20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier som gir belgvekstene evne til å samle nitrogen fra lufta. I økologisk drift vil det ofte være knapphet på gjødsel og næringstilgangen kan være en utfordring. Frø som skal brukes i økologisk driftsopplegg skal være økologisk dyrket, men dersom det ikke er tilgjengelig frø av arter og sorter tilpasset nordlige vekstvilkår må det brukes konvensjonelt frø etter søknad. Nettstedet http://www.okofro.no/ gir opplysninger om tilgjengelig økologisk frø og selger. Søknad om dispensasjon kan gjøres via samme adresse. Kløvereng. Belgvekster er sentrale i et økologisk driftsopplegg (Gunnlaug Røthe).
Arter/sorter Luserne Aktuelle flerårige arter til eng og beite er luserne, alsikekløver og rød- og kvitkløver. Luserne er i verdensmålestokk er en av det viktigste engbelgvekstene. Den har et kraftig rotsystem og veletablerte planter har evne til å samle store mengder nitrogen. Arten er tørkesterk, men krever høy ph ca. 6,5. Områder med kalksand med høy ph, vil være egnet for lusernedyrking. Luserne har lavere energiverdi enn rødkløver spesielt ved sein høsting. Derfor bør luserne høstes tidlig. Luserne er best egnet til eng. Forsøk og praksis har vist at luserne kan slå bra til på kysten av Helgeland. Med den bakgrunn, kan den som har jord med høy ph, bor langs kysten av Nordland og dessuten liker noen utfordringer prøve å så 0,5-0,8 kg lusernefrø/daa i blanding med grasarter og andre belgvekster. Sorter: Live er en norsk sort som anbefales brukt. Det finnes foredlingsmateriale som er bedre enn Live, men sortsforedling for å få tilgjengelig frø av nye sorter er et omfattende arbeid som tar mange år. Alsikekløver Alsikekløver er mindre enn rødkløver av vekst, og gir derfor noe mindre avling enn rødkløver. Stenglene er tynnere og mer bladrike enn hos rødkløver. Alsikekløver går bedre på fuktig jord en rødkløver og kan også tåle lavere ph, men tilgjengelige sorter av alsikekløver har jevnt over dårligere overvintringsevne enn rødkløver. Alsikekløver kan sås i lag med grasarter og andre belgvekster. Fôrkvaliteten av alsikekløver er omtrent som rødkløver, men proteininnholdet er høyere. Blanding av timotei og alsikekløver tørka som høy er fra gammelt kjent som godt hestehøy. Praktisk dyrking viser at det er mulig å få til alsikekløver selv i marginale områder som f.eks. på myrjorda i Pasvikdalen, men den vil nok være sikrest å få til langs kysten av Nordland. En kan blande inn inntil ca. 10 % alsikekløverfrø på vektbasis i frøblanding til eng. Sorter: Alpo er en norsk sort og eneste tilgjengelig sort som kan anbefales.
Rødkløver Rødkløver er vår viktigste engbelgvekst. Den har kraftig pålerot som kan gå dypt ned i jorda. Rødkløver trives best på moldrik jord med ph på omkring 6,0. Den kan vokse på skarp sandjord, men vil der gå svært fort ut. På tett/pakket jord vil ikke kløverrøttene kunne utvikle seg nedover i jorda. Myrjord passer ikke særlig godt for rødkløver, da det ofte blir problemer med overvintringen. Rødkløver passer best til kortvarig eng til høsting for surfôr (rundballe/silo) eller høy. Det er høyere innhold av protein og viktige mineraler som kalsium og magnesium i rødkløver enn i grasartene. Det finnes flere ferdige frøblandinger med rødkløver også økologiske som er tilsatt inntil 10 % rødkløver. For å øke andelen rødkløver kan en blande i ekstra med kløverfrø. Dersom en ønsker å blande i rødkløverfrø i en rein grasblanding kan en bruke 0,4-0,5 kg rødkløverfrø/daa. Det finnes noen anbefalinger av hvor mange kløverplanter det må være per m 2 for at potensialet til kløveren for nitrogenfiksering kan utnyttes best mulig. 50 planter pr m 2 og 100 planter/m 2 i såingsåret er tall som nevnes. Rødkløver - vår viktigste engbelgvekst (Foto: Gunnlaug Røthe). Flere forsøk har vist at rødkløversorten Betty gir god avling og overvintrer bra i hele Nord- Norge. Denne sorten er nå ute av markedet, men det er å håpe at det er tilgjenglig frø av Betty igjen i 2011. Den gamle sorten Bjursele har erstattet Betty. Den er den mest hardføre rødkløvesorten som er tilgjengelig frø av i dag. Reipo kan brukes i Nordland og under gode
lokalklimatiske forhold i Sør-Troms. Forsøk viser at den blir kortvarig i under mer marginale forhold. I Nordland kan også sorten Lea være et alternativ Sorter: Nord-Norge: Bjursele og Betty (frø fra 2011) Nordland og sørlige deler av Troms: Reipo Nordland: Lea Kvitkløver Kvitkløver er en mindre plante enn rødkløver og den har først en kort pålerot som dør ut og erstattes av overjordiske utløpere. Etter som kvitkløver kan spre seg med utløpere har den større sjanse til å klare seg i enga over lengre tid enn rødkløver. Forsøk viser at kvitkløver kan være noe sårbar de første årene etter såing. De overjordiske utløperne kan skades av tråkk, men mange vekstpunkt i dvale kan aktiveres ved lystilgang og erstatte de skadde utløperne. Kvitkløver kan klare seg med ph omkring 5,5. Etter som planten er mindre og har mindre rotmasse vil den også ha evne til å samle mindre nitrogen enn rødkløver. Kvitkløver tåler beiting og flere gangers slått godt når den er godt etablert, og den kan bli en varig engplante. Forsøk har vist at energiinnholdet i kvitkløvereng kan bli høyt, og med lavt fiberinnhold kan slik fôr gi høyt fôropptak og mulighet for høy produksjon. I dag finnes det tilgjengelig frø av norske kvitkløversorter, som begge har bedre overvintringsevne enn utenlandske sorter som Milkanova og Sonja. De norske sortene Norstar og Snowy kan brukes i alle tre nordlige fylker, men Norstar bør foretrekkes i Troms og Finnmark. Det finnes ferdige frøblandinger med inntil 10 % kvitkløver. Dersom en vil blande kvitkløver med grasblandinger kan det brukes 0,2-0,3 kg/daa. Forsøk i Troms og Finnmark viser at avling av eng med kvitkløver (Norstar) i blanding med grasarter gav like stor avling som eng med rødkløver (Bjursele/Betty) i blanding med grasarter det 4. engåret. Sorter: Troms og Finnmark: 1. Norstar 2. Snowy Nordland: 1. Snowy, 2. Sonja, 3. Milkanova
Nødvendig med smitting av belgvekstfrøene? Luserne samarbeider med en rase av rhizobiumbakteriene som ikke finnes naturlig i vår jord, og frøene må derfor smittes før såing. Bakteriesmitte bestilles samtidig med frøene. En regner med at rhizobiumbakteriene som samarbeider med kløverartene finnes i jorda og at det derfor ikke er nødvendig med å smitte kløverfrøene før såing. Det er samme rhizobiumbakterie som går på alle nevnte kløverarter. Nydyrka jord kan imidlertid ha behov for tilføring av rhizobiumbakterier. Da kan ofte det beste være å ta jordklumper fra skifte med god kløverbestand og der det ser ut til at nitrogenfikseringen virker. Jordklumpen blandes med litt vann og deretter smittes frøene. Hvilke grasarter en blander med kløver vil være avhengig av om en ønsker en kortvarig eller mer langvarig eng. Timotei, engsvingel og rødkløver er eksempel på arter til en kortvarig eng for slått. Timotei, engsvingel, engrapp, engkvein, rødkløver og kvitkløver er et eksempel på en mer langvarig eng der kvitkløver etter hvert vil gjøre mer av seg. Hvordan få kløveren til å vare God kalktilstand er avgjørende Rhizobiumbakteriene som samarbeider med kløverplantene om å samle nitrogen fra lufta er avhengig av god kalktilstand og er mer avhengig av en høg ph enn belgvekstplantene. Kalsium er også viktig for at nitrogenfikseringa skal fungere. Undersøkelser i Sverige tyder på at nitrogenfikseringen reduseres ved ph 6,0 og opphører omkring ph 5,0. Ved lav ph kan kalking være viktigere enn å smitte belgvekstfrøene med rhizobiumbakterier for å sikre godt tilslag av kløver. Forsiktig bruk av husdyrgjødsel Gjødsling med husdyrgjødsel kan gå utover kløverandelen. Det er gjennomført en del forsøk med kløver og husdyrgjødsel i Troms og Finnmark de siste årene. Disse viser at jevnt over er det ikke positivt å tilføre blautgjødsel i 1. og 2. engår. Dermed kan gjødsla brukes på arealer som har større behov. De samme forsøkene viser at andelen rødkløver ofte har blitt litt redusert ved bruk av husdyrgjødsel i sammenligning med ingen gjødsling.
Vårsåing og vedlikeholdssåing positivt for kløverandelen Såtid kan ha innvirkning på hvor godt tilslaget av kløver blir. Den beste såtida er om våren. Såing om sommeren og tidlig høstsåing gir som regel svake planter som overvintrer dårlig. Dersom en ønsker å bruke metoden med tidlig høstgjenlegg, kan grasfrøet såes om høsten og kløverfrøet om våren. Vedlikeholdssåing på engoverflata tidlig om våren kan være en måte å holde rødkløverandelen ved like. Dette må gjøres tidlig om våren med god fuktighet. Det er ulik erfaring, så dette er en metode hver enkelt må prøve og tilpasse sitt eget bruk og de lokale klimaforhold. Voksemåte avgjørende for varigheten av kløver Kvit- og rødkløver har ulik voksemåte. Rødkløver må leve med den samme rota og kan ikke spre seg på annen måte enn med frø. Kvitkløver kan derimot spre seg med utløpere kalt stoloner og vil derfor kunne spre seg i eng og beite. Dette medfører at rødkløver som regel går ut etter 2-4 år, mens kvitkløveren kan med godt stell bli relativt varig. Antall høstinger påvirker varigheten Eng med rødkløver bør ikke utsettes for beiting de første årene da går rødkløveren fortere ut. Kvitkløver tåler flere høstinger godt og er derfor egnet til hyppige slåtter og beiting. Sein håslått og lav stubbing av rødkløvereng vil redusere levetida il kløverplantene. Ettårige vekster (grønnfôr) Valg av ettårige vekster vil avhenge av hva en skal bruke avlinga til om det er beiting eller høsting eller en kombinasjon. De fleste av de ettårige vekstene vil være beste egnet i blandinger med hverandre og sammen med korn som bygg og havre. Blanding av vikke, erter og bygg eller havre kan gi brukbare avlinger og er nyttig i et vekstskifte. Dersom det er med d litt raigras kan en ved lang veksttid (hovedsaklig Nordland og deler av Troms) få litt gjenvekst på raigras som kan gi noe beite ut på høsten. Åkerbønne kan og være aktuell, men det kan være mer variabel tilslag av denne. Av ettårige kløverarter er det bare perserkløver som er særlig aktuell. Den kan brukes i blanding med raigras og brukes til beite. Erfaringer
viser at det jevnt over blir variabelt og til dels dårlig tilslag av denne kløverarten. Det finnes ferdige grønnforblandinger, men en kan også sette sammen sin egen tilpasset gårdens drifts- og vekstvilkår. Grønnfôrblandinger med bygg og erter kan gi brukbare avlinger (Foto: Gunnlaug Røthe). Gjødsling til grønnfôr vil avhenge av næringstilstand og arter. Reinbestand eller blandinger av ikke nitrogenfikserende vekster vil naturlig kreve noe mer. Svak gjødsling til grønnfôr med belgvekster vil som regel gi relativt større innslag av disse vekstene. 2-3 t blautgjødsel fra storfe vil kunne gi god avling. Ved bruk av storfrøa arter som erter og åkerbønne er det viktig å få molda disse godt ned, 3-4 cm. Ved egne blandinger og stor forskjell i frøstørrelse kan det være best å så i to omganger. Dette vil være noe avhengig av såutstyret.
Tabell 1. Oversikt over noen aktuelle grønnfôrvekster/blandinger og bruksmåte Arter, kg frø/daa Ensilering Beiting 5-12 kg havre/bygg + 4-10 kg erter + 2-5 kg vikke + 1-2 kg italiensk raigras x x 3-4 kg italiensk raigras + 0,5 kg perserkløver x 3-4 kg westerwoldsk raigras x 3-4 kg italiensk raigras x 0,2-0,3 kg grønnfôrnepe x 1,0-1,8 kg forraps x Beite i økologisk driftsopplegg Flere av økobrukene har tatt i bruk mer av utmarka eller har ryddet til dels gjengrodde arealer for beiting. Ungdyra beiter som regel i skogen/utmark. Noen løser tilgang på beite ved at melkekyrne beiter åkerkanter, fjæra og arealer som vanskelig lar seg høste maskinelt eller på en rasjonell måte. Dette krever imidlertid flere kilometer med elektrisk gjerde og en del arbeid med gjerding. Resultatet blir et fint stelt kulturlandskap, biologisk mangfold og dessuten får dyrene en variert kost. På denne måten kan en unngå utvikling av reinbestand av f.eks. hundekjeks. I høglaktasjonen kan dette bli lite og det må vurderes bruk av ettårige vekster som raigras i tillegg. For at småfe skal ha beite nok ut på høsten og helst unngå snaugnage enga, bør det såes ettårige vekster som raigras og/eller grønnfôrnepe. Beiting på kløverrik hå eller kløverrikt beite med melkekyr kan gi smaksfeil på melka. Rødkløver skal også ha et høyt innhold av planteøstrogener som kan forstyrre fruktbarheten. Dette ser ikke ut til å være noe stort problem under norske forhold. Konservering av økologisk grovfôr Grovfôravlinga kan konserveres som høy eller som surfôr. Økologisk grovfor som inneholder kløver kan by på visse utfordringer ved ensilering. Kløver i avlinga gir en masse med lite sukker og mye protein, noe som gir en stor bufferevne. Dette fører til at det tar tid før melkesyregjæringa kommer i gang og at massen blir sur og lagringsstabil nok. Det anbefales å
bruke ensileringsmiddel til silo og rundball. Det er en rekke midler som er tillatt brukt i økologisk drift og disse vil variere noe fra år til år. GrasATT Lacto Direkte høsta gras i silo. I rundballer uten fortørking. Skal være effektiv mot smørsyrebakterier. Forsøk har vist økt tilvekst hos kastrerte okser på surfôr ensilert med GrasATT Lacto sammenlignet med uten tilsetting. Ensil 1 Na (med maursyre) Ensileringsmiddel for direkte høsta gras. Mindre korrosiv på metall enn maursyre. Ensil Pluss Na (med maursyre og propionsyre) Ensileringsmiddel for fortørka gras. Hemmer utvikling av mugg ved uttak. Maursyre 85 TM Velkjent ensileringsmiddel til fuktig gras som senker ph raskt og hemmer åndingen. KOFASIL LAC Pulverform 5 g/t gras. For gras/kløver 25-40% tørrstoff. Sil-All 4x4 Ensileringsmiddel basert på bakterier og enzymer egnet for både gras i silo og rundballe. Inneholder 4 bakterier og 4 enzymer. Aktuelt opp til 35% tørrstoff. Josilac Ensileringsmiddel basert på melkesyrebakterier, enzym og laktose. Blandes/aktiveres før bruk. 5 liter pr t gras. Animal Biosa ensilering Økologisk ensileringsmiddel basert på melkesyrebakterier og ulike urter. 1-2 l ferdig væske pr t gras. Ved mye fortørking anbefales også å tilsette melasse. Avling/fôrkvalitet Avlingsmengde Etter omlegging vil avlingsmengden som regel gå ned. Størrelsen på reduksjon er avhengig av en rekke forhold som jordart, tilgang på gjødsel, tilslag på kløver osv. Avlingsnedgangen kan være fra 10 til 50 %. Det er gjort en del avlingsregistreringer i økologisk eng i Nordland. Flest registreringer ble gjort i 2000 og 2001. Bruttoavlingene varierte mye fra bruk til bruk og med jordart. Det var minst avling på siltig jord der var det i middel 344 FEm/daa, mens myr hadde nest lavest avling. Morenejorda hadde størst bruttoavling målt i FEm/daa. Kløverandelen var lavest på siltjord med i gjennomsnitt 7%, mens morene og leirjorda hadde i middel knapt 30 % kløver. I Troms har det også vær gjennomført noen avlingsregistreringer i økologisk eng. Svakt gjødsla eng av naturtypen med 5-10% kløver gav i 2007 en bruttoavling på omkring 245
FEm/daa, mens en noe sterkere gjødsla yngre eng med under 1% kløver gav 362 FEm/daa i bruttoavling. Fôrkvalitet Høstetid i forhold til utvikling av plantene er med og bestemmer fôrkvaliteten og forsøk viser at energikonsentrasjonen reduseres ved utsatt høsting selv med en kløverandel. Valg av høstetid vil være en avveining mellom fôrkvalitet og kravet til avlingsmengde. I praksis vil også værforhold, høsteutstyr og tilgang til arbeidshjelp ha betydning for valg av høstetid. Tabell 2. Kvalitet av eng med gras/rødkløver ved ulike høstetidspunkt for 1. slått og for gjenveksten høstet til samme tid i august. Middel av fire engår og fire forsøkssteder (Lunnan 2004). Utviklingsstadiet til kløver FEm/kg tørrstoff 1. slått 2. slått Begynnende skyting 0,92 0,79 Full skyting 0,84 0,84 To uker etter full skyting 0,79 0,88 Tabellen viser at energiverdien har gått mye ned. I middel var reduksjonen 0,0064 FEm/kg tørrstoff pr dag. Nedgangen er størst når temperaturen etter begynnende skyting er høy. Proteininnholdet reduseres også etter hvert som plantene utvikler seg (fig. 1). Fiberandelen vil stige med utsatt høsting og i disse forsøkene økte NDF fra 49% ved begynnende skyting til 56 % to uker etter skyting. Figur 1. Innhold av PBV i g pr kilo tørrstoff ved ulikt utviklingstrinn. I middel for 4 felt og 4 forsøkssteder. I disse forsøkene der også Nord-Norge er representert med et felt i Tromsø, var kløverinnholdet noe varierende men i middel relativt høyt. Kløverandelen varierte fra 35 til 70 %, lavest kløverandel på feltet i Tromsø. For å holde opp avlingene på et økologisk drevet bruk kan en vurdere å ha skifter med f.eks. kvitkløver i blanding med engrapp. Dette er arter som tåler flere gangers slått og beiting. Dermed kan en spare noen skifter til rødkløver og for høsting og ensilering/konservering.
For å få mest mulig ut av arealet bør en vurdere hvert skifte i forhold til jordart, kalk- og næringstilstand ved valg av frøblanding. Det kan og gjerne velges forskjellige arter på ulike skifter best mulig tilpasset lokale forhold. Økologisk plantevern Generelt I økologisk produksjon er forebyggende tiltak som skal hindre angrep av skadegjørere svært sentralt. De største utfordringer i grovfôrdyrkinga vil være ugraset. God agronomi gir et godt grunnlag. I økologisk dyrking har en mye kortere tid til ugrasregulering enn i konvensjonell drift der en kan ta i bruk plantevernmiddel. Det er derfor svært viktig å følge med på utviklingen av ugraset. Vassarve Vassarve er ofte et brysomt ugras dersom såklar åker blir liggende et par dager før såing, får vassarvefrøet tid til å utvikle seg. Derfor vil et viktig tiltak mot vassarve være å harve like før såing. Dersom det blir mye vassarve i gjenlegget må det som regel pusses av. Høymole Høymole kan være en utfordring også i økologisk grovfôrdyrking selv om den trives best på næringsrik jord. Det finnes flere tiltak, og det er viktig at det gjennomføres tiltak hvert år og helst kombinasjon av forebyggende og direkte tiltak. Forebyggende tiltak er å redusere spredning ved å fjerne frøplantasjer langs fjøsvegger og åkerkanter, god ensilering og høsting av ikke modne frøstengler. Direkte tiltak er å fjerne høymoleplanter i rotlausveka med høymolestikke. Enkelte strør salt eller heller saltlake på bladrosetten. Tidlig beiteslipp av sau kan være med å holde høymolebestanden i sjakk. Avpussing av beite er et annet tiltak. Ved pløying av høymolerik eng er det viktig med god kvalitet på pløyinga og at plogfårene blir snudd slik at høymoleplantene står på hodet. Det er bare de øverste ca. 5 cm av høymolerota som har evne til å sette rotskudd og det er derfor viktig å få denne delen godt skjult ved pløying. Deretter gjennomføres slodding og en grunn harving slik at høymolerøttene blir liggende i ro.
Ler mer: Geijersstam, af L. 2001. Balväxter fixerar kväve sämre vid låg ph. Sveriges Landbruksuniversitet. Fakta jordbruk. Nr, 11/2001. www.slu.se/forskning/fakta Lunnan, T. 2003. Potensialet til kvitkløver i økologisk driftsopplegg. Bioforsk (Planteforsk). Grønn kunnskap 7 (2) 2003. s 215-224. Lunnan, T. 2004. Avling, kvalitet og varigheit i økologisk kløvereng. Bioforsk (Planteforsk) Grønn kunnskap 8 (2) 2004. s 136-143. Lunnan, T. 2006. Sortsprøving av luserne meir hardføre sortar kan utvida dyrkingsområda. Bioforsk Fokus vol. 1. nr. 18. 2006. 6 s. http://www.bioforsk.no/ Norsk Landbruksrådgiving i Troms og Finnmark (forsøksringene i Troms og Finnmark) 2005. Økoskriv for gårdbrukere i Troms og Finnmark. nr. 1 2005 Red. Oleif Johnsen. 23 s. Norsk Landbruksrådgiving i Troms og Finnmark 2009. Øko-skriv for gårdbrukere i Troms og Finnmark. Forsøksrapporter. Red. : Roar Haug. 31 s. Økoringene Helgeland og Nordre Nordland 2002. Presentasjon av avlingstall innen økologisk landbruk for gras, potet og korn i Nordland. http://www.agropub.no/