Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010



Like dokumenter
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Perspektiver fra forvaltninga

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Miljøforvaltningens oppfølging

Miljøforbedring i regulerte vassdrag ved bruk av vilkår i konsesjoner

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE

Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag

Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Miljøforvaltningens sektoransvar

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE

Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse. Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6.

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Vannkraftforvaltning og EUs Vanndirektivet i Norge. Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby

Presentasjon av Krafttak for laks

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

Revisjon av konsesjonsvilkår myndighetenes handlingsrom, betydning av vanndirektivet og miljømessige muligheter. Per Ivar Bergan

Vanndirektivet hjemme og ute

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Velkommen til Rogaland

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Miljørevisjon av vannkraftkonsesjoner. Eirik Bjørkhaug Seksjon for vassdragskonsesjoner

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Høringsuttalelse til revisjon av Langvatn- og Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommuner

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

FoU-programmet Miljøbasert vannføring

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

Unntak vannregion Glomma. Oppland og Hedmark GLB. FM i Oppland og Hedmark har selv gjort karakteriseringsarbeidet. Har hatt møter etter behov.

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

MULTICONSULT. Brian Glover, Multiconsult AS John Brittain, LFI, Naturhistorisk museum, UiO Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, UiO

Samordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

[Bildet viser lakseelva Surna i Surnadal].

Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser?

Storørret; Hva, hvor og hvorfor?

Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker

Tiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider

Naturforvaltning i sjø

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Bruk av naturmangfoldloven ved konsesjonsbehandling av søknader om vannkraftutbygging. Carsten S. Jensen Seksjon for vassdragskonsesjoner

Fornybar energi og ivaretakelse av allmennheten, fisk og naturmangfold. Øyvind Fjeldseth Norges Jeger- og Fiskerforbund

Miljøforbedring i regulerte vassdrag hvordan møter kraftbransjen nye muligheter og nye krav?

Høringsuttalelse 2.gangs høring Trøndelag vannforvaltningsplan

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Revisjonen av Årdalselva et langt lerret å bleke - hvordan gjøre det bedre framover?

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Transkript:

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte vassdrag Handlingsplan for elvemusling (DN) Norsk Rødliste: Ål: Kritisk truet Elvemusling: Sårbar Elve- musling er avhengig av fisk i sin livsyklus Ål fredet fra 2010 2006: Antall glassål inn til europeiske kyster kun 1-3% av nivået før 1980 2009: Stans i fritidsfiske fra 1. juli 50 tonn kommersiell kvote 2010: Stans i kommersielt fiske Kjente negative effekter for ål i regulerte vassdrag: oppvandring og nedvandring

Laks: reduksjon i fangster i perioden 1980 2007: 80 % i hele utbredelsesområdet til Atlantisk laks 60 % i Norge Laksfangster i Nord-Atlanteren (2007: 50 % fanget i Norge) tonn 12000 10000 8000 6000 4000 2000 tonn Laksefangster i Norge 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 Elv Sjø Totalt 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 0 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 ICES, 2008

84 (19%) av totalt 452 laksevassdrag er negativ påvirket av inngrep i forbindelse med vannkraftproduksjon. Vassdragsregulering i 185 laksevassdrag - ikke kategorisert som negativ påvirkningsfaktor i 101 Av de84 negativtt påvirkede Omfang av trusselsfaktorer laksebestandene av laksebestander står overfor (%) vannkraftproduksjon er: 19 utryddet 6 truet 10 nær truet Vannkraft inngrep: 19 % Sur nedbør: 9 % Andre fysiske inngrep: 8 % Lakselus (fra oppdrettsanlegg) 7 % Parasitten Gyrodactylus salaris 6 % Forurensning (Jordbruk, gruver) 6% 38 redusert produksjon 10 sårbare Hybridisering med rømt laks som vandrer opp i elvene regionvurd.

Tiltak for fisk i regulerte vassdrag siste ca 10 år: Mer fokus på å øke naturlig fiskeproduksjon og mindre på fiskeutsettinger. Før 1980 årene: Kraftkonsesjoner ble gitt med begrenset hensyn til miljøeffekter Det viktigste kompensasjonstiltaket var fiskeutsettinger Problem: Fiskeutsettinger har hatt liten effekt i mange elver, og naturlige utvalgsmekanismer er delvis frakoblet - miljøtilpasning Vannføringskrav var ofte begrenset til sommervassføring for å sikre oppvandring og fiske. Siste 10 år: Mer fokus på miljøkrav til fiskearter. Miljøkravene laks og aure har i ferskvatn (vandring og livssyklus). Fokus på naturlig produksjon av smolt av laks og sjøaure Framskaffe ny kunnskap (Påleggsundersøkelser, Miljøbasert vannføring, Vakle, Envidorr, Cedren,...) Nye krav: Vannforskriften/EUs vannrammedirektiv i miljøkrav for alle vannforekomster.

Hovedmål for arbeid med vannkraftsaker (DNs plattform): Direktoratet for naturforvaltning (DN) skal bidra til at nasjonale miljømål og miljøinteresser ivaretas i vannkraftsaker arbeide for at negative effekter av eksisterende vannkraftkonsesjoner på biologisk mangfold og produksjon, friluftsliv og landskap blir minst mulig. arbeide for at naturlige økologiske funksjoner i regulerte vassdrag i størst mulig grad bevares eller gjenopprettes.

Oppfølging av vilkår i vassdragskonsesjoner i dag Kunnskapsbasert og mål om mest mulig naturlige økologiske funksjoner Arbeide for at negative effekter av eksisterende vannkraftkonsesjoner for vilt, fisk, viktige naturtyper, friluftsliv og landskap blir minst mulig. Produksjonen til bestander av prioriterte arter skal reduseres minst mulig. Kompensasjonstiltak (vassføring, habitattiltak og kultivering) skal baseres på best tilgjengelige kunnskap. Bidra til at beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder blir fulgt opp. Vannforskrifta (EUs-vanndirektiv) vil legge føringer framover: SMVF eller ikke,

Prosjekt for systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår ilkå - sentrale oppgaver Utrede forslag til: Gebyrfinansiert tilsynsordning for naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner utredning av hjemmelsgrunnlag. Utrede og foreslå organisering for systematisk ikoppfølging fli av naturforvaltningsvilkår Samarbeidsrutiner med NVEs miljøtilsyn. Hensiktsmessig arbeidsdeling mellom DN og Fylkesmenn. Utrede behov for overvåkningssystem og standardiserte miljøundersøkelser. Harmonisering med vannforskrift /EUs vanndirektiv.

Hjemmelsgrunnlaget for etablering av en gebyrfinansiert kontroll- og tilsynsordning på miljøforvaltningens myndighets- og ansvarsområder Få oversikt over juridiske betraktninger mm for NVEs miljøtilsyn. viktige i erfaringer NVE har gjort i sitt arbeid med etablering av miljøtilsyn Verifisere lovgrunnlaget for tilsynsordning i DN avklare muligheter og begrensninger med MD og OED Utrede mulighet for å lage felles forskrift med NVE om gebyr og internkontroll

Utrede og foreslå organisering for å sikre målrettet og systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår Organisering av DN/FMs ansvar: Forslag om mellom 1 og 1/3 dels stilling per fylke, og at sentrale funksjoner legges til DN Forslag er diskutert i arbeidsmøte med fylkesmennene Fylkesmennene er positive til ny organisering Ønsker at hvert embete fortsetter med oppfølging av naturforvaltningsvilkår

Effektivisere oppfølging av naturforvaltningsvilkår og pålegg gjennom operativt påleggsregister Oversikt over naturforvaltningsvilkår i konsesjoner, inkl. tidspunkt for revisjon. Oppdatert oversikt over aktive pålegg og avtaler om undersøkelser og tiltak. Oversikt over konsesjoner med ikke tilfredsstillende oppfølging gi nye pålegg Varslingssystem for tidsavgrensa pålegg sikre oppfølging i tide Innlegging og varsling om nye rapporter fra pålagte og avtalte undersøkelser. Opplegg for lagring og tilgjengeliggjøring av rapport/resultat

Samarbeid, informasjon og kommunikasjon Etablere et formalisert samarbeid med NVE. Krav fra vannforskriften samordne Informere alle berørte (FM, NVE, EBL,..) om at vi starter opp arbeidet når lovgrunnlaget er utredet Så tidlig som mulig signalisere oppstartstidspunkt for eventuell innkreving i av gebyr. Dersom samordnet innkreving med NVE, blir NVE sitt innkrevingstidspunkt retningsgivende? Abid Arbeidsmøter med dfylkesmennene. Eventuell høring.

NVEs miljøtilsyn i arbeid

NVE miljøtilsyns erfaringer Tilsyn nødvendig: vanskelig å gjennomføre systematisk oppfølging av vilkår, pålegg og at lover blir fulgt uten tilsyn. Miljøtilsynets hovedoppgaver i dag: Tilsyn med rapport Pålegg med oppfølging (konkrete: viktig ved tilsyn og revisjon!) Revisjon (etter retningslinjer) 90 % av konsesjonærene overholder lover og vilkår. NVE har arbeidet med å etablere og standardisere reaksjoner NVE er opptatt av at arbeidet skal gi konkrete k resultat i vassdraga. Denne måloppnåelsen kan økes ved: Samordna oppfølging av vilkår DN/FM har ansvar for og NVEs ansvar. Samarbeid mellom DN og NVE om videreutvikling av retningslinjer og veiledningsmateriell, gjelder bl.a. felles interesse for biotoptiltak.

Økt fokus på fungerende økosystem i regulerte vassdrag konsekvenser i dag Endring i kultiveringsstrategi: Fra fik fiskeutsetting tti til naturlig fiskeproduksjon fik dkj Fra smoltutsetting til rognplanting Identifisere flaskehalser - identifisering av flaskehalser og tiltak (habitattiltak, manøvrering, vannføring) Vannføringsregime (inkl. vassføring, vanndekt areal, temperaturregime, islegging) gjennom året, og videre i løpet av 5 årsperiode og 10 årsperiode. Flere år for å fange opp klimavariasjoner og klimaendringer

Mer fokus på å dokumentere de fysiske og kjemiske effektene av inngrepet - tørrlegging, effektkjøring mm Mer fokus på vannføringsmålinger Lokaliteter for måling Presisjon i vannføring Mer fokus på temperaturmålinger Temperaturloggere kan også identifisere varighet og tidspunkt for tørrlegging gjennom temperaturforskjell mellom vann og luft! Isleggingsregime

Kunnskap: identifiserte negative effekter av endra manøvrering og i gangsetting av tiltak Verdi av art/bestand Skade på bestand/art Effekt på kraftproduksjonen Tidspunkt for tiltak for å endre manøvreringen Nasjonal Truer arten/bestand Liten Straks og fullt ut når det er dokumentert (produksjonen minimum halvert) Regional Vesentlig redusert produksjon Svært liten Straks, men kanskje ikke fullt ut Lokal Rd Redusert Marginal Når det blir åpnet for produksjon revisjon/fornying Det finnes eksempler på at dette er gjennomført som avtale mellom regulant og DN; Aurlandselva, Eidfjord og Vikja,.. Det finnes eksempler på at dette bør gjennomføres: Storelva i Vegårvassdraget t(fosstveit kraftverk) k), Tovdalselva l (kraftverk k i Boenfossen),.

Takk for oppmerksomheten!