Sosialpedagogikk 1 (LS30SOP1-1)

Transkript

1 Høgskolen i Østfold Sosialpedagogikk 1 (LS30SOP1-1) 30 Studiepoeng Deltid over ett studieår Grunnutdanning/Videreutdanning Godkjent Av Avdelingsleder Dato: vår 2004 Endret Av Avdelingsleder Dato: vår 2005

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 3 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 4 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. VURDERINGSFORMER... 5 PENSUM- /LITTERATURLISTE... 5 EMNEBESKRIVELSE...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Studieplan 2

3 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe er personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse i kommunikasjon og veiledning knyttet til sosialisering, opplærings- og integreringstiltak blant barn, ungdom eller voksne. Studiet kan inngå som valgbar fordypningsenhet i allmennlærerutdanningen. Opptakskrav er pedagogisk, helse- og sosialfaglig eller samfunnsfaglig utdanning av omfang minst 30 stp eller tilsvarende. Studiet er godkjent i kombinasjon med f.eks. årsenhet i spesialpedagogikk, pedagogisk veiledning og småskolepedagogikk. Sammen med studiepoengsenhet i sosial- og flerkulturell pedagogikk tilsvarer det et årsstudium i sosialpedagogikk/flerkulturell pedagogikk som kan inngå som del av bachelorstudium. Studiets varighet og omfang Studiet er et grunnstudium, som kan inngå som en del av en bachelorgrad eller del av allmennlærerutdanning. Studieplanen er utarbeidet med grunnlag i Rammeplan for sosialpedagogikk - Årsenhet fra 1987, delt i første og andre halvårsenhet, til bruk ved pedagogisk høgskole. Sosialpedagogikk 1 utgjør 30 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over to semestre (høst og vår). Mål for studiet Studiet i sosialpedagogikk skal bidra til at studentene tilegner seg kunnskap om og forståelse for eksisterende sosialiseringsbetingelser i moderne samfunn, historiske forutsetninger og pedagogiske utfordringer. Studentene skal tilegne seg: Teoretisk kompetanse for kritisk analyse av utdanning og læring i moderne samfunn Fagbegreper som grunnlag for refleksjon over sosialiseringens betydning og rolle i forhold til mestring og utvikling i et pluralistisk og komplekst samfunn. Kompetanse som grunnlag for metodisk og organisatorisk tilrettelegging for tilpasset læring og utvikling i barnehage, grunnopplæring og voksenopplæring Kunnskaper om sosialpedagogiske problemstillinger som grunnlag for holdningsendringer og etisk handling. Innsikt i perspektiver på sosial bakgrunn, etnisitet og kjønn som kulturelle forutsetninger for sosialisering. Kompetanse til å delta i sosialpedagogisk utviklingsarbeid der integrering og kvalifisering står sentralt. Studieplan 3

4 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* Studiets sentrale kunnskapsområder er sosialisering, kommunikasjon, læring og identitetsutvikling. Studiet tar opp verdispørsmål i vår tid på en slik måte at begreper som menneskeverd, likeverd og integritet står sentralt. I en slik sammenheng skal studiet kunne bidra til personlig utvikling, og danne grunnlag for kritisk analyse og vurderinger av sosialisering i det moderne samfunn. Sentrale begreper skal bidra til å utvikle bevissthet om og forståelse for hvordan samfunnsinstitusjoner skaper og reproduserer ulikheter. Det teoretiske innholdet skal gi grunnlag for kompetanse i veiledning og undervisning i et helhetlig og likeverdig perspektiv. Tema: - Sosialpedagogiske grunnbegreper - Sosialisering i det moderne og flerkulturelle samfunn - Forholdet mellom individ, gruppe og samfunn - Didaktisk relasjonsforståelse - Sosialpedagogiske tiltak - Sosialpedagogisk prosjektarbeid, innføring i vitenskapsteori og metode Det gis veiledning, både individuelt og gruppevis i begge semestre Organisering, arbeids- og undervisningsformer Gjennom studiet er det et grunnleggende prinsipp å integrere teori og praksis. Dette kan skje ved valg av lære- og arbeidsstoff, av arbeidsmåter og praktiske aktiviteter, og ved at man bygger på studentenes erfaringer samt samhandling og eventuelt besøk hos personer, instanser og institusjoner utenfor studiemiljøet. Studentene er organisert i basisgrupper som samarbeider om generelt studiearbeid, oppgaver og prosjektarbeidet. Studiet forutsetter deltakelse i undervisning og basisgruppemøter der det føres logg. Innenfor de rammene som planen setter, skal studenter og lærere i samarbeid finne fram til oppgaver og aktiviteter som kan gi meningsfull sosialpedagogisk erfaring og kunnskaper innen fagområdet. Avvik fra deltakelse som beskrevet ovenfor må vurderes individuelt. Biblioteket skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forkant av semesteroppgaven. Bruk av IKT: Det forutsettes at studentene kan motta og gi informasjon ved hjelp av e-post og studiets nettsider. Videre må studentene kunne bruke Internett til informasjonssøk i tilknytning til prosjektarbeidet. Behovet for opplæring vurderes med utgangspunkt i studentgruppens kompetanse. Noe studiearbeid kan være nettbasert. Studieplan 4

5 Egenaktivitet: Det er forutsatt at studentene tar ansvar for egenstudier av litteraturgrunnlaget de har valgt, og at de bruker studieplanens målformuleringer som grunnlag for sitt studiearbeid Arbeidskrav: - To refleksjonsnotat/essays (ett i gruppe og ett individuelt) knyttet til teori fra ett eller flere av hovedemnene. Høstsemester. - Innlevering av logg fra basisgruppearbeid. Høst- og vårsemester - Prosjektarbeid i gruppe knyttet til erfaringer eller empiri fra sosialpedagogisk virksomhet. - Fremleggelse av essay og prosjekt til diskusjon/tilbakemelding i gruppe. Vurderingsformer Underveisvurdering Arbeidskrav som skal leveres innen fastsatte frister (bekjentgjøres ved studiestart) og må være godkjent av faglærer for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. I forbindelse med tilbakemelding på arbeidskrav og deltakelse i samlinger og basisgruppe vil studentene få anledning til å utvikle en oppfatning om sine muligheter for å nå læringsmålene i studiet. Tilbakemeldingen blir gitt muntlig eller skriftlig. Sluttvurdering En ca 30 minutters individuell muntlig prøve med utgangspunkt i arbeidskrav og øvrig lærestoff. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor og det gis karakterer på en karakterskala A-F. Pensum- /litteraturliste a) Pensum/lærestogg (minimum tema/omfang/referanselitteratur) Studiet bygger på et forslag til kjernepensum med et omfang på ca sider. Dersom studenten velger å legge opp et selvvalgt kjernepensum, skal dette godkjennes av fagansvarlig. Det vil også bli delt ut kompendier eller annet materiale i tilknytning til enkelte forelesninger. For at hver enkelt student skal få anledning til en viss fordypning i emner som de er spesielt interessert i, gjerne i tilknytning til prosjektarbeidet, skal de supplere kjernepensum med selvvalgt litteratur på omlag 500 sider. Slikt tilvalgspensum skal godkjennes, og det må være definert i begynnelsen av siste semester. Litteraturliste, forslag til kjernepensum (med forbehold om endring): Abrahamsen, Gerd (2004). Et levende blikk. Samspillsobservasjon som metode for læring. Universitetsforlaget. Kap ca 75 s. Andresen, Ragnhild (red.) (2000). Fellesskap og sammenhenger yrkeshjelpere i grupper, nettverk og organisasjoner. Gyldendal Akademisk. Kap 1-7. ca 130 s. Dallend, Olav (1999). Pedagogiske utfordringer. For helse- og sosialarbeidere. Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 5, 6, 8. ca 85 s. Studieplan 5

6 Frønes, Ivar (1997). Et sted å lære: introduksjon til en didaktisk sosiologi. Cappelen. Siste kap. utgår. Ca 80 s. Høigaard, Rune, Arild Jørgensen & Petter Mathisen (2001). Veiledningssamtaler med elever. Høyskoleforlaget. Hele. Ca 85 s. Johannessen, Eva, Erling Kokkersvold & Live Vedeler (1994). Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Universitetsforlaget. Kap. 4-5, Ca 105 s. Kristiansen, Kristjana (1997). Normalisering og verdsetjing av sosial rolle. 3. opplag. Kommuneforlaget. Kap Ca 130 s. Madsen, Bent (1995). Sosialpedagogikk og samfunnsforandring. Ad Notam Gyldendal. Kap 1-3, 8. Ca 125 s. Thuen, Harald & Svein Vaage (red.) (1992). Oppdragelse til det moderne. Emile Durkheim, George Herbert Mead, John Dewey, Pierre Bordieu. 2. opplag. Universitetsforlaget. Kapitlene om Mead og Bordieu. Ca 75 s. Ulvehøj, Georg (2002). Jeg intelligent? Ja! Libretto forlag. Hele. Ca 110 s. Ødegård, Inger Karin Røe (2000). Framtiden på timeplanen. Pedagogisk entreprenørskap. Høyskoleforlaget. Kap Ca 130 s. Damgaard, Irena & Helle Nørrelykke (2001). Den personlige samtalen: en introduksjon. Høyskoleforlaget. Hele. Ca 75 s. Frønes, Ivar (1998). De likeverdige om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kapitlene Blant likeverdige + Sosialisering og sosial utvikling Ca 65 s. Sand, Terese (1997). Flerkulturell virkelighet i skole samfunn. Cappelen. Kap. 3-5, 8. Ca 120 s. Skaalvik, Einar & Sidsel Skaalvik (1996). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. TANO. Kap. 2, 4-5. ca 110 s. I tillegg: Kompendier/artikler som blir delt ut og et individuelt tilvalgspensum (ca. 500 s.) - knyttet opp mot prosjektoppgaven. Nettreferanser som oppgis på kursets web-sider underveis. Forslag til oppdatert litteraturliste for kjernepensum presenteres ved studiestart. b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: juni 2005 Studieplan 6