MØTEINNKALLING DEL 1

Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller Klarhet i beslutningsgrunnlag gir klarhet i vedtak Vi er modige, synlige og glade MØTEINNKALLING DEL 1 Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtedato: 16.10.2012 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til sekretariatet tlf. 64 90 60 75 eller tlf. 64 90 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl. 15.30 BESØK UNDERHUSET FRITIDSKLUBB Fremmøte v. Underhuset fritidsklubb, Frognhallen. KL. 16.30 MØTESTART - rådhuset CA. KL. 18.00 SPØRSMÅL/INNSPILL FRA PUBLIKUM Inntil ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra publikum. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. CA KL. 18.00 TEMADISKUSJONER Trafikksikkerhetstiltak 2013 trafikksikkerhetsplan. Notat av 26.9.2012 fra rådmannen er grunnlag for diskusjonen. Rullering av tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv 2013 2016. Notat av 19.9.2012 fra rådmannen er grunnlag for diskusjonen.

ORIENTERINGER: Revidert fremdriftsplan for endring av UKS retningslinjer. Notat av 28.9.2012 fra rådmannen. Kulturskolens tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. Notat av 20.9.2012 fra rådmannen. Tilsynsrapporter 2011 og 2012 helse- og omsorg. Notat av 24.9.2012 fra rådmannen. Status for etablering av minnelund over falne personer under 2. verdenskrig. Notat av 1.10.2012 fra rådmannen. Statusnotat utskrivningsklare pasienter, korttidsplasser og langtidsplasser pr. 27.9.2012. Notat av 28.9.2012 fra rådmannen. SAKLISTE Type Side 66/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR 4.9.2012 67/12 REFERAT TIL HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR 68/12 HELSE- OG OMSORGSMELDINGEN 69/12 VURDERING AV SYKEHUSTILHØRIGHET - OPPFØLGING AV ORDFØRERS SVAR PÅ INTERPELLASJON FRA FROGN HØYRE 70/12 PSYKOSOSIALT KRISETEAM 71/12 2. TERTIALRAPPORT 2012 72/12 TILSTANDSRAPPORT FOR FROGN-SKOLEN 2011-2012

73/12 IKT-STRATEGI FOR FROGNSKOLENE 74/12 TILDELING AV MIDLER FRA ARV OG GAVER TIL PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I FROGN KOMMUNE 75/12 ÅRSMELDING FOR ELDRERÅDET 2011 76/12 KONTROLLUTVALGET FOR OMSETNING AV ALKOHOL - ÅRSRAPPORT 2011 77/12 KULTURFYRTÅRN OSCARSBORG i møteinnkallingen del 2 EVENTUELT Drøbak, den 5.10.2012. Kjell Engebretsen Utvalgsleder

Sak 66/12 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 66/12 - Protokoll GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR 4.9.2012 Saksbehandler: Guro Merlid Arkivsaksnr.: 12/227 Løpenr.: 16903/12 Arkiv: 033 &17 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 66/12 16.10.2012 INNSTILLING: Protokoll fra møte i Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 4.9.2012 godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Protokoll fra møte i Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 4.9.2012 legges fram for godkjenning. Rådmannen i Frogn, 3.10.2012. Harald K. Hermansen Vedlegg: Protokoll fra møte i Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 4.9.2012. Følgende dokumenter ligger på saken:

Sak 67/12 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 67/12 - Referat REFERAT TIL HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Saksbehandler: Guro Merlid Arkivsaksnr.: 12/228 Løpenr.: 16908/12 Arkiv: 033 &17 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 67/12 16.10.2012 INNSTILLING: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar følgende referat til orientering: 1. Protokoll fra styremøte i Frogn eldresenter 6.9.12. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Vedlagt følger referat til orientering. Rådmannen i Frogn, den 3.9.2012. Harald K. Hermansen Vedlegg: Protokoll fra styremøte i Frogn eldresenter 6.9.12. Følgende dokumenter ligger på saken:

Sak 68/12 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 68/12 Helse- og omsorgsmelding HELSE- OG OMSORGSMELDINGEN Saksbehandler: Anne Margrete Fletre Arkivsaksnr.: 12/547 Løpenr.: 16764/12 Arkiv: G00 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 31/12 10.10.2012 Eldrerådet 31/12 08.10.2012 Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne 22/12 09.10.2012 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 68/12 16.10.2012 Formannskapet / Kommunestyret 126/12 22.10.2012 INNSTILLING: 1. Helse- og omsorgsmeldingen tas til orientering 2. Meldingen legges til grunn for det videre arbeidet med helse- og omsorgsfeltet. 3. Rådmannen fremmer sak for administrasjonsutvalget om eventuelle organisatoriske konsekvenser av meldingens konklusjoner. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet 2012 2015, sak 129/11, at det skulle utarbeides en ny helse og omsorgsmelding. Meldingen skal skissere utviklingstrekk og definere de påfølgende nødvendige tilpasninger og endringer. Rådmannen legger nå frem helse- og omsorgsmeldingen og anbefaler at meldingen tas til orientering, samt at den legges til grunn for det videre arbeidet med helse- og omsorgsfeltet. Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet 2012 2015, sak 129/11, at det skulle utarbeides en ny helse og omsorgsmelding. Meldingen skal skissere utviklingstrekk og definere de påfølgende nødvendige tilpasninger og endringer.

Sak 68/12 Samhandlingsreformen legger til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjenesten, i størst mulig grad må finne sine løsninger i kommunen. Dette betyr at flere helse og omsorgsoppgaver skal ivaretas i kommunen. Innsatsen i forhold til forebygging og begrensning av sykdom skal intensiveres. Spesielt kompetansekrevende helse og omsorgsoppgaver som ikke kan løses lokalt, skal løses interkommunalt. Gjennom folkehelseprofilen, befolkningsprognoser og nye statistikker, får vi en bedre oversikt over befolkningens helsetilstand som gjør det lettere å definere hvilke prioriteringer som kommunen bør ta. Befolkningsprognosene til Follo viser at behovet for pleie og omsorgstjenester vil øke i Frogn kommune frem til 2025. Befolkningsframskrivingen viser at den første eldrebølgen kommer blant de yngre eldre. Disse har et mindre behov enn gruppen over 80 år, men de utgjør så mange flere innbyggere at de samlet sett vil sannsynligvis representere en like stor etterspørsel etter pleie og omsorgstjenester som gruppen over 80 år. Gruppen yngre eldre opp til 80 år vokser kraftig fra i dag og frem til 2018. Noen viktige forutsetninger som bør ligge til grunn for å møte nye krav og oppgaver er utvikling av IKT-systemer, elektronisk samhandling mellom sykehus og kommune, samt utvikling av velferdsteknologi. I tillegg vil det være behov for formålstjenlige bygg til helse og omsorgstjenester med en samlokalisering som gir god ressursutnyttelse og styrker tverrfaglige samhandling og rasjonell drift. Helsepersonell er en viktig innsatsfaktor for verdiskapning i helse og omsorgssektoren, det vil derfor være viktig å rette fokus på utdanningsinstitusjoner med tanke på kompetanseutvikling som er nødvendig i kommunen for å løse de fremtidige oppgavene i helse og omsorgstjenesten. Helse og omsorgsmeldingen viser til følgende anbefalinger 1. I fremtiden vil økende fokus på gode pasientforløp gjøre opplæring til en naturlig del av helsetjenestetilbudet for kronisk syke personer og deres pårørende. Fokuset for opplæring vil være å fremme helse og hindre eller utsette forverring av sykdom og behovet for helsetjenester og/ eller sykehusinnleggelse. Etablering av friskliv og læring og mestringstilbud i kommunen vil kunne sikre tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får muligheten til å tilegne seg verktøy til å håndtere hverdagen på en bedre måte. Det anbefales å etablere frisklivsentral og lærings- og mestringssenter som utvikler læringstilbud til personer med kroniske sykdom mer og deres pårørende. Rehabilitering består av fysioterapeuter/ergoterapeuter. Rehabilitering, inkludert innsatsteam har en sentral rolle i rehabiliteringsprosessen. Rehabilitering bør samlokaliseres med friskliv, lærings- og mestringssenter. Dette vil bidra til å etablere et sterkere fagmiljø og styrke samarbeid og utnyttelse av synergi effekter. I tillegg til dette bør demenskoordinator, kreftkoordinator og seniorkontaker også samlokaliseres med rehabilitering. Rådmannen foreslår å opprette et prosjekt for å vurdere hvordan disse oppgavene bør løses, herunder hvordan frisklivs, lærings- og mestringstilbud kan utvikles og organiseres.

Sak 68/12 2. Utbygging av omsorgsboliger uten døgnbemanning. Frogn kommune har behov for omsorgsboliger uten døgnbemanning, med mulighet for tjenester fra hjemmebaserte tjenester. Tilrettelagte boliger for eldre i nær tilknytning til rehabilitering, lærings og mestringssenter og fasiliteter som treningsrom, kafe, frisør og fotpleier. Frogn kommune følger prinsippet om BEON beste effektive omsorgsnivå, og har behov for tilrettelagte omsorgsboliger for å dekke alle trinn i omsorgstrappen. Boligmeldingen identifiserer ulike steder som er aktuelle for denne typen boliger. Rådmannen anbefaler at dette legges i nærhet til hjemme baserte tjenester, sykehjem og øvrige servicetilbud. 3. Meldingen anbefaler at det bygges et Bygg B på Ullerud som kan ta over pasientene på Grande. Aktivitetene på Grande kan ikke videreføres i dagens lokaler da bygningsmassen ikke har tilfredsstillende standard til formålet. Fra 1.1.2013 vil det være 31 langtidsplasser og 15 korttidsplasser, alle enerom, på Grande. Disse plassene må flyttes til et annet bygg med mulighet for økning av antall plasser ved behov, i tillegg til dagsenteraktiviteter. Rådmannen anbefaler at funksjoner beskrevet under punkt 1 (friskliv, læring- og mestring, samt rehabilitering med treningsfasiliteter) samlokaliseres med sykehjemsplassene. Rådmannen anbefaler at hjemmebaserte tjenester ikke flyttes. Avstanden til hjemmebaserte tjenester vil være kort og lokalene er gode og tilpasset tjenestene. Hjemmebaserte tjenester starter utviklingen av kompetanse innen hverdagsrehabilitering. Med de tallene som ligger i tall for 2025, som er basert på en framskrivning av dagen drift, vil et bygg B nærme seg en størrelse på ca. 12000 kvm. Hvordan utbyggingen bør foregå, må tas stilling til senere, med tanke på om dette skal være i en eller flere etapper. Dersom storkjøkken legges inn i bygningen, vil det være fare for at vi ikke får samlet sykehjems-aktiviteten. Det er hensiktsmessig at kjøkkenet ligger i nærheten til sykehjem eller hjemmebaserte tjenester, men ikke nødvendigvis at det er integrert i bygget. 4. Psykiatri/rus Psykisk helse og rusarbeid er et nytt arbeidsfelt under oppbygging. Det er et mål å starte utvikling av en fleksibel tjeneste som er handlekraftig og tydelig. Samhandlingsreformen gir signaler om at kommunene vil få et større ansvar for denne målgruppen på linjen med somatiske pasienter. Videre utvikling må ses i sammenheng med interkommunalt samarbeid. Tidlig intervensjon og forebygging vil stå sentralt. Rådmannen ønsker å komme tilbake til et eget prosjekt for videreutvikling av tilbudet for dette feltet.

Sak 68/12 5. Interkommunale prosjekter Når det gjelder kommunens plikt til å yte øyeblikkelig hjelp døgnopphold som blir lovpålagt i 2016, vil dette kunne bli ivaretatt ved å etablere to plasser på sykehjem som akutt pleieplasser. Dette må for øvrig ses i sammenheng med resultat av samarbeidsavtaler i forbindelse med interkommunale prosjekter. Interkommunale prosjekter skal behandles i Follorådet i november. Dette vil legge føringer for muligheter Frogn kommune vil få til å inngå interkommunale samarbeidsavtaler. Alternativer Alternativ 1 Som innstillingen. Alternativ 2 Kommunestyremeldingens konklusjoner og anbefalinger legges til grunn for kommunens fremtidige utvikling av helse og omsorgstjenestene med følgende endringer a) b) Rådmannen fremmer sak for administrasjonsutvalget om eventuelle organisatoriske konsekvenser av meldingens konklusjoner. Medbestemmelse Hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet har deltatt i styringsgruppen. Økonomiske konsekvenser Det er avgjørende at nye lokaler tilpasses en effektiv drift. Samlokalisering er formålstjenlig mht produktivitet og stordriftsfordeler bør realiseres der det er mulig. Besparelsen ved å bygge stort for fremtiden må veies opp mot merkostnaden ved å ha kapasitet man ikke benytter til formålet på kort sikt. Erfaring viser imidlertid at overkapasitet på de mest omfattende omsorgstilbudene blir fylt opp av brukere med mindre behov. Dette vil gjøre brukerne mer avhengig av hjelp enn ellers og være med på at ressurser kanaliseres til dekking av nevnte behov på bekostning av andre. Økonomiske konsekvenser vil bli belyst i forbindelse med arbeidet med handlingsprogram 2013-2016.

Sak 68/12 Vurdering: Frogn kommune bør starte et prosjekt med fokus på friskliv, læring og mestring. Dette er det minst kostnadskrevende og trolig også det mest effektive tiltaket for å redusere presset på øvrige helse- og omsorgstjenester. Dersom kommunen skal kunne redusere veksten av antall langtidsplasser i institusjon og ha god effekt av rehabiliterings- og korttidsplasser og bruke BEON prinsippene i tiltakskjeden, forutsetter dette tilrettelagte omsorgsboliger. Boliger med samlokalisering av brukere gir bedre logistikk og utnyttelse av ressurser i hjemmebaserte tjenester. Antall behov i fremtiden for langtidsplasser vil være avhengig av flere faktorer, blant annet gevinsten ved satsning på hverdagsrehabilitering, noe som kan bidra til at flere blir boende lengre i egen bolig. Når det gjelder liggetid, viser tall redusert liggetid både i forhold til langtids og korttidsplasser. Redusert liggetid på korttidsplasser har ført til økt behov for fysioterapi i hjemmet, men dette bidrar også til større sirkulasjon på korttidsplassene som også benyttes til avlastningsplasser for hjemmeboende. For å sikre en bærekraftig økonomi vil det være formålstjenlig å bygge fremtidige bygg samlokalisert Dette vil gi en bedre ressursutnyttelse og styrke tverrfaglige samhandling og rasjonell drift. For å sikre kompetanse utveksling og et helhetlig tjenestetilbud bør rehabilitering forebyggingstjenester som omhandler friskliv, lærings og mestringstilbud samlokaliseres i bygg B. Bygget bør i tillegg være fleksibelt innrettet slik at pasientrom enkelt kan omgjøres til kontor ved behov, og omvendt. Når det gjelder samlokalisering av formålsbygg, vises det til eiendomsstrategi vedtatt i kommunestyret 14.11.2011 Sak PS 114/11 Det overordna mål for eiendomsstrategien er å innrette bygg og eiendom på en slik måte at man dekker behovene for kommunal tjenesteproduksjon for fremtiden. Det legges til grunn at tjenesteproduksjon er mest rasjonell når tjenesteområdet er samlokalisert. Rådmannen vil fremme saker etterhvert som behovet for det oppstår. Rådmannen vurderer å søke kontakt med forskningsmiljøer for å få dokumentert konsekvensen av de valg som foretas i forbindelse med innføring av aktivitetene som er knyttet til samhandlingsreformen. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyremeldingen tas til orientering og at konklusjoner og anbefalinger legges til grunn for det fremtidige arbeidet med helse- og omsorgstjenesten. Drøbak, den 1. oktober 2012 Harald Karsten Hermansen Vedlegg: 1. Helse- og omsorgsmeldingen 2. Vedlegg til helse- og omsorgsmeldingen 3. Helse- og omsorgsmeldingen sett i forhold til tidligere vedtak om behandling av verbalforslag. Notat av 4.10.2012 fra rådmannen

Sak 68/12

Sak 69/12 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 69/12 -Sykehustilhørighet VURDERING AV SYKEHUSTILHØRIGHET - OPPFØLGING AV ORDFØRERS SVAR PÅ INTERPELLASJON FRA FROGN HØYRE Saksbehandler: Aud Palm Arkivsaksnr.: 12/2156 Løpenr.: 16169/12 Arkiv: H11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Eldrerådet 32/12 08.10.2012 Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne 23/12 09.10.2012 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 69/12 16.10.2012 INNSTILLING: Tilhørigheten til Akershus Universitetssykehus HF opprettholdes SAKSUTREDNING: 1. Sammendrag Denne saken vil belyse de mest relevante sider ved et sykehusskifte fra Akershus universitetssykehus HF til Østfold sykehus HF. Den vil først omhandle etablering av sykehusområdene, så litt om behov i befolkningen, for så å beskrive de to sykehusene. Saken vil gi en kort status om arbeidet med samhandling i Folloregionen for videre å diskutere/vurdere sakens kjerne, om hvorvidt et sykehusskifte bør vurderes.

Sak 69/12 2. Innledning 18.05.2012 fremmet Høyre en interpellasjon vedr. sykehus til Kommunestyret: Interpellasjon: Interpellasjon fra Frogn Høyre ved Kirsti Birkeland i e-post av 18.5.12: «Sykehus. Ordfører, Frogn Høyre er opptatt av at kommunens innbyggere sogner til et best mulig sykehus med en stabil tilkommelighet. For noen få år siden ble det besluttet at Follokommunene skulle tilsluttes Ahus framfor et mulig framtidig Østfoldsykehus på Grålum. Erfaringer og kunnskap om sykehusene, tilkommelighet og tilbud etter 1 1/2 års drift er blandede. Frogn Høyre er derfor usikre på om vi ville ha tatt samme beslutning i dag. Derfor spør vi ordføreren: Ordfører, er det mulig å ta en revurdering av dette enten på Follo- eller Frogn-nivå?» Ordfører besvarte interpellasjonen slik: «Osloprosessen ble navnet på den store endringen av sykehustilbudet i Oslo og Omegn. Den resulterte i at Follos befolkning tilknytning til Aker opphørte og vi søkte ny tilhørighet. Alternativene var for Frogn sin del lå i øst, vest og sør med ca. samme avstand til alle 3. Etter min vurdering ble det beste alternativet fremmet av Follo-ordførerne i 2007: en tilslutning til det nye Østfoldsykehuset som var besluttet bygd ved Kaldnes/Grålum, Sarpsborg. Forutsetningen var dog at vi ønsket en dialog rundt muligheten av å flytte det litt lenger nord. Dette initiativet førte ikke fram, Drammen-alternativet var langt fra landet, derfor stod i grunnen kun Ahus igjen. Men det lå en skepsis knyttet til valget: et mammutsykehus der kjøretid ville variere sterkt avhengig av hvilken tid på døgnet man måtte dit. Erfaringene med Ahus så langt er blandet, vår skepsis var berettiget og flere problemer har oppstått. Det tenkes da på generell samhandling, sykehusets økonomi, det varierte tilbud på Ski sykehus, leveranser til Follo Legevakt, for å nevne noe. Frogn har betydelig kompetanse på denne samhandlingen, Follo likeså. Det ville absolutt, slik jeg ser det, vært interessant å få vurdert mulighetene samt umiddelbare plusser og minuser ved et skifte fra Ahus til «Øhus». Jeg vil be rådmannen om en sak på dette, med det forbehold at det ikke går utover framdriften på bl.a. implementeringen av Samhandlingsreformens pågående aktiviteter»

Sak 69/12 3. Bakgrunn 3.1 Sykehusområder I forbindelse med «Oslo-prosessen» (Sammenslåingen av Oslosykehusene) ble det i denne styresaken i Helse Sør-Øst bestemt følgende: «Helse Sør-Øst RHF deles inn i sykehusområder. Dette innebærer følgende: SAK NR 108-2008 OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 1 HOVEDSTADSPROSESSEN Helseforetakene som utgjør et sykehusområde skal ha et helhetlig ansvar for sin befolkning og tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester for sitt område, herunder akuttfunksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og rehabilitering. Spesialisthelsetjenesten innenfor et sykehusområde skal organiseres etter pasientenes behov. Sykehusene, i samarbeid med kommunene og fastlegene, skal organisere tilbudet for å sikre rett behandling på rett sted (laveste effektive omsorgsnivå - LEON). Tjenestene skal utvikles fra døgn- til dagbehandling og polikliniske tjenester der dette er hensiktsmessig for pasienter og i tråd med faglig god praksis. Normalt skal sykehusområdet dekke 80-90 % av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester, noe som innebærer at de vanligste spesialiserte tjenester i årene fremover er tilgjengelig i alle sykehusområder. Innenfor hvert sykehusområde må det etableres en strategi for videre funksjons- og oppgavefordeling for å sikre etterlevelse av prinsippene i denne styresaken. Sykehus innenfor et sykehusområde må etablere felles rutiner og informasjonsgrunnlag som sikrer helhetlige og sammenhengende pasientforløp som bygger på beste kunnskap, er trygge og baseres på reell brukermedvirkning. Pasientenes rett til fritt sykehusvalg skal understøttes. Sykehusområdene danner grunnlaget for fremtidig inntektsfordeling i regionen. Sykehusområdene danner grunnlaget for å vurdere fremtidig behov for investeringer i bygninger, utstyr og IKT.» Sykehustilhørigheten slik den er i dag handler om aktivitetsnivå og sykehusøkonomi. Fordelingen er blitt gjort i forbindelse med Osloprosessen. Hvert område trenger et opptaksområde med en viss populasjon som vurderes opp mot omfanget av hva sykehuset kan drive med. Midler overføres a konto fra Helse- og omsorgsdepartementet via de Regionale helseforetakene til sykehusene, og baserer seg på følgende antatte utgifter og inntekter, eller styringsparametre: Antall produserte DRG-poeng (DRG=diagnoserelaterte grupper =aktivitetsnivå) Refunderte polikliniske inntekter I tillegg er det en rekke særskilte- og øremerkede tilskudd. Kravene kommer som årlige oppdragsdokumenter fra departementet. Hvordan sykehustilhørigheten for Follo og Frogn kommune endte med Ahus, er slik ordføreren beskriver det i sitt svar til interpellasjonen.

Sak 69/12 Det er Helse Sør-Øst RHF selv som bestemmer hvilke kommuner som skal høre inn under hvilket sykehus sitt opptaksområde. Det allikevel ikke noe i veien for at en kommune kan søke om å endre sykehustilhørighet. Dette vurderes årlig i forbindelse med rulleringen av strategiplanen i Helse Sør-Øst RHF, kan gjøres på følgende måte: Ønsker en kommune flytting fra ett sykehus til et annet innhenter Helse Sør-Øst RHF uttalelser fra begge sykehusene før avgjørelse blir tatt i Helse Sør-Øst RHF. (Kilde: Helse Sør-Øst) 3.2 Befolkningens behov Gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legger regjeringen den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Tjenesten skal: - være virkningsfulle (føre til helsegevinst) - være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) - involvere brukerne og gi dem innflytelse - være samordnet og preget av kontinuitet - utnytte ressursene på en god måte - være tilgjengelig og rettferdig fordelt» (Kilde: Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)) 3.3 Sykehusene Akershus Universitetssykehus HF, Ahus Bygget var innflyttingsklart i oktober 2008. Som lokal- og områdesykehus leverer Ahus helsetjenester til ca. 460.000 mennesker. Ahus sitt opptaksområde utgjør pr. 1. januar 2011 alle kommunene i Follo, på Romerike (bortsett fra Nes kommune innenfor somatiske tjenester), Rømskog i Østfold samt de tre nordligste bydelene i Oslo; Alna, Grorud og Stovner. Sykehusets hovedoppgaver er pasientbehandling, forskning, undervisning og pasient- og pårørendeopplæring. Ahus leverer spesialisthelsetjenester innen somatiske helsetjenester, psykisk helsevern og rus. Ahus har en avdeling på Ski.

Sak 69/12 Avdeling Ski sykehus har dette tilbudet: Blodbank Dagkirurgi Dagbehandling Fysio-/eroterapi Klinisk ernæringsfysiolog KOLS rehabilitering Laboratorie Lungesykepleie- ambulant Medisinsk dagavdeling Palliativ enhet Radiologi Spesialistpoliklinikk Follo Legevakt har lokaliteter på Ski sykehus og er en interkommunal legevakt for Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås kommune. Visjon Menneskelig nær - faglig sterk Avstand: Ahus: 49 km (40 min), uberegnlig tidsbruk i rushtrafikken Nytt østfoldsykehus på Kalnes Nytt østfoldsykehus på Kalnes skal sikre befolkningen i Østfold et komplett tilbud av spesialhelsetjenester i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten og andre sykehus. Alle akuttfunksjoner vil ligge her. Sykehuset er dimensjonert for en populasjon på ca. 300.000. Det nye østfoldsykehuset vil bestå av et nytt sykehusbygg på Kalnes i Sarpsborg på 85.500 kvm, et moderne og rehabilitert sykehusbygg i Moss, i tillegg til de sentraliserte tjenester i kommunene. Rutiner og organisering tilpasses nå fortløpende med de mulighetene som åpner seg med nytt sykehusbygg og moderne teknologi og IKT-løsninger. Sykehuset skal stå ferdig i 2016. Østfold sykehus har en avdeling i Moss

Sak 69/12 Ny aktivitet i avdeling Moss sykehus i 2015 vil ha følgende tilbud: All dagkirurgi samles her Økning i dagkirurgiinnleggelse Medisinsk utredning og planlagt behandling Poliklinisk dag- og døgnbehandling Deler av kreftomsorgen Palliasjon Områdefunksjon inne rehabilitering Medisinsk kronikeromsorg Mosseregionens Legevakt ligger i tilknytning til gamle Mosseporten sykehjem og er en interkommunal legevakt for Moss, Vestby, Våler, Rygge og Råde kommune. Visjon Sykehuset Østfold skal tilby gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Avstand: Kalnes: 62 km (42 min), bedre veier, uten rushtrafikk 4 Arbeidet med samhandlingsreformen Status knyttet til Samhandlingsreformen er: Alle 11 avtaler er inngått med Ahus Samhandlingsprosjektet i Follo fremmer i november 2012 en sak i Follorådet omhandlende: lokalmedisins senter interkommunale behandlingstilbud mobile støttetjenester frisklivskonsept IKT-tjenester Dette har vært pågående forprosjekter med deltakelse fra alle Follokommunene. Samhandlingsprosjektene har både brukermedvirkning og tillitsvalgtsrepresentanter i prosjektene. Det pågår implementering av elektroniske meldinger mellom Ahus og Follokommunene.

Sak 69/12 Flere samarbeidsområder innen helse i Follo: Follo legevakt i Ski ACT-team Flere samhandlingsarenaer er under vurdering 5 Alternativer Alt 1: Som innstillingen Alt 2: Spørsmålet om endring av sykehustilhørighet fra Akershus universitetssykehus, Ahus, Sykehuset Østfold HF utredes nærmere. Alt 3: Frogn kommune søker Helse Sør-Øst RHF om endring av sykehustilhørighet fra Akershus universitetssykehus, Ahus, til Sykehuset Østfold HF. 6 Vurdering Vår region har vært igjennom mange og store endringer de siste 10 år: 2002 Dannelsen av de regionale helseforetak, Sykehusene (spesialisthelsetjenesten) får en eier; staten 2007 Fusjonen mellom statssykehusene; Rikshospitalet og Radiumhospitalet 2007 Fra fem til fire regionale helseforetak Dannelsen av Helse Sør-Øst (fordi vi kranglet over Ringveien) 2009 Oppryddingen i Oslo Etableringen av Oslo Universitetssykehus (Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål og Aker) 01.10.2008 Innflytting i nytt AHUS 01.01.2011 Etablering av nytt opptaksområde for AHUS, Follo-kommunene og Alna bydel overføres til AHUS opptaksområde 01.01.2012 Samhandlingsreformen. Vi må planlegge endringene sammen dvs; pasientforløpene og forskyvningen i sørge for ansvaret Befolkningsfordeling i helseregionene: Helse nor: 463 191 Helse midt: 651 585 Helse vest: 1 127 609 Helse sør-øst 2 422 908, er desidert størst

Sak 69/12 -fordelingen i regionene er skjevt og likhetsprinsippet er sterkt. Det er de økonomiske reformene som fremtvinger endring: Magnussen-utvalget leverte sin innstilling i 2008 o Påvirker den relative fordeling av penger mellom de fire nasjonale helseregionene Det må tilpasse en nasjonal standard for helsehjelp Helse Sør-Øst utvikler og implementerer en ny finansieringsmodell for sine sykehus o Tar penger fra sentrum (les Oslo og Akershus) og flytter dem til periferien (les Innlandet og Sørlandet) Det skal tilpasses en ny regional standard for helsehjelp Samhandlingsreformen fra 01.01.12 o En gradvis overføring av penger fra sykehusene til kommunene Det må igjen tilpasses en ny lokal standard for helsehjelp, denne gang i samarbeid med kommunen og bydelene Samhandlingsreformen krever en forskyvning av oppgaver og ressurser i norsk helsevesen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Medfinansieringen betyr at pengene føres tilbake til spesialisthelsetjenesten, men ikke uten en viss form for lokal styring. Dette betyr at hvis kommunen bygger opp egne løsninger, blir pengene i kommunen. Men det betyr også at kommunen i starten må bruke tid, ressurser og penger på å finne ut hva de lokalt har behov for, og hvordan disse oppgavene skal løses i kommunen. Det betyr også at kommunen må legge til rette for- og bruke tid, penger og ressurser på å definere samhandlingsarenaer, kunnskapsoverføring begge veier og finne klare mål og midler. I tillegg skal hver og en av arbeidstakerne begge steder innføre og kjenne til rutiner, definere pasientforløp, bygge mer individuelle forløp for den enkelte pasient/bruker osv. osv. Dette arbeidet har nå pågått siden høsten 2009, i tett samarbeid med de andre kommunene i Follo. Avtaler er inngått, mange rutiner, samhandlingsarenaer og nettverk er etablert. De nye systemene begynner å komme på plass både lokalt og mellom kommunen og sykehuset. Dette er tiltak alle regioner og kommuner må igjennom. Dette er store endringer som tar tid å implementer og følge opp i alle ledd, i alle organisasjonene og også for brukerorganisasjonen og de tillitsvalgte. Dette er et langsiktig arbeid og det vil ta noe tid før alle gevinster kan hentes ut. Ved å bytte sykehus, må Frogn kommune på nytt starte tilsvarende prosesser vi nå har vært igjennom. Fra inngåelse av avtaler, til innføring av samhandlingsarenaer og rutiner, innføring av nye IKT-systemer, meldingsutveksling osv.

Sak 69/12 Likheter/ulikheter eller «plusser og minuser»: Avstanden: tiden det tar å kjøre til Kalnes er i prinsippet det samme som til Ahus. Derimot gir rushtrafikken en usikkerhet, men ikke når situasjonen er akutt. (blålys) Tilbudet på helsetjenestene: -skal være likt og komplett Legevaktstilbud: o Moss legevakt ligger ved gamle Mosseporten sykehjem. Det tar ca. 30 minutter med bil fra Drøbak til Moss Legevakt o Follo legevakten er i lokaler på Ski sykehus. Det tar ca. 20 minutter med bil fra Drøbak til Follo Legevakt I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen, har det vært et tett samarbeid med de andre kommunene i Akershus og A-hus. Dette har vært et strukturert samarbeid styrt av gode prosesser. Dette prosessarbeidet har videre gitt plattformen for etablering og utvikling av rutiner og samarbeid som er av vesentlig betydning for å etablere gode tilbud til pasientene og brukerne. Nytt sykehus betyr en innkjøringsfase, med ansettelser, innkjøring og opplæring til nye rutiner og nytt bygg. Ahus er nå på lang vei igjennom innkjøringsfasen Medbestemmelse: Denne saken er drøftet med NSF v/hovedtillitsvalgt Mona Kristiansen. Hun er innforstått med saken og har ingen kommentarer. 7 Konklusjon Rådmannen anbefaler etter dette at tilhørigheten til Akershus Universitetssykehus HF opprettholdes. Drøbak, den 21. september 2012 Harald Karsten Hermansen

Sak 70/12 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 70/12 - Kriseteam PSYKOSOSIALT KRISETEAM Saksbehandler: Anne Irene Bollestad Arkivsaksnr.: 12/2151 Løpenr.: 16148/12 Arkiv: F02 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Eldrerådet 34/12 08.10.2012 Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne 24/12 09.10.2012 Arbeidsmiljøutvalget 37/12 10.10.2012 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 70/12 16.10.2012 Administrasjonsutvalget / Formannskapet / INNSTILLING: 1. Kommunens psykososiale kriseteam videreføres som et bredt faglig sammensatt team. 2. Teamet skal bistå kommunens kriseledelse ved ulykker og kriser. 3. Teamet kan etableres uten at kommunens kriseledelse er satt. Teamets ansvarsområde avgrenses til voldsomme og omfattende hendelser. Annen bistand til enkeltpersoner ytes fra det ordinære hjelpeapparatet i og utenfor kommunen. 4. Alle kommunale tjenester skoleres i å håndtere alminnelige kriser som rammer brukerne/skolebarn mv. i egen virksomhet. 5. Rådmannen avleverer årsmelding for kriseteamets aktivitet til Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen har vurdert det psykososiale kriseteamet i Frogn kommune, herunder oppgaver og organisering. Rådmannen foreslår at kriseteamet videreføres som en bredt faglig sammensatt team, men med et noe mer begrenset og tydeligere definert ansvarsområde enn tidligere.

Sak 70/12 Bakgrunn for saken: Det psykososiale kriseteamet er i første omgang etablert for å bistå den kommunale kriseledelsen ved større kriser og ulykker. Teamet har blitt benyttet til å bistå i krisesituasjoner som ikke er av en slik karakter at kriseledelsen er involvert. Det er uklarheter rundt hvordan medlemmene i teamet oppnevnes, hvilke- og hvor forpliktende oppgavene i teamet er for hver enkelt, videre er det uklarheter rundt når dette teamet skal kunne benyttes, samt hvem som skal kunne kalle dem ut. Saken legges frem for å få konkretisert ansvarsområdet og tydeliggjøre organiseringen for det psykososiale kriseteamet. Det psykososiale kriseteamet ble opprettet administrativt for mer enn 10 år siden som en tverrfaglig og frivillig tjeneste, uten at det lå et politisk vedtak i bunn. Tjenesten er ikke lovpålagt, men de fleste kommuner har opprettet en ordning med kommunalt kriseteam. 22. juli-kommisjonen har i sin rapport anbefalt det forskriftsfestes et krav om psykososiale kriseteam i kommunene. I de eksisterende retningslinjer har det psykososiale kriseteamet følgende mandat: «Kriseteamet er en frivillig tjeneste, som ikke har døgnberedskap, men som stiller opp i kriser så langt som mulig der det ordinære hjelpeapparatet ikke strekker til. Kriseteamet kan kontaktes ved: - Plutselig og uventet dødsfall - Alvorlig ulykke / katastrofe - Selvmord Dersom melding kommer sen kveld / natt samles teamet den påfølgende dag og gjør en vurdering av hvordan teamet kan bistå. Ved større ulykker og katastrofer skal teamet rykke ut og bistå kriseledelsen.» Kriseteamet er tildelt enkelte funksjoner i den kommunale planen for kriseledelse. Teamet ble fra starten av organisert under den nå nedlagte helseenheten. Tjenestene som hørte til helseenheten ble fordelt til andre enheter når den ble nedlagt. Leder for kriseteamet er ansatt i psykiatritjenesten, som nå er en del av enhet for hjemmebaserte tjenester. Enheten er en av enhetene i Frogn kommune som har døgnkontinuerlig drift, og som av den grunn alltid har ansatte tilgjengelig. Etter gjeldende retningslinjer skal det til enhver tid eksistere et fulltallig kriseteam på 5 medlemmer valgt på bakgrunn av forslag fremmet av kriseteamet. Det skal videre sikres at teamet har ulik fagbakgrunn og kompetanse. Som det fremgår av retningslinjene er kriseteamet en frivillig tjeneste som skal bistå ved kriser så langt det er mulig. Praksis har vært at det enkelte medlem selv bestemmer om de vil sitte i teamet og hvor lenge. Medlemmene har fått et funksjonstillegg på 10.000 kr årlig i tillegg til overtidsbetalt ved utrykking utenfor ordinær arbeidstid.

Sak 70/12 Slik det er i dag er det politi, brannvesen og legevakt som vurderer behovet for at kriseteamet varsles, det er kommunen som betaler overtid til medlemmene. Det eksisterer ingen klare avtaler mellom kommunen og disse instansene hvordan dette arbeidet skal foregå. Teamet blir til tider kontaktet for oppdrag som teamets medlemmer vurderer kunne vært ivaretatt enten av henvisende instans eller i det øvrige ordinære tjenesteapparatet. Kommunen deltar i dag i et samarbeid om Follo Legevakt IKS. Legevakten er lokalisert i Ski og har døgnåpent. Det oppleves utfordrende for temaets medlemmer at de må gjøre avveiningene ut fra eget skjønn da det ikke finnes klare grenseoppganger for når de skal rykke ut. Det er derfor hensiktsmessig å konkretisere grenseoppgangen mellom hvilke hendelser som skal få bistand fra det psykososiale kriseteamet og hvilke hendelser som enten skal håndteres i virksomhetene eller håndteres i det ordinære tjenesteapparatet. Kriseteamet har bestått av representanter fra psykiatritjenesten, familieteamet og skolen. Medlemmene står oppført på en ringeliste, og har ingen vaktordning. Det betyr at det kan oppstå situasjoner der ingen av medlemmene i teamet er tilgjengelig på henvendelsestidspunktet. Teamets medlemmer møtes for oppdateringer og faglig påfyll. De siste tre årene har det ikke vært gjennomført spesielle kompetansehevende eller mer systematiske teambyggende tiltak. Antall saker i Frogn kommunes kriseteam: 2011: 4 oppdrag (inkl. 22.7.) 2012: 4 oppdrag (hittil) 2-3 telefonsamtaler med råd og veiledning til kollegaer. Ordningene i andre Follokommunene: Ski kommune: Kommunen har et kriseteam som er satt sammen tverrfaglig med representanter fra ulike tjenester i kommunen. I tillegg til kriseledelsen i kommunen, er det er kun politiet som kan kontakte kriseteamet. Beredskap: De har ingen oppsatt plan over beredskap, den/de som er tilgjengelig kontaktes, det er ingen garanti at det er noen til stede når det er behov for det. Godtgjøring: kr 10 000 pr år for medlemmene og kr. 15 000 for leder

Sak 70/12 Nesodden kommune: Kriseteamet er en instans med overordnet faglig ansvar for å koordinere kommunens psykososiale innsats etter en ulykke, krise eller katastrofe. Innsatsgruppen er en beredskapsgruppe som har ansvar for psykososial intervensjon i akuttfasen. De skal rykke ut innen 24 timer. Innsatsgruppen er kriseteamets verktøy i akuttfasen, og er således underlagt teamet. Kriseteamet forholder seg administrativt til virksomhetsleder. Kriseteamet består av sentrale mellomledere eller nøkkelpersoner som disponerer ressurser og kompetanse i forhold til psykososial oppfølging. Kun politi, brannvesen, legevakt, kommunal kriseledelse definerer om kriseteam skal kontaktes, kriseteamet har hemmelig telefonnummer. Beredskap: Kriseteamet har rullerende vakttelefon. Godtgjøring; 500,- pr. mnd for å stå på lista, 1000,- for å stå på lista og for å rykke ut pr. uke du har vakt, pluss evt. overtid. Leder har ekstra godtgjøring (pr. mnd. 500,-). Ås kommune: Kriseteamet består av en kjernegruppe på 8 medlemmer som møtes jevnlig. Ringeliste bestående av kjernegruppe ligger hos legevakt, politi, kommunens kriseledelse. Det er en utvidet liste av personell som kan tilkalles, ca. 10 personer Beredskap: Ikke pålagt vakt, men skal være tilgjengelighet Godtgjøring: kr 8000 for medlemmer og kr. 10 000 for leder, tillegg til evt. overtid Vestby kommune: Kommunen har kriseteam tilsvarende Ås, Ski og Frogn. Beredskap: Ingen vaktordning. Det kan derfor ikke garanteres at noen i kriseteamet er til stede til enhver tid. Godtgjøring: De mottar ingen godtgjøring

Sak 70/12 Bakvaktsordninger: Kommunalsjefene med ansvar for helse og omsorg i Follo har tatt initiativ til å utrede en interkommunal bakvaktsordning for kommunenes kriseteam. Ingen av de andre kommunene det er innhentet informasjon fra, rapporterer om gode og forutsigbare bakvaktsordninger. Slik ordningen er nå er det ingen garanti for at medlemmene i kriseteamet er tilgjengelige når en krise oppstår. Det vurderes som svært krevende å etablere en slik ordning i hver kommune. Rådmannen ser at et interkommunalt samarbeid om en bakvaktsordning for kriseteam kan være hensiktsmessig med tanke på å sikre at man alltid har nødvendig faglig kompetanse tilgjengelig. Fordelen med en eventuell interkommunal bakvaktordning må imidlertid avveies mot fordelen med å ha lokalkunnskap ved en større krise, og om den nødvendige tilgjengeligheten kan ivaretas gjennom gode og lokale tekniske løsninger, for eksempel et fast telefonnummer fremfor ringelister. Rådmannen vil komme tilbake med en orientering når Follo-kommunene har vurdert en eventuell interkommunal ordning. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen Alternativ 2: 1. Rådmannen oppretter et kriseteam bestående av sentrale mellom ledere eller nøkkelpersoner som disponerer ressurser og kompetanse i forhold til psykososial oppfølging, med vararepresentanter. 2. Representasjon i kriseteamet følger stilling. 3. Kriseteamet er en instans med overordnet faglig ansvar for å koordinere kommunens psykososiale innsats etter en ulykke, krise eller katastrofe. 4. Det opprettes videre en innsatsgruppe, underlagt kriseteamet, som er en operativ gruppe med ansvar for psykososial intervensjon i akuttfasen. 5. Teamet kan tre i funksjon uten at kommunens kriseledelse er satt. Teamets ansvarsområde avgrenses til voldsomme og omfattende hendelser. Annen bistand til enkeltpersoner ytes fra det ordinære hjelpeapparatet i og utenfor kommunen. 6. Alle kommunale tjenester skoleres i å håndtere alminnelige kriser som rammer brukerne/skolebarn mv. i egen virksomhet. 7. Rådmannen avleverer årsmelding for kriseteamets aktivitet til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Miljømessige konsekvenser: Befolkningen blir ivaretatt i alvorlige kriser utover det som de ordinære tjenestene i kommunen tilbyr. Økonomiske konsekvenser: Funksjonstillegget for medlemmene i kriseteamet på kr. 10 000 pr. person videreføres. Eventuelle kompetansehevende tiltak og overtidsbetaling ved utrykning dekkes fra den enhet hvert medlem er tilknyttet. Medbestemmelse: Saken er drøftet med tillitsvalgte (FO)

Sak 70/12 Vurdering: Organisering: Kriseteamet er en tjeneste organisert innenfor rammene av kommunens administrasjon. Rådmannen er i henhold til kommuneloven 23 den øverste lederen for den samlede kommunale administrasjonen, med de unntak som følger i lov og innenfor de rammer kommunestyret fastsetter. Rådmannen vil derfor utarbeide retningslinjer for kriseteamets virksomhet. Disse skal konkretisere teamets arbeidsoppgaver og plikter, samt sikre jevnlig rapportering og utarbeidelse av årsmelding. Det er ønskelig at kriseteamet blir organisert slik at det er at det kan nås ved ett fast telefonnummer. Medlemmene i kriseteamet vil til enhver tid være omfattet av den lovfestede taushetsplikten som følger en ansettelse i kommunen, og den spesielle taushetsplikten som gjelder for enkelte yrkesgrupper. Ansvarsområdet: Mennesker som selv utsettes for/er vitne til/er i en nær relasjon til personer som rammes av alvorlige og voldsomme kriser og ulykker, kan ha behov for akutt psykisk støtte. Ved å gi støtte på et tidlig tidspunkt vil man kunne forebygge alvorlige sen- og følgetilstander (kompliserte sorgreaksjoner ved dødsfall, invalidiserende angsttilstander ved ran m.m.). Erfaringer viser at krisebegrepet er vanskelig å definere, og dermed kan teamet, slik det i dag er organisert, motta uklare bestillinger. Kriseteamet har vært involvert i hendelser både av omfattende og voldsom karakter, men også i hendelser hvor mennesker raskt trengte bistand/samtaler av kompetente personer, eventuelt kontakt med spesialisthelsetjenesten. Hensikten med involveringen har vært å hindre negative sen- og følgevirkninger. Imidlertid har de ikke vært slik at alle disse nødvendigvis har hatt behov for et kriseteam som bistår på kvelden eller i helgene. De fleste har hatt behov for snarlig hjelp i form av samtale innen 1-2 dager. Dette kunne ha vært ivaretatt innen kommunens ordinære tjenesteapparat. Rådmannen vil for fremtiden sikre at disse sakene blir gitt prioritet slik at brukerne slipper å settes opp på ordinære ventelister for bistand, men tilbys hjelp i løpet av kort tid. Rådmannen anbefaler at det psykososiale kriseteamets ansvarsområde avgrenses til å gjelde alvorlige kriser og hendelser av et større omfang. Medlemmene i dagens kriseteam opplever at de kan bli oppringt på fritiden i et økende omfang. Dette oppleves utfordrende og dersom ordningen skal videreføres må det vurderes å opprette en mer kostnadskrevende beredskapsordning. Før aktivisering av det kommunale psykososiale kriseteamet må det vurderes hvorvidt situasjonen skal håndteres av en annen instans i eller utenfor kommunen, eller mer nærstående nettverk. Frogn kommune deltar i et samarbeid om legevaktstjeneste til borgerne. Legevakta

Sak 70/12 er lokalisert i Ski og er døgnbemannet med kvalifisert helsepersonell som sykepleier og lege. I tillegg finnes et akutt psykiatrisk team, Follo Akutt Team(FAT) som også er lokalisert i Ski. Teamet er egen enhet under Follo Distrikts Psykiatrisk Avdeling (Follo DPS) og er et supplerende tilbud til akuttpsykiatrisk avdeling. Enheten bistår personer, familie og samarbeidspartnere i akutte kriser. Dette tilbudet er ikke døgnbemannet men er åpent fram til kl. 21 på hverdager og fram til kl. 15 i helger og høytidsdager. Diagnostikk og behandling av unormale eller langvarige reaksjoner hos overlevende eller etterlatte etter en krise, ulykke eller katastrofe, er oppgaver som kan løses av de ordinære tjenestene i kommunen. De krisene som bør ligge under det psykososiale kriseteamets ansvarsområde, bør begrenses til å være: Kriser hvor kommunens kriseledelse trenger bistand Voldsomme og/eller omfattende hendelser hvor politiet er involvert og vurderer at personer trenger umiddelbar psykososial bistand Kriser hvor prest vurderer at det psykososiale kriseteamet bør ivareta hjelperrollen i stedet for han/henne. Videre bør kriteriene være at det er innbyggere fra Frogn kommune som er i behov av bistand fra teamet. Det er flere involverte i krisen, som for eksempel vitner eller pårørende som trenger hjelp og omsorg, og som ikke er i stand til å håndtere situasjonen uten hjelp. Det skal videre være reell bekymring omkring de enkelte aktørenes helse for at teamet skal aktiveres. Disse avgrensningene vil medføre at det kun er kommunens kriseledelse, politiet og prest som skal ha tilgang til kriseteamets telefonnummer. Legevakt og andre hjelpeinstanser kan sende e-post til kommunens aktuelle virksomheter for å melde behovet, slik at disse sakene kan bli prioritert første ordinære arbeidsdag. Andre aktører som kan bistå ved akutte kriser av mindre omfang er Follo Akutt team (FAT) og Follo kommunale legevakt. Follo Akutt team er en døgnåpen akuttpsykiatrisk avdeling lokalisert i Ski. Konklusjon: Rådmannen er av den oppfatning at alternativ 1 er den løsningen som mest effektivt sikrer at kommunen har et kriseteam med den nødvendige kompetansen til å utføre sine oppgaver. Teamet vil selv være det utøvende leddet og vil ha mulighet for å være operativt fra første henvendelse. Rådmannen vil avgrense kriseteamets ansvarsområde til: Kriser hvor kommunens kriseledelse trenger bistand Voldsomme og/eller omfattende hendelser hvor politiet er involvert og vurderer at personer trenger umiddelbar psykososial bistand Kriser hvor prest vurderer at det psykososiale kriseteamet bør ivareta hjelperollen i stedet for han/henne. Oppnevnelse av faste medlemmer i teamet vil gi mulighet for kompetanseutvikling og bistand til andre tjenester i kommunen. Kriseteamets kompetanse kan eksempelvis benyttes til å bistå kommunens virksomheter i arbeidet med å utvikle egne kriseplaner slik at disse settes i stand til selv å håndtere situasjoner som oppstår på arbeidsplasser og blant medarbeidere. Mange ulykker/hendelser som involverer skole og barnehage krever særskilt oppfølging av barna og

Sak 70/12 foreldrene. Kriseteamet kan i slike sammenhenger gi enhetsledere veiledning i hvordan hendelsen skal håndteres. Rådmannen i Frogn, 1. oktober 2012 Harald Karsten Hermansen

Sak 71/12 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 71/12 - Tertialrapport 2. TERTIALRAPPORT 2012 Saksbehandler: Knut Henrik Bløtekjær Arkivsaksnr.: 12/1925 Løpenr.: 16911/12 Arkiv: 151 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 41/12 10.10.2012 Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker / 15.10.2012 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 71/12 16.10.2012 Administrasjonsutvalget / 17.10.2012 Formannskapet / 17.10.2012 Kommunestyret 128/12 22.10.2012 INNSTILLING: 1. Tertialrapport nr. 2. 2012 tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik det framgår i del 5.2 i rapporten 3. Budsjettekniske justeringer vedtas slik de framgår i vedlegg 2 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I rapporten for 1. tertial ble det anslått et netto driftsresultat på 24mill kroner. Status per 2. tertial viser at Frogn kommune går mot et netto driftsresultat for 2011 på ca. 11mill. kroner. Årsakene til dette er: Økt avsetning til disposisjonsfond 1. tertial: Enhetene samlet: Økte pensjonsutgifter: Lønnsoppgjøret 2012: Finansinntekter/utgifter: Bruk av-/avsetning til fond: + 3,7mill. kroner + 1,3mill. kroner - 7mill. kroner - 3mill. kroner - 1mill. kroner - 7,3mill. kroner Rentenivået forventes lavt ut året og videre inn i 2013. Kommunen har fra 20.6.2012 rentesikring på 20 % av låneporteføljen. Det lave rentenivået fører til lavere renteutgifter enn budsjettert, men også lavere renteinntekter og rente- og avdragskompensasjon. Prognoser for skatteinngangen for inntektsåret 2012 fra kemneren i Follo forventes klare i løpet av uke 42.

Sak 71/12 Follo distriktsrevisjon har i forbindelse med revisjon av regnskapet for 2011 påpekt at det gjennomføres enkelte budsjettekniske justeringer i forbindelse med budsjettprosessen. Dette er justeringer som følger av at det avdekkes forhold som man i ettertid ser at ikke framgår av Handlingsprogrammet, og som må gjennomføres slik at rammene til den enkelte enhet blir korrekte. Dette kan være manglende lønnsmidler til nyopprettede stillinger (helårseffekt), flytting av oppgaver mellom enheter, korrigering av direkte feil etc. Det vises til vedlegg 2 for fullstendig oversikt over budsjettekniske justeringer for 2012. Bakgrunn for saken: Tertialrapportering er fast rapportering til kommunestyret. Det vises til separat trykt rapport. Status per 2. tertial viser at Frogn kommune går mot et netto driftsresultat for 2012 på ca. 11mill kroner. Dette er ca. 17mill kroner lavere enn prognosen i rapporten for 1. tertial. Utviklingen hittil i 2012 samt innmeldte behov i forbindelse med arbeidet med Handlingsprogrammet for 2013-16, viser at det fremdeles er behov for økt fokus på økonomistyring og kostnadseffektivisering. Lønnsoppgjør Det sentrale lønnsoppgjøret er ferdigforhandlet og endte på 4,08 %. Dette er 0,33 % høyere enn anslaget lagt til grunn for rapporteringen for 1. tertial 2012. Det er satt av 3mill kroner for lite til å dekke lønnsoppgjøret. Skatt og rammetilskudd Nytt anslag for skatteinngang for inntektsåret 2012 fra kemneren i Follo forventes klart i løpet av uke 42. Skatt og rammetilskudd forventes samlet å ligge på samme nivå som anslått i 1. tertial. Alternativer: I vedlagt 2. tertialrapport 2012, avsnitt 5.2 og 5.4 foreslår rådmannen budsjettjusteringer for 2012. Kommunestyret kan velge å vedta tabellen slik den står eller vedta alternativer ved ta ut eller legge til budsjettjusteringer. Alternativ 1 rådmannens innstilling. 1. Tertialrapport nr. 2. 2012 tas til orientering. 2. Budsjettet justeres slik det framgår av vedlagt tertialrapport. 3. Budsjettekniske justeringer i vedlegg 2 vedtas. Alternativ 2 1. Tertialrapport nr. 1. 2012 tas til orientering. 2. Budsjettet justeres slik at enhetene får lavere budsjetter. Utvalgte enheter eller alle. 3. Budsjettekniske justeringer i vedlegg 2 vedtas. Miljømessige konsekvenser: Se tertialrapport