DISPOSISJON Driftskomite Bakgrunn:

Transkript

1 DISPOSISJON Driftskomite Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger bygd som bofellesskap med mulighet for heldøgns pleie- og omsorg.(senere blitt til 40 oms boliger = 66 heldøgnsplassr) Punkt 3: Breidablikktunet ombygges/ renoveres til å dekke punkt 1 og 2 i vedtaket. Punkt 4: Sykehjemsplassene skal i hovedsak dekke medisinsk helsefaglige korttidsfunksjoner. Punkt 5: Kompensasjonstilskuddet for omsorgsboligene skal benyttes til nye årsverk. Punkt 6: Eventuelt omgjøring av andre sykeheimsplasser i kommunen, vurderes når en har vunnet erfaring med omleggingen i sentrumsområdet. Bak dette vedtaket som bl.a baserer seg på nasjonale føringer, la kommunestyre føringer for endra driftsform ved sykehjemmet. Oppsummert kan rådmannen si at kommunestyret la opp til en utvikling av heldøgns omsorgstjeneste:

2 - For å realisere lovkrav, kravene i kvalitetsforskrift etc. bør kommunestyret vedta at tilgjengelige plasser ved kommunens sykehjem gradvis skal brukes mer til korttidsopphold og til å gi et medisinsk forsvarlig helsetilbud til hele befolkningen, samt være et tilbud for lengre opphold til spesielt pleietrengende eldre og yngre, enten fordi de selv ønsker det eller av medisinske årsaker. - At heldøgns pleie og omsorg over lengre tid, jfr. langtidsplass i sykehjem, skal kunne ytes til eldre og funksjonshemmede i bofellesskap. - At kommunen åpner opp for at det kan bygge bofellesskap i stedet for sykehjem som kompensasjon for redusert antall sykehjemsplasser ved ombygging til ensengsrom eller sanering av gammel bygningsmasse. Eller nybygging. - At brukere med demens skal kunne få et spesielt tilrettelagt tilbud enten ved skjerma enheter i sykehjem eller i bofellesskap.

3 Levanger kommune vedtok at i de bofellesskapene som kommunen nå har bygd, skal det gies garanti om heldøgns omsorgstjeneste til de som bor der og som har behov for dette. Dette betyr at kommunen ønsket å flytte langtids bofunksjonen fra sykehjem over til bofellesskap. Det betyr at de som i dag bor der og har behov for tett oppfølging fra tjenesten gjennom hele døgnet, kan oppleve samme tjenestetrygghet som om de bodde ved sykehjemmet. Sykehjemmets rolle blir dermed å sikre alle omsorgstrengende helsetjenester i akutte faser, når kronisk sykdom blusser opp, ved forvirringtilstander og utredninger som ikke trenger innleggelse i sykehus. Sykehjemmet er en helseinstitusjon der sykepleiefaglige og medisinske tjenester står i fokus. Opphold i sykehjemmet gis etter en individuell vurdering av behovet for helsehjelp til den som søker. Helsehjelp kan konkret gies som tilbud om: Opptrening etter sykdom, f eks etter beinbrudd og etter slag Behandling for sykdom som infeksjoner m.v. Lindrende behandling ved kroniske sykdommer som parkinsons sykdom, multipel sklerose, kreft, diabetes, beinskjørhet, KOLS m fl. Utredning og bistand til å avklare videre tjenestetilbud når den helsemessige situasjonen er avklart og stabilisert. Tjenestemottaker har kommet gjennom den akutte sykdomssituasjonen, den akutte krisen er bearbeidet og det på tide å fokusere på livet videre og den tiden man har igjen. Hensikten med oppholdet i sykehjemmet vil være målrettet i forhold til helseproblemer. Med andre ord; sykehjemmet skal i langt større grad enn tidligere kunne tilby korttidsplasser.(6-8 KP av de 26 i dag!) Dette vil etter rådmannens vurdering være et meget viktig tiltak for å møte spesialisthelsetjenesten endrede behandlings- og utskrivningspraksis og dermed innbyggernes behov.

4 Tjenester og drift o 26 sykehjemsplasser 13 i hver etasje o 40 omsorgsboliger 20 i hver etasje, fordelt på blokker A(8) + B(6) + C(6) for å gi et best mulig tilpasset botilbud. o 10 Enhetskjøkken fordelt med 2+ 2 i sykehjem og 1 i hver blokk(= 6). Mottar mat hovedsaklig direkte fra produksjonskjøkken. Noe smøres i kantine ved BBT. Mulighet for fleksibelt tilbud for brukerne, samt mulighet for matlaging lokalt (vafler, skuffkake mm). I A-blokkene har de 16 omsorgsboligene kjøkkenbenk. o Renhold I sykehjem og fellesareal forøvrig utføres dette av eget renholdspersonell. I boligene utføres dette av tjenesteytere forøvrig. o Abonnementsordning for mat, vask av tøy, pers artikler o.l.

5 BEMANNINGSUTVIKLING OVER TID TIL I DAG(eksl adm): Hendelse Dato/årstall Antall SUM tjenestempf 1. Avd2. Avd gml BBT natt 3 etg 2 etg litjgr pr ,99 17,00 6,12 7,02 47,1365 0,73 red drift ,00 16,00 5,47 7,02 44,4965 0,68 red drift ,75 15,83 5,47 7,02 44,0765 0,68 red drift ,10 15,30 5,47 7,02 42,8965 0,66 flytting ,47 7,0213,6522,19 48,3365 0,74 red drift ,47 7,0212,9020,50 45,8965 0,71 red drift gml BBT ,00 5,2012,9021,76 39,8656 0,71 flere tjenestem ,00 5,2013,6021,005,2045,0061 0,74 flere tjenestem ,00 7,0213,6021,006,5048,1266 0,73

6 ANTALL ANTALL TYPE KOMPETANSE PERSONER ÅRSVERK TALL FRA JUNI_OVERSIKT ASSISTENT HJELPEPLEIER/OMSORGSARBEIDER 76 34,17 SYKEPLEIER/VERNEPLEIER 16 11,55 ADM (enhetsleder, avd.led, sekretærer) 7 4,70

7 SAMARBEID & INTEGRERT TJENESTE Rådmannen definerer innholdet i begrepet integrert tjeneste som: At tjenesteyter yter tjenester i flere arbeidslag, også i hjemmetjeneste og sykehjem. At virksomhetene har som målsetting å ha tjenesteytere som er i stand til å takle denne utfordringen At tjenesteyter blir benyttet der det mest behov i forhold til hender og kompetanse. En benytter seg av kompetansen på tvers av arbeidslagene, f eks flytte sykepleiekompetanse mellom arbeidslagene. I tillegg vil følgende måtte vurderes: Hvor mange tjenesteytere den enkelte tjenestemottaker til enhver tid skal forholde seg til. Hvor godt oppdatert er det mulig å være i forhold til de krav som settes til dette i henhold til lov og forskrift, samt den enkeltes vedtak. Dette vil blant annet ha sammenheng med: Systemer som gjør det mulig å være oppdatert, stillingsstørrelser, den enkeltes motivasjon, innstilling og evne til å forholde seg til systemene, informasjonsflyt og evne og vilje til lære.

8 Litt om endret organisering Samarbeid på tvers innenfor samme etasjenivå. Dvs at man har base ved vaktrom i sykehjem, med arbeidsfordeling ut i fra dette. Ved behov for annen kompetanse(eks sykepleier) mellom etasjene, vil dette også ivaretas gjennom samarbeid mellom etasjene. Tilstedeværelse i den enkelte avdeling/blokk vil kunne variere gjennom døgnet i og med at man her fordrer et utstrakt samarbeid på tvers. En fortløpende vurdering av tjenestemottakers behov vil avgjøre personellets fordeling og fysiske tilstedeværelse. Behov for bistand og hjelp, samt trygghet, - er sentrale vurderinger i så måte.

9 Bemanningsplanen betyr en ikke uvesentlig reduksjon i bemanningen(ca 8 ÅV fra i dag) I grove trekke vil dette kunne merkes på tilstedeværelse og tilgjengelighet i den enkelte boenhet og den enkelte sykehjemsavdeling. Dette har betydning for den enkeltes opplevelse av trygghet. Bofellesskapene og bokollektivene er tilpasset personer med behov for tilstedeværelse for trygghet. Enhetene er forholdsvis små og uoversiktlige og vil dermed kreve mer ressurser for å innfri disse forventningene. Slik forslaget fra enheten skisseres, kommer personelltettheten (pleiefaktoren) ved BBT til å ligge på Dette er godt under de sykehjemmene som er med i undersøkelsen til SINTEF(fra 062 0,90 snitt på 0,79). Rådmannen er av den oppfatning at vi her beveger vi oss helt ned mot det som faglig kan forsvares for denne type tjenester. Distriktets forslag til driftform forutsetter tildels store endringer når det gjelder ansvarsavklaring, kommunikasjon, bruk av kompetanse mv.

10 I enkelte tilfelle vil tjenestemottakere oppleve utrygghet på grunn av andre tjenestemottakeres adferd. Mindre tilstedeværelse vil bidra til en økning av denne opplevelsen av utrygghet. Med færre tjenesteytere vil det også kunne oppstå lang ventetid når flere vil ha tjenester samtidig. Dette skjer for eksempel når flere må ha hjelp til å komme på toalettet samtidig. En del praktisk bistand som i dag bli utført på faste dager, vil bli vurdert om de er nødvendige opp mot andre gjøremål den aktuelle dagen. Nødvendig renhold, sengeskift, støvtørring, osv.

11 Utfordringer - suksesskriterier: Følge opp og ivareta/avklare forventninger jfr Kvalitetsforskriften 3 For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: - oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet - selvstendighet og styring av eget liv - fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat - sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet - følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold - mulighet for ro og skjermet privatliv - få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) - mulighet til selv å ivareta egenomsorg - en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser - nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand - nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene - tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov - tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise - tilpasset hjelp ved av- og påkledning - tilbud om eget rom ved langtidsopphold - tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter.

12 Dette vil som i dag avklares gjennom dialog i utarbeidelse av den enkeltes plan og individuelle vedtak med klageadgang. Primærkontakt og pasientansvarlig sykepleier/ vernepleier, samt tjenestemottaker selv og nærmeste pårørende er sentrale personer i utarbeidelse av dette. Politisk støtte, - medvirkning og dialog. Organisasjonen og ansattes omstillingsevne og omstillingsvilje til ny drift, samt mulighet til å endre dette. o Ledelse o Motivasjon o Holdninger o Kunnskap og kompetanse Faglig Teknisk/system o Tid samt arena for å møtes til refleksjon og veiledning Samarbeid og koordinering med pårørende - evt verger. (inkl. avklare nærmeste pårørende ) Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Oppfølging av enkeltpersoner og forebygge sykefravær jfr Inkluderende Arbeidsliv o Mulighet for og aksept for et tilpasset arbeidsliv Buffer for svingninger i behov for plass Utforliggende påvirkning/endring eks Helseforetak, spesialomsorg/behandling.