Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Lise Christoffersen Stortingsrepresentant (Ap) Arbeids- og sosialkomiteen
I de siste dagene har jeg: Reist med fly Tatt heis Lest aviser Kjørt bil Skrevet på PC Vært på restaurant Tatt T-banen til Blindern Det har jeg gjort med den største selvfølge
Norges strategi for bærekraft Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming
Hva gjør regjeringen Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Ny handlingsplan for tilgjengelighet Indikatorer på tilgjengelighet Jobber med ratifisering av FN konvensjonen Ny samlet lov mot diskriminering Personlig brukerstyrt assistent Kommunale og fylkeskommunale råd
Alle skal med Universell utforming handler om hvordan vi skal skape et samfunn der alle skal med For å få det til må vi ha et likestillingsperspektiv og et antidiskrimineringsperspektiv Mennesker med nedsatt funksjonsevnes deltagelse i samfunnet er avhengig av hvordan samfunnet klarer å bygge ned barrierer og å legge til rette for å kompensere for funksjonsnedsettelsen
Definisjon av universell utforming Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Gjelder offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot offentligheten. Hovedløsningene for bygninger, transport, uteområder og IKT skal være slik at så mange som mulig kan bruke dem. Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Funksjonsnedsettelse regnes for å være synonymt med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.
Individuell tilrettelegging er ikke det samme som universell utforming! Kilde: Fylkesdelplan Rogaland
Universell utforming er viktig for oss som samfunn Retter seg mot mennesker med nedsatt funksjonsevne Er en fordel for de fleste av oss Er nødvendig av hensyn til den demografiske utviklingen Er samfunnsøkonomisk viktig men koster penger Vi har gjennom FN forpliktet oss
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Bygger på Syseutvalgets utredning Vedtatt 10. juni 2008 I kraft 1. januar 2009 Lovens formål - sikre likestilling og likeverd, like muligheter og rettigheter til deltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne Fokus fra helse/sosial til inkludering og likestilling Hvordan? Diskrimineringsdel forbud Tilgjengelighetsdel pålegg
Universell utforming i loven: Universell utforming innføres som rettslig standard Brudd på plikten til universell utforming er å anse som diskriminering Likestillings og diskrimineringsombu det
Tidsfrister Bygg og anlegg (PBL, bygningsdelen) Alt nytt, inklusive større ombygginger, rehabiliteringer (trolig 1. jan 2010) Eksisterende kommer i forskrifter til loven, gradvis Samferdsel Nyanskaffelser, større oppgraderinger fra 1. januar 2009 Ikke frist på gammelt NTP IKT Nytt fra 1. juli 2011 Gammelt fra 1. januar 2021
Sektoransvarsprinsippet Statlige, lokale og regionale myndigheter og privat sektor har selvstendig ansvar for å ivareta tilgjengelighet og universell utforming på sine områder. Statens oppgave er å koordinere og samordne arbeidet.
Nasjonal transportplan 2006 2015 Handlingsplan for Tilgjengelighetsprogrammet BRA - Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring Innst.nr.240 (2003 2004): Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle og eit transportsystem som gjer det mogleg for alle å leva eit aktivt liv.
Nye Lysaker stasjon: Glippen blir pengesluk Aften aften, fredag 17. november 2006
Store hull i kunnskap om tilgjengelighet Eksempler: IKT: Kriterier mangler: Hva er universell utforming? Liten kunnskap i den norske ITbransjen. Transport: Hvor mange og hvor stor andel av kollektive transportmidler er tilgjengelig? Bygg og uteområder: Hva betyr tilgjengelighet her? Hva fins av statistikk for andre enn bevegelseshemmede? Kilde: Rudolph Brynn, Anders Eriksen og Roar Vigdal: Status for tilgjengelighet i Norge.
En utfordring for sektorsamfunnet? Blir det for fragmentert? Hvem kan eventuelt samordne?
Flere elementer spiller sammen Handlingsplan for universell utforming 2004-2009 Avløses av ny handlingsplan fra 1. januar 2009 Diskriminerings- og tilgjengelighetslov fra samme tidspunkt Deretter samlet antidiskrimineringslov FN-konvensjoner Ny konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter 2006 Forberedelse til ratifisering pågår Eksisterende konvensjoner vedtatt 1966, i kraft 1976 Om sivile og politiske rettigheter Om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen Andre lover: PBL, AML, boliglover.. Ny organisering av arbeidet Nytt departement (BLD) Forsterket politisk fokus (all diskriminering) Fotograf: Yann Anker
Spesielle områder: Det innføres en generell tilretteleggingsplikt Det innføres en aktivitets og rapporteringsplikt Det innføres en individuell tilretteleggingsplikt Varer og tjenester, offentlig informasjon samt spørsmålet om krav til digitale medier om teksting og tegnspråktolking utredes
Kostnader og universell utforming Gamle synder kan koste mye Nye tiltak koster lite Vi bruker 60 milliarder årlig på vedlikehold God planlegging er alfa og omega NB! Rentekompensasjonsordningen
Kommunale og fylkeskommunale råd Trådte i kraft 10. september 2007 Viktig for å sikre brukermedvirkning Viktig som ressurs
Ny plan- og bygningslov Kommunaldepartement Bygningsdelen behandles over nyttår (avgis 12. februar 2009) Miljøverndepartementet: Plandelen vedtatt 29. mai 2008 I kraft 1. juli 2009 Hovedelementer: Helhet, samordning All planlegging Færre sektorplaner Lokal tilpasning Bedre politisk styring Sterkere brukermedvirkning
Om funksjonshemmede Full deltakelse og likestilling inn i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel betyr: Like rettigheter til bolig, arbeid, helse- og sosialtjenester, utdanning, tilgang på kultur, idrett, friluftsliv, aktivt og sosialt liv, i tillegg til universell utforming. Spesielt nevnt i motivene til medvirkningsparagrafen Funksjonskrav i områdeplaner Statlige planretningslinjer
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Bygge oppunder loven Sentrale områder vil bli: bygg, uteområder, transport, IKT og arbeid Tydelig kommunefokus
Påbegynte forvaltningsrevisjoner pr. nov. 2007 Barne- og likestillingsdepartementet Adgang til samfunnslivet for personer med funksjonsnedsettelser Riksrevisjonens dokumenter til Stortinget Foto: Jannecke Sanne
Handlingsplan for universell utforming 2004-2009 15 departementer 200 mill kr pr år 97 tiltak er blitt til 124 innen områdene Transport Bygg og uteområder Informasjon (IKT) Andre samfunnsområder
Status for handlingsplanen 2006 52 tiltak utført 136 tiltak igangsatt 2 tiltak under forberedelse og så, da?
«Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001-2006» Etter Manneråk fem år og like langt Arbeid: 2000: 47 prosent sysselsatt. 2006: Under 46 prosent. 68 000 personer ønsker å komme i jobb, 90 pst har vært der Transport: Generell nedbemanning, automatisering og mindre muligheter for bistand. Servicetilbud fjernes eller medfører ekstra betaling. Økonomiske levekår: 75 prosent av inntekten til befolkningen generelt. Bolig: Kun syv prosent av den norske boligmassen er fullt tilgjengelig for rullestolsbrukere. IKT: Det mangler konkrete kriterier for hva som er universell utforming
Nasjonal transportplan 2006 2015 Handlingsplan for Tilgjengelighetsprogrammet BRA - Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring Innst.nr.240 (2003 2004): Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle og eit transportsystem som gjer det mogleg for alle å leva eit aktivt liv.
Nye Lysaker stasjon: Glippen blir pengesluk Aften aften, fredag 17. november 2006
Hvordan få alle med Et spørsmål om kunnskap og om holdninger Sektorlovgivningen blir viktig, samordning likeså Lov om offentlig anskaffelse At DTL loven brukes blir viktig Sanksjonssystemet blir viktig Standarder må utvikles Holde fast ved paradigmeskiftet (fra helse og sosial til likestilling) MEDVIRKNING! LOKAL GJENNOMFØRING!
Og husk.. Det motsatte av likestilling er urettferdighet