Resultater fra kartlegging fra strandeiere og offentlige aktører

Like dokumenter
Det gode liv ved Mjøsa

Næring Forskning/innovasjon/utdanning Helse og omsorg Politikk. Offentlig forvaltning

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Styremøte 2/ med Mål- og strategiseminar Jørgen Erik Galtestad - Lysark 1

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Storbyundersøkelse Næringslivets utfordringer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT VISJON 3

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Hvor trykker skoen Utfordringer i regionen

Medvirkning. Tiltaksdel 2019

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember Gunnar Apeland

MØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE

Strategisk næringsplan (SNP) for Follo.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3237/19 Arkivsaksnr.: 19/958-1 FELLES AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR MJØSBYEN - HØRING

Regional planstrategi for Hedmark

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter

Samfunnsplan Porsanger kommune

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Kommunikasjonsstrategi

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Mulighetenes Landbruk Nabotreff! Spørreskjema

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

Resultater fra fritidsboligundersøkelse og næringslivsundersøkelse Skeikampen feb

Høringsforslag fra Formannskapet

- Synergier og utviklingsmuligheter

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

Felles areal- og transportstrategi. Orientering for Osloregionens faggruppe for areal, transport og klima 11. juni 2019 Eli N.

Innlandet universelt utformet 2025

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-06/0048 Kommunestyret KS-06/0056

STRAND 2050 RESULTATER FRA INTERVJUER

Tiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

Sykkylven Næringsutvikling AS

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Beredskapsdagen Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Restaurering av dammer i Hedmark

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Planprogram dobbeltspor Sørli Brumunddal. kommunene Stange, Hamar og Ringsaker kommuner

Politisk samarbeid i Innlandet

Sveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Dronning Mjøsa. Lyden av Mjøsa, Geir Lystrup & Maren Aarskog (2017)

:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Byutvikling gjennomføring og grunneiersamarbeid

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Vågan for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

Strategisk plan

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Hvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging?

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID KRISTIANSAND

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Hvorfor er vann viktig for innbyggerne vår?

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

[kommunenavn] for [planperiode]

Invitasjon til dialogkonferanse om utviklingen av Geitvågen bad og friluftsområde.

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

INFORMASJON. Du finner oss på: Regionalpark Haldenkanalen

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune

Møteinnkalling. Sted: Fylkeshuset, Møterom Femunden. Dato: Klokken:

Kulturminneplaner - muligheter

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand

Vegbygging langs Mjøsa

Transkript:

Resultater fra kartlegging fra strandeiere og offentlige aktører Februar/mars 2015 9. april www.ntu- as.no

Medarbeiderene i NTU

Kort om kartleggingen Bakgrunn: Kartleggingen er gjennomført for å innspill fra grunneiere og offentlige aktører med tilknytning til Mjøsa. Dette gjelder innspill til hvilke behov grunneiere har, og forslag til tiltak som styret for Mjøsa Strandeierforening skal jobbe med. Oppdragsgiver: Mjøsa Strandeierforening Undersøkelsen/kartleggingen er gjennomført av: Norsk Turistutvikling AS, Lillehammer Metode: Strandeiere/grunneiere rundt Mjøsa og offentlige aktører rundt Mjøsa ble invitert til å svare på et webbasert kartleggingsskjema vinter 2015. Resultatene er basert på 88 svar fra strandeiere og 13 svar fra offentlige aktører. www.ntu- as.no

Mjøsas styrker og fortrinn Hva mener du er Mjøsas styrker og fortrinn (sett i forhold til turisme, hyttenæring, handel og næringsliv)? Svar gitt i åpne kommentarfelt: 1. Fiskemuligheter 2. Sentral beliggenhet (nærhet til Mjøsbyene og Oslo) 3. Fin natur/vakre omgivelser 4. Bade- og båtliv 5. Friluftsliv/rekreasjon/fritidsaktiviteter 6. Kulturlandskapet/kulturminner 7. Tydelige symboler som Skibladner 8. Norges største innsjø. Kjent navn. 9. Stillhet/fred og ro 10. Renhet 11. Mjøsa fungerer som vannforsyning 12. Muligheter for å bruke isen om vinteren/skøytebaner 13. Stabilt klima 14. Hytteutleie/campingplassene 15. Binder fylker og kommuner sammen

Mjøsas svakheter Hva mener du er Mjøsas svakheter (sett i forhold til turisme, hyttenæring, handel og næringsliv)? Svar gitt i åpne kommentarfelt: 1. Dårlig regulert vannstand og [lom 2. Søppel og rekved langs strendene (som følge av [lom) 3. Ufremkommelig langs stranda/dårlig tilgang og adkomstmuligheter for allmenn ferdsel (eks. manglende turstier) 4. Strengt regelverk for utbygging/liten styringsrett for grunneiere 5. Liten grad av opparbeiding av strandsonen i tettstedene 6. Manglende offentlig tilrettelagte plasser med griller, toaletter mv. 7. Mangel på brygger og gode havner med tilbud 8. Begrenset adkomst fra Mjøsa til land for båter 9. Igjengroing 10. Fisken er ikke helt ren (kvikksølv) 11. Få plasser som er egnet for [iske fra land 12. Stat og kommune er ikke villig til å hjelpe til å rydde, de sier bare det er grunneiers ansvar.

Svar fra offentlige aktører: Bakgrunnsdata Forvaltningsorgan. Antall. Fylkesmannen i Akershus Fylkesmannen i Hedmark Akershus fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Eidsvoll kommune Stange kommune Ringsaker kommune Lillehammer kommune Gjøvik kommune 0 1 2 3 Etat/stilling. Antall Ordfører Plan/næring Miljø(vern) Fylkesmann Annet 0 1 2 3 4 5

Svar fra strandeiere: Bakgrunnsdata Bostedsfylke. Strandeiere Bostedskommune. Strandeiere. Hedmark Oppland Akershus Annet fylke 2 % 8 % 35 % 54 % Eidsvoll Stange Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Østre Toten Annen kommune 0 % 20 % 40 % 60 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

Svar fra strandeiere: Bakgrunnsdata I hvilken kommune ligger din eiendom (som grenser til Mjøsa)? Strandeiendommens kommunetilhørighet Eidsvoll Stange Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Østre Toten 0 % 9 % 11 % 9 % 11 % 14 % 46 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 %

Svar fra strandeiere: Andel som har etablert næring Har du eller din samboer/ektefelle etablert næring i eller i nærheten av Mjøsa? Har etablert næring i eller nær Mjøsa Vet ikke 1 % Nei 56 % Ja 43 % Type næring, i hovedsak: Utleie av feriehus/hytter Gårdsdrift/landbruk/jordbruk/skogbruk Festetomter/salg av fritidsboligtomter Kurs/konferanse, overnatting og øvrig turistnæring

Svar fra strandeiere: Andel som har ønsker å etablere næring Kunne du/dere ha tenkt dere å etablere ny næring (din egen bedrift, utvikle tilleggsnæring på gården eller lignende) i eller i nærheten av Mjøsa? Ønsker å etablere næring i eller nær Mjøsa Vet ikke 19 % Nei 42 % Ja 39 % Nær halvparten av de som har svart ja, har allerede en næringsvirksomhet i dag. Type næring, bl.a.: Kafé/servering Båtutleie/vannaktiviteter Hyttebygging/hyttetomter Servicetjenester knyttet til småbåthavn Overnatting i eksisterende bygninger eller nybygg Inn på tunet på gården Brygge med kiosk/butikk/ servering Kunstpark/atelier

Svar fra strandeiere: Forhold som hindrer utvikling av næring Er det noen forhold som hindrer utviklingen av næringslivet langs Mjøsa generelt? Svar gitt i åpne kommentarfelt: 1. Restriktivt lovverk og holdninger hos planmyndighetene. 2. E6 og jernbane 3. Uforutsigbar vannstand og de siste års stadige [lomfare (lavere maks. vannstand?). 4. Fri ferdsel/allmennhetens tilgang er overordnet alt annet. 5. Forurensning i vann og [isk. 6. Mangler felles markedsføringsparaply. 7. "Vern" av kulturområde, dette fører mer til gjengroing enn tilførsel av et tiltrekkende turisme. 8. Byråkrati - f.eks. kjøres det 30.000 m 3 stein fra Brøttum stasjon til Br.dal fordi man ikke kan fylle opp i Mjøsa. Disse massene kunne vi bygget molo med og spart staten og miljøet for kjempesummer. 9. Fredet område, får ikke lov å gjøre noe som helst. Hvis en vil drenere langs stranda er ikke det lov, ikke lov med bebyggelse eller brygge.

Svar fra offentlige aktører: Forhold som hindrer utviklingen av næringslivet Er det noen forhold som hindrer utviklingen av næringslivet langs Mjøsa generelt? Svar gitt i åpne kommentarfelt: Mangel på nettverk og klynger. Ikke samordnet virkemiddelapparat Vern Lange planprosesser der mange kommer med innsigelser Bestemmelser i Plan- og bygningsloven Gjeldende reguleringsplaner Næringsutvikling i og nær Mjøsa er ikke et prioritert område

Svar fra strandeiere: Tiltak bedre grunnlag for næringsutvikling Hvilke tiltak mener du kan bedre grunnlaget for næringsutvikling i og nær Mjøsa? Svar gitt i åpne kommentarfelt: 1. Flere brygger/småbåthavner 2. En felles satsting som løfter [iske, sykling, bading, opplevelser, serveringssteder, turstier mv. 3. Det offentlige åpner opp for å hjelpe og legge til rette for utvikling langs strandlinja 4. Tettere samarbeid (grunneier, kommune, strandeierforening, reiselivsnæring) 5. Fremme tiltak i strandsonen 6. Felles markedsføring av området 7. Best mulig regulering av vannstanden for å unngå [lom og skade 8. Rydding av strandsonen for fremkommelighet og opphold (med støtte fra det offentlige/kommuner) 9. Vesentlig oppgradert vei langs vestsiden av Mjøsa 10. Flere veger ned til Mjøsa

Svar fra offentlige aktører: Hva kan bedre grunnlaget for næringsutvikling Hvilke tiltak mener du kan bedre grunnlaget for næringsutvikling i og nær Mjøsa? Svar gitt i åpne kommentarfelt: Samordnede innsigelser, avklare interessekon[likter og avveininger i prosess. Samarbeidsarenaer Felles markedsføring Jevnlige dialogmøter Felles retningslinjer på tvers av kommunegrenser og kommuneplaner Få på plass en overordnet målsetting på tvers av fylker og kommuner med noen gode samarbeidsprosjekter. Fortsette arbeid med næringsklynger, føre ulike selskaper og næringsaktører sammen.

Svar fra offentlige aktører: Hva kan det offentlige gjøre for å sqmulere Ql økt næringsutvikling og bedret allmenn ferdsel Hva kan kommunen/fylkeskommunen/fylkesmannen gjøre for å stimulere til økt næringsutvikling og bedret allmenn ferdsel i og nær Mjøsa? Svar gitt i åpne kommentarfelt: Bedre infrastruktur Bedre kollektivtransport Være en åpen samarbeidspartner Bedre samordnet planlegging Legge til rette for godt planverk og gode rammebetingelser Sørge for at vannkvaliteten er tilfredsstillende og biomangfoldet i innsjøen opprettholdes Være en bidragsyter mht. økonomiske insentiver

Svar fra strandeiere: Forslag Ql hva Mjøsa Strandeierforening kan bidra med for å styrke utviklingen av næringslivet Har du forslag til hva Mjøsa Strandeierforening kan bidra med for å styrke utviklingen av næringslivet langs Mjøsa? Svar gitt i åpne kommentarfelt: 1. Stille krav til off. sektor om næringsutvikling / bygging langs Mjøsstranden. 2. Fokus på det offentliges framferd i strandsona (veibygging). 3. Påvirke forvaltningen slik at grunneiere kan realisere egen forretningsutvikling på egen grunn. F.eks. camping, småbåthavn, [iskeopplegg, utleie, hytteområder +++ 4. Sørge for at vannstanden i minst mulig grad er over høyeste lovlige regulerte vannstand. 5. Lag et regionparkprosjekt som en plattform for 10 årig samarbeid med kommuner, næringsdrivende, frivillige og grunneiere. 6. Lobbyvirksomhet ovenfor fylker og kommuner, og søke samarbeid med andre aktører. 7. Stå samlet om utvikling og endret lovgivning ang. tiltak i strandsonen. 8. Support for grunneier som ønsker å gjøre noe i strandsona. Juridisk eller gode råd ellers.

Svar fra offentlige aktører: Hva kan Mjøsa Strandeierforening gjøre for å styrke næringsutviklingen Har du forslag til hva Mjøsa Strandeierforening kan bidra med for å styrke utviklingen av næringslivet langs Mjøsa? Svar gitt i åpne kommentarfelt: Ta initiativ til dialog og nettverk Ta initiativ til felles planlegging Delta i samfunnsdebatten Bidra i planprosesser være aktiv mot kommunene både politisk og administrativt På generelt grunnlag er det viktig at grunneiere er positivt innstilt til tiltak som gagner både egen og naboeiendommer

Svar fra strandeiere: Saker som Mjøsa Strandeierforening bør ivareta Hvilke saker bør Mjøsa Strandeierforening ivareta Samarbeid og dialog med kommuner rundt Mjøsa Fiske og [iskeforvaltning Lover og regler, samt forurensning knyttet til Mjøsa Myndighetsstyring og regulering av Mjøsa Samarbeid og dialog med fylkeskommuner rundt Mjøsa Samarbeid og dialog med fylkesmenn rundt Mjøsa Være støttespiller for de som ønsker å etablere ny næring Kontakt med media Nye badeplasser Nye brygger med fasiliteter Nye forbindelseslinjer (gang- og sykkelstier) Skilting Øke allmennhetens tilgjengelighet til strandsonen Nye rasteplasser Samarbeid med andre Nye kunst- og kulturplasser - "Kulturelle opplevelser Kartlegge eksisterende infrastruktur Initiere regionalpark Mjøsa 40 % 35 % 35 % 33 % 28 % 26 % 26 % 25 % 23 % 14 % 14 % 83 % 77 % 70 % 67 % 67 % 63 % 54 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %

Svar fra strandeiere: Andre saker Mjøsa Strandeierforening bør ivareta Er det noen andre saker du mener Mjøsa Strandeierforening bør ivareta? Er det noen saker du ønsker bistand til fra Strandeierforeningen? Svar gitt i åpne kommentarfelt: 1. En pådriver for å passe på at vannstanden holder seg så stabil som mulig. Aktiv dialog med NVE. 2. Støtte i søkerprosesser i[ht å etablere noe knyttet til turisme langs Mjøsa. 3. Få myndighetene til å gå igjennom reguleringsregelverket og tilpasse det til dagens klimautvikling. 4. Bør åpnes for at grunneiere kan fylle opp/hindre utvasking. 5. Lette på reglene for friareal i strandsona, får jo ikke lov å [lytte på en stein uten at det blir problemer. Bør få lov å ivareta vår egen eiendom. 6. Utvikling av kunst- /kulturpark. 7. Fokusere på grunneiers interesser og rettigheter, og mindre på allmennhetens rettigheter. 8. Ivareta strandsonen og tilgjengelighet til den, utfordre 100 meters grensen når det gjelder å ivareta tradisjonell bruk og utvikling i tettstedene. 9. Ivareta grunneiers rettigheter ift. garn[iske. Det er fram til nå [iskeforeningene som har satt dagsorden. 10. E- 6 og bevaring av strandsonen Vingrom - Lillehammer.

Svar fra strandeiere: Hvordan kan Mjøsa Strandeierforening best ivareta strandeiers interesser Hvordan mener du at Mjøsa Strandeierforening best kan ivareta dine interesser? Svar gitt i åpne kommentarfelt: 1. Være aktiv i diskusjoner og synlig i media. 2. Bistå med å ivareta grunneiernes interesser langs Mjøsa mot myndigheter. 3. Få myndighetene til å gå igjennom vannreguleringsregelverket og tilpasse det til dagens klimautvikling. 4. Bistå med søknader/kontrakter/tips på fremgangsmåter mv. 5. Legge press på Statens Vegvesen og kommuner slik at strandsonen langs E6 blir bevart. 6. Revidere strandsoneplanen slik at den gir åpning for utvikling av større deler av området. 7. Uttalelser i forbindelse med saker som har negativ innvirkning på bruk av strandsonen og Mjøsa. 8. Ønsker mer frihet til å bruke egen eiendom, ønske om fred og ro/forståelse på privat strand for rekreasjon. 9. Jobbe mer mot politikere. 10. Rådgiving og sikring av lover og forskrifter. I samråd med myndigheter utarbeide nye regler for Mjøsa og dens strandsoner.

Svar fra strandeiere: Aktuelt å bistå på frivillig basis Er det aktuelt for deg å bistå eller ta del i Mjøsa Strandeierforening sitt arbeid på frivillig basis? Aktuelt å bistå på frivillig basis? Ja 21 % Vet ikke 51 % Nei 28 %

Svar fra offentlige aktører: Kjennskap Ql Mjøsa Strandeierforening Kjennskap til Mjøsa Strandeierforening Nei 40 % Ja 60 %

Svar fra offentlige aktører: Samarbeid mellom Mjøsa Strandeierforening og det offentlige Innenfor hvilke områder mener du det offentlige og Mjøsa Strandeierforening kan samarbeide? Svar gitt i åpne kommentarfelt: Påvirke offentlige planprosesser Forvaltningsoppgaver innen landbruk og [iske. Mål om å opprettholde et attraktivt innlands[iske. Kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner Formidling av tilbud og opplevelser Markedsføring Arealplanlegging Næringsutvikling Friluftsliv Viktig med en organisasjon som representerer strandeierne. Forenkler samarbeidet i ulike sammenhenger

Svar fra offentlige aktører: Hvordan kan Mjøsa Strandeierforening og det offentlige samarbeide Hvordan kan Mjøsa Strandeierforening og det offentlige samarbeide og kommunisere sammen? Svar gitt i åpne kommentarfelt: Invitere seg selv til møter Avisinnlegg Deltagelse i åpne møter Opprette kontakt/snakke sammen Gjennom allerede eksisterende organisasjoner, eks. Vassdragsforbundet for Mjøsa, Mjøsa felles [iskeforvaltning

Bør Mjøsa Strandeierforening opprerholdes? Mener du at Mjøsa Strandeierforening spiller noen rolle for strandeierne eller kan den like gjerne avvikles? Svar fra strandeiere: Svar fra offentlige aktører: Avvikles 0 % Vet ikke 25 % Opprettholdes - foreningen spiller en rolle for strandeierne 75 % Vet ikke* 75 % Opprett- holdes 25 % Avvikles 0 % *) Kjenner ikke til foreningen godt nok

Konklusjon/oppsummering Det er behov for Mjøsa Strandeierforening som en interesseorganisasjon for strandeiere/grunneiere langs Mjøsa. Mjøsa Strandeierforening bør være en naturlig høringsinstans for alle offentlige planer som angår eiendommer og reguleringer langs Mjøsa. Fokus på næringsutvikling og tilgjengelighet (allmenn tilgjengelighet til næringseiendom og strandsone) Fokus på rammebetingelser, lovverk og offentlige planer og virksomheter, eks. [iskeforvaltning, vannstandsregulering og vegutbygging Samarbeid med offentlige myndigheter og andre organisasjoner

Vegen videre? Kartleggingen har gitt mye faktagrunnlag for det videre arbeid. Foreningen må ta stilling til både ambisjoner og strategier. Viktig med en mer langsiktig/tyngre ambisjon som synliggjør organisasjonens rolle/plass. På kort sikt tror jeg det er mest fornuftig med avgrensede tiltak hvor man oppnår resultater som grunnlag for motivasjon og tillit til det videre arbeid. www.ntu- as.no

To hovedretninger Ønsker å gjøre Mjøsa mer tilgjengelig Rydding/trivsel Næringsutvikling (andelen som ønsker næringsutvikling er overraskende høy) Øvrige samarbeidstiltak/høringsinnstans Ikke øke tilgjengeligheten Rydding/trivsel Bedret omdømme Bistand til bedre rammevilkår/høringsinnstans www.ntu- as.no

Første skrir? Mjøsa Strandeierforening har den nødvendige tillit og posisjon for utvikle en synlig posisjon/rolle som er nyttig for grunneiere og forvaltningsmyndigheter. Utarbeide et konkret forprosjekt som tydeliggjør strategier, mål og prioriterte tiltak med kostnader, [inansering, aktører og gjennomføringsansvar. Koblingen mellom mange private og offentlige aktører på ulike nivåer vil kreve/forutsette tydelig lederskap som styrer utviklingsarbeidet mot de mål som er fastsatt.

Styrke Motiverte grunneiere med potensial/muligheter. Styrke Mjøsa Strandeierforenings rolle/posisjon som interessefellesskap/bidragsyter til samfunnsnytte. Ligger til rette for å komme raskt i gang og å realisere en utvikling som over tid har vært/er ønsket av mange private og offentlige aktører. Muligheten for å lykkes er etter min mening god basert på de forutsetninger som jeg har vært innom så langt. www.ntu- as.no

Tidligere bilder benyttet på årsmøtet 2014 følger på de neste bilder.

Markedsføre Mjøsområdet Synligjøre og markedsføre det helhetlige ferie- og friqdsqlbudet rundt Mjøsa: ARraksjoner Severdigheter Arrangementer Mjøsgårdene Camping Skibladner Mjøstråkk - sykkelrute GangsQer Badeplasser Brygger Servering www.ntu- as.no

Rollen for Mjøsa Strandeierforening? Arbeide for bedre rammevilkår. Tilrettelegge arenaen for næringsutvikling. Tilrettelegging til nytte/glede for allmennheten. www.ntu- as.no

Mjøsa og Mjøslandet Mjøslandet et spiskammeret Mjøsgårdene som skapt for selskaper, overnatting og opplevelser Mjøslandets veteranrute Skibladner veterantog og veteranbil/buss Hytte ved Mjøsa Med sykkel rundt Mjøsa Vandring i Mjøslandet Ridning i Mjøslandet Båtliv på Mjøsa Vannaktiviteter på Mjøsa Strandliv ved Mjøsa Akevittruten Forfatterruten Matruten Historieruten Geologiruten Mjøscruise Mjøsfortellinger Natur Kultur - Historie Severdigheter rundt Mjøsa historie kultur - natur Arrangementer rundt Mjøsa www.ntu- as.no

Potensial for næringsutvikling? (Årsmøte 2014) Det er overveiende sannsynlig at Mjøsa har et næringspotensial langt over det som er tatt i bruk i dag. En utvikling på dette området vil også gavne lokalbefolkningen. Men det vil kreve engasjement og vilje fra grunneierene med bifall fra forvaltningen. Et felles forprosjekt som avdekker muligheter og faktisk interesse kan være en mulig start.

Et mer arrakqvt og synlig Mjøsområde Flere tiltak vil gjøre Mjøsa og området langs Mjøsa mer attraktivt: Flere gang- og sykkelstier langs Mjøsa Flere brygger og servicetilbud for båter Gang- og sykkelveier mellom Mjøsa og sentrum av tettsteder og byer Transporttilbud mellom Mjøsa og sentrum av tettsteder og byer Avskoging for utsikt Tilrettelagt plasser for strandliv, båtliv og vannaktiviteter Tilgjengelighet til Mjøsa [lere steder www.ntu- as.no

Båtliv på Mjøsa Båthavn Faste plasser Gjestebrygge Service og tjenester Dusjanlegg Toale;er Vann Mv Badeplasser Tilre;elagte områder for å gå i land langs Mjøsa Servering www.ntu- as.no

Båtliv på Mjøsa Båthavn Faste plasser Gjestebrygge Service og tjenester Dusjanlegg Toale;er Vann Mv Badeplasser Tilre;elagte områder for å gå i land langs Mjøsa Servering www.ntu- as.no

Overna_ng, servering og arrangementer Servering Selskaper OvernaDng www.ntu- as.no

Utgangspunktet for å lykkes er å tenke strategisk Hvor er vi? Hvordan ser det Hvilke veivalg Hvor ligger målet, Og vinneren er...? Hvor vil vi? ut rundt oss? står vi overfor? og hvilke veivalg fører oss raskest dit? Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. www.ntu- as.no