Lederne Arild Braathen: Tok opp kampen og vant At de ikke skjemmes! Per Ravn Omdal: Fotball som livsstil ingen aldersgrense Tema Pensjon: www.lederne.no 01 06 Lederne mars 2006 mar
Rekruttering KELLY_ANN 1 160X60mm 02.03.05 13:20 Side 1 Talent i arbeid Trenger du vikarer eller fast ansatte? Vikarutleie Rekruttering Outsourcing Omstilling Du finner oss i: Oslo Jessheim Østfold Stavanger Bergen Trondheim og Tromsø LANDSDEKKENDE TELEFON: 815 00 044 www.kellyservices.no NS-EN ISO 9001:2000 SERTIFISERT BEDRIFT Talent i arbeid Om Lederne Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring 14000 medlemmer fordelt på hele landet. Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne skal bli det ledende forum for ledere i Norge. Her skal det finnes aktuelt stoff om økonomi, bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/ relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert til alle medlemmene i Lederne. Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: barnehager, franchisetakere, handel og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet, IT/IKT, luftfart, tradisjonell industri, med flere. Magasinet Lederne skal være et forum for faglig og personlig utvikling. Profesjonell bistand ved fast ansettelse av ledere, mellomledere, fagspesialister, operativt personell og andre nøkkelmedarbeidere. Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 40 Tlf 22 54 51 50, fax 22 54 65 48 Hjemmesider: www.lederne.no Ansvarlig Redaktør Tor Hæhre, tlf 982 88 859 E-post: tor.haehre@lederne.no Redaksjon: Customer in Focus Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Tel 51 96 24 20 eller www.proffice.no Utgivelsesplan 2006 Nr Materiellfrist Utgivelse 2 10. mai 1. juni 3 30. august 20. september 4 15. november 1. desember Opplag : 20 000 Har du behov for spisskompetanse innen rekruttering og utvelgelse? Vår lange erfaring og brede kompetanse kombinert med riktig verktøy og metodikk sikrer våre samarbeidspartnere tilgang til markedets beste ressurser innen ovennevnte områder. Selskapet består av 30 ansatte med hovedkontor i Oslo samt avdelingskontorer i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi gjør rekruttering bedre! Telefon 23 17 85 50 - www.raadhuset.no Layout : Lokomotiv.no Trykk/tekniske spesifikasjoner: Prosessen.no Annonser Forum Media v/ellen M. Harbo, Postboks 4, 4349 BRYNE Tlf 51 77 03 55, Fax 51 77 03 56 E-post: ellen@forummedia.no 2 Lederne mars 2006
At de ikke skjemmes! 16 6 Pensjonist Torstein Skretting: Savner ikke jobben Innhold 5 Leder 12 Tema Pensjon: Ingen aldersgrense 18 Finner billige billetter på nettet 24 Personal: Informasjon og drøfting med tillitsvalgte 26 lever du det livet du vil? 32 Test deg selv: Hvorfor er livet ditt så vanskelig? 20 Per Ravn Omdal: Fotball som livsstil 28 Arild Braathen: Tok opp kampen og vant 37 Vin: Hva er en god vin? 40 Firmabil: Bestselgeren 42 10 spørsmål om ledelse 44 Medlemssider Lederne mars 2006
Apropos Publicis. Foto: Tom Haga Rimeligere Det er rimeligere å produsere porselen ved hjelp av naturgass Mugge fra Figgjo Norway Norske Shell leverer naturgass til boliger, industri og landbruk, samt som drivstoff til biler, busser og ferger. Gassen brenner rent, er trygg i bruk og er konkurransedyktig på pris. Shell er hovedleverandør av norsk naturgass i Norge. Lederne mars 2006
leder Jan Olav Brekke, Forbundsleder Lederne Mye uro i arbeidslivet Til tross for at norsk økonomi synes sunnere enn på årevis, var det i store deler av arbeidslivet uro i 2005. Ikke minst problemene i Redningsselskapet preget Ledernes spalter gjennom hele året. Dette kulminerte med at vårt medlem Arild Braathen ble frikjent i straffesaken mot han i Troms og omegn tingrett i desember måned. I januar fikk han også jobben tilbake og det er med stor glede at vi kan konstatere at rettferdigheten seiret til slutt. Det er helt greit at vi i mange sammenhenger er konkurrenter i forhold til å verve medlemmer, men det går ikke an å mer eller mindre stilltiende akseptere at det er greit at lover og avtaler brytes så lenge det ikke berører ens egne avtaler og medlemmer Alle disse sakene som har berørt våre medlemmer, skulle likevel aldri vært løst i rettsapparatet. Hadde disse omorganiseringene blitt gjennomført etter de retningslinjer, avtaler og lover som gjelder i norsk arbeidsliv, ville man funnet frem til løsninger i bedriften. Men når alle disse tingene settes til side er det nødt for å gå slik. Vi har fra første dag vært klinkende klare på at i forhold til det som her skjedde, måtte vi som organisasjon gi maksimal støtte til våre medlemmer for å få dette inn på riktig spor. Dette har ikke vært noen enkel jobb. Redningsselskapets ledelse og styre har ikke vært villige til å innse at man her har vært inne på en linje som ikke ville føre fram, noe som sluttresultatet med all tydelighet har vist. Det som likevel kanskje både har overrasket og ikke minst skuffet oss aller mest, er det faktum at mange av fagorganisasjonene, som har medlemmer i selskapet, ikke har vært veldig støttende i den kampen som vi har måttet føre for at våre medlemmer skulle få den behandling som de har krav på, og fortsatt skal ha krav på, i norsk arbeidsliv. Det er helt greit at vi i mange sammenhenger er konkurrenter i forhold til å verve medlemmer, men det går ikke an å mer eller mindre stilltiende akseptere at det er greit at lover og avtaler brytes så lenge det ikke berører ens egne avtaler og medlemmer. Heldigvis ble inntrykket rettet noe opp i sluttfasen, og det setter vi pris på. Nå håper vi at administrasjonen og det nye styret i Redningsselskapet greier å etablere den nødvendige ro og stabilitet i organisasjonen, slik at den kan fortsette sitt meget viktige arbeid for de som har sitt yrke på havet. Lykke til! Et annet selskap som det også har vært sterk fokus på i den siste tiden er SAS. Som et siste trinn i omorganiseringen av selskapet, noe som helt sikkert er nødvendig i den tøffe konkurransen som er i denne bransjen, skal pilotene overføres til de nasjonale selskapene og ett internasjonalt selskap. Samtidig krever selskapet at den kollektive forhandlingsordningen som nå er på konsernnivå, skal overføres til hvert av de nasjonale selskapene. Dette liker pilotene dårlig, og uten at vi kjenner detaljene her, så er det sikkert ikke uten gode grunner. Det er tydelig at også her skal styringsretten benyttes for å gjennomføre tiltak som kanskje er helt nødvendige i bedriften. Vi tror likevel ikke at dette er veien å gå. Konfrontasjonslinjen tror vi ikke vil føre frem her heller. Vi stiller oss bak pilotene i kampen for at avtaleverk skal følges, mens vi samtidig håper at det raskt finnes løsninger som gjør at de som er avhengig av flytransport ikke rammes ytterligere. Det siste tror vi ikke verken SAS eller pilotene på lang sikt vil være tjent med. I Lederne kan vi glede oss over at den gode medlemsutviklingen fortsetter inn i 2006. I januar hadde vi 100% økning i forhold til sammenlignbare tall fra de aller fleste tidligere år, og når dette skrives (medio februar) har vi en medlemstilgang på over 200. Dette lover godt, og jeg vil med dette takke alle for flott innsats både som ververe og positive ambassadører for forbundet. Lederne mars 2006
Tekst: Catharina Nordlund 6 Lederne mars 2006
At de ikke skjemmes! De lover og lyver og skjemmes ikke i det hele tatt. Skamløse medarbeidere er en bekymring som flere sjefer kan vitne om. Det er som å spille fotball mot et lag som tror man kan ta ballen med hendene, sier psykologen Bodil Wennberg. Lederne mars 2006
Har du en skamløs medarbeider i din arbeidsgruppe? Du vet, en som ofte kommer for sent uten å skjemmes. Som lover å levere en rapport som aldri kommer. Som sykemelder seg hvis han eller hun ikke får sin vilje igjennom eller som aldri tar et tak og lar medarbeiderne i stikken. Problemet med medarbeidere som ikke skjemmes vokser. Det kommer ofte frem i tillitsfulle samtaler med ledere. Mange ledere vender seg til meg og lurer på hva de skal gjøre med mennesker som ikke skjemmes. De har store problemer. Jeg møter det uhørt mye når jeg snakker med ledere i dag og det var ikke like vanlig før, sier psykologen, forfatteren og før det, personallederen Bodil Wennberg. Hvorfor er det så viktig at medarbeiderne skjemmes da? kan man undre seg. Jo, for skam og ansvar hører sammen. Du som ikke en gang forsøker å komme tidsnok skjemmes heller ikke når du er for sen. Hvis du derimot prøver å komme i tide, men allikevel kommer litt for sent skjemmes du og anstrenger deg mer neste gang. For de skamløse betyr fleksitid at man kommer sent og går tidlig, sier Bodil Wennberg. Å ha mange som mangler egenskapen å skjemmes i sin avdeling kan innebære at jobben bli umulig å utføre. Poenget er altså ikke at ansatte som gjør feil skal ha en fik over fingrene. Derimot skal de ta ansvar for situasjonen og lære av sine feiltak. Som leder er ikke målet å moralisere, men å hjelpe folk til å ta ansvar. Ledere forsøker ofte å lytte, være forstående og empatiske. Med desto mer du lytter og tilpasser situasjonen etter en skamløs medarbeiders krav og ønsker, desto vanskeligere blir det. Når noen som egentlig sluntrer unna jobben krever høyere lønn blir jo de glade hvis de får det, men øvrige medarbeidere i avdelingen blir sure. Derfor er det egentlig bedre å si nei til han eller henne selv om det kjennes vanskelig. Mange som ikke skjemmes er flinke til å skjule sin skamløshet. De er sjarmfulle og imøtekommende i ord. Derimot hender ingenting, eller i alle fall ikke det du forventer deg i handling. Derfor må ledere være oppmerksomme og stole på sin intuisjon. Ordene unnskyld, unnskyld, unnskyld fra en som ikke skjemmes er bare tomprat. Den som sier slikt kjenner ikke noe ubehag. Derfor kan han eller hun lett gjøre samme feil flere ganger. Hardt Slik håndterer du Den beste måten å kjenne igjen den som ikke skjemmes er å høre på deg selv. Når noe føles feil er som oftest feil også. Og la deg ikke lure av at den som ikke skjemmes ofte er sjarmfull. Her er noen av de skamløse medarbeidernes vaner og dine beste metoder for å håndtere dem. Slik gjenkjenner du dem: Sniker seg unna Medarbeideren forsøker å slippe ansvar gjennom å forvrenge og late som han misforstår det du sier. Han påstår at han ikke hørte eller forstod det du sa. Slik håndterer du dem: Vær ekstra tydelig Gjør det klart på en nesten overtydelig måte hvilke krav du setter. Slik gjenkjenner du dem: Sier imot Driver diskusjon i det uendelige der du tvinges på defensiven og må formulere argument til og med mot de enkleste og vedtatte sosiale reglene. Slik håndterer du dem: Sett en stopper for det Unngå å sette deg fast i absurde diskusjoner om selvfølgelige ting. Ta ikke på deg for stort oppdragelsesansvar for voksne mennesker. Forstår de ikke grunnleggende regler på tross av at du har forklart dem, får de finne seg i å bare lyde ordrer. Du har kloke vurderinger stå for dem. Lederne mars 2006
mot hardt...eller snarere hardt mot gele dine skamløse medarbeidere Slik gjenkjenner du dem: Snakker og lover Forsøker å snakke seg ut av en knipe i stedet for å erkjenne feilvurderinger. Holder ikke avtaler og tar seg friheter som rammer omgivelsene. Slik håndterer du dem: Våg å sjefe Vær ikke redd for å være ubekvem og ta konflikter. Det blir ikke bedre av at du lar uakseptabel oppførsel passere. Ta tak i problemene her og nå. Slik gjenkjenner du dem: Gråter Tar til tårer når det ikke blir som han eller hun vil. Slik håndterer du dem: Se vekk Behold fatningen og unngå å komme til unnsetning. Selvfølgelig gjelder ikke det i møtet med medarbeidere som virkelig føler sorg, men hvis du er litt oppmerksom kjenner du forskjellen. Slik gjenkjenner du dem: Tøyer grenser Følger ikke selvsagte omgangsregler som for eksempel å komme i tide. Slik håndterer du dem: Hold distansen Bli ikke for personlig, åpen og oppriktig. Det åpner for svakheter som den skamløse kan bruke til sitt eget gode. Slik gjenkjenner du dem: Forvrenger Den som ikke skjemmes forsøker ofte å snike seg vekk fra ansvaret gjennom å si Jaha, men du sa det ikke slik, men slik. Slik håndterer du dem: Gi alt skriftlig Alle dine krav må settes svart på hvitt. Skriv ned en beskrivels e av kravene du stiller til oppførsel og prestasjoner på jobben. Bekreft alt dere er enige om skriftlig, e-mail holder. Slik gjenkjenner du dem: Skylder på andre Forsøker å dumpe ansvaret i ditt fang gjennom å skylde på at han eller hun ikke har fått nok ressurser eller informasjon til å kunne gjøre jobben sin. Slik håndterer du dem: Lemp ansvaret tilbake Fortell at du anser ressursene som tilstrekkelige og vis frem skriftlig informasjon. Snu det kritiske øret til når medarbeideren unnskylder seg og prøver å forklare. Det er tross alt medarbeideren som har problemet. Slik gjenkjenner du dem: Driver deg til vannvidd Er så skamløse og upålitelige at du til slutt begynner å lure på om det er du selv som har mistet forstanden. Slik håndterer du dem: Bruk nettverket ditt Hent krefter fra mennesker du stoler på. Forankre deg selv hos kloke og pålitelige bekjente slik at du ikke slutter å stole på ditt eget omdømme. Lederne mars 2006
Han trakk bare på skuldrene Tomas sin medarbeider kom stadig for sent og gjorde ikke det han skulle. I stedet for å skjemmes og forsøke å forbedre seg, trakk medarbeideren på skuldrene og sa sorry. Tomas er kundeserviceleder i en storbank. Han tror at alle ledere en eller annen gang har støtt på en medarbeider som ikke skjemmes. Selv har Tomas problem med en medarbeider som ofte forsover seg og kommer for sent på jobb. På tross av at Tomas ved flere anledninger har diskutert problemet med den ansatte har det ikke blitt noe bedre. Det ble et tilbakevendende samtaleemne mellom han og meg. Det kom opp i alle diskusjoner. Men han bare trakk på skuldrene og sa sorry, uten å vise det minste tegn til at han skammet seg. Ingenting ble bedre Medarbeideren virket generelt umotivert. Han var ikke fornøyd og gjorde ingenting for å forbedre sin situasjon. På tross av dette kjente Tomas forståelse. Han trivdes ikke og kjente seg vel dårlig behandlet av tidligere sjefer. Da er det kanskje vanskelig å skjemmes og forbedre seg når man gjør noe feil. Til slutt ble det allikevel uholdbart. Medarbeideren ble til slutt forflyttet til et annet kontor. Der har vi visst fått ny tenning. Hun trodde ikke at hun gjorde noen feil Etter å ha tatt opp problemet med medarbeideren flere ganger fikk avdelingslederen nok. Nå er medarbeideren omplassert. Enkelte dager dukket ikke medarbeideren engang opp på jobb. Andre ganger spredde hun dårlig stemning på avdelingen gjennom å snakke dritt om folk. Jeg diskuterte med henne og sa at vi synes hun hadde et holdningsproblem. Men hun verken skammet seg eller syntes hun hadde gjort noen feil. Fem sekunder etter samtalen vår kunne hun gå rundt og snakke dritt om folk igjen. Diskusjonene gikk om og om igjen. Medarbeideren fortsatte å gjøre en dårlig jobb samtidig som hun lagde intriger. Ingen visste om hun i det hele tatt skulle dukke opp på jobben, og hvis hun kom spredde hun bare dårlig stemning. Den siste løsningen Lena såg var omplassering. Og slik ble det også. I dag begynner stemningen på kontoret å bli mye bedre. De unge er mest skamløse Skamløsheten er et tegn på tiden. Den blir verre i et mer og mer jeg-sentrert samfunn og de unge er mer skamløse enn de eldre, mener ekspertene. Det er ikke veldig lenge siden folk hadde titlene sine i telefonkatalogen. For eldre generasjoner var jobben alt, den definerte hvem man var og hvem man fikk omgås med. Yngre generasjoner er ikke like avhengige av jobben for å være noen. De har andre måter å skaffe seg en identitet på. Det kan handle om å være fjellklatrer eller være flink på gitar. Det har ført til at det ikke er likte viktig å gjøre det bra på jobben. Dette mener Magnus Sverke, professor i organisasjonspsykologi ved Stockholms universitet. Unge frykter ikke like mye å gjøre en dårlig jobb. Derfor skjemmer de ikke om de jobber dårlig eller kommer for sent. De yngre generasjonene er dessuten mer vant til å komme til dekket bord. De stiller krav men tar ikke automatisk eget ansvar. Det finnes en grunn til at man snakker om curlingbarn og curlingforeldre, sier Magnus Sverke. En annen forklaring på skamløse medarbeidere er at det har blitt tøffere på jobben. Viljen til å ta ansvar og ikke jobbe seint henger i sammen med arbeidsvilkår som muligheten til å ha innflytelse, tydelig lederskap, rimelig arbeidsbyrde osv. I et allerede stresset miljø med dårlige arbeidsvilkår minsker den viljen. Man vil ikke gi av seg selv hvis det man får tilbake ikke kjennes rimelig eller rettferdig, sier Magnus Sverke. Sosiologene har advart mot det de kaller den narsissistiske kulturen helt siden 1970- tallet. I vestens jegsentrerte samfunn fremstår plutselig narsissismens forstyrrede oppførsel som helt normalt, mener psykoterapeuten Sandy Hotchkiss i sin bok Men jeg da? Et av narsissismens mest klare drag er nettopp egenskapen til å håndtere skamfølelsen. I sitt indre er narsissistene ikke i nærheten av så likegyldige og tvilløse som de virker, som samsvarer med det Sandy Hotchkiss sier: Når skammen kommer frem i dagslyset blottes disse skamløse personene og deres egentlige jeg kommer frem: nedtynget av skam. Da merker man et hugg av smerte, vanligvis fulgt av sinne og beskyldninger mot andre. Når skammens stank har treng gjennom murene deres røyker de den ut med beskjedenhet. 10 Lederne mars 2006
Idea and design: Apropos Publicis. Photo: Getty Images ConocoPhillips er et av verdens ledende energiselskaper, med røtter helt tilbake til 1800-tallet. Siden funnet av gigantfeltet Ekofisk i 1969, har selskapet også vært pioneren i Nordsjøen - og bidratt til en betydelig verdiskapning. Virksomheten i Nordsjø-området er nå samlet i én forretningsenhet - North Sea Business Unit, med hovedkontor i Stavanger. Leting, produksjon og transport av olje og gass er lagarbeid, og som på fotballbanen utnytter vi hverandres ferdigheter. Sammen er vi dyktigere enn hver for oss, til glede for oss på laget og alle våre medspillere i samfunnet rundt oss. Lederne mars 2006 11
Fakta: Seniorene utgjør 1/3 av befolkningen i dag, og blir en større andel i fremtiden De fleste har god økonomi - det er bare sju prosent som har betalingsvansker Aldersgruppen 50-60 år er godt representert i politikk, næringsliv og frivillige organisasjoner Seniorer over 60 år er politisk interessert, men er svakt representert i politiske organer Sysselsettingen blant seniorer er høy, men synker raskt etter fylte 60 år Seniorer mener kortere arbeidstid, redusert arbeidsmengde og roligere arbeidstempo kan gjøre det lettere å stå lenger i arbeid Ingen aldersgrense I 2004 var 72 prosent av de uføretrygdede i alderen 50-67 år Mange seniorer bruker kulturtilbudene, og følger mer med på nyheter og samfunnsdebatter enn yngre Flertallet har vært på fottur i løpet av ett år, men få trener regelmessig Seniorene bor romslig, og de fleste bor i enebolig som de eier Ni av ti middelaldrende og mer enn åtte av ti eldre mener de har god helse De fleste seniorer har ikke behov for hjelp eller bistand før etter fylte 80 år -Min ambisjon er å arbeide for at seniorene blir en helt naturlig del av samfunnslivet. Vi må ikke la alder være en grense, sier nyutnevnt leder av Statens seniorråd Ivar Leveraas. Denne måneden har Statens seniorråd - I Norge er det nylig vedtatt en lov som sitt frøste møte etter at tidligere direktør forbyr aldersdiskriminering. Jeg kommer til i arbeidstilsynet Ivar Leveraas (66) ble å jobbe for at det i arbeidslivet skal merkes utnevnt til ny leder. Aktiv deltakelse i samfunnslivet er et hovedelement i arbeidet for Ap-kjempen. Leveraas hevder mye er ugjort at noe har endret seg, sier den tidligere senior rådet som er politisk oppnevnt. på dette feltet. Ny lov Arbeidsliv og politikk 1/3 av Norges befolkning defineres som Jeg kommer spesielt til å være opptatt av senior, det vil si over 60 år. Gruppen seniorenes rettigheter innenfor arbeidslivet. kommer til å øke og det er all grunn til å Samtidig er det et overordnet mål at flere være forberedt på at de spreke seniorene seniorer skal bli representert i politiske råd ikke nødvendigvis har tenkt å utgjøre en og utvalg. Jeg tror vi har en del å tilføre, stilltiende gruppe av samfunnet. sier Leveraas. 12 Lederne mars 2006
pensjon Tekst og foto: Ole Jørgen Alstadsæter Lederne mars 2006 13
Seniorrådet Statens seniorråd er rådgivende organ for sentrale myndigheter i spørsmål som gjelder seniorpolitikk. Rådet skal ta opp forhold som angår seniorers aktivitet og deltakelse i samfunnslivet. Med seniorer menes personer over 50 år. Statens seniorråd er ifølge mandatet et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner på nasjonalt nivå, som på et fritt og selvstendig grunnlag tar opp forhold som angår seniorers aktivitet og deltakelse i samfunnslivet. Rådet består av 12 medlemmer som til sammen representerer bred samfunnsmessig erfaring, og som har spesiell innsikt i seniorers stilling i samfunnet. Skal vi opprettholde vårt velferdssamfunn, må vi ta seniorene i bruk på alle samfunnsområder hevder seniorlederen. Andelen seniorer i befolkningen vil øke. I 2030 vil om lag fire av ti personer være 50 år eller eldre, og andelen vil fortsette å øke fram til 2050. Rundt år 2020 blir det en dramatisk økning i andelen seniorer over 70 år, da gruppen vil ha økt med nesten 40 prosent på grunn av babyboomen etter andre verdenskrig. Dette vil også gi utslag for andelen eldre over 80 år, som vil øke tilsvarende rundt år 2030. Handlingsplan Seniorrådet har utarbeidet en handlingsplan med konkrete forslag til en ny seniorpolitikk. Planen ble overlevert Regjeringen ved arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten i 2005. Planen inneholder 10 forslag til tiltak på fire samfunnsområder: seniorers deltakelse og innflytelse, arbeidsliv, kultur og bolig. Til høsten er det meldt en Stortingsmelding om seniorpolitikk. Ivar Leveraas har ambisjoner om at Statens seniorråd skal spille en aktiv rolle i forbindelse med høringsrunder og utarbeidelsen av meldingen. Står i arbeid Selv følger han opp intensjonene for rådet ved å være en aktiv deltaker i arbeidslivet, selv om han kunne valgt en litt roligere tilværelse etter at han i fjor gikk av som direktør i Arbeidstilsynet. Seniorbefolkningen er ulikt representert i folkevalgte organer. I forhold til andel av befolkningen er aldersgruppen 50-59 år svært godt representert i folkevalgte organer og i statlige styrer, råd og utvalg. Deltakelsen synker dramatisk fra 60 år, og det er svært få seniorer over 70 år i folkevalgte organer. Aldersgruppene over 60 år er svakt representert i forhold til befolkningens alderssammensetning. Arbeid har vært og er fortsatt en viktig del av livet mitt. Jeg ville følt det unaturlig å avslutte arbeidskarrieren når jeg fortsatt har glede av å gå på jobb. Men jeg som mange andre, har fått anledning til å redusere på arbeidsinnsatsen og fått andre utfordringer. På den måten kan en aktiv yrkeskarriere forlenges, sier Leveraas. Skal vi opprettholde vårt velferdssamfunn, må vi ta seniorene i bruk på alle samfunnsområder hevder seniorlederen. 14 Lederne mars 2006
H V A V I L D U? Ny, unik coachingbok fra Ann Elin Schüssel! - din indre oppdagelsesreise A v p e r s o n l i g c o a c h A n n E l i n S c h ü s s e l Ann Elin Scüssel er Certified Professional Co-Active Coach, og en av de mest anerkjente coachene vi har her i landet. Hun har skrevet boken Coaching effektfull ledelse, som har som solgt i over 6000 eksemplarer og er bl.a. pensum på BI i faget Samspill og ledelse. KVALITET, HÅNDVERK OG DESIGN I OVER 60 ÅR. Firmagaveavdelingen holder til i Diamanten i Luramyrveien på Forus. Butikkjeden og firmagaveavdelingen er begge markedsledere i området, og har utviklet egne kolleksjoner innen sølv, tinn, krystall, porselen, stål, kjøkkenartikler, penner, ur, kontor-, fritids- og reiseartikler, lærvarer og klær. Kvalitet og godt håndverk har alltid stått som en fellesnevner for Otteren. I vårt verksted har vi dyktige fagutdannede gullsmeder og urmakere. Dette er en del av tryggheten i et samarbeid med Otterens firmagaveavdeling. I vårt showrom i Diamanten har vi et stort spekter av gaveartikler. Vi har alltid siste nytt fra våre leverandører og har stor fokus på design og produktutvikling av egne varer. Kom innom og bli inspirert i vårt flotte showrom! VÅRT UTVALG AV VARER SPENNER OVER ET BREDT SPEKTER FRA FINERE GAVER, SPORTY TEKSTILVARER TIL HELT RIMELI- GE GIVE AWAYS! ALLE VÅRE PRODUKTER KAN LEVERES MED EGEN FIRMA LOGO. gaveartikler JUBILEUMSGAVER SPESIALPRODUKSJON EGENDESIGN TEKSTIL VESKER & BAGER SMÅ GIVE AWAYS VELKOMMEN TIL OTTEREN FIRMAGAVER, I DIAMANTEN PÅ FORUS! OTTEREN FIRMAGAVER TLF. 51 96 13 13 E-POST: FIRMAGAVER@OTTEREN.NO HVA VIL DU? Din indre oppdagelsesreise I coaching gis det mye oppmerksomhet på fremtiden. Hva vil du? er kanskje det mest effektfulle spørsmålet du kan bli stilt. Hva vil du? Din indre oppdagelsesreise bygger på oppdagelsesreisene til 13 av de mange personene forfatteren har coachet. Disse reisene handler om hvordan de lærte å bruke sine indre ressurser slik at de fikk mer av hva de ønsket seg. Det sentrale i deres reise er at de innså at små endringer førte til at de både ble gladere og gjorde bedre prestasjoner. Boken presenterer 13 viktige prinsipper for selvutvikling. Den har også reflekterende spørsmål underveis slik at den kan brukes som DIN indre oppdagelsesreise. Boken er personlig, og en estetisk nytelse. Den har et hendig format - en bok du vil ta med deg rundt, skrive i og bli glad i. Dette er både en bok for personlig utvikling og en fagbok - en uunnværlig bok for alle coachere og ledere! Forordet er skrevet av konsernsjef Rune Brandstadmoen, Lindorff Group AB JA, jeg bestiller herved:... stk. av boken: Hva vil du? Av Ann Elin Schüssel á kr. 349,- + porto Firma/Navn:... Kontaktperson:... Postadr.:... Postnr./-sted:... E-mail:... Kupongen faxes/sendes til: Fax: 67 83 66 41 Ledernett, Fornebuveien 5, 1366 Lysaker. E-mail: redaksjon@ledernett.no Lederne mars 2006 15
pensjon Tekst: Ole Jørgen Alstadsæter Foto: Bjørn Moi Pensjonisttilværelsen svarer virkelig til forventningene, sier Torstein Skretting (66). Den tidligere banksjefen hadde da også planlagt den nye tilværelsen grundig før han avsluttet yrkeskarrieren som 62-åring. savner ikke jobben Torstein Skretting bestemte seg tidlig for at han skulle benytte seg av anledningen til å bli pensjonist som 62-åring. Han og kona ønsket å ha en aktiv pensjonisttilværelse mens helsa var god. - Jeg ønsket ikke å stå løpet ut og risikere å bli utbrent, sier den tidligere banksjefen. I dag nyter han livet og føler han aldri har hatt det bedre. - Livet er helt topp. Etter fire år som pensjonist kunne jeg ikke tenke meg tilbake til arbeidslivet. Den epoken er slutt, fastslår Skretting. Mindre bolig uten hage I god tid før 62-årsdagen, hadde han og kona flyttet ut fra den store eneboligen til et mindre hus uten hage. Det har vært en stor suksess. - Vi har hytte ved sjøen og la bevisst til rette for at vi kunne bruke mer tid der. Hagearbeid skulle ikke hindre oss i å reise på hytta, forteller Skretting. Samtidig som han ble pensjonist, begynte ekteparet på golfkurs. I dag er 66-åringen formann i den lokale golfklubben og bruker mye tid på golfbanen. - Som banksjef hadde jeg begrenset mulighet til å ha hobbyer. Det får jeg ta igjen nå. Og det sosiale livet i klubben betyr mye, sier den aktive 66-åringen. To ganger i uken møtes en gjeng pensjonister og tar en runde på golfbanen i lag. 16 Lederne mars 2006
Savner kollegaene I dag ser Skretting hvor viktig det var å forberede pensjonisttilværelsen både økonomisk og mentalt. - Jeg var nok i en heldig stilling som hadde en gunstig pensjonsavtale. Men like viktig har det vært å være mentalt forberedt på endringen. I ettertid var jeg overrasket over hvor enkelt det var å legge banklivet bak meg. Det eneste jeg av og til savner er kollegaene. Men da kan jeg jo bare ta turen innom banken og slå av en prat, sier Skretting. Han synes synd på dem som opplever overgangen fra et aktivt arbeidsliv til en rolig pensjonisttilværelse som et sjokk. Det er viktig å forberede seg. Frihet - Jeg er ikke opptatt av å ha det så veldig travelt. Det går faktisk an å ta det helt rolig dersom en ønsker det. Men det er friheten og muligheten til å gjøre ting, som oppleves som den store forskjellen, sier Skretting. Sammen med kona hadde han tenkt å bruke mye tid på reising. Så har ikke skjedd. Ofte er det faktisk nok å vite at du kan reise når som helst. I perioder reiser vi mindre nå enn da jeg var yrkesaktiv, forteller pensjonisten. Travelt Han føler ikke han er noe særtilfelle. Riktignok ble han pensjonist tidligere enn mange andre. Men Skretting føler mange på hans alder har vært flinke til å forberede den nye tilværelsen. De fleste vi kjenner har vært oppmerksomme på å ha litt krefter igjen til pensjonistlivet. Det er ikke riktig at vi skal forbruke hele kreftene på jobben og ikke ha noe igjen til å nyte pensjonstilværelsen, mener Skretting. - Men jeg stusser når folk sier de aldri har hatt det så travelt som når de ble pensjonist. Hva i all verden gjorde de da de var yrkesaktive, tenker jeg da. Det er nemlig fullt mulig å ha rolige dager som pensjonist, mener Torstein Skretting. Lederne mars 2006 17
Finner billige billetter på nettet -Reisebyråene har nå den samme tilgangen til billige flybilletter på nettet som du og jeg. Utfordringen er å bli flinkest til å finne de beste tilbudene, sier daglig leder av Travelnet AS Jan Inge Hansen. Han har 20 års erfaring fra reisebyråbransjen. For noen år siden var han urolig for framtiden for reisebyråene. I dag tror han at billige flybilletter på nettet kan skape nye muligheter for bransjen. Nyttige adresser for deg som vil reise billig www.kelkoo.com www.flybilligst.com www.lavprisfly.no www.norwegian.no www.reisbillig.com www.ryanair.com www.sasbraathens.no www.wideroe.no 18 Lederne mars 2006