Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka 2015 i Tromsø.
Teori og praksis Teoretisk utgangspunkt hovedsakelig i Espen Egebergs artikkel Spesifikke språkvansker og flerspråklighet, Psykologi i kommunen nr.5, 2013, og Egebergs bok: Minoritetsspråklige med særskilte behov. En bok om utredningsarbeid, Cappelen Damm, 2007. For andre referanser, se eget punkt. Praktisk utgangspunkt i klinisk, noe spredt arbeid med barn, unge og voksne med minoritetsspråklig bakgrunn. I barnehage, skole, voksenopplæring, PP-Tjeneste og de siste 5 årene i Habiliteringstjeneste for barn og voksne. 2
Spesifikke språkvansker, generell kognitiv svikt eller naturlig variasjon i en andrespråkslæring? Spesifikke språkvansker: Felles for disse vanskene er at de språklige ferdighetene ikke utvikler seg som forventet, tross normal intelligens, og uten at vanskene har sammenheng med sosiale, medisinske eller emosjonelle vansker. Det er enighet om at spesifikke språkvansker har sitt grunnlag i nevrologi og nevrologisk utvikling. I faglitteratur er det hovedsakelig to teoretiske vinklinger. Den ene har fokus på at det foreligger en utviklingsmessig forsinkelse i språklig utvikling sammenlignet med andre kognitive funksjoner. Den andre har fokus på at det foreligger spesifikke prosesseringsvansker eller vansker med å bearbeide språklig informasjon raskt og effektivt nok. Begge utgangspunktene kan være et nyttig grunnlag i forhold til vurdering og tilrettelegging (Egeberg 2013). Ved henvisning av fremmedspråklige til Habiliteringstjenesten trekkes det ofte frem at personen ikke har lært seg det norske språk innenfor den tid det forventes. Det ønskes derfor en kognitiv utredning for å se om årsaken til manglende norsklæring kan ha sitt utgangspunkt i kognitiv svikt. 3
Fremmedspråkliges læring av norsk som andrespråk I denne presentasjonen velger vi å fokusere på flyktninger eller innvandrere med en ikke-vestlig, fremmedspråklig bakgrunn, som mer eller mindre har lært seg norsk som en sekvensiell flerspråklig utvikling. Sekvensiell flerspråklighet kan det i følge Egeberg kalles når læringen av et nytt språk begynner senere enn ca. 3-års alder. Men det er flere faktorer som kan innvirke på hvor rask og god denne språkutviklingen blir: Alder for når andrespråkinnlæringen begynner har stor innvirkning. Kvalitet og intensitet av erfaring og opplæring, generell kunnskapsmengde, miljøog læringsbetingelser, samt medfødte forutsetninger kan påvirke språkutviklingen. Når læring av et nytt språk begynner senere enn 3-års alder tar det mellom fire og åtte år før de oppnår like gode ferdigheter på det nye språket som jevnaldrende enspråklige. Før dette er oppnådd vil ikke språket være fullgodt som læringsspråk uten spesiell tilrettelegging (Egeberg 2013). 4
Fremmedspråkliges læring av norsk som andrespråk Likhet mellom første og andrespråket har betydning for muligheter for gjenkjenning og overføring, og dermed læring av et nytt språk. Dette gjør at man ikke trenger å lære alle språkferdigheter og all kunnskap om nye ord på nytt Inntil andrespråket er godt utbygd som læringsspråk er det derfor vesentlig at førstespråket aktiveres i opplæringen. Dette skal sikre at barnet har et språk for læring inntil andrespråket fungerer godt nok, og for å styrke overføring av ferdigheter på førstespråket til andrespråket (Egeberg 2013). I praksis betyr dette at det er mye informasjon Hab.tjenesten trenger for å i det hele tatt kunne gjøre en vurdering av om det er grunnlag for å gjøre en kognitiv utredning eller ikke. I noen saker blir det allerede i informasjonsinnhentingsfasen klart at det først må prøves ut mer tilrettelegging i forhold til andrespråksinnlæringen enn det som har vært gjort. 5
Spesifikke språkvansker, generell kognitiv svikt eller naturlig variasjon i en andrespråkslæring? Utredning og diagnostisering gjennom et ikke utbygd andrespråk kan være problematisk Både miljømessige muligheter og personlige forutsetninger, samt kvalitet og mengde av språklig erfaring vil påvirke utviklingen. Utfordringen i en utredning ligger derfor i å vurdere hvilken innvirkning de ulike faktorer kan tenkes å ha på språkutviklingen, hva man kan forvente av ferdigheter ut i fra disse erfaringene, og om språkutviklingen samsvarer med de muligheter erfaringen gir (Egeberg 2013). Det må videre vurderes om det er betydelig nok forskjell i verbal og nonverbal utvikling og ferdighetsnivå, og om det er sannsynlig at slike forskjeller har sammenheng med erfaring eller medfødte forutsetninger for å oppfatte verbalspråk og lære språklige ferdigheter (Egeberg 2013). 6
Indikasjoner som kan styrke en hypotese om at vanskene har sammenheng med manglende erfaring med språket(egeberg 2013): Utilstrekkelige erfaringer med vurderingsspråket, som for lite tid eller kvalitet. Språkmiljø og opplæring som ikke er tilpasset barnets forutsetninger. Tendens til mer overbruk enn utelatelser av grammatiske former. Relativ god forståelse og egen bruk av ferdigheter og kunnskaper som er lært. Mer vansker med kunnskapssiden av språket, men relativ bedre bearbeiding av kjent språklig informasjon. Normalutvikling på språket som brukes i familien. 7
Indikasjoner som styrker en hypotese om spesifikke språkvansker(egeberg 2013): Mer omfattende språklige avvik som ikke kan forklares med fysiologi, språklig eller kunnskapsmessig erfaring eller andre miljøfaktorer. Vansker med å få med seg komplekst språkinnhold og løse språklige oppgaver etter at språkferdighetene som kreves er lært. Relativt større vansker med grammatikk, språkforståelse eller talespråk i forhold til kjent språklig innhold. Tendens til mer utelatelser og forenklinger enn overbruk av grammatiske former. En tendens til relativt raskere læring og bedre ferdigheter på nonverbale områder. Sen eller avvikende språkstart på språket som brukes i familien, og som ikke kan forklares med avvik i stimulering. Avvik i språkferdigheter både på første og andrespråket. 8
Spesifikke språkvansker, generell kognitiv svikt eller naturlig variasjon i en andrespråkslæring? Enkelte av faktorene nevnt i Egebergs artikkel fra 2013 dreier seg om andre kognitive ferdigheter som prosesseringshastighet, responstid, eksekutive funksjoner og generell læringsevne særlig overføring av kunnskap/læring fra en situasjon til en annen. I følge Egeberg fant Petitto(2009) i nevrologisk skanning av flerspråklige voksne at de som lærte språkene før femårsalder prosesserte språkoppgaver på tvers av språk med større letthet og korrekthet, med mindre utfordring på frontal overvåkning og ellers på samme måte som enspråklige. Voksne som hadde lært språket senere(sekvensielt) gjorde flere feil, og måtte bruke mer frontal vurdering i oppgavene... Sekvensielt tospråklige kan også forsinkes noe i ekspressive ferdigheter som produksjon av ord siden de i større grad forholder seg til vokabular på to språk (Egeberg 2013). I praksis må Hab.tjenesten prøve å finne ut noe om alle disse faktorene gjennom en best mulig informasjonsinnhenting i saker, samt gjennom tolkning av resultater på vår samlede nevropsykologiske utredning. 9
FLORO nye kognitive språk -og leserelaterte prøver(bøyesen, Nafo 2015) FLORO(Flerspråklig ordminne, RAN-rask automatisert benevning og Ordrepetisjon) er et kartleggingsmateriell som er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i Norge. Prøvene måler ferdigheter en mener er nært knyttet til lesing og lesevansker: fonologiske ferdigheter, minnefunksjoner og en mer kompleks ferdighet på lavere mentalt nivå som en mener har med prosesseringsferdigheter å gjøre(ran). Prøvene er ment å si noe om minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter og mulige behov for spesialundervisning etter Opplæringsloven. Prøvene er ferdig utarbeidet på mange språk, og gjennomføres på første -og andrespråket, slik at man kan sammenligne resultatene. Satt i sammenheng med annen relevant informasjon, skal prøvene bidra til å avkrefte eller bekrefte hypoteser om språk og/eller lese og skrivevansker hos en flerspråklig elev. Nå kurses flere PPT, morsmålstrenere /skoler i disse prøvene. Målet må være at prøvene, der det er mulig, fra nå av gjennomføres før og legges som vedlegg til en ev. henvisning til Hab. 10
Referanser Egeberg, Espen Spesifikke språkvansker og flerspråklighet, Psykologi i kommunen nr.5, 2013. Egeberg, Espen Minoritetsspråklige med særskilte behov. En bok om utredningsarbeid, Cappelen Damm, 2007. Bøyesen, Liv FLORO Kognitive språk og leserelaterte prøver. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, nafo.hioa.no/fag/ppt/floro, 2015 11