SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-3

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-3 HOVEDPRINSIPP REVIDERING AV HOVEDPLAN AVLØP OG HOVEDPLAN VANNFORSYNING - NY BEHANDLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipper i saksframlegget som grunnlag for utarbeiding av revidert hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres over tidligere bevilgninger på innvesteringsregnskapet. SAKSUTREDNING Bakgrunn Forslag til hovedprinsipper for både revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning var oppe til behandling i NMS-møte den 6.mai 2009, som sak 25/09. Grunnlaget for forslag til hovedprinsipper var utarbeidet av en administrativ styringsgruppe for planarbeidet. Saken ble da utsatt og det ble nedsatt et utvalg som skulle gå igjennom forslag til hovedprinsipper for nevnte planer. Utvalget består av fra NMS-utvalget Johan Ludvig Borgen og Haldor Buan Grendstad samt rådgiver kommunalteknikk Per Langørgen fra administrasjonen. Utvalget har hatt flere møter vedr. hovedprinsippene. Det punktet som er diskutert mest, er andre avsnitt under pkt 2 under hovedplan avløp. I Rådmannens forslag i sak 25/09 står det under dette punktet: Abonnentene i de områdene hvor kommunen eventuelt bygger ut kloakk må i framtiden betale kostnadene med utbyggingen. De folkevalgte i utredningsutvalget mener at uansett hvor du bor i kommunen, så skal du betale det samme i kommunale gebyrer når du knyttes til kommunale avløps- og vannledninger, da de mener at dette er det mest riktige.

2 Dette medfører at alle utbyggingskostnader i framtiden også vil bli belastet alle abonnentene. Dette vil da medføre økte kommunale årsgebyrer for alle. En mellomløsning kan være at abonnentene betaler et anleggsbidrag på f.eks. 3 eller 4 ganger tilknytningsavgiften. Utenfor regulerte områder har praksisen inntil nå vært at nye abonnenter kun har betalt tilknyttningsavgiften til kommunen ved ny tilknytning. Alternativer: Under har en prøvd å sette opp en oversikt hva de forskjellige alternativene innebære i økte årsgebyrer for abonnenten vedr. kloakk, hvis anleggene utbygges i kommunal regi. Dagens årsgebyrer er for en bolig kr 4330,-- for vann og kr 4100,- for avløp. Priser eks.mva. En må ta forbehold om utbyggingskostnadene da tallene blir overslagsmessing, men er forhåpentligvis gode nok for å fatte en beslutning om prinsippene. Kostnadene for den videre kommunale kloakkutbygging for å rydde opp i spredt bebyggelse i Klæbu kommune vil være ca. kr 25 mill eks. mva, selvsagt avhengig av omfanget og løsninger. Samkjøring av vann- og avløpsledninger vil også påvirke avløpskostnadene. Dette er kostnadstall på en svært overordnet nivå. I summen på kr 25 mill eks. mva ligger utbygging avkommunal kloakk i følgende områder: Husbytrøa, Lysklett, Søråsen, Dalholt, Rønningen, Storugla, Bostad, Målsjøen, Svebakken, Teigen, Skjøla, Nideng og Fjæremsfossen. Kloakken fra Nordset er forutsatt løst ført mot Trondheim. I tillegg kommer oppgradering av Ostangen kloakkrenseanlegg, alternativet er å føre kloakken til Trondheim. Opprusting av dagens ledningsnett/pumpestasjoner mv. kommer også i tillegg. Disse nevnte tiltakene med Ostangen mv. vil også føre til økte årsavgifter for abonnentene. Alle tall i 2010 kroner og eks.mva. Alt 1 til 3 er utbygging av kloakken i kommunal regi. Alt 1 Abonnentene betaler kun tilknytningsavgift som engangsbeløp. I 2010 er dette kr 8100,- eks. mva pr boenhet. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6 % (rentenivået på statsobligasjoner pluss 1 %), total antall abonnenter Denne utbyggingen vil medføre en økt avgift på kr 850 pr. abonnent eks. prisstigning. Det er i dag ca 1700 abonnenter tilknyttet kommunal kloakk, det er da beregnet en økning på ca 500 nye abonnenter fram til ferdigstillelse inkl. både nye boliger og eksisterende boliger. For beregning av avgiftsøkningen er det lagt til grunn utbygging over 5 år.

3 Alt 2: Abonnentene betaler i tillegg til tilknytningsavgiften, 3 ganger tilknytningavgiften i anleggsbidrag til sammen kr 32400,- i engangsbeløp. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6,0 %, antall abonnenter 2200 Økt kloakkavgift eks prisstigning kr 600,-. Utbygging over 5 år. Alt 3: Abonnentene betaler i prinsippet alle anleggsutgiftene selv i snitt rundt kr ,- pr abonnent. Kloakkutbygging på kr 25 mill rentenivå 6 %, antall abonnenter Litt økning av kloakkavgiften pga av videre utbygging. Da det bør vurderes kommunal forskutteing for framtidig boligbygging mv. i en del av områdene hvor kommunen bygger ut kloakken. Alt 4: Utbygging i privat regi. Kostnadene med dette vil være avhengig av løsningene som velges. Disse kan bli vesentlig forskjellig fra kommunal utbygging. Private løsninger vil sannsynligvis medføre mange mindre anlegg. Private løsninger innebærer at abonnentene må betale mva på innvesteringene, noe kommunen slipper. Enkelte områder vil uansett måtte løses av de enkelte oppsitterne. Tidligere vedtak Søråsen, Fjærem I tilknytning til byggesaker i Søråsen fattet formannskapet følgende vedtak i møte , sak 79/09: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Utvalg for næring, miljø og samferdsel fattet i møte , sak 58/09, følgende vedtak: Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner en felles, lokal avløpsløsning for Fjærem boligfelt. Administrasjonen utarbeider krav til rensing og anlegget for øvrig, og godkjenner de endelige planene. Utvalget presiserer at så fremt kommunal vann- og avløpsløsninger etableres i området, plikter oppsitterne å koble seg til disse, og dekke kostnadene som påløper. Vurdering: Innenfor regulerte boligfelt i dag så betaler tomtekjøpene alle kostnader med intern opparbeidelse. I tillegg har tomtekjøperne som hovedregel vært belastet med framføringskostnadene til boligfeltet med veg, vann og avløp. Hvis abonnentene i spredtbygde områder ikke finansierer kloakkutbyggingen i sine områder, kan det bli problematisk å stille krav til utbyggere av større områder om at de skal dekke utgifter til anlegg utenfor eget område.

4 Rådmannen mener at skal en løse kloakkforholdene i de spredt utbygde områdene i Klæbu kommune, så bør kommunen stå for utbyggingen av hovednettet. Men abonnentene bør betale utgiftene kommunen har med utbyggingen. Rådmannen innstiller derfor på alternativ 3 ovenfor. Det er også et hovedprinsipp i forurensningsloven at forurenseren selv skal betale kostnadene med å rydde opp. Kommunal utbygging kan imidlertid ta mer tid enn privat, bl.a. fordi kommunen har mange andre store oppgaver som krever tid og ressurser. For øvrig når det gjelder nærmere begrunnelser så vises til kommentarene nedenfor under hovedplan avløp pkt 2 og 3. FORSLAG TIL HOVEDPRINSIPPER PLANDOKUMENTENE SKAL BYGGE PÅ HOVEDPLAN AVLØP 1. All bosetning og næringsvirksomhet i kommunen skal ha godkjente avløpsanlegg. 2. Kommunen bygger ut kommunal hovedkloakkledning (og eventuelle lokale renseanlegg) i de områdene hvor kommunen finner at dette er beste løsningen økonomisk og miljømessig. Alle abonnenter som blir tilknyttet kommunal kloakkledning i framtiden skal i prinsippet dekke alle utgiftene med dette selv igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakt beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. Dette gjelder abonnenter både innenfor og utenfor regulerte områder. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal ledning, skal som hovedregel knyttes til det kommunale avløpsnettet. 4. Samarbeidsmulighetene med Trondheimsregionen når det gjelder hovedrenseanlegg og ledningsnett utredes (herunder også vannforsyning). 5. Utbedring av eksisterende kommunale avløpsledninger må få høy prioritering i planen. Det samme gjelder overvåkning av vannresurssene i forhold til EU- direktivet 6 Tiltak for å redusere forurensende utslipp i fra landbruksnæringen utarbeides i samarbeid med næringen selv. 7 Det vurderes utarbeidet egne retningslinjer for opprydding av utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse. Retningslinjene må sammenholdes med lokal forskrift for utslipp

5 av avløpsvann fra bolig- og næringsvirksomhet mindre enn 50 pe og lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr. KOMMENTARER TIL PUNKTENE: Pkt 1. Erfaringen tilsier at det vil ta tid å få ordnet opp i kloakkforholdene i Klæbu. EU-direktivet for vann har som mål at innen 2015 skal det være ryddet opp i forurensning av vassdrag. Pkt 2 og 3 Erfaringen fra de møtene vi har hatt med befolkningen rundt om i Klæbu når det gjelder kloakkforholdene, tilsier at skal vi lykkes i få ryddet opp så må kommunen engasjere seg i stor grad. Dette kommer klart fram fra de fleste av de berørte innbyggerne at de ønsker at kommunen bygger ut kommunale avløpsledninger i de ulike områdene. Det kan være komplisert og konfliktfylt for private å gå sammen om utbygging og drift av felles kloakkanlegg. Hvis en skal bygge ut vannledninger også i samme område er det praktisk at kommunen har hånd om hele utbyggingen. Driftsmessig vil det være fordeler med kommunale anlegg da kommunen har personell med kompetanse til å ta seg av driften. Forurensningsmessig vil det i flere områder være nødvendig å samle kloakken og lede den til gode resipienter. Arbeidet for kommunen er betydelig både ved privat og kommunal utbygging av kloakken. Klæbu kommune får refundert mva på utbyggingskostnadene for kloakk(og vann). Følgende momenter kan tale mot et omfattende kommunalt engasjement i utbyggingen: - Administrativ kapasitet og muligheter for å engasjere seg i mange prosjekt. - Tidsforbruk. - Andre, store oppgaver kan bli skadelidende. - Omfattende kommunal tilrettelegging i spredtbygde strøk skaper press på arealer som igjen har konsekvenser for utbyggingsmønsteret. Pkt 4. Dette arbeidet er startet opp. Det vil være naturlig å føre kloakken fra Nordset til Trondheim. Videre samarbeid vil utredningen avklare nærmere.. Pkt 5 Det kommunale avløpsnettet er for dårlig. Da det kommer for mye overvann inn på kloakknettet. Dette er uheldig for Ostangen renseanlegg samt overløp på nettet ved regnvær. Pkt 6 Tiltak innen landbruket er det viktig å fremme i samarbeide med landbruket.

6 HOVEDPLAN VANNFORSYNING 1. Kommunen bygger ut vannforsyningen i de områdene hvor dette er vannforsyningsmessig og økonomisk forsvarlig. Brannvannsdekningen bør også vurderes i denne sammenheng. Utbyggingen bør også sees i sammenheng med den videre avløpsutbyggingen i kommunen. 2. Abonnenter som blir tilknyttet kommunal vannledning i framtiden skal i prinsippet dekke kommunes ekstra kostnader med dette igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakte beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal vannledning skal som hovedregel knyttes til den kommunale vannforsyningen. 4. Sammenholdt med ny hovedplan for vannforsyning vurderes utarbeidet egne retningslinjer vedrørende tilknytning til kommunal vannforsyning. KOMMENTAR Det meste er utført når det gjelder vannforsyningen i Klæbu. Det gjenstår utbygging av godkjent reservevannforsyning. For øvrig bør en vurdere videre utbygging av vannforsyningen i øvrige deler av kommunen samt utbedring og oppdimensjonering av ledningsnettet i deler av kommunen. Det er behov for å skifte ut flere vannkummer. Vi har ca 4 km med etternitt vannledninger som vi må påregne og måtte skifte ut kanskje i løpet av år. For øvrig så bør vi intensivere arbeidet med å få eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i nærheten av kommunale ledninger til å knytte seg til. GENERELT BÅDE AVLØP OG VANNFORSYNING Når det gjelder videre utbygging av Klæbu kommune, boliger og næringsvirksomhet mv. så vil det være økonomisk lønnsomt å satse på fortetting og utnytting av den infrastrukturen en allerede har.