Oppfølging av pasientar med lett og moderat traumatisk hjerneskade. Eirik Vikane stipendiat / overlækjar Haukeland Universitetssjukehus

Like dokumenter
Oppfølging av pasientar med lett traumatisk hjerneskade

Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie

Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade

Samfunnsøkonomisk evaluering

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Mobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

Kurs i behandling av kognitive vansker

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool

Bruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

Kommunal rehabilitering - korleis sikre gode og trygge tenester

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise

Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017

Kognitiv Rehabilitering

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Slagbehandlingskjeden Bergen

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Oppfølging av sjukmelde

«Videre i livet med diabetes- tid til samtale»

Emilie Isager Howe, psykolog og stipendiat Silje Christine Reistad Fure, lege og stipendiat

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/ Trondheim

Om vestibularisnevritt

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Artroseklinikkstudien

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

NOTAT om familiehuset

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Visjon og verkelighetframtidas

Om å høyre meir enn dei fleste

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Hva virker? Silje Endresen Reme Professor, Universitetet i Oslo Psykologspesialist, Ullevål sykehus

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll

ERGONOMI FOR HENDER ERGOTERAPIAVDELINGA

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Informasjon til pasientar og pårørande

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

4. Hva er viktig å legge vekt på i en førerkortvurdering ved mistanke om kognitiv svikt?

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Ungdom og psykisk helse

GERIATRISK KARDIOLOGI VED FØRDE SENTRALSJUKEHUS

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Forekomst, varighet og intensitet.

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Teknologiplanlegger for implementering av elektroniske hukommelses- og organiseringshjelpemidler

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Transkript:

Oppfølging av pasientar med lett og moderat traumatisk hjerneskade Eirik Vikane stipendiat / overlækjar Haukeland Universitetssjukehus

Definisjon av lett traumatisk hjerneskade Mild traumatic brain injury (MTBI) GCS 13-15 Medvitslaus < 30 minutt Post traumatisk amnesi (PTA) < 24 timar Carroll 2004; WHO collaborating centre task force on MTBI Kay 1993; American Congress of rehabilitation Medicine MTBI 2014 2

Definisjon av moderat traumatisk hjerneskade Moderate traumatic brain injury GCS 9-12 Medvitslaus 30 minutt - 24 timar Post traumatisk amnesi (PTA) 1 7 dagar Carroll 2004; WHO collaborating centre task force on MTBI MTBI 2014 3

«Concussion» - hjerneskaking eller hjernerystelse Kompleks patofysiologisk prosess som påverkar hjernen og som er indusert av traumatisk biomekaniske krefter McCrory 2009 MTBI 2014 4

Førekomst 70-90% er lett hjerneskade 100-300 innleggingar i sjukehus per 100 000 Total tal skada ca 600 per 100 000 Cassidy 2004 Oslo 83,3 innleggingar i sjukehus per 100 000 med TBI 86% MTBI menn 109/100 000 ( 75 år 228/100 000) kvinner 59/100 000 (0-4 år 185/100 000) Andelic 2008 MTBI 2014 5

Nokre skademekanismar ved MTBI Aksonal skade Barkhoudarian 2011 Nevrometabolsk kaskade Endra genekspresjon (genuttrykk) Auke i mrna transkript til ASPA gen (Nacetylaspartate acylase) Giza 2001 Vagnozzi 2007 Endra aktivering Nedregulering i NMDAR (Glutamat reseptor) betydning for læring og depresjon Barkhoudarian 2011 MTBI 2014 6

Nevrometabolsk kaskade etter TBI Auka glukose omsetning Redusert energiproduksjon og «blood floow» Apotose / celledød Aksonal skade Giza 2001 MTBI 2014 7

Kvifor kvile etter MTBI Patofysiologi etter akutt hjerneskaking Abnorm nevralaktivering Ione inn- og utstrøyming nevrotransmitterar Hypermetabolisme Endra «blood flow» Redusert hjerne kapasitet Sårbar for ny skade Unngå overlappande skadar kan føre til forsterka patofysiologisk respons Kognitiv- og åtferdsretta svikt Uttalt aksonal skade MTBI 2014 Barkhoudarian 2011

Oppfølging som rutine ved MTBI? Effekt av oppfølging 7-10 dagar etter skade Post-commotio symptom (PCS) Betre sosial fungering Wade DT 1998 MTBI 2014 9

Effekt av informasjonsskriv ei veke etter skade Mindre plager (angst og PCS) Ponsford J 2002 MTBI 2014 10

Ingen effekt av tidleg intervensjon: MTBI 2014 11

Ingen effekt av tidleg intervensjon: MTBI 2014 12

Intervensjon ved MTBI? Tidleg oppfølging med kunnskapsbasert informasjon kan redusere plager på langsikt Ei undergruppe vil trenge oppfølging Borg J 2004 Fokus på pasientar med plager 1-3 månader etter skade Elgmark 2007 MTBI 2014 13

Behov for oppfølging ved MTBI n=63 82% MTBI Symptom som oppstår etter eit traume er sterk prediktor for aktivitetsnivå 1 år etter MTBI Dette understrekar behov for oppfølging etter TBI for å identifisere personar som står i fare for og utvikle redusert aktivitetsnivå Sveen 2010 MTBI 2012 14

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie MTBI 2014 15

Rettleiing Hovudrettleiar: Birettleiarar: Medforfattar: Professor/ dr.med Jan Sture Skouen Professor/ dr.med Cecilie Røe Professor/ dr.med Erik Bautz Holter Avdelingsoverlege Matthias Hütler Overlege Torgeir Hellstrøm Statistisk rettleiing: Statistikar Jörg Assmus Tidlegare Tore Wentzel-Larsen Samfunnsøkonomisk rettleiing: Astrid L. Grasdal MTBI 2014 16

Bakgrunn oppdragsdokument og rapport frå sosial og helsedirektoratet 7/2005 pasientar med lett hjerneskade (MTBI) poliklinisk tilbod tverrfaglege team i alle fylker MTBI 2014 17

Mål Samanlikne tverrfagleg poliklinisk oppfølging med oppfølging hjå fastlege etter tverrfaglege utgreiing Utkomme Arbeidsevne Seinfølgjer MTBI 2014 18

Metode Nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland- og Oslo universitetssykehus MTBI - Glasgow Coma Scale 13-15 16 55 år Innkalling til undersøking hjå spesialist 6-8 veker etter skade sjukmeldt fare for sjukmelding eller for å falle ut av skule MTBI 2014 19

Figure 1 Flow Diagram. Enrollment Assessed for eligibility (n=866) Excluded (n=715) Substance abuse (n=76) Somatic diseases (n=65) Psychiatric diseases (n=17) Lack of language skills (n=26) Other reasons (n=18) Not meeting inclusion criteria (n=252) Not attending to follow-up (n=261) Multidisciplinary examination Multidisciplinary Treatment group = 81 Allocation Usual Care group = 70 Analysed (n=81) Analysis Analysed (n=70) MTBI 2014 20

Tverrfagleg utgreiing Etter individuelle behov Nevropsykolog Intervju og testing Ergoterapeut Struktur og planlegging Sosionom eller sjukepleiar Arbeid, familie, faktorar som påverkar arbeid Tverrfagleg tilbakemelding Avklaring og rådgjeving MTBI 2014 21

Tverrfaglege oppfølging Grupper 4 gonger over 4 veker Individuell oppfølging i inntil 2 år Tilbake i arbeid Struktur og planlegging Kognitiv terapi Psyko-edukativ tilnærming MTBI 2014 22

Tverrfaglege oppfølging Fokus grupper Erfaringsutveksling Undervisning Skape tryggleik Vanlege plager og reaksjonar Handtering av plagene Tilbake i arbeid og skule Fysisk aktivitet MTBI 2014 23

Kognitiv og åtferdsretta terapi (CBT) Gjennom åtferdseksperiment påverke tankesett: endre tolking av smerter og andre vanskar som hemmar dei i det daglege redusere symptomfokus redusere åtferd der dei unngår betre meistring av psykososiale faktorar impulskontroll 24

Tverrfaglege oppfølging samarbeid NAV arbeidsgjevar familie fastlege / kommunehelsetenesta MTBI 2014 25

Pasient kasus ung mann, sambuar utsett for overfall hovudverk, uttalt trøytt og ortostatisk svimmel CT og MR: udislosert fractur oksibitalt høgre side, liten kontusjon frontalt venstre side og små mengder blod subduralt. Normal nevrologi, forslått. 2 månader trøytt, hovudverk, redusert balanse, redusert lukt, gløymer lett, var for lyd, øyresus, redusert humør, engsteleg ustø ved Romberg 26

The Rivermead Post Concussion Questionnaire (RPQ), King 1995 MTBI 2014 27

Subjektive helseplager (SHC), Ursin 1988 MTBI 2014 28

Pasient kasus Nevropsykolog lette vanskar med hukommelse, konsentrasjon og psykomotorisk tempo Ergoterapeut normale testar, opplever svekka hukommelse, lite struktur i det daglege Sjukepleiar lite sosial, saknar normal aktivitet og daglege rutinar MTBI 2014 29

Pasient kasus Tverrfagleg tilbakemelding forlenge sjukmelding lett arbeid heime aktiv sjukmelding om 3 veker utarbeide vekeplan føre dagbok finne balanse arbeid og kvile Friskmeldt 3 månader etter skade stadfesting og forklaring på plagene klare råd korleis forholda seg til skaden normalt med fysisk og psykisk reaksjon etter skaden 30

Resultat Intervention group Control group Total n (%) Total n (%) Age, years¹ 81 31 [16,55] 70 35 [16,55] Men 81 49 (61%) 70 43 (61%) Single 25 (31%) 17 (24%) Living with parents 15 (19%) 11 (16%) Married/cohabiting 38 (47%) 36 (51%) Divorced 3 (4%) 6 (9%) Full Time 60 (74%) 55 (80%) Part-Time 5 (6%) 1 (1%) Unemployed 4 (5%) 1 (1%) Student 12 (15%) 12 (17%) Traffic accident 23 (28%) 21 (30%) Fall 30 (37%) 26 (37%) Assault 16 (20%) 11 (16%) Sports injury and others 12 (15%) 12 (17%) 31

Resultat Intervention Control Glasgow Coma scale (GCS) 81 15 [13,15] 70 15 [13,15] GCS 13 6 (7%) 2 (3%) GCS 14 15 (19%) 16 (23%) GCS 15 60 (74%) 52 (74%) PTA 79 63 PTA < 1 hour 56 (71%) 47 (75%) PTA > 1 hour 23 (29%) 16 (25%) Consumed alcohol 59 25 (42%) 53 18 (34%) Hospital length of stay¹ 80 2 [1,16] 70 1 [1,9] Radiological examination CT examination 81 79 (98%) 70 66 (94%) Intracranial injury 81 23 (28%) 70 18 (26%) Skull fracture 81 10 (12%) 70 12 (17%) 32

Resultat Intervention group (n=81) Control group (n=70) Total n (%) Total n (%) p-value Sick-listed when injured 81 9 (11%) 70 10 (14%) 0.627³ Self-reported data: Sick-listed 2 months after injury 81 47 (58%) 70 38 (54%) 0.742³ Sick-listed 6 months after injury 44 16 (36%) 48 18 (38%) 1.000³ Sick-listed 12 months after injury 68 22 (32%) 56 17 (30%) 0.848³ 100% Sick-listed 12 months after injury 68 12 (18%) 56 14 (25%) 0.248³ ¹ Median [min, max] ² Mann-Whitney U Test ³ Chi-squareTest 33

Resultat Intervention (n=81) Control (n=70) Total n (%) Total n (%) p-value The Rivermead Post Concussion Symptoms Questionnaire Total score (0-64)¹ 70 14 [0,48] 56 21,5 [0,50] 0.096² Number of symptoms (0-16)¹ 6 [0,16] 8 [0,16] 0.041² Glasgow Outcome Scale - Extended (1-8)¹ 69 7 [5,8] 56 7 [5,8] 0.193² Patient Global Impact Change(PGIC) (1-7) 67 2 [1,5] 53 2 [1,6] 0.285² Bether PCIC 67 58 (87%) 53 44 (83%) 0.615³ The Hospital Anxiety and Depression Scale Total score (0-42)¹ 68 8 [0,32] 56 9,5 [0,30] 0.716² ¹ Median [min, max] ² Mann-Whitney U Test ³ Chi-squareTest 34

Konklusjon Intervensjonsgruppa: færre plager etter MTBI svak styrke i studien ikkje signifikant forskjell i sjukefråvær manglar sjukmeldingsdata frå NAV MTBI 2014 35

4 Clusters (n=270): Kognitiv (n=42) Låg (n=129) Somatisk (n=57) Høg (n=42) MTBI 2014 36

1 (Cognitive N=42) 2 (Low N=129) Cluster 3 (Somatic N=57) 4 (High N=42) Headache 2 1 2 3 Dizziness 2 0 1 2 Nausea 1 0 1 1 Noise sensitivity 1 0 0 3 Sleeping problems 2 0 2 3 Fatigue 3 1 2 4 Irritability 1 0 1 3 Depression 1 0 1 3 Frustration 2 0 2 3 Forgetting 3 0 1 3 Problems with consentration 3 0 1 3 Take longer to think 3 0 1 3 Ublurred vision 1 0 0 2 Light sensitivity 1 0 0 2 Diplopia 0 0 0 1 Restless MTBI 2014 1 0 1 37 2

Funn ved cluster analyse Høg symptom skår: RTW Angst Depresjon Uføre Helseplager skade på CT MTBI 2014 38

Konklusjon Tilby spesialisert rehabilitering for utvalte pasientar der symptomprofil vert lagt til grunn MTBI 2014 39

Takk! Helene Christiansen, fysioterapeut Kaia Frøyland, nevropsykolog Helene Halleland, nevropsykolog Torgeir Hellstrøm, overlege, Gunvor Hjelmervik, sosionom Erik Bautz Holter, birettleiar Lise Holter, sosionom Øyvor Ø Holthe, nevropsykolog Anne Hummelsgaard, koordinator Mathias Hütler, birettleiar Vibeche Thon Iversen, sjukepleiar Ingerid Kleffelgård, fysioterapeut Ragnhild Lossius, nevropsykolog Karin-Merete Marthinsen, sekretær Tone Brodal Mongstad, sosionom Thomas Brandal Myklebust, nevropsykolog Silje Mæhle, sjukepleiar Sonja Ofte, nevropsykolog Eli Christine Olsen, fysioterapeut Silje Karin Pedersen, ergoterapeut Cecilie Røe, birettleiar Nadia Shaukat, lege Jan Sture Skouen, hovudrettleiar Fredrik Smith, lege Unni Sveen, ergoterapeut Helene Søberg, fysioterapeut Rune Raudeberg, nevropsykolog Eike Ines Wehling, nevropsykolog Randi Aabol, ergoterapeuter 40