Flerkulturell pedagogikk 30 studiepoeng 1 år deltid

Transkript

1 Flerkulturell pedagogikk 30 studiepoeng 1 år deltid Grunnutdanning / Videreutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: Endret av Dato:

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING... 3 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 4 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 4 VURDERINGSFORMER... 4 PENSUM- /LITTERATURLISTE Studieplan 2

3 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe for studiet er lærere, førskolelærere, PP-rådgivere, barnevernspedagoger og andre som jobber med flerkulturelle problemstillinger i veiledning, rådgivning, utredning og/eller opplæringssammenheng. Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må vise til at de har bestått de nødvendige norskprøver for opptak til høgskole og universitet. Studiets varighet og omfang Studiet er et deltidsstudium på 30 studiepoeng som gjennomføres over et studieår. Mål for studiet Studiet søker å gi pedagoger og andre, som gjennom sitt yrke møter barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn bedre forutsetninger for å imøtekomme minoritetsspråkliges rett til likeverdig opplæring og behandling. Innholdet i faget har som mål at studentene tilegner seg kunnskap om læring og deltakelse i en tospråklig situasjon gjennom økt kvalitet på planlegging og gjennomføring av opplæringstiltak, økt kvalitet på kartleggings-, utrednings- og veiledningsarbeid. Ved slutten av studiet skal studentene: ha tilegnet seg kunnskap om læring i en tospråklig situasjon, om mellomspråk og om kultur. Dette skal danne det teoretiske grunnlaget for studentenes videre refleksjoner over egen praksis kunne planlegge og gjennomføre opplæringstiltak ut fra teoretisk plattform kunne utføre kartleggings-, utrednings- og veiledningsarbeid ut fra teoretisk plattform være bevisst egne holdninger for på denne måten å kunne gjennomføre en reflektert praksis. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Innholdet er delt inn i to hoveddeler: 3.1. Sosialisering og identitetsutvikling i et minoritetsperspektiv Migrasjon, etniske minoriteter og minoritets/majoritetsrelasjoner. Minoritetsrelevante lover, forskrifter, rundskriv, konvensjoner og lignende. Utdanningspolitikk overfor minoriteter; likhet, likestilling, inkludering og samhandling. Oppvekst og utdanning i et flerkulturelt samfunn og et flerspråklig oppvekst- og skolemiljø. Holdninger, holdningsendring, fremmedfrykt, fordommer, rasisme og diskriminering og holdningsskapende arbeid i hjem, barnehage, skole, nærmiljø og samfunn. Sosialisering, verdier, etnisitet og modernitet Identitetsdanning og identitetsutvikling. Kultur, kulturell kapital og tverrkulturell kommunikasjon 3.2. Tospråklighet og språkutvikling - Organisering av minoritetsspråklige elevers opplæring Språk, språkvariasjoner, språkfunksjoner, tospråklighet/flerspråklighet Språklæring, begrepslæring, faglig og sosial utvikling Metoder for språkopplæring og begrepsutvikling Lesing, leseprosesser, lesemetoder, lesevansker og språkvansker. Fagopplæringens innhold- og metodeaspekt Opplæringsteorier og opplæringsorganisering i grunnskolen og videregående skole Modeller for organisering av barnehager og skoler med minoriteter Metoder og prinsipper i tospråkliges opplæring Studieplan 3

4 Voksenopplæring og innvandrere, alfabetisering og arbeidsrettet opplæring Læreplanarbeid, læremiddelutvikling og bruk av IKT i opplæring i flerkulturelle og flerspråklige skoler. Organisering, arbeids- og undervisningsformer Studiet organiseres i undervisningsøkter på kveldstid. Det kan påregnes en weekendsamling med undervisning fredag kveld og lørdag formiddag. Kveldssamlingene vil hovedsakelig være forelesningspreget der nødvendig teori vil bli presentert. Studentene må organisere seg i kollokviegrupper der problemstillinger i pensum skal drøftes. Disse gruppene bør også danne utgangspunkt for samarbeid om den skriftlige prosjektoppgaven.. Gruppene skal fire ganger i hvert semester levere et notat der det refereres til hvilke problemstillinger som har vært drøftet i gruppen. I siste semesteret er det naturlig at disse drøftingene knyttes til prosjektoppgaven. Det blir gitt undervisning i bruk av biblioteket til studievirksomhet. Det forventes at studentene bruker IKT som arbeidsverktøy ved innlevering av skriftlige arbeider til veiledning og drøfting, samt ved innlevering av eksamensprosjekt. Det er derfor nødvendig at studentene har e-postadresse tilgjengelig. Forholdet mellom teori og praksis Prosjektoppgaven skal være praksisrelevant. Studentene skal knytte teori fra studiet til konkrete utfordringer på arbeidsplassen sin.. Dette skal synliggjøres ved at ny kunnskap kan føre til endringer i pedagogisk praksis. Vurderingsformer 1. Underveisvurdering I forbindelse med innlevering av obligatorisk gruppenotat fire ganger i hvert semester, vil studentene få tilbakemelding om arbeidsinnsats og faglig utvikling fra lærer. 2. Arbeidskrav. De 4 grupperapportene pr semester må være godkjente. Den skriftlige prosjektoppgaven som gjennomføres i gruppe leveres innen en fastsatt frist, og må være godkjent av fagansvarlig før fremstilling til eksamen. 3. Sluttvurdering Muntlig individuell eksamen i vårsemesteret. Prestasjonene vurderes av intern og ekstern sensor med bokstavkarakterer der A er beste og E dårligste beståtte karakter. F betyr ikke bestått. Studieplan 4

5 Pensum- /litteraturliste Studieplan 5

6 Aukrust, Vibeke Grøver: Ord ber grøde flyte av usynlig føde. 1996: Tidsskriftet Barnehagefolk. s s. * Broady, Donald & Palme, Mikael 1989:Bourdieus kultursociologi. I: Thuen, Harald & Vaage, Sveinung (red): Oppdragelse til det moderne. Oslo: Univ.forlaget, s , 17 s.* Bråten, Ivar og Thurmann-Moe, Anne Cathrine 1996: Den nærmeste utviklingssonen som utgangspunkt for pedagogisk praksis. I: Bråten Ivar (red.). Vygotsky i pedagogikken. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. s s. Dale, Erling Lars. Læring og utvikling i lek og undervisning. I: Bråten Ivar (red.) Vygotsky i pedagogikken. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. s s. Engen, T.O. & Kulbranstad, L.A: Tospråklighet og minoritetsundervisning. Ad Notam Gyldendal, Oslo, S s. Golden, A.: Fagord og andre ord i o-fagbøker for grunnskolen. I: Hvenekilde, A. Og Ryen, E. (Red): Kan jeg få ordene dine, lærer? LNU/Cappelen, Oslo, S s.* Hagtvet, Bente Eriksen: Talespråklige ferdigheter og skriftspråklig utvikling. I: Wold, Astrid Heen (red). Skriftspråkutvikling: om hvordan barn lærer å lese og skrive. Oslo, 1996: Cappelen Akademiske forlag. s s.* Hoëm, A. : Sosialisering. Oslo, 2000: Gyldendal Akademisk, Kap 3, 4 og s. Hvenekilde, A. (Red): Matte på et språk vi forstår best. Cappelen, Oslo,1988. S s.* Hvenekilde, A.. Språkvitenskap, språklæring og språkundervisning. I: Hvenekilde, A og Ryen, E. (red). Kan jeg få ordene dine, lærer? LNU/Cappelen, Oslo. 1984: S s.* Alver, Vigdis og Lahaug, Vigdis: Alfabetisering mer enn å lære bokstavene, Novus Forlag, Oslo 1999, 206 s. Høgmo, Asle Urbefolkning og innvandrere. I: Nordisk pedagogikk nr.1/ s. * Kibsgaard, Sonja og Husby Olaf: Norsk som andrespråk i barnehage og småskole, Oslo, Univ.forlaget 2002, 174 s. Kulbrandstad, Lise Iversen: Lesing på et andrespråk. I: Hertzberg, Frøydis, Vannebo, Kjell Ivar, Hagtvet, Bente Eriksen(red). Ferdigheter i fare. Oslo, 1994: Ad notam Gyldendal s. * Kulbrandstad, Lise Iversen: Leseopplæring for elever fra språklige minoriteter. I: Austad, Ingolv (red.). Mening i Tekst. Oslo,1997: Landslaget for norsk-undervisning og Cappelen akademisk forlag: s s. * Loona, Sunil: Migrasjon, kultur, utdanning I: Pedagogen nr s. * Loona, Sunil: Kultur og identitet i det flerkulturelle samfunn, 1995: Tidsskrift for norsk psykologiforening. Vol.32 nr.8, 10 s. * Ottem, Ernst: Lese- og skrivevansker hos barn med språkvansker. Forskjellen mellom verbale og non-verbale ferdigheter. I:Wold, Astrid Heen (red): Skriftspråksutvikling: om hvordan barn lærer å lese og skrive, Oslo, 1996: Cappelen Akademiske Studieplan 6

7 b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: Studieplan 7

8 Studieplan 8