INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strukturering av parametere... 3 Resultater og grunnlag for videre arbeid... 4



Like dokumenter
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Teknologi og teknologibruk angår deg

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

Effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring. Direktør for havbruk, Sjømat Norge Jon Arne Grøttum

The global leader in aquaculture technology

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Rognproduksjon fra A til Å

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Beste praksis, hva er det?

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

HeliXir. Bedret bærekraft i havbruksnæringen. v/ Inge Fossen, Prosjektutvikler Fish at Your Fingertips.. Hitra Trondheim.

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret Definisjoner

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

«Energiledelse og innovasjon i havbruksnæringa»

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Status og utfordringer rognkjeks

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Beredskap i forhold til eksterne trusler harmoni eller disharmoni mellom situasjon og kapasitet?

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Forord. Foreløpig statistikk

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Forskrift er tilgjengelig på DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Standardisere fiskeri og havbruk for å øke nytten av bedre fiskevelferd ERIK WINTHER DIREKTØR FORRETNINGS- OG MARKEDSUTVIKLING

Morefish Tingvoll AS. Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg. Settefisk produksjon av rognkjeks

Akvafakta. Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober.

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Fiskeridirektoratet presenterer her lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret i 2012.

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Production of Atlantic salmon

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Status rensefiskbruk

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Kultiveringsveilederen

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Et nytt haveventyr i Norge

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner

Akvafakta. Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Vedlegg 6. MOM-B resultat på matfisklokaliteter i Sør- og Nord - Trøndelag for vår - og høstgenerasjon 2012

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Transkript:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...3 2 Strukturering av parametere...3 3 Resultater og grunnlag for videre arbeid...4 3.1 Generelt...4 3.2 Biomasse (KPI Key Performance Indicators)...4 3.3 Helsekontroll...6 3.4 Produksjonsmiljø...7

3 1 Bakgrunn Det foretas i økende grad målinger og beregninger i havbruk. Dette gjelder både for eksempel relatert til fysiske parametere som temperatur, men også for omregninger eller beregninger, som for eksempel av fôrfaktor m.v. Imidlertid er det ikke etablert noen klare og omforente beskrivelser av hvordan slike målinger/beregninger/omregninger skal foretas. Utarbeidelse av standarder som muliggjør sammenligning av data, samt format som gjør at data kan utnyttes av industri og næringsliv, er etterspurt. Behovet er til stede gjennom hele havbrukskjeden, dvs. for settefiskanlegg, brønnbåt, matfiskanlegg, slakteri, foredlingsanlegg, leverandørindustri, mm. Målet med dette prosjektet er å utarbeide en oversikt over hvilke standarder det er behov for, og med dette gi en retning og plan for etablering av nødvendige standarder. En del av grunnlaget for arbeidet ble etablert vinteren 2006 gjennom et initieringsmøte der det var bred enighet om behovet for standarder på en rekke områder. Kontakter og diskusjoner med aktører i bransjen i etterkant av initieringsmøtet har bekreftet dette. Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) og SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) tok derfor et initiativ til å komme et skritt videre gjennom å arrangere en workshop i september 2007 for å konkretisere standardiseringsbehovet. Dette ble koordinert med Standard Norge, som også ser arbeidet som et viktig innspill i oppstarten av den nye komiteen ISO TC 234 Fisheries and Aquaculture. Som grunnlag for workshopen ble det utarbeidet en parameterliste basert på innspill fra FHL og SFH ansatte. Denne ble også gjennomgått med sentrale FHL medlemmer i forkant av workshopen, og deretter sendt ut til inviterte deltakere. Liste over deltakere er vist i vedlegg. Workshopen er delfinansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). 2 Strukturering av parametere Havbruksnæringen omfatter mange produksjonsledd og er avhengig av kompetanse fra et bredt spekter av fagområder. Dette medfører behov for å systematisere arbeidet ved å dele inn standardiseringsbehov og parametere etter flere dimensjoner. Som hovedinndeling er derfor valgt produksjonsledd og fagområde: Produksjonsledd: Stamfisk Rogn Settefisk Oppdrett i sjø Transport Slakting Foredling Felles for alle produksjonsledd Fagområde:

4 Produksjon Fôr Helse Miljø Teknisk utstyr I tillegg er det gjort en felles gruppering i forhold til type begrep: Gruppe: Terminologi Beregninger, omregningsfaktorer Utvekslingsformat Workshopen ble gjennomført i flere trinn: Gjennomgang og supplering av parameterliste Prioritering Inndeling i hovedgrupper som grunnlag for videre arbeid. 3 Resultater og grunnlag for videre arbeid 3.1 Generelt Gjennom arbeidet med parameterlisten har det vært lagt vekt på å få en bredest mulig oversikt over områder der det er behov for standardisering. Dette har så langt resultert i en liste på ca. 250 parametere. Selv om sentrale aktører har vært involvert vil det fortsatt være behov for å supplere listen, men framover vil det være mer hensiktsmessig å dele opp arbeidet i flere prosjekter. Gjennom workshopen er det lagt et grunnlag for en slik oppdeling ved at parameterlisten er fordelt på hovedgrupper: Biomasse (KPI) Helsekontroll Produksjonsmiljø Det er også gjort en foreløpig prioritering av parametere som det er viktigst å starte med: 1. Igangsettes 2. Kan vente 3. Det finnes standarder/anbefalinger Dette gir et grunnlag for videre arbeid gjennom etablering av egne delprosjekter for hver av de tre hovedgruppene. En komplett parameterliste er vist i vedlegg, mens det videre i dette kapittelet er vist en oversikt over parametere som så langt har prioritet 1. 3.2 Biomasse (KPI Key Performance Indicators) I forhold til antall parametere med prioritet 1 er dette så langt den største hovedgruppen. Det er også en spesielt viktig gruppe, ettersom man her ønsker å standardisere alle parametere som inngår i å måle produksjonsresultater. Et slikt felles grunnlag vil være kritisk for å muliggjøre forbedringsprosesser gjennom økt presisjon og mulighet for sammenligning av data.

5 Tabell 1 Biomasse (KPI) Parametere med prioritet 1 Inndeling Fagområde Parameter Biomasse (KPI) fôr Brutto energi Fordøyelig energi Fordøyelighetskoeffisient Forforbruk helse miljø produksjon Destruering Smoltifisering Sulting Svimere Fôrspill Biomasse Blodtap Daglig tilvekst %, Daglig utfôring %, Døgngrader Fiskegruppenummer Forfaktor Generasjon Klekketidspunkt Kondisjonsfaktor Merdvolum Omregningsfaktor Pigmentering Produksjon Produksjonsenhetstørrelse Produksjonskostnad Rognkornstørrelse Rognutbytte Rømte Slaktekvantum Slakteutbytte Sløying Smolttype Smoltutbytte Sortering Størrelse Størrelsesfordeling Svinn Telling rogn Telling settefisk Tetthet Transporttetthet Transporttid Transportvolum (tank) Utbløding Utbytte Utkast Utsett beholdning Utsett mengde Utsett tidspunkt Veieprosedyre Vektmåling VF3 Økonomi Årsklasse Utviklingstrinn (rogn/parr/smolt/yngel/adult/kjønnsm) Årsverk Fôrkostnad Forsikringskostnad Beholdningsverdi fôrlager Produksjonsverdi Smoltkostnad Slaktekostnad inkl. fraktkostnad Beholdningsverdi levende fisk Beholdningsverdi frossen fisk Produksjon per årsverk Produksjonskostnad per kilo Rogn og yngelkostnad

6 3.3 Helsekontroll Sykdom er fortsatt en vesentlig årsak til svinn og redusert kvalitet/produksjon i næringen, og presise grunnlagsdata er en forutsetning for videre forskning og utvikling på området. Dette gir også grunnlag for å identifisere eventuelle sammenhenger mellom for eksempel produksjonsmiljø og sykdomsforekomster. Tabell 2 viser parametere med prioritet 1 innenfor denne gruppen. Tabell 2 Helsekontroll Parametere med prioritet 1 Inndeling Fagområde Parameter Helsekontroll fôr Medisin helse produksjon teknisk utstyr Avliving Deformitet Diagnoseliste Dødelighet Dødsårsak Finneslitasje Grad av katarakt Helsedata overføring Helsekontroll Lusetelling Prøveuttak Type sår Vaksinebivirkninger Vaksineskader Klekkesuksess Desinfisering

7 3.4 Produksjonsmiljø Det er en stadig økende bruk av avansert instrumentering for å overvåke produksjonsmiljøet. Dette øker behovet for standardisering av utstyr, måleprosedyrer og datautveksling slik at man har grunnlag for å finne mer presise sammenhenger mellom produksjonsmiljø og produksjonsresultater. Parametere med prioritet 1 som er identifisert så langt er vist i Tabell 3. Tabell 3 Produksjonsmiljø Parametere med prioritet 1 Inndeling Fagområde Parameter Produksjonsmiljø miljø Lyskvalitet- og kvantitet Oksygen Salinitet Siktedyp Strøm Temperatur produksjon Lysstyring (kvantitet og kvalitet)

Vedlegg 1: Komplett parameterliste

Prioritet 1 Fagområde Produksjonsledd Gruppe Parameter fôr felles Brutto energi Fordøyelig energi Fordøyelighetskoeffisient Medisin Forforbruk

helse felles Beregnninger, omregninger Deformitet Grad av katarakt Vaksineskader oppdrett i sjø settefisk Utvekslingsformat Avliving Helsekontroll Prøveuttak Vaksinebivirkninger Destruering Diagnoseliste Dødelighet Dødsårsak Finneslitasje Sulting Svimere Type sår Helsedata overføring Lusetelling Smoltifisering

miljø felles Fôrspill Lyskvalitet- og kvantitet Oksygen Salinitet Temperatur oppdrett i sjø Siktedyp Strøm

produksjon felles Sortering Vektmåling foredling oppdrett i sjø rogn settefisk Beholdningsverdi fôrlager Biomasse Blodtap Daglig tilvekst %, Daglig utfôring %, Døgngrader Fiskegruppenummer Forfaktor Fôrkostnad Forsikringskostnad Generasjon Kondisjonsfaktor Lysstyring (kvantitet og kvalitet) Pigmentering Produksjon Produksjonskostnad Produksjonsverdi Rognutbytte Rømte Slakteutbytte Smoltutbytte Størrelse Størrelsesfordeling Svinn Tetthet Utviklingstrinn (rogn/parr/smolt/yngel/adult/kjønnsm) VF3 Økonomi Årsklasse Årsverk Utbytte Beholdningsverdi frossen fisk Beholdningsverdi levende fisk Merdvolum Produksjon Produksjon per årsverk Produksjonskostnad per kilo Slaktekostnad inkl. fraktkostnad Smoltkostnad Utsett mengde Rognkornstørrelse Telling rogn Klekkesuksess Klekketidspunkt

produksjon settefisk Telling settefisk Veieprosedyre Produksjonsenhetstørrelse Rogn og yngelkostnad Smolttype Utsett beholdning Utsett tidspunkt slakting Beregnninger, omregninger Omregningsfaktor transport Slaktekvantum Sløying Utbløding Utkast Transporttetthet Transporttid Transportvolum (tank)

teknisk utstyr transport Desinfisering

Prioritet 2 Fagområde Produksjonsledd Gruppe Parameter fôr felles Andel flytere Askeinnhold Brudd Fettlekasje Fosfor Harskning Histidin Karbohydratinnhold Marine Oljer Mugg Nukleotider Proteininnhold Råfett Råfibre Synkehastighet Vanninnhold Vannstabilitet Vegetabilsk olje oppdrett i sjø settefisk Apetittforing Måltidsforing Skvett fôring Støv Tabellfôring Fettgulping Helsefor Myk/våt fôr Levendefôr Startforing

helse felles Badvaksinering Dyppvaksinering Ektoparasitt behandling Endoparasitt behandling Medisinering Stikkvaksinering rogn settefisk slakting Utvekslingsformat Helsestatus Vaksinedose Velferdsindikatorer Diagnoseverktøy Rognkvalitet ATPase test Sjøvannstoleransetest Desmoltifisering Slakterikontroll stamfisk Beregnninger, omregninger Gjellfiskprosent Gonadeindeks

miljø felles Alger Begroing Fargetall Mikrobiologi Nitrat Nitritt Ozon TAN TOC Turbiditet UV oppdrett i sjø settefisk Algemåling Miljø Organisk belastning Avløpsvann Bufferevne Ledningsevne Vannbehandling Vannkarakteristika Vannkilde, vanninntak, vannoverføring

produksjon felles Desinfeksjon Rengjøring Smoltkontroll Totalt gasstrykk foredling oppdrett i sjø rogn Destruering Ensilering Refere til SI-systemet Transport Produktbetegnelse Leverindeks Areal Avstand til land Avstand til nærmeste lokalitet Lokalitetsdybde Smittehygienisk område Diametermåling Fargemåling Transportmetode settefisk Beregnninger, omregninger Sedimentering slakting Magefyllingsgrad Sample larver Sample levendefôr Vaksinering Settefisk kontrakt Vannforbruk Varmeveksling Dødsstivhet Slakteavfall Ventemerd

produksjon slakting stamfisk Avlsverdi Genetisk materiale/stamme Kjønnsmodningsnivå transport Laste/losse systemer Håndtering Laste/lossetid

teknisk utstyr felles Beregnninger, omregninger Oppholdstid Rensegrad Resirkuleringsgrad Vannutskiftingsgrad oppdrett i sjø settefisk slakting Utvekslingsformat Utvekslingsformat CO2 lufting Foringsutstyr Pumpehøyde Sensorikk bruddstyrke bruddtøyning dimensjonerende kapasitet elastitetsmodul taustivhet Teknisk kvalitet Buffring Kalking Gjenbruk Gjennomstrømsanlegg Sjøvannsveksling Håndtering av avfall/biprodukt Veiesystem transport Beregnninger, omregninger Oksygeneringsgrad Levendefiskpumping Sirkulasjon Kjøling Laste/losse metode

teknisk utstyr transport

Prioritet 3 Fagområde Produksjonsledd Gruppe Parameter fôr felles Agglomering Alginat Andre tilsatte pigment Andre vitaminer Astaxanthine Betaglucan Betain Cantaxanthine Crumbles/Granulat Cu Fettinnhold Lysine Methionine Nitrogen Org. Miljøgiftter Plante fibre Selen Tungmetaller Vitamin A Vitamin C Vitamin D Vitamin E GMO free Organisk fôr

helse felles Adjuvans Bedøvelse

miljø felles Alkalinitet Alkalitet Ammoniakk CO2 Hardhet Kloring Lufting Metaller Nitrogen Organisk belastning ph Redoks Suspendert stoff

produksjon felles Beregnninger, omregninger L vann/ min oppdrett i sjø rogn slakting Arbeidsmiljø Produksjonsbegrensning Tallbenevnelse art MTB Desinfisering Farge Fett Kvalitetsklasser Merking Pakking

teknisk utstyr felles Energiforbruk Oppvarming Virkningsgrad slakting Desinfeksjon Rengjøring

Vedlegg 2: Liste over deltakere på workshop

Deltakere Navn Arne Bjerge Erik Sterud Amund Måge Knut Gunnes Edgar Brun Arve Olav Lervåg John Harald Pettersen Merete Fauske Organisasjon AKVAGroup Standard Norge NIFES MonAqua Veterinærinstituttet Lerøy Midnor Ewos Fiskeridirektoratet Jon Arne Grøttum Leif Magne Sunde Gunnar Senneset FHL SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1