Kvalitetsindikatorer og evaluering av omsorgskvalitet Kari H Eika Stockholm 1. oktober 2013
Hva er omsorgskvalitet? Kvalitetsforskrifta, 3. Grunnleggende behov 2
Grunnleggende behov, bl.a. Respekt & trygghet Styring av eget liv Sosiale behov Følge en normal livs- og døgnrytme Ro og skjermet privatliv Ivareta egenomsorg Sunn mat og drikke i tilstrekkelig mengde God mat Personlig hygiene & toalett Medisinsk behandling, rehabilitering, tilpasset pleie og omsorg Tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Verdig livsavslutning 3
Hvilke sider ved kvalitet bør vi innhente informasjon om? Alle, både medisinsk-faglige og psyko-sosiale dimensjoner Svak konsumentsuverenitet: Omsorgsmottakere kan ikke ivareta egne interesser Kognitiv svikt; f eks sjukeheim, 80 pst demens Sosial avhengighet 4
Er det like lett å lage kvalitetsindikatorer for alle disse tjenestedimensjonene? Respekt & trygghet Styring av eget liv Sosiale behov Følge en normal livs- og døgnrytme Ro og skjermet privatliv Ivareta egenomsorg Sunn mat og drikke i tilstrekkelig mengde God mat Personlig hygiene & toalett Medisinsk behandling, rehabilitering, tilpasset pleie og omsorg Tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Verdig livsavslutning 5
Hva kan vi måle gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet? Kvalitetsindikatorer som en integrert del av kvalitetsarbeidet Helsedirektoratet utarbeider faglige retningslinjer. Output fra gode fagsystem. Måles og brukes lokalt Gjenkjennbart og relevant Medarbeidere involvert og trygge Del av kumulativ læringsprosess (erfaringssløyfe) Tjenestedimensjoner der det finnes relativt veldefinerte faglige standarder: Medikamentsbruk, fysiologiske behov som tilstekkelig næring Men: Smaker maten godt? 6
Psyko-sosiale dimensjoner Medisinske dimensjoner Respekt & trygghet Styring av eget liv Sosiale behov Følge en normal livs- og døgnrytme Ro og skjermet privatliv Ivareta egenomsorg Sunn mat og drikke i tilstrekkelig mengde God mat Verdig livsavslutning Personlig hygiene & toalett Medisinsk behandling, rehabilitering, tilpasset pleie og omsorg Tannbehandling og ivaretatt munnhygiene 7
Psyko-sosial vs. medisinsk-faglig kvalitet Skille mellom det medisinsk-faglige og det sosiale skjønnet (Eika og Kjølsrød, 2013). Medisinsk-faglige dimensjoner: Fagperson er spesialist, del av et kunnskapshierarki. Spesifikt skjønn, avgrenset av faglige retningslinjer. Sosial-faglige dimensjoner Tjenestemottakar vet best (den eneste som er spesialist på egne mål og verdier). Åpent, individ- og kontektsavhengig skjønn. 8
Psyko-sosial vs. medisinsk-faglig kvalitet Type kvalitetsdimensjon: Medisinsk-faglig Sosial Hvem har kunnskap Fagperson Tjenestemottaker Type skjønn Faglig skjønn Personlig skjønn, - åpent skjønn; svært individog kontektsavhengig Prediksjon: Psyko-sosiale dimensjoner langt vanskeligare å måle enn medisinsk-faglige. Hva er rolla til kvalitetsindikatorer her? 9
Psyko-sosial kvalitet Slagsvold (1995,98): Psykososial kvalitet Kvalitetsindikatorer ( standikatormål ) vs deltakende observasjon. Høg korrelasjon mellom to uavh observatører 0 eller negativ korrelasjon mellom observasjonsskår og kvalitetsindikatorer. Generelt funn: kvalitetsindikatorer låg validitet, i den grad undersøkt? 10
Tre utfordringar med KI generelt 1. Sjølvrapportering. De beste kan framstå som de dårligste. Rom for manipulasjon? Tiltak: Fornuftig bruk av innrapporterte data Gode fagsystem Tilsyn/kontroll med rapportering 11
Datakvalitet Nasjonal database Kommunene Fagsystem hos tjenesteyter Tilsyn
Tre utfordringar med KI generelt 1. Sjølvrapportering 2. Gir mange (gode) kvalitetsindikatorer et helhetsbilde av omsorgskvalitet? 3. Psyko-sosiale dimensjoner spesielt vanskelig å måle/ indikere. Tiltak Kvalitetsindikatorer: Gode, integrerte fagsystem Tilsyn Fornuftig bruk: Læring & dialog framfor mekanisk feedback (f eks insentiver) Psyko-sosial kvalitet, og helheten Alternative evalueringsmåter? Indikatorer et supplement 13
Omsorgskvalitet Objektive mål fanger ikke faktisk kvalitet Når objektive mål får fokuset: Kvasi-kvalitet (Slagsvold 1995,98), Ritualism (Braithwaite 199x) Symbolic quality (Davies 19xx) Må ha andre mål/informasjonskilder enn KI, og må bruke KI med vett. (for å unngå perverse feedback-mek) Jenkins and Braithwaite (1993) om australsk tilsyn: Skjønn viktig for at ulike inspektører kunne evaluere kvalitet konsistent. 14
A consumer guide to choosing a nursing home Nursing Home Compare : www.medicare.gov/nhcompare/home.asp Lokale ombudsmenn, presten osv You should use quality measure information as one indicator of care; however, the importance of actually visiting facilities and talking with residents, family members and staff cannot be overemphasized. 15