Krav om universell utforming i internasjonale forpliktelser (CRPD) og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl).

Transkript

1 Krav om universell utforming i internasjonale forpliktelser (CRPD) og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl). Eli Knøsen, Likestillings- og diskrimineringsombudet

2 UNIVERSAL DESIGN Michael Bednar USA ADA-lovgivningen (Americans with Disabilities Act) i I 1997 ble begrepet universell utforming introdusert i rapporten «Universell utforming. Planlegging og design for alle»

3 Universell utforming handler om å gjøre alminnelige bygninger, transportmidler, skoler, restauranter, arbeidsplasser - hva det nå enn er - tilpasset alle eller så mange som mulig. Slik kan en redusere behovet for (stigmatiserende) særordninger eller kompensatoriske virkemidler.

4 UU i lovverket Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold Lover om universiteter og høgskoler, om fagskoleutdanning, om folkehøgskoler, om grunnskolen og den videregående opplæringa Arbeidsmiljøloven (Plan og bygningsloven) Forskrifter om universell utforming på transportsektoren Plan og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) --- Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne CRPD

5 1.Formål (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling innebærer: a) likeverd, b) like muligheter og rettigheter, c) tilgjengelighet og d) tilrettelegging. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

6 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 : Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. UU = utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig (dtl)

7 Uforholdsmessig byrde Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

8 Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) CRPD ble vedtatt i FN 2006 Norge undertegnet 2007 Norge ratifiserte 2013 ( ikke inkorporert i norsk lov) Norge sendte inn tilstandsrapport 2015 LDO og sivilt samfunn sendte inn skyggerapport 2015 Norge skal eksamineres 2019

9 Norske myndigheter har forpliktet seg til: ( ) å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon, å treffe alle hensiktsmessige tiltak, herunder i lovs form, for å endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvane og praksis som innebærer diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne( )

10 Konvensjonen om rettigheter for personers med nedsatt funksjonsevne Artikkel 9 (.) mennesker med nedsatt funksjonsevne (skal) på lik linje med andre få tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene. Disse tiltakene, som også skal inkludere å identifisere og fjerne det som hindrer og vanskeliggjør tilgjengeligheten, skal blant annet gjelde for: a) bygninger, veier, transport og andre innendørs og utendørs tilbud, herunder skoler, boliger, helsetjenestens lokaler og arbeidsplasser,

11 CRPD UU = utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. (Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. (CRPD) )

12 General Comment The obligation to implement accessibility is unconditional, i.e. the entity obliged to provide accessibility may not excuse the omission to do so by referring to the burden of providing access for persons with disabilities

13 Takk for meg

14 Takk for meg Spørsmål?

15 Accessibility should be viewed not only in the context of equality and nondiscrimination, but also as a way of investing in society and as an integral part of the sustainable development agenda.

16

17 «Regjeringen går derfor inn for en skrittvis og prioritert tilnærming til oppgradering av eksisterende bygninger mv. Det foreslås derfor at det ikke fastsettes tidsfrister for oppgradering av eksisterende bygninger mv.» det må foretas prioriteringer både når det gjelder hvilke bygningskategorier som skal oppgraderes og for når universell utforming skal være gjennomført. Over tid vil krav til de enkelte bygningskategoriene bli fastsatt i egne forskrifter. Den enkelte forskriften vil fastsette tidsfristen for oppgraderingen. Eksempler på kategorier kan være bygninger for grunnskole og videregående skole, barnehager, offentlige tjenestebygg, terminaler for kollektivtrafikk, kulturhus, hotell mv.»

18 CRPD Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ny lov Likestillings- og DTL = MANGLENDE TILGJENGELLIGHET = DISKRIMINERING FORARBEIDENE (SKOLER) - LOVBRUDD - VEIKART NY LOV Nytt håndhevingsapparat NEMND i Bergen CRPD TILGJENGELIGHET KRAV OM SYSTEMAISKK PLANMESSIG OPPGRADERING

19 LDOs erfaring Forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl, 2008) Eksisterende bygg? Rundskriv Aronsløkka skole

20 Plan og bygningsloven: Tekniske forskrift

21 Universell utforming I 13 pålegges pliktsubjektene (offentlig myndighet, offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten) å sikre universell utforming. Virksomheter kan for eksempel være bank, butikk, restauranter, servicekontor, politi, solarium, skoler, parkanlegg, kino og trafikkterminal

22 Avgrensing av tilretteleggingsplikten Uforholdsmessig byrde Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

23 Åtte av ti skoler stryker på tilgjengelighet 77 prosent av norske grunnskoler har så store barrierer at de hindrer likeverdig bruk for elever med bevegelseshemninger.

24 Hva sa myndighetene? Eli Knøsen OT prp 44: (Forarbeidene til dtl 2008) Loven må håndheves strengere etterhvert Satse på skolebygg systematisk og forpliktende. ( Forskrift med tidsfrister til plan og bygningsloven) Rød-grønn regjering: Norge universelt utformet 2025 (!) (Innsats utover klager på dtl)

25 Men de sa også 2011:RUNDSKRIV som begrenser håndhevingen- Uforholdsmessigheten Blir ingen systematisk oppgradering av eksisterende bygg: Skroter målsettingen om et uu 2025 Handlingsplan for uu - om velferdsteknologi (?)

26 Regjeringens handlingsplan for universell utforming

27

28 CRPD art. 9 Utilgjengelige skolebygg Omfattende fysiske hindringer Slipper utbedring pga uforholdsmessige kostnader

29 Ombudets anbefalinger Utrede hvordan uforholdsmessighet kan håndheves strengere Forskrift med tidsfrister for universell utforming, prioritering av skolebygg Opptrappingsplan for universell utforming med bevilgninger

30 Konvensjonen ikke skrevet inn i norsk lov Det norske rettssystemet bygger på det dualistiske prinsipp men det dualistiske prinsippet modifiseres ( formildes) i norsk rett gjennom presumsjonsprinsippet Etter det såkalte presumsjonsprinsippet skal innholdet i norsk rett tolkes slik at det samsvarer med folkeretten dersom det ikke kan påvises at norsk rett på det relevante område inneholder regler som klart avviker fra folkeretten. I praksis betyr dette at norsk rett bare går foran folkeretten dersom det er klar motstrid