping og næringsliv Indikator Kilde Tidligste måling 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100 SSB 86,6 (2003) 86,7 86,7 86,6 86,9 87,1 86,8 86,6 86,7 Utdanningsnivå, høyere utdanning 30-39 år, forholdstall hele landet = 100 FHI 88,0 (2005) 89,0 90,0 90,0 91,0 91,0 91,0 90,0 Frafall i videregående skole (prosent) FHI 25,1 27,1 30,0 31,7 29,1 28,8 28,2 Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn FHI 107 (2003) 107 108 110 108 112 111 109 Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner FHI 104 (2003) 104 103 106 107 106 105 106 Andel innvandrere i befolkningen, landbakgrunn gruppe 1 1) SSB 2,5 (2003) 2,5 2,7 2,9 3,3 3,6 4,0 4,6 5,1 5,3 Andel innvandrere i befolkningen, landbakgrunn gruppe 2 2) SSB 3,6 (2003) 5,3 6,5 7,1 7,6 8,0 8,5 8,8 9,3 9,7 Befolkningsvekst, prosent per 1.1. SSB 1,1 (2003) 0,5 0,7 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,6 1,0 Uføre 18-44 år, forholdstall (Norge = 100) FHI 111 (2005) 112 115 118 122 125 128 133 139 Valgdeltakelse, i forhold til landet, landet =100 SSB/KRD 88 (2003) 99 97 96 98 Kultur: Kommunebarometeret, skala 1-6, 6 er best KS 2,3 2,3 2,1 Nærmiljø: Kommunebarometeret, skala 1-6, 6 er best KS 4,1 3,8 3,6 Skatteinngang SSB 90 (2003) 88 86 85 86 84 84 84 85 Bruttoinntekt SSB 93 (2003) 92 91 90 91 90 90 90 91 Arbeidsledighet, totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken SSB 4,6 (2003) 3,5 2,4 2,3 3,7 4,0 3,8 3,7 4,2 4,4 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 1 1) SSB 2,6 6,5 7,3 6,1 5,7 6,7 6,8 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 2 2) SSB 11,0 14,6 16,9 17,5 17,4 18,0 18,7 Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent) SSB -2,3 1,2 1,6 1,3 0,3 Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken 15-74 år SSB 64,3 (2005) 65,7 67,0 66,8 64,4 64,1 63,9 63,6 63,0 Sysselsetting, innvandrere gruppe 1 1) SSB 68,6 68,0 69,1 71,7 71,3 71,1 Sysselsetting, innvandrere gruppe 2 2) SSB 48,5 43,0 44,0 44,4 45,2 44,2 4. Tjenester til befolkningen Noter: Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (prosent) KOSTRA...... 65,5 57,6 55,8 61,7 66,0 63,8 Andel barn 3-5 år i barnehage (prosent) KOSTRA 78,6 (2003) 90,2 93,2 93,5 96,1 95,2 94,7 95,8 96,0 96,0 Leseferdigheter, 5.trinn (laveste mestringsnivå, landet =100) FHI 102 107 105 108 107 Vaksinasjonsdekning (andel 6 åringer) FHI 95 95 94,8 95,4 96,0 96,0 96,2 96,2 5. Klima og miljø Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg - temperatur korrigert (kwh/m 2 ) RTD 186 190 198 203 203 199 198 6. Infrastruktur og arealstrategi Andel innbyggere som bor i tettsteder (prosent) KOSTRA 90,5 (2003) 90,1 90,1 90,2 90,0 88,9 90,2 89,8 90,8 90,2 Andel boligbygging i byområdet (prosent) Matrikkelen 25,4 14,4 48,0 0,0 22,2 22,4 21,0 29,0 Andel boligbygging i tettstedet jfr Fylkesplanen (prosent) Matrikkelen 63,7 76,1 43,9 75,1 67,7 63,4 66,0 60,0 Andel boligbygging, omlandet (prosent) Matrikkelen 10,9 9,5 8,1 24,9 10,1 14,2 13,0 11,0 Antall reisende med byfergene (i hele tusen) RTD 310 370 340 358 825 956 Gang- og sykkelvei i km som er kommunale KOSTRA 53 (2003) 54 54 56 58 58 59 61 61 61 1) Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2) Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.
BEFOLKNINGSUTVIKLING 1. januar 2015 var det registrert 78 159 innbyggere i Fredrikstad. Befolkningsveksten i 2014 var på 568 personer, eller 0,7 prosent. Dette er den laveste vekstraten siden 2007 og det kan se ut som veksten har flatet noe ut. For hele landet kunne man også se en lavere befolkningsvekst i 2014 enn i 2013 grunnet lavere innvandring fra utlandet. Nettoinnvandringen til Norge var på 38 200 personer, og har ikke vært lavere siden 2006. Likevel betraktes nettoinnvandringen som høy i et mer langsiktig perspektiv. Det var først og fremst nettoinnvandringen fra ikke-europeiske land som gikk ned (38 prosent), mens den europeiske nettoinnvandringen var konstant og utgjorde 62 prosent av den samlede nettoinnvandringen i 2014. Innvandrere fra Syria kom inn som en ny gruppe og med en nettoinnvandring på 2 100 personer er det nå den 4. største gruppen av innvandrere til Norge. Polske og litauiske innvandrere er fortsatt de største gruppene. Fra 2000 til 2007 var befolkningsveksten i Fredrikstad høyere enn for landet. Deretter har veksten vært tilnærmet lik veksten i Norge. Telemarkforskning har studert attraktivitet og funnet at Fredrikstad rangerer som nummer 96 blant de 428 kommunene. Det betyr at 95 kommuner har hatt høyere befolkningsvekst enn Fredrikstad i denne perioden. Antall innbyggere 80 000 78 000 76 000 74 000 72 000 70 000 68 000 66 000 72 760 71 976 71 297 70 418 70 791 69 867 69 288 75 583 74 579 73 638 78 159 77 591 76 807 64 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: SSB Fredrikstad har høy tilflytting Den største andelen av befolkningsveksten kommer fordi det flytter flere til enn fra Fredrikstad. Nettoflyttingen sto for 91 prosent av den samlede befolkningsveksten i 2014. 3 321 personer registrerte flytting hit fra en annen kommune og 565 flyttet inn fra utlandet. Det flyttet 2 974 personer ut av Fredrikstad til en annen kommune og 401 flyttet til utlandet. Figuren under viser de sammenlagte tallene for inn- og utflytting til Fredrikstad. Side 14
Inn- og utflytting til og fra Fredrikstad samlet sett 4 500 4 000 3 676 4 004 4 149 3 842 3 886 3 500 3 000 2 500 3 056 2 730 3 313 3 367 3 388 2 987 2 984 2 944 2 885 2 499 2 371 2 402 2 239 2 605 2 660 2 592 2 654 2 471 2 797 3 048 2 963 3 090 3 375 2 000 1 500 1 000 500-2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Innflyttinger Utflyttinger Kilde: SSB Antall registrerte utvandrere er relativt høyt, noe som skyldes en opprydding i det sentrale folkeregisteret. SSB skriver: «Ein tredel av utvandringane siste året gjeld personar som har flytta frå landet for lengre tid sida utan å melde frå til folkeregisteret. Skattedirektoratet har ein pågåande opprydding i Det sentrale folkeregisteret som utregistrerar desse personane». Slike utvandringer utgjør i alt 36 prosent av alle utvandringene registrert i 2014. Som følge av denne oppryddingen har Fredrikstad kommune, i likhet med flere større bykommuner, fått en relativt stor økning antall utvandrere. Figuren under viser antall utvandringer per år for perioden 2007-2014. Antall utvandret fra Fredrikstad til utlandet 450 400 350 300 250 200 Kilde: SSB 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Side 15
Livets gang Det fødes omtrent like mange som det dør i Fredrikstad. I fjor ble det født 761 barn. Differansen mellom antall fødte og antall døde, fødselsoverskuddet, var i fjor på 48. Det er omtrent slik det pleier å være for Fredrikstad. 2009 var et unntaksår da det ble født 884 barn. Samlet fruktbarhetstall (antall barn per kvinne, i gjennomsnitt) har sunket noe de siste årene, men er fortsatt å regne som høyt i europeisk sammenheng. For landet har fruktbarhetstallet sunket fra 1,95 i 2010, til 1,88 i 2011 og 1,85 i 2012. For 2013 var det samlede fruktbarhetstallet på 1,78. Det er det laveste som er registrert siden 2002. Utviklingen for Østfold følger samme trend. Samlet fruktbarhetstall for Østfold var i 2014 på 1,73. Det er ikke publisert kommunetall for 2014. Når fødselsoverskuddet i Fredrikstad er lavt er dette også fordi det relativ sett er færre kvinner i fødedyktig alder, sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2013 var fødselsoverskuddet på 43, og nettoflyttingen står for nær hele folketilveksten, slik det har vært de siste årene. Folketilvekst og innflytting 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - -200 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Kilde: SSB Innvandrerbefolkningen I «Innvandrerbefolkningen» regner vi innvandrere og deres barn. Per 1. januar 2015 var det 12 056 innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 478 personer, eller 4,1 prosent, flere enn året før. Til sammen utgjør innvandrerbefolkningen 15,4 prosent av befolkningen i Fredrikstad. Andelen er akkurat lik landsgjennomsnittet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) benytter følgende gruppering for innvandrerbefolkningen: Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Følges denne todelingen for Fredrikstad vil 7 857 personer, eller 10,1 prosent av befolkningen klassifiseres i gruppe 2, mens 5,4 prosent er i gruppe 1. For Fredrikstad kan imidlertid en alternativ gruppering være interessant, siden Fredrikstad har relativt store innvandrergrupper fra land i Europa, utenom EU/EØS. Setter man sammen Europa (utenom Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania vil denne gruppen ha en andel på 7,7 prosent av samlet folketall, mens innvandrere (og barn med to innvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har en andel på 7,8 prosent. Side 16