Saksnr Innhold Side REFERATSAKER 6/09 REFERATER/ORIENTERINGER 2 POLITISKE SAKER 43/09 OPPGRADERING VÅRNES RENSEANLEGG 3

STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Møteinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: 21.10.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 21, el. E-post: bjorg.ebeltoft@stokke.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold Side REFERATSAKER 6/09 REFERATER/ORIENTERINGER 2 POLITISKE SAKER 43/09 OPPGRADERING VÅRNES RENSEANLEGG 3 44/09 LOKAL FORSKRIFT OM PÅSLIPP AV OLJE-, FETTHOLDIG 7 OG/ELLER INDUSTRIELLT AVLØPSVANN 45/09 HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ 11 46/09 HOVEDPLAN VANN 19 47/09 MØTEPLAN 2010 24 48/09 VOIS - ORIENTERING OM INNKJØPSORDNINGEN 26 49/09 ORIENTERING OM SALG AV EIENDOMMER 27 50/09 BUDSJETTKONTROLL DRIFT 2.TERTIAL 2009 28 51/09 BUDSJETTKONTROLL INVESTERINGER PR. 2. TERTIAL 2009 29 52/09 EVENTUELT 30 Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek, opplysningstjenesten Stokke rådhus og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den 30.09.09 Nils Ingar Aabol ordfører Bjørg Ebeltoft møtesekretær

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/65 Arkiv: 033 Saksbehandler: Bjørg Ebeltoft REFERATER/ORIENTERINGER Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/09 Formannskap 21.10.2009 Side 2 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1513 Arkiv: M41 Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen OPPGRADERING VÅRNES RENSEANLEGG Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/09 Hovedutv miljøvern /komm.teknikk 14.10.2009 43/09 Formannskap 21.10.2009 Rådmannens forslag: Kostnadene for oppgradering av Vårnes Renseanlegg, beregnet til kr 5.8000.000,- søkes innarbeidet i budsjett 2010. Sammendrag: HMK bestilte tidlig dette året en oversikt over nødvendige oppgraderinger for Vårnes renseanlegg. Dette på bakgrunn av at det stadig har meldt seg nye behov for investeringer på renseanlegget og HMK ønsket derfor en oversikt over nåværende og fremtidige investeringsbehov. Kommunalteknikk ga en orientering under møtet i september og det ble da avtalt at investeringsbehovet på Vårnes RA legges frem for behandling i HMK 14. oktober. Som det fremgår av kostnadsoversikten er det den mekaniske delen av utstyret på renseanlegget, sammen med styresystemet som må oppgraderes. Slambehandlingen må også fullføres med nye konteinere, konteinerhus og transportskrue for slam. Investeringen vil bidra til at driftskostnader og vedlikeholdskostnader blir redusert, driftresultatet på Vårnes vil kunne opprettholdes og også bedres, samt at faren for større forurensingsutslipp vil bli betydelig redusert når tiltakene er gjennomført. Dette fordi anlegget vil kunne behandle større vannmengder som i dag går i overløp når nedbørsmengdene blir store. Problemene som eksisterer for den kjemiske behandlingen på anlegget oppstår først og fremst når vi får inn store nedbørsmengder, noe som også resulterer i at til dels store vannmengder går i overløp i forkant av anlegget og slippes urenset ut i Vårnesbekken og fjorden, fordi vannmengden som kommer inn er større en den hydrauliske kapasiteten på anlegget. Side 3 av 30

Renseanlegget ble rehabilitert i 1999-2000 og slitasjen på installert utstyr er betydelig etter snart 10 års bruk, dette innbærer at utstyret som forbehandler avløpsvannet har behovet for oppgradering - uavhengig av innkommet vannmengde. Funksjonen på renseanlegget i forhold til å klare utslipskravene er tilfredsstillende pr dato, men dette er takket være stor innsats fra driftsmannskapene på Vårnes, dispergeringsutstyret til den kjemiske fellingen er likevel så slitt at her må tiltak iverksettes i nærmeste fremtid. På grunn av at nødvendige oppgraderinger av Vårnes fremmes som en egen sak er disse kostnadene ikke medtatt i hovedplan for avløp. Side 4 av 30

Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Kostnadsoversikt over nødvendige investeringer på Vårnes Renseanlegg Vedlegg: Kostnadsoverslag Bakgrunn for saken: HMK ba tidlig dette året om en gjennomgang av Vårnes renseanlegg for å avdekke fremtidige investeringsbehov. Gjennomgangen har vist at det er behov for betydelig oppgradering av mekanisk utstyr som: Innløpsrister, ristgodsvaskere, sandavvanner, ny flotasjonsenhet og ny løsning for dispergerings anlegg. Det er videre behov for å oppgradere styresystemet på anlegget, samt at dagens løsning for slam må oppgraderes. Slambehandlingen ble tatt opp i HMK 21.01.09 sak 4/09, - økt bevilgning til ny sentrifuge og omlegging av slambehandlingen. Omleggingen medfører at det er behov for ny konteinerhall, nye konteinere og ny mateskrue til konteinere. Faktiske opplysninger: Mye av utstyret som er installert på Vårnes RA er nedslitt og det er behov for omfattende fornyinger av det mekaniske belastede utstyret. Slambehandlingen er nå lagt om, og behovet for ny konteinerhall, sammen med nye konteinere og transportskrue for slam er prekær. Innløp: Innløpsristene (som er den første behandlingen av avløpsvann på anlegget) er 10år gamle og krever stadig mer vedlikehold, noe som er kostbart. Det bør videre installeres en ristgodsvasker, dette utstyret vil medvirke til reduserte kostnadene ved tømming av ristgods med ca 70 % - konkret innebærer dette at ristgodsmengden reduseres med ca 25 tonn /år. Installering av sandvasker vil redusere mengden av sand med 80 % dvs. ca 20 tonn/år. Med en leveringspris på 1650/tonn vil kostnadsbesparelsen for reduserte mengder kunne komme opp i 60 000,-/år noe som muligens også vil øke da ristgods/sand er å betrakte som problemavfall som det for tiden er lov og deponere. Nytt utstyr vil medføre at den organiske fraksjonen i det som fanges opp på innløpsrister og sandavvannere vil bli behandlet i renseanlegget, og ikke slik som i dag, hvor dette kjøres til deponering. Gevinsten ved å legge om behandlingen er svært stor økonomisk og ikke minst miljømessig på renseanlegget. Slambehandlingen: Det er installert ny sentrifuge, og de gamle tankene for organisk slambehandling er fjernet, dette innebærer at slammet avvannes og kjøres til TAU for videre behandling. Det er imidlertid svært ulønnsomt å frakte slammet i små konteinere og behovet for å sette opp en ny hall for konteinere, plassert der hvor våtkomposteringsanlegget var tidligere, er derfor prekært driftsøkonomisk sett. Side 5 av 30

Behovet er et bygg hvor det skal plasseres to konteinere, hver på ca 20m3, dette medføre også at det må installeres en transportskrue som frakter slammet fra sentrifugen og ut til konteinerne. Kjemisk trinn: Den hydrauliske kapasiteten på anlegget er ikke stor nok ved store nedbørsmengder, dette kan løses ved at anlegget oppgraderes med en ny Musling (flotasjonsenhet) som vil begrense utslipp av urenset avløpsvann ved store nedbørsmengder, som i dag går i overløp. (Over tid vil en sanering av ledningsnettet begrense/ fjerne dette problemet, men dette er tidkrevende og ressurskrevende, slik at det må fordeles over mange år). Videre er de anleggene som benyttes til å tilføre dispergeringsvann på flotasjonsenheten nå svært slitt, her er det helt nødvendig at man gjør noe umiddelbart da anlegget ikke klarer å tilføre nok dispergeringsvann til flotasjonen renseresultatet viser også en fallende trend, selv om vi pr dato klarer kravene til utslipp. Overvåkings anlegg. Dette utstyret er nå for gammelt og problemene melder seg med en gang nytt utstyr skal installeres, nye PLSer kommuniserer dårlig med det installerte anlegget. Det er behov for en omfattende oppgradering/opprydding, samt integrere nyere utstyr som sentrifuge til et nytt anlegg. De samme problemene vil være gjeldene for alt nytt utstyr, inntil oppgraderinger av anlegget som blir gjennomført. Biologisk rensetrinn. På sikt vil det være behov for å oppgradere Vårnes RA med et biologisk rensetrinn gjennomføringen i tid er stipulert til 2020. Vurdering: Nødvendige tiltak for oppgradering av Vårnes søkes innarbeidet i budsjettet for 2010 Økonomiske konsekvenser: Umiddelbart investeringsbehov på 5,8 mill, langsiktig ca 30 000 000,- Konklusjon: Kostnadene for oppgradering av Vårnes Renseanlegg, beregnet til kr 5.8000.000,- søkes innarbeidet i budsjett 2010. Side 6 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1752 Arkiv: K23 Saksbehandler: Bente Larsen LOKAL FORSKRIFT OM PÅSLIPP AV OLJE-, FETTHOLDIG OG/ELLER INDUSTRIELLT AVLØPSVANN Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/09 Hovedutv miljøvern / komm.teknikk 14.10.2009 44/09 Formannskap 21.10.2009 / Kommunestyre Rådmannens forslag: Vedlagte forslag til lokal forskrift om olje-, og fettholdig og industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett sendes ut på offentlig høring i 6 uker, i henhold til Forvaltningsloven 37. Sammendrag: Stokke kommune ønsker å etablere et lokalt regelverk for å håndtere og forvalte påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett. Fra 01.01.07 ble det gjort gjeldende en sentral endring av Forurensningsregelverket. Den sentrale forskriften setter en del betingelser til påslipp, men disse betingelsene anses av rådmannen verken å være spesifikke eller omfattende nok. Det er derfor utarbeidet et forslag til lokal forskrift. I den sentrale forskriften er det hjemlet mulighet til å etablere lokale forskrifter som er tilpasset de lokale forholdene. Den lokale forskriften vil virke sammen med den sentrale, da deler av den lokale forskriften erstatter og supplerer kravene i den sentrale. Side 7 av 30

Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Forskrift om begrensning av forurensning kpt 15 og 15 A (www.lovdata.no) Vedlegg: Forslag til lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Stokke kommune Bakgrunn: Den 01.06.04 kom forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Denne forskriften inneholder nytt regelverk som skal gi en helhetlig regulering av avløpsområdet. Jfr 15 og 15 A i forurensningsforskriften er kommunen forurensningsmyndighet for påslipp fra virksomheter og industri til kommunalt nett, og plikter å føre tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av denne bestemmelsen følges. Med hjemmel i 15-4 om ny etablering eller vesentlig økning av eksisterende påslipp og 15 A-4 om supplering og evt krav i utslippstillatelse gitt av statlig forurensningsmyndighet, kan kommunen fastsette lokal krav/forskrifter dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Stokke kommune har ikke tidligere hatt forskrift som regulerer påslipp til offentlig nett. Det har heller ikke vært vedtatt endelige grenseverdier for påslipp til avløpsnettet. Det er samtidig et behov for en presisering av industrieiers (herunder eier av industrielt, fett, - og oljeholdig avløpsvann) ansvar i forhold til det påslippet industrien slipper ut på offentlig avløpsnett. Og det er behov for presisering av hva som vektlegges i søknadsbehandlingen. Begge deler klargjør forholdene mellom ledningseier (kommunen) og industrieier. Presiseringene er tatt med i forslaget til lokal forskrift. Grenser for påslipp bør være basert på rettferdighet. Dessuten oppnås det forutsigbarhet for virksomhetene med fastsatte grenseverdier. Forurensningsforskriften setter en del betingelser til påslipp, men disse betingelsene anses verken å være spesifikke eller omfattende nok. For å bedre på dette er det utarbeidet et forslag til lokal forskrift. Den lokal forskriften vil virke sammen den sentrale, da deler av den lokale forskriften erstatter og supplerer kravene i den sentrale. Faktiske opplysninger: Avløpsvann fra enkelte virksomheter kan ha en avvikende sammensetning i forhold til det som avløpsanlegget er bygget for å ta hånd om. Kjemikalier, tungmetaller, olje, fett m.m i avløpsvannet vil kunne føre til problemer både på avløpsnettet, i renseanlegg og for slamkvaliteten. I tilegg kan det føre til helseskader hos personellet som har sin daglige virke knyttet opp mot transport og rensing av avløp. Tungmetaller har hittil ikke ført til problemer for slam fra Vårnes renseanlegg. Slammet har hittil hatt god kvalitet og overholdt kravene godt. Flere kommuner har sett behovet for en forskrift som regulerer påslipp til kommunalt avløpsnett. Den lokal forskriften ivaretar både private og kommunale interesser og tydeliggjør kravene for begge parter. Det kan eventuelt benyttes privatrettslige påslippsavtaler. Det er imidlertid usikkerhet rundt det rettslige grunnlaget som kommunen som anleggseier har til å Side 8 av 30

kreve å håndheve en privatrettslig avtale styrt av normene i avtaleretten. Ved bruk av privatrettslige avtaler, er det klart at kommunen ikke kan benytte de generelle reglene i Forurensningsloven ved håndhevelse av vilkårene i avtalen (SFT veileder til kommunene). Det er ennå ikke blitt foretatt en regelmessig vurdering av avløpsvannet fra bedrifter som bensinstasjoner, bedrifter med matservering/tilbereding m.m. Det er derfor uvisst om disse skaper en økt forurensning i avløpsnettet og renseanlegg. Foreliggende forslag til hovedplan avløp og vannmiljø som foreligger til politisk behandling inneholder en handlingsplan med tiltak for bedrifter. Grenseverdier Grenseverdiene er fastsatt ut fra den sammensetning husholdningskloakk normalt inneholder (Norsk vann/tidl. Norvar veileder 149/06). For industri kommer i tilegg komme grenser for kjemikalier og stoffer (som tungmetaller) som normalt ikke vil finnes i husholdningskloakken. Se beskrivelse i forslaget til forskrift. Fettutskiller Alle virksomheter som har utslipp av avløpsvann som inneholder fett eller olje av animalsk eller vegetabilsk opphav skal ha fettavskiller. Slike virksomheter er næringsmiddelindustri, restauranter, gatekjøkken, serveringssteder, hoteller, kiosker og lignende. Formålet er å separere fett fra prosess- og avløpsvann slik at fettet ikke skaper problemer ved kommunenes renseanlegg eller fører til gjentetting av avløpsledninger. Oljeutskiller Alle virksomheter som slipper ut oljeholdig avløpsvann (med oljeholdig avløpsvann menes spillvann og overvann som inneholder motorolje, fyringsoljer, smørefett, parafin, white-spirit, bensin, diesel og lignende) skal etablere egne oljeutskillere før avløpet slippes ut på kommunalt avløpsnett. Slike virksomheter er verksteder, bensinstasjoner, bussterminaler, klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner, anlegg for understellsbehandling og lignende. Søknad Ved søknad om tiltak for nybygg, tilbygg, bruksendring knyttet til næringsvirksomhet som vil øke påslipp av ovennevnte vesentlig (> 25 %) må det gis egen tillatelse. Den lokale forskriften beskriver hva søknaden må inneholde, hvordan den skal behandles samt hvordan man skal kunne følge opp det enkelte påslipp. Tilsyn Forskriften setter et krav at eier av det enkelte anlegg har et ansvar med egenkontroll og å følge opp egne påslipp. Ved regelmessig rapportering til forurensningsmyndighet (kommunen) vil det tidlig bli avdekket behov for oppgradering og vedlikehold. Ved et godt vedlikehold av lokale anlegg blir mindre forurensning sendt til de kommunale renseanleggene og dermed blir det mindre belastning på sjøområdene som resipient. Side 9 av 30

Vurdering: For å sikre den nødvendige kontroll av det som slippes inn på det kommunale avløpsnettet, anses det som nødvendig at krav til avløpsvannets innhold spesifiseres nærmere og at virksomheter pålegges kontroll av at pålagte krav overholdes. Konklusjon: Påslipp av olje, fettholdige og/eller industrielt avløpsvann utgjør en større belastning på avløpsnettet og renseanlegg enn det vanlig sanitært avløpsvann gjør. Tiltakshaver/foretak har mulighet til å forbehandle avløpsvannet før påslipp til offentlig avløpsnett, og på den måten redusere mengden forurensende stoffer. Den lokal forskriften vil være et godt verktøy for å bekjempe uønskede påslipp til det kommunale avløpsnettet. Vedlagte forslag til lokal forskrift for påslipp av olje, fettholdige og industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Stokke kommune legges ut til offentlig høring i 6 uker. Side 10 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/183 Arkiv: M00 &30 Saksbehandler: Bente Larsen HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/09 Hovedutv miljøvern / komm.teknikk 14.10.2009 45/09 Formannskap 21.10.2009 / Kommunestyre Rådmannens forslag: 1. Hovedplan for avløp og vannmiljø vedtas 2. Ny stilling for oppfølging av hovedplan avløp og vannmiljø og hovedplan vann søkes innarbeidet i økonomiplan 2010-2013. Stillingen finansieres av vann- og avløpsavgiftene. 3. Investeringene prioriteres og søkes innarbeidet ifm den årlige rullering av handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. 4. Det legges fram en en egen sak om krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg og forslag til forskrift. Sammendrag: Hovedplanen er utarbeidet av en konsulent med bistand fra en arbeidsgruppe i avdeling for Kommunalteknikk. Arbeidet med hovedplan for avløp og vannmiljø ble startet opp i desember -08. Hovedplanen skal revideres hvert 4 år. Handlingsplanen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettarbeidet. Det er satt målsettinger for vannkvalitet og avløpsanlegg. For å nå disse, er det listet opp tiltak som er satt opp i handlingsplanen. Alle vannforekomster skal minst ha god økologisk og kjemisk tilstand. For Goksjø er dette innen 2015, og for øvrige vassdrag 2020. Kommunens vannforekomster er delt inn i nedbørfelt, lokale bekker og sjøområdene. Kvaliteten på ledningsnettet er vekslende. Det er ut og innlekkingsproblemer. Fellessystem utgjør et fremmedvannsproblem på ledningsnettet, på Vårnes renseanlegg og økt overløpsutslipp. For å nå målene er det i handlingsdelen satt av 4 millioner årlig for sanering av ledninger og kummer. Arbeidet med rullering av saneringsplan er satt opp i 2010. Det er satt av 30 millioner til utvidelse av Vårnes renseanlegg med et biologisk rensetrinn i 2020. I handlingsplanen er det satt av 4,6 mill for overføring av Fossnes renseanlegg til Vårnes renseanlegg. Side 11 av 30

For å nå vannkvalitetsmålene, er det satt mål om oppgradering av alle utilfredsstillende private avløpsanlegg innen 2020. Det vil kreve ekstra ressurser i kommunen. Påslipp fra industri gir tidvise driftsproblemer i ledningsnett og renseanlegg. Kommunene er gitt økt myndighet med kontroll av påslipp, som krever mer ressurser. Tiltakene i handlingsplanen vil føre til en avgiftsøkning. Arbeidet med spredte avløpsanlegg og oppfølging av handlingsdelen for øvrig inkludert hovedplan vann vil kreve ekstra ressurser i kommunen i form av en ny stilling, som anbefales fullt ut å bli finansiert av vann- og avløpsavgiftene. Side 12 av 30

Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Rapport fra arbeidet med nettmodell/avløp Vedlegg: Hovedplan avløp og vannmiljø Vårnes renseanlegg, beregning av anleggets størrelse Bakgrunn Hovedplanen er utarbeidet av en konsulent med bistand fra en arbeidsgruppe i avdeling for Kommunalteknikk. Arbeidet med hovedplan for avløp og vannmiljø ble startet opp i desember -08. Hovedplan for avløp og vannmiljø skal være kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene på sektoren og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram. Planen gjelder for samme periode som forslaget til kommuneplan, det vil si til og med år 2020. Hovedplanen skal revideres hvert 4 år. Handlingsplanen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettarbeidet. Faktiske opplysninger Vannforekomster Avløpssektoren har ansvar knyttet til utslipp av avløpsvann til vannforekomster. Det følger blant annet av Lov om helsetjenesten i kommunen, Forurensningsloven, forurensingsforskriften, forskrift om rammer for vannforvaltningen, Lov om kommunale vannog kloakkavgifter m/fl. Kommunens vannforekomster er i hovedplanen delt inn i følgende nedbørfelt: Goksjøvassdraget, Akersvannvassdraget, Merkedamselva, Vårnesbekken og Rovebekken. I tilegg kommer lokale bekker, Vestfjorden og Ytre Oslofjord. Hovedplanen beskriver tilstanden i de ulike vannforekomstene, egnetheten for de ulike brukerinteressene, bidragsytere til forurensning samt tiltak for å ha kontroll med kommunale og private utslipp. Avløpsnett og renseanlegg Ca 80 % av boligene i Stokke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Det er tre kommunale renseanlegg i Stokke, Vårnes, Fossnes og Løke. Det er 11 kommunale avløpspumpestasjoner, og rundt 105 km avløpsledninger målt som grøftelengde. Ca 89 % av det kommunale avløpsnettet er separatsystem. Separatsystem gir de beste mulighetene til å holde driftskostnadene lave, og til å oppnå minimale utslipp. Side 13 av 30

Resten er fellessystem. Det vil si at spillvann (avløpsvann) og overvann transporteres bort i samme ledning. Dette utgjør et fremmedvannsproblem i ledningsnettet og på Vårnes renseanlegg, som også fører til økt overløpsutslipp spesielt ved nedbør. Kvaliteten på ledningsnettet er vekslende. Eldre ledningsnett har ut eller innlekkingsproblemer. Betongledninger ble lagt uten eller med dårlige pakninger, som gir utette rørskjøter. I hovedplanen er rullering av saneringsplan satt opp i 2010, og det er foreslått 4 millioner årlig til sanering av ledninger og kummer. I saneringsplanen vil det bli foretatt mer detaljerte vurderinger av hvilke enkelttiltak som skal prioriteres framover. Vårnes renseanlegg er et kjemisk renseanlegg av type primærfellingsanlegg med opp mot 8000 personer tilknyttet. Anlegget overholder renseeffekten for fosfor bra. Det vil bli krav om sekundærrensning (rensing av organisk stoff) når anleggets størrelse økes vesentlig i forhold til 2007, eller ombygges av andre grunner enn økning av belastning. Anlegget må utvides med et biologisk trinn når pålegget om sekundærrensing kommer. I hovedplanens handlingsplan er det foreslått 30 millioner til dette i 2020, etter en beregning av anleggets størrelse 10 år fram i tid. Fossnes renseanlegg er et biologisk/kjemisk renseanlegg av type simultanfellingsanlegg og har tilknyttet ca 600 pe. Anlegget har dårlig bygningsmessig og arbeidsmiljømessig standard. På sikt foreslås anlegget lagt ned og overføres til Vårnes renseanlegg. Det er foreslått 4,6 millioner i 2010 og 2011 til dette i handlingsplanen i prosjektet avløpsanlegg Dalen-Fossnes- Borgen. Ca 20 % av befolkningen er tilknyttet private avløpsanlegg. I tilegg er det flere store hytteområder i kommunen. Det antas at mange av hyttene har innlagt vann, og er uten eller har mangelfull avløpsløsning. Problemet i Stokke er at det ikke er oversikt over eksisterende anlegg, men antar at det er mellom 600 og 700 anlegg. Mange av disse anleggene ble bygget før 1972, og består bare av en gammel septiktank før utslipp til resipient. Disse anleggene har derfor svært liten renseevne. Kommunen som forurensningsmyndighet har tilsynsmyndighet for disse anleggene, og kan derfor kreve oppgradering til dagens krav etter forurensningslovningen. Industri Utslipp fra næringsmiddelbedrifter og øvrig industri gir tidvise driftsproblemer både i ledningsnettet og ved avløpsrenseanlegget på grunn av lukt, mengde, temperatur eller innhold av fett, organisk stoff, ph, næringsstoffer, olje eller andre kjemikalier. Påslipp fra industri kan også føre til problemer for sluttkvaliteten på slammet fra avløpsrenseanlegget. Slammet fra Vårnes har imidlertid hitil hatt god kvalitet. En ser det som viktig å intensivere arbeidet med dette, både på grunn av arbeidsmiljøproblemer knyttet til tidvise luktproblemer i avløpsnett og renseanlegget, for å redusere ekstra kostnader med rensing av organisk stoff, redusere faren for utslipp av økt mengde organisk stoff og for å redusere kostnader ved uhellstilfeller som utslipp av olje og lignende. Side 14 av 30

Målsettinger I henhold til vannforvaltningsforskriften og EU`s vannrammedirektiv skal alle vannforekomster minst ha god og kjemisk tilstand innen fastsatte frister. Det innebærer at det kun skal være små avvik fra naturtilstanden. For nedslagsfeltet til Goksjø er fristen 2015. For alle øvrige vassdrag i kommunen er fristen 2020. De kommunale og private avløpsanleggene i Stokke skal være funksjonssikre, slik at det ved påregnelige driftsforhold ikke oppstår skadelige oversvømmelser, lokal forurensning eller andre miljøulemper. Det er blant annet utarbeidet delmål for å hindre forfall i ledningsnettet. I forbindelse med dette er det i handlingsplanen oppført utarbeidelse av saneringsplan for avløpsnettet i 2010. Det er videre satt opp som delmål at (overvanns) rentvannsmengder til spillvanns og fellesledningene skal reduseres. Alt ledningsnett skal separeres. Dette er planlagt oppført med tidspunkt i kommende saneringsplan. De kommunale renseanleggene skal overholde alle utslippskrav. Fossnes renseanlegg skal nedlegges på sikt og overføres til Vårnes renseanlegg. Funksjonssvikt på kommunalt avløpsnett skal ikke være årsak til oversvømmelser i kjellere eller andre steder hvor det medfører store ulemper. I arbeidet med påslipp fra industri skal det utarbeides forskrift om påslipp, stilles krav om påslipps/utslippstillatelser, gi pålegg om tilstandskontroll av fett og oljeutskillere og innføres krav om serviceavtaler/dokumenstasjon av tømming. Målet for private avløpsanlegg er å utarbeide en lokal forskrift om utslipp, forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker, og oppgradering av alle utilfredsstillende anlegg i kommunen innen 2020. Handlingsplan For å oppnå målene er det nødvendig med en del tiltak på det kommunale avløpsnettet, private stikkledninger, renseanlegg og i forbindelse med påslipp. En kan kort gjengi hovedtiltakene i handlingsplanen: Kommunale avløpsanlegg: Sanering av bestående ledninger og kummer: Investering 4 mill kr. (årlig) Avløpsledning Dalen-Fossnes-Borgen Investering 9,2 mill. kr. (2010-2011) Ombygging Borge pumpestasjon Investering 0,6 mill. kr. (2010) Tilknytning til komm. avløpsanlegg, Bogen Investering 2,8 mill. kr. (2011) Ny pumpestasjon etc. Melsomvik Investering 1,8 mill. kr. (2012) Pumpeledning Melsomvik-Minørveien Investering 3,0 mill. kr. (2013) Oppgradering pumpeledning Melsomvik Investering 0,6 mill. kr. (2013) Ny pumpestasjon Bruaåsen Investering 0,5 mill. kr. (2014) Tilkn. til komm. avl.anlegg, Bruaåsen/Råstad Investering 3,0 mill. kr. (2015) Avløpsledning Sørby-Sundland Investering 3,3 mill. kr. (2016) Tilkn. til komm. avl.anl., Rakkevik/Sjuestokk Investering 4,0 mill. kr. (2017) Oppgradering ledning Stokke sentrum-vårnes Investering 7,5 mill. kr. (2018) Sekundærrensing ved Vårnes renseanlegg Investering 30 mill. kr. (2020) Sum kommunale avløpsanlegg: Investering 110,3 mill. kr. Side 15 av 30

I tilegg til de tiltakene som er nevnt ovenfor, er det behov for å gjennomføre en del undersøkelser, planer, forskrifter og lignende for å forbedre beslutningsgrunnlaget for de tiltakene som skal gjennomføres. Det kan kort nevnes: Årlig overvåking av lokale vassdrag. Kostnad: 0,2 mill kr pr år, totalt 2,2 mill kr. Rullering av "Saneringsplan avløp". Investering 0,2 mill kr. (2010). Utarbeide "Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg" Investering 0,1 mill kr. (2010). Utarbeide "Forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker" (2010). Beredskapsplan avløp. Investering 0,1 mill kr (2010). Abonnementsvilkårene for vann og avløp skal oppdateres. (2010) Pålegg om tilstandskontroll av eksisterende fett- og oljeavskillere Etablere system for kontroll av tømming. (2010). Forskrift om påslipp og krav om påslippstillatelse for alle viktige industribedrifter med prosessavløp til kommunalt nett. (2010). Ledningskartverket (Gemini-VA) skal ajourføres og holdes vedlike. Informasjon etc. fra kommunen i forbindelse med opprydding i private avløpsanlegg med egne utslipp. Arbeidet med spredte avløpsanlegg og oppfølging av handlingsdelen for øvrig vil kreve ekstra ressurser i kommunen. I hovedplanens handlingsdel er det derfor i perioden 2010-2020 satt av 0,6 mill/år til ny fast stilling. Økonomi Tiltakene som er satt opp i handlingsplanen vil føre til en økning av avløpsgebyrene. Investeringene medfører følgende avgiftsøkninger i kommende økonomiplanperiode: 2010 2011 2012 2013 5,7 % 9,8 % 3,5 % 2,8 % Gebyrutviklingen for hele handlingsplanperioden er vist under. 5000 Årsgebyr eks. MVA, leilighet 61-250 m2 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Gebyrutvikling avløp 2009 2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Det gjøres oppmerksom på at gebyrberegningene er overslagsberegninger som viser en prognose over framtidige avløpsgebyr. Ved endelig fastsetting må det korrigeres for prisstigning, endringer i avgiftskostnadene og endringer i rentenivå etc. Side 16 av 30

Dagens avgiftsnivå for våre abonnenter er gunstig i forhold til Vestfold for øvrig. Tall for 2008 fra hele Vestfold viser at Stokke kommune har de nest laveste avløpsgebyrene. Kun Horten kommune ligger lavere. Vurdering: For å oppnå vannmiljømålene, må tiltak i Goksjøs nedslagsfelt prioriteres. Avlastningsbehovet er i følge tiltaksanalysen for Numedalslågens nedbørfelt betydelig for fosfor, og også for bakterier. På avløpssida er det opprydding i private avløpsanlegg med egne utslipp som blir viktig i dette nedbørfeltet. I de øvrige områdene vil de mest aktuelle tiltakene for å oppnå målsettingene være sanering, separering og utskifting av ledningsnett, tilknytning av nye områder og opprydding i private avløpsanlegg. Blant annet viser prøver fra badeplasser, tatt av Miljørettet helsevern, at regnvær bidrar til tidvise overløpsutslipp med høye tall for bakterier. Tiltakene vil blant annet bidra til å minske dette. Utviklingen i vannkvalitet vil imidlertid også være avhengig av andre faktorer som klimautvikling og tiltak i landbruket. Sanering av ledningsnettet i handlingsplanen er helt nødvendig på grunn av at dette har vært forsømt hittil, det blir mye fremmedvann i systemet som medfører ekstrakostnader med pumping og rensing og det er stedvis dårlig ledningsnett og overløpsutslipp til sårbare resipienter (badeplasser m.m). Ledningsnettet blir gradvis dårligere. En del av ledningsnettet som ble lagt i perioden 1960-69 er allerede modent for utskiftning. Sanering vil sikre at ledningsnettet ikke mister sin funksjonsevne på grunn av alder og forfall. For å redusere innlekking må ledningene enten utskiftes eller rehabiliteres. Reduksjon av påslipp av overvann vil primært skje ved omlegging til separatsystem. Avløpsledningen Dalen-Fossnes-Borgen er tatt med i handlingsplanen med 9,2 mill. Bakgrunnen er et vedtatt samarbeid med Andebu kommune om at det skal legges vannledning på strekningen. Slik kan disse områdene tilknyttes kommunalt avløpsnett, og avløpet fra Fossnes renseanlegg overføres til Vårnes. Prioritering vil imidlertid måtte skje ut fra flere kriterier. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelige midler både til å redusere lokale utslipp til vassdrag, til å redusere fremmedvannstilførslene til nettet og til å gjøre tiltak på nettet slik at blant annet fare for oversvømmelser reduseres ytterligere. Anleggstiltak på avløpssektoren bør koordineres med tiltak på andre områder, slik at disse utføres samtidig på samme strekning. Slik koordinering vil være økonomisk gunstig, samtidig som en unngår anleggsarbeid flere ganger på samme sted med de ulempene dette medfører for befolkningen. Det er utført beregning av Vårnes renseanleggs størrelse og forventet belastning 10 år frem i tid. Dette med bakgrunn i pålegg fra Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen. Beregningene er nødvendig for å kunne vurdere når det oppstår en vesentlig økning i belastningen til anlegget med en oppgradering til sekundærrensing (biologisk rensetrinn). Det er usikkerheter i beregningene. I hovedplanens handlingsdel er bygging av biologisk rensetrinn i anlegget tatt med i 2020. Dette er noe usikkert med tanke på utviklingen i folketall, industri og Brunstad Conference senter (BCC). Side 17 av 30

Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for Vårnes renseanlegg, og gir pålegg etter forskrift om begrensning av forurensning kpt 14. Fylkesmannen gir også pålegg i forbindelse med overløpsutslipp fra renseanlegget og avløpsnettet dersom det ikke tilfredsstiller forskriften. Fra 01.01.06 ble kommunene hjemlet myndighet til å fastsette påslippskrav for virksomheter med påslipp til offentlig avløpsnett. Det reguleres av kpt 15 A i forskrift om begrensning av forurensning. Det gir økt muligheter for kontroll av hva som slippes på nettet, men det krever også mer ressurser i form av saksbehandling og oppfølging fra kommunens side. Næringsvirksomhetene i Stokke kommune har i løpet av de seneste år økt i antall og størrelse. Blant annet krever Borgeskogen næringsområde ekstra oppmerksomhet ifm påslipp. Området er også vurdert utvidet. For å redusere ekstra kostnader med rensing, redusere faren for utslipp av økt mengde organisk stoff og for å redusere kostnader ved uhellstilfeller som utslipp av olje og lignende er det viktig at dette arbeidet intensiveres. Bedre rensing av avløp fra spredt bebyggelse er et viktig tiltak for å nå miljømålene. Det vil bli et stort løft å sanere spredte avløpsanlegg. Foruten vesentlige kostnader for huseiere, vil det bli et stort stykke arbeid som må nedlegges i kommunal regi, i kartlegging, saksbehandling og håndtering av utslippssaker. For å oppnå gode resultater vil det være av stor betydning at det bør vurderes å lokke med midler i form av kommunale eller statlige tilskudd og/eller rimelige låneordninger, eventuelt andre gulrøtter. Da vil det også være enklere å få gjennomført tiltakene. Det trengs store løft fremover. Arbeidet med spredte avløpsanlegg og oppfølging av handlingsdelen for øvrig inkludert hovedplan vann vil kreve ekstra ressurser i kommunen i form av en ny stilling, som anbefales fullt ut å bli finansiert av vann- og avløpsavgiftene. Alternativt kan stillingen finansieres ved hjelp av saksbehandlings og kontrollgebyr som fastsettes enten i en egen lokal forskrift, eller i en felles gebyrforskrift i henhold til forskrift om begrensning av forurensning del 4, kpt 11, 11-4. Gebyrene skal da dekke saksbehandling og kontroll etter forskriftens kapittel 12, 13 og 15. A - 4. I dette tilfelle vil stillingen da være låst til disse oppgavene, men samtidig bidra til at oppgavene blir utført. Dersom innsatsen innen avløpssektoren reduseres vesentlig i forhold til ovenstående, vil deler av avløpsnettet forfalle og på sikt bryte sammen helt sammen. Konsekvensen vil være tiltagende forurensning av vassdragene og hyppige tilstoppinger i rørene som vil føre til lokale ulemper og høye tilfeldige kostnader. Konklusjon: Hovedplan for avløp og vannmiljø omfatter ikke urimelig avgiftsøkning. Vann- og avløpstjenestene er avgiftsfinansiert, og påvirker derfor ikke kommunens øvrige økonomi. Rådmannen anbefaler derfor at forslaget til hovedplan vedtas med en ny stilling, og at investeringene innarbeides i budsjett/økonomiplan for 2010 2013. Planen medfører økonomiske konsekvenser for innbyggerne. HMK tar stilling til om planen bør legges ut til offentlig ettersyn i fire uker. Side 18 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/184 Arkiv: M00 &30 Saksbehandler: Bente Larsen HOVEDPLAN VANN Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/09 Hovedutv miljøvern / komm.teknikk 14.10.2009 46/09 Formannskap 21.10.2009 / Kommunestyre Rådmannens forslag: 1. Hovedplan for vann vedtas 2. Investeringene prioriteres og søkes innarbeidet ifm den årlige rullering av handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Sammendrag: Hovedplanen er utarbeidet av en konsulent med bistand fra en arbeidsgruppe i avdeling for Kommunalteknikk. Hovedplanen skal revideres hvert 4 år. Handlingsplanen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettarbeidet. Hovedmålet er at alle skal ha sikker tilgang til nok vann med tilfredsstillende kvalitet iht drikkevannforskriften. I tilegg er ulike delmål listet opp. VIV (Vestfold interkommunale vannverk) har ansvar for forsyning av godkjent drikkevann til Stokke kommune. Kvaliteten på ledningsnettet er ikke tilfredsstillende overalt. Det er store lekkasjer. Det er gjennomsnittlig 6-7 ledningsbrudd årlig. Det er flere steder fare for at kloakk og forurenset overvann kan suges inn i vannledningsnettet ved f.eks brudd. I tilegg er det problemer med de private stikkledningene. Det er usikkert om brannvannsdekningen er tilfredsstillende overalt. I hovedplanens handlingsdel er sanering av bestående ledninger og kummer oppført med 4 mill årlig. Kihlås høydebasseng må rehabiliteres på grunn av issprengning. I handlingsplanen er arbeid med saneringsplan oppført i 2010. Rehabilitering av Kihlås er oppført i handlingsdelen med 12 mill. i 2012. Tiltakene i handlingsplanen vil føre til en ikke urimelig avgiftsøkning. Side 19 av 30

Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Rapport fra arbeidet med nettmodell Vedlegg: Forslag til hovedplan vann Bakgrunn for saken: Hovedplanen er utarbeidet av en konsulent med bistand fra en arbeidsgruppe i avdeling for Kommunalteknikk. Arbeidet med hovedplanen ble startet opp i desember-08. Hovedplan for vann skal være kommunens politisk styrende dokument for vannforsyningssektoren. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene på sektoren og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram. Planen gjelder for samme periode som forslaget til kommuneplan, det vil si til og med år 2020. Hovedplanen skal revideres hvert 4 år. Handlingsplanen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettarbeidet. Faktiske opplysninger: Vannforsyningsanleggene VIV (Vestfold interkommunale vannverk) har ansvar for forsyning av godkjent drikkevann til Stokke kommune. VIV har vannbehandlingsanlegg på Seierstad og Eikern. I Seierstad består vannbehandlingen av fargefjerning, korrosjonsbeskyttelse og desinfeksjon. På Eikern består det av korrosjonsbeskyttelse og desinfeksjon. Det er i alt 3 trykkøkningsstasjoner og 11 trykkreduksjons- og reguleringsventiler på vannettet. Tall fra 2007 sier at 76 % av befolkningen var tilknyttet kommunalt vann-nett. I tilegg leveres vann til fritidsboliger, næringsliv og offentlige institusjoner. Kvaliteten på ledningsnettet er ikke tilfredsstillende overalt. Det er for store lekkasjer. Evaluering av lekkasjearbeid som var i 2003 viste at Stokke hadde en lekkasje på ca 150 l/person*døgn. Kommunen betaler derfor VIV for drikkevann som ikke når forbruker. Det er gjennomsnittlig 6-7 ledningsbrudd årlig. Enkelte gamle gråjerns og asbestsementledninger er korrodert inn- og utvendig og en del av vannverkskummene er også dårlige. I fellesnettet er det flere steder fare for at kloakk og forurenset overvann kan suges inn i vannledningsnettet ved f.eks brudd, da det finnes en del felleskummer for vann og avløp i nettet. Side 20 av 30

I tilegg er det problemer med de private stikkledningene. Kihlås høydebasseng må rehabiliteres på grunn av isprengning. Epoxybelegget er gått i oppløsning og betongen har erodert slik at armeringsjernet er blottlagt. Dette vil bli nærmere vurdert i forbindelse med forestående saneringsarbeid. Det skal inngås et samarbeid med Sandefjord kommune om å etablere tosidig vannforsyning. Stokke kommune har høyest samlet bassengvolum av Vestfoldkommunene. Det er en svært god bassengdekning. Videre viser modellberegninger at vannledningsnettet har god kapasitet og trykkforhold. Målsettinger Hovedplanen beskriver hovedmålet og ulike delmål for drikkevannet. Hovedmålet er at alle skal ha sikker tilgang til nok vann med tilfredsstillende kvalitet iht drikkevannforskriften. Ellers nevnes mål for drikkevannskvalitet og mengde, mål for å hindre forfall i ledningsnettet, mål for lekkasje, brannvannsforsyning, beredskap m.m. I henhold til mål for å hindre forfall skal det utarbeides en saneringsplan for fornyelse av vannledningsnettet. I mål for lekkasje skal det ikke være større lekkasje enn 90 liter/person*døgn. Handlingsplan For å oppnå målene er det nødvendig med en del tiltak på det kommunale vannettet og private stikkledninger. En kan kort gjengi hovedtiltakene i handlingsplanen Det foreslås følgende handlingsplan for tiltak i perioden 2010 2020. Alle priser er faste med prisnivå 2010. Kommunale vannforsyningsanlegg: Sanering av bestående ledninger og kummer: Investering 44 mill kr. (4 mill. kr.årlig) Nødvendige anlegg på grunn av "Andebuledningen": Investering 1,5 mill kr. (0,5 mill. kr. årlig 2011-13) Rehabilitering av Kihlås høydebasseng Investering 6 mill kr (2012) Sum kommunale vannforsyningsanlegg: Investering 63,5 mill. kr. I tilegg til de tiltakene som er nevnt ovenfor, er det behov for å gjennomføre en del undersøkelser, planer, forskrifter og lignende for å forbedre beslutningsgrunnlaget for de tiltakene som skal gjennomføres. Det kan kort nevnes: Saneringsplan for vannledningsnettet. Investering 0,2 mill kr (2010) Beredskapsplan vannforsyning. Investering 0,1 mill kr (2010). Abonnementsvilkårene for vann og avløp skal oppdateres. (2010) Side 21 av 30

Planlegging av tosidig forsyning for to endeledninger i samarbeid med Sandefjord kommune. (2010) Planlegging i forbindelse med krav om installasjon av vannmåler på alle bedrifter, landbrukseiendommer og andre større forbrukere. (2011) Ledningskartverket (Gemini-VA) skal ajourføres og holdes vedlike. Økonomi Tiltakene som er satt opp i handlingsplanen vil kunne føre til en økning av vanngebyrene. Investeringene medfører følgende avgiftsøkninger i kommende økonomiplanperiode: 2010 2011 2012 2013 8 % 7,1 % -4,1 % 2,8 % Gebyrutviklingen for hele handlingsplanperioden er vist under. Årsgebyr eks. MVA, leilighet 61-250 m2 3000 2500 2000 1500 1000 500 Gebyrutvikling vann 2009 2020 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Det gjøres oppmerksom på at gebyrberegningene er overslagsberegninger som viser en prognose over framtidige vanngebyr. Ved endelig fastsetting må det korrigeres for prisstigning, endringer i avgiftskostnadene og endringer i rentenivå etc. Tall for 2008 fra hele Vestfold viser at Stokke kommune har de sjette laveste avløpsgebyrene. Vurdering: Rent vann og et velfungerende vann-nett er en selvfølge for de fleste. Kommunens vannledninger representerer store verdier. Derfor er det viktig å gjennomføre systematisk vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet. Ledningsnettet er imidlertid flere steder i forfall. Det blir gradvis dårligere. Defor haster det med å fornye det. Sanering vil sikre at ledningsnettet ikke mister sin funksjonsevne på grunn av alder og forfall. Årsakene til problemer med nettet, er dels at anlegg er gamle, og dels at mange ledninger i sin tid ble lagt med dårlige materialer og med dårlig utført arbeid. Med alderen følger tæring, begroing og mekaniske belastninger som gir forvitring og økte driftsproblemer. Utgiftene til å opprettholde ledningsnettets funksjon vil øke betydelig i årene fremover om man ikke nå gjør en innsats for å rehabilitere og fornye ledningsnettet. Side 22 av 30

På vei fra vannverket lekker en god del vann ut av nettet. Kommunen betaler derfor VIV for drikkevann som aldri når forbruker. I tilegg kan noe av det vannet som lekker ut gå inn i avløpsnettet og pumpes til renseanlegget. Det kan derfor også koster noe for pumping og rensing av utlekt drikkevann. I tilegg er det flere steder fare for at kloakk og forurenset overvann kan suges inn i drikkevannsnettet på selve nettet og i felleskummer for vann og avløp. Smittestoffer i drikkevannet kan være årsak til flere sykedager i året enn det mange er klar over. På grunn av fare for helsemessige ulemper haster det med å sanere vannettet. Hittill er det kun blitt fornyet vannledninger for ca 1 mill årlig, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig levetid på ledningene på 500 år. Dette er derfor helt åpenbart for lite. For å nå målsettingen om å hindre forfall i ledningsnettet er det foreslått i handlingsplanen en plan for fornyelse av vannledningsnettet. Beløpet på 4 mill årlig i handlingsplanen til utskiftning og fornyelse er basert på en gjennomsnittlig levetid på ledningene. Rehabilitering av Kihlås høydebasseng er i handlingsplanen oppført i 2012 med 6 mill kr. Dersom dette tiltaket utsettes ligger høydebassenget an til et ytterligere forfall, noe som vil får konsekvenser for at også utgiftene vil øke proporsjonalt. Arbeidet med oppfølging av handlingsdelen ligger an til å kreve ekstra ressurser i kommunen. I handlingsdelen til hovedplanen for avløp og vannmiljø er det satt av 0,6 mill/år til ny fast stilling til oppfølging av begge hovedplanene. Anleggstiltak på vannsektoren bør koordineres med tiltak på andre områder som avløp og g/svei, slik at disse utføres samtidig på samme strekning. Slik koordinering vil være økonomisk gunstig, samtidig som en unngår anleggsarbeid flere ganger på samme sted med de ulempene dette medfører for befolkningen. Konklusjon: Hovedplan for vann omfatter ikke urimelig avgiftsøkning. Vann- og avløpstjenestene er avgiftsfinansiert, og påvirker derfor ikke kommunens egen økonomi. Rådmannen anbefaler derfor at forslaget til hovedplanen vedtas, og at investeringene innarbeides i budsjett/økonomiplan for 2010 2013. Rådmannen ber HMK å avgjøre om det er behov for om planen bør legges ut til offentlig ettersyn i fire uker. Side 23 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1779 Arkiv: 033 Saksbehandler: Bjørg Ebeltoft MØTEPLAN 2010 Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato / Eldrerådet 10/09 Brukerrådet 07.10.2009 12/09 Arbeidsmiljøutvalget 12.10.2009 34/09 Hovedutv miljøvern / komm.teknikk 14.10.2009 25/09 Hovedutvalg oppvekst, omsorg og kultur 14.10.2009 56/09 Det faste utvalg for plansaker 14.10.2009 14/09 Hovedutvalg for administrasjon 21.10.2009 47/09 Formannskap 21.10.2009 / Kommunestyre Rådmannens forslag: Forslag til møteplan for 2010 for kommunestyre, formannskap, hovedutvalgene, arbeidsmiljøutvalg, barne- og ungdomsråd, eldreråd og brukerråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedtas. Sammendrag: Det er satt opp 7 ordinære kommunestyremøter for 2010. Kommunestyrets møter, arbeidsmiljøutvalgets og barne- og ungdomsrådets er lagt til mandager, eldrerådets, brukerrådets, hovedutvalgenes og formannskapets møter til onsdager. Torsdager er innenfor arbeidstiden avsatt til samarbeidsmøter som for eksempel KS og 12K Side 24 av 30

Saksutredning Vedlegg: Forslag til møteplan 2010. Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtar hver høst møteplan for kommende år. Det er viktig at samtlige råd og utvalg innretter seg etter kommunestyrets møter. Faktiske opplysninger: Som hovedregel innstiller hovedutvalgene direkte til kommunestyret. Saker som gjelder bl.a. økonomiplan og årsbudsjett skal først innom formannskapet, evt. personalforvaltning og organisering skal først innom hovedutvalg for administrasjon. Formannskapet legger fram forslag for kommunestyret til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. For øvrig vises til reglement for hovedutvalgene og formannskapet. For oppsett av møteplan for 2010 er følgende hensyntatt: Strategiseminar i 12K for formannskap og rådmannens ledergruppe. Ekstramøter i HOOK og HMK Utfordringsdokumentet 2011-2014. Strategikonferanse. Siste møte før jul er reservert neste års budsjettbehandling og handlingsprogram og økonomiplan. I følge kommuneloven skal budsjett og kommuneplanens økonomiplan legges ut til høring 2 uker før kommunestyrets behandling. Kommunestyrets møte for desember er derfor forskjøvet lenger fram i forhold til formannskapets møter. Uke 8 er avsatt til vinterferie, uke 13 avsatt til påskeferie og uke 40 avsatt til høstferie. Juli og første 3 uker av august er møtefrie. Følgende møteplan foreslås: Se vedlagte møteplan. Vedtatt møteplan deles ut i fargekopier. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konklusjon: Forslag til møteplan for 2010 vedtas. Side 25 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1794 Arkiv: 601 Saksbehandler: Terje Skau VOIS - ORIENTERING OM INNKJØPSORDNINGEN Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/09 Formannskap 21.10.2009 / Kommunestyre SAKEN ETTERSENDES Side 26 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1746 Arkiv: 151 Saksbehandler: Torunn Årset ORIENTERING OM SALG AV EIENDOMMER Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/09 Formannskap 21.10.2009 / Kommunestyre SAKEN ETTERSENDES Side 27 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1745 Arkiv: 151 Saksbehandler: Torunn Årset BUDSJETTKONTROLL DRIFT 2.TERTIAL 2009 Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/09 Formannskap 21.10.2009 / Kommunestyre SAKEN ETTERSENDES Side 28 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1793 Arkiv: 151 Saksbehandler: Terje Skau BUDSJETTKONTROLL INVESTERINGER PR. 2. TERTIAL 2009 Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/09 Formannskap 21.10.2009 / Kommunestyre SAKEN ETTERSENDES Side 29 av 30

STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/67 Arkiv: 033 Saksbehandler: Bjørg Ebeltoft EVENTUELT Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/09 Formannskap 21.10.2009 Side 30 av 30