Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy



Like dokumenter
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Hvordan trives du i jobben din?

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

PROSEDYRE VED BEKYMRING

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)


Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Hjelpe deltageren i forhold til

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Forelskelse. Problemstilling. Utvidet Problemstilling. Hypotese. Metode. Av: Jonas og Lejla

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

PPT for Ytre Nordmøre

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

- 1 - Foreldreversjon

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

Den skarpeste kniven i skuffen

Postdoktor Else- Marie Augus" Enheten for kogni"v utviklingspsykologi (EKUP)

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Både og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?

Bakgrunn Behov Etterspørsel Kontekst Føringer Antagelser. Kurset: Traumer og empowerment

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og komplekse traumer. Else M. Fagermoen, Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

Foreldres emosjonelle reaksjoner i behandling av traumatiserte barn og unge

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Mobbingens psykologi

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Tradisjon

Kan det være psykose?

Informasjon til intervjuer

Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Depresjon hos barn og unge

STAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Et lite svev av hjernens lek

Angst BOKMÅL. Anxiety

Verdier, kunnskap og erfaringer ut i MENNESKEMØTER

Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Hvem skal trøste knøttet?

Tankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp

BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Vold mot eldre Verdighetskonferansen Kreativ Omsorg 2019

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

Over- og underaktivering som reaksjoner på fare

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Transkript:

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup

Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt misbruk Passiv omsorgssvikt: Neglekt (vanskjøtsel) Emojonell neglekt

Omsorgssvikt og psykopatologi Omsorgssvikt er assosiert med en rekke vansker, blant annet utviklingen av symptomer på psykiske vansker. Omsorgssvikt er et sammensatt fenomen og omsorgssviktede barn er en heterogen gruppe. Ulike symptomatologi har blitt assosiert med ulike typer omsorgssvikt.

Omsorgssvikt og patologi, forts. Høyere forekomst av eksternaliserende atferd hos barn utsatt for misbruk (Stormshak et al., 2000). Sinne, aggresjon, intrusjoner, høyere fysisk aktivering. Høyere forekomst av internaliserende atferd hos barn utsatt for neglekt (Hildyard & Wolfe, 2002; Jones, 2008). Depresjon.

Traumesymptomer Andelen barn som opplever symptomer på psykopatologi etter traumer er stor (PTSD; Alisic et al., in press; Depresjon og Angst; McMillan et al., 2001). Kartlegging av symptomer bør skje med passende instrumenter som fanger traumesymptomer spesifikt (Briere et al., 2001; Nisson et al., 2008).

Status quo Mange sjekklister, men få som dekker et bredt spekter av symptomer. Stort fokus på Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i sjekklister. Ulik symptomatologi og vansker hos omsorgssviktede barn, hvordan fange dette opp på best mulig måte?

Litt om sjekklisten Trauma symptom checklist for young children (TSCYC; Briere, 2005; Nilsson & Svedin, 2012): 90 påstander på en skala fra 1-4 (aldri-veldig ofte). Traumerelaterte påstander. Gir 8 kliniske skalaer: Angst, depresjon, dissosiasjon, Sinne/aggresjon, seksuelle bekymringer, PTS-intrusjoner, PTS-unnvikelse, PTSaktivering + 1 sum skåre på PTSD symptomer Vurdering av respondentens responsstil.

TSCYC Påstandene i dette heftet dreier seg om ting barn gjør, føler eller erfarer. Vennligst merk av hvor ofte du har oppfattet at barnet har gjort eller opplevd noe av det følgende den siste måneden.

ANGST Blir lett skremt Er urolig for at noe dårlig skal skje i framtiden Er redd for ting som ikke pleide å skremme ham/henne tidligere

DEPRESJON Ser lei seg ut Legger skylden på seg selv for ting som ikke var hans/hennes feil Kaller seg selv slem, dum eller stygg

AGGRESJON/SINNE Får raseriutbrudd Ødelegger ting med vilje Er overdrevent aggressiv

PTS-INTRUSJONER Skumle drømmer/mareritt Plages av minner av noe som har hendt ham/henne Gråter når han/hun blir minnet om noe fra fortiden

PTS-UNNVIKENDE Vil ikke gå steder der han/hun blir minnet om noe negativt som har hendt Vil ikke snakke om noe som har hendt ham/henne Vil ikke være i nærheten av noen som har gjort noe slemt mot han/henne eller som minner han/henne om noe fælt

PTS-AKTIVERT Rykker eller hopper til når noen gjør en rask bevegelse eller ved høye lyder Har vansker med å konsentrere seg Er skvetten

DISSOSIASJON Lever i en fantasiverden Legger ikke merke til hva han/hun gjør Er uoppmerksom og hører ikke etter fordi han/hun er i sin egen verden

SEKSUELLE BEKYMRINGER Synes å vite mer om sex enn han/hun burde Bekymrer seg for at noen skal gjøre noe seksuelt med ham/henne Bekymrer seg for ting som har med sex å gjøre

OVERRAPPORTERING Er urolig for at maten hans/hennes har blitt forgiftet Sover ikke på to eller flere døgn Hallusinerer

UNDERRAPPORTERING Lyver Krangler Klager

Hva gjorde vi? Testet sjekklisten på barn som hadde opplevd ulike former for omsorgssvikt og barn uten noen slike opplevelser for å: Se om sjekklisten skilte mellom de som hadde opplevd omsorgssvikt, og de som ikke hadde slike opplevelser. Om det var ulike symptomer avhengig av type omsorgssvikt, aktiv vs. passiv.

Deltakere 101 barn uten noe form for omsorgssvikt (54 jenter; gjnsn.alder: 9,8 år). 44 omsorgssviktede barn (24 jenter; gjnsn.alder: 8,9 år). 16 barn utsatt for ulike typer neglekt (11 jenter; gjnsn.alder: 9,13 år) 25 barn utsatt for ulike typer misbruk (11 jenter; gjnsn.alder: 8,88 år).

Resultat- ingen omsorgssvikt vs. omsorgssvikt Sjekklisten skilte mellom barn som hadde vært utsatt for omsorgssvikt og de som ikke hadde slike opplevelser. Barn utsatt for ulike former for misbruk hadde høyere symptomtrykk på alle symptomskalaer. Barn utsatt for neglekt viste større symptomtrykk på traumesymptomer enn ikkeomsorgssviktede barn.

Resultat- aktiv vs. passiv Aggresjonsymptomer var større i aktiv enn passiv gruppe. PTS-intrusjonessymptomer var større i aktiv enn i passiv gruppe. Ikke forskjell mellom gruppene i grad av internaliserende symptomer.

Mulige forklaringer Sjekklistens fokus på enkeltstående traumer (Jonkman et al., 2013). Definisjon av omsorgssvikt.

Oppsummering Sjekklisten gir en god mulighet til å innhente informasjon om barnets symptomer fra forelder eller andre som kjenner barnet godt. Dekker flere symptomer. Gir et innblikk i symptomtrykk for gruppen omsorgssvikt under ett. Ikke en sjekkliste som like reliabelt skiller mellom ulike typer omsorgssvikt.