Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga
Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne selv skal utvikle og eie egne småkraftressurser. Driver en aktiv næringspolitikk som ivaretar medlemmenes interesser. Har om lag 600 medlemmer Av disse er 201 kraftverk i produksjon Disse produserer ca. 1,5 TWh årlig. Potensialet til dagens medlemsmasse er 4 5 TWh/år
Gjennomslag næringspolitikk Hevet grensa for naturressurs og grunnrentebeskatning fra 1500 kva til 5500 kva Hevet grensa for konsesjon etter Industrikonsesjonsloven fra 1000 nhk til 4000 nhk Fikk hevet feed in grensen fra 1 MW til 3 MW Reverserte grunnrenteskattevedtaket til regjeringen (tilbake til 1500 kva) Fikk reversert nye balanseavregningsregler for kraftverk under 3 MW Bidro til at NVE fikk 10 nye saksbehandlerstillinger Fikk avskaffet kff naturhestekraftprinsippet i som erstatningsgrunnlag sammen med Magne Møllen og ny dom (Øvre Otra saken) m.m.
Potensial Uten sertifikater: 20 TWh Med sertifikater: 30 TWh?
Sysselsettingspotensial Tallene er basert på 65 konkrete prosjekter på til sammen 950 GWh. Total investeringskostnad er ca. 3 milliarder kroner, eller ca 3,1 kr/kwh. Totale byggekostnader: 1.2 mrd NOK Herav lønnskostnader: 0,7 mrd NOK Planleggingskostnader: l 0,3 mrd NOK Totale lønnskostnader (ex maskin og elektro): 1.0 mrd NOK Antatt kostnad pr årsverk: 500 000 NOK Antall årsverk i byggeperioden: 2 000 årsverk Antall årsverk hvis hele småkraftpotensialet på 20 TWh bygges ut blir 40 000. Dette gjelder kun for bygg, prosjektering, prosjektledelse etc. I tillegg kommer sysselsettingen i norsk leverandørindustri.
En betydelig leverandørindustri er bygd opp av småkraften
Noen viktige næringspolitiske saker Manglende nettilgang Finansiering av nett nye anleggsbidragsregler Konsesjonskøen Overgangsordningene grønne sertifikater Bunnfradrag grunnrenteskatt Eiendomsskatt Fylkesvise planer Vernede vassdrag
Pliktig elsertifikatmarked Avtale om felles sertifikatmarked med Sverige fra 2012. 25 TWh innen 2020. Norge må ta halvparten (12 13 TWh) Detaljene på plass etter at Norge er ferdige med sine forhandlinger medeu gjeldende implementeringav fornybardirektivet. Teknologinøytralt. All vannkraft er med, ingen størrelsesbegrensninger. Forventet sertifikatpris 15 20 øre/kwh
Grunnrenteskatt Gu tesatt Gjeldende regelverk: Kraftverk med en påstemplet ytelse på 5500 KVA eller mer, er i grunnrenteposisjon. Skattesatsen er 30% Skjermingsrenta er risikofri hvilket gir en lav friintekt (dermed er ikke normalavkastningen beskyttet mot grunnrenteskatt) Omsetning av negativ grunnrenteinntekt (kan overdras ved nedleggelse). Falleie kan ikke lenger trekkes fra beregningsgrunnlaget. Inntekter fra grønne sertifikater skal inkluderes i grunnrenten
Bunnfradrag grunnrenteskatt Ønsker primært et bunnfradrag på 5 MW og 4000 timer dvs. 20 GWh Suboptimale tilpasninger det bygges ingen kraftverk mellom 5 og 10 MW. Småkraftforeninga arbeider med dette inn mot Statsbudsjettet for 2011.
Nettilgang Trumfer alt! Nett er kritisk infrastruktur og den største flaskehalsen for å utløse ny fornybar kraftproduksjon. k Tilknytningsstopp i Sogn og Fjordane og på Sunnmøre, dvs. 30 % av småkraftpotensialet i Norge. Anstrengt også i Hordaland, Helgeland og deler av Troms. Rett til nett er uten innhold i disse områdene. Ulik nettleie oppleves som urettferdig for forbruker Fornybarsatsingen står i fare. Store regionale prisforskjeller
Nett hvem skal betale? Bygging av nett koker ned til en diskusjon om hvem som skal betale. Produsent, for eksempel småkraftprodusent? t? Industrien som storforbruker? Pi Private forbrukere? Spleiselag?
Nett hvem skal klbetale? Løsninger: Dekkes over sentralnettstariffen alle betaler (vårt forslag). Utvidelse av sentralnettet til å inkludere regionalnettet. (nasjonalnettet) Sammenslåinger av nettselskaper Tydeligere definisjon av nett som nasjonal infrastruktur Bruk av Enovas midler til å finansiere nettinvesteringer utløst av ny fornybar energiproduksjon (og effektivisering/tapsreduksjon).
Nye anleggsbidragsregler Forslag om å utvide anleggsbidraget g slik at det inkluderer investeringer i det maskede nettet. NVE anbefaler en utvidet ordning selv om Stortinget ba om en utredning om et redusert anleggsbidrag Småkraftforeninga går mot forslaget. Et økt anleggsbidrag vil medføre at færre småkraftverk realiseres. Vanskelig å nå 12,5 TWh innen 2020.
Tekniske krav til tilkobling Forutsigbarhet og likeverdige vilkår viktig Feil å pålegge produsent mer kostbare løsninger enn påkrevd DSB har i flere brev uttalt at det ikke er direkte strid mellom deres regelverk og nettilknytning uten egen bryterkiosk Tekniske feil kan oppstå uansett løsning. Med klare krav i tilknytningsavtalen og overholdelse av alle krav i regelverket, reduseres slike feil I de konkrete sakene har NVE funnet at det ikke bør stilles krav om egen bryterkiosk k
Ønsker til nettilknytning Forutsigbarhet felles normer Etterprøvbarhet i grunnlagsdata Tydeligere skille mellom nettselskap og kraftprodusent Behov for å tenke nytt i selskapsstruktur innen nett Nett skal være felles infrastruktur bidra til et sunt marked
Konsesjonskøen Utvikling i småkraftverk 250 200 Antall 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 gitte konsesjoner søknader Avslag
Småkraftdagene 16. 17. mars 2011 Rica Hell Hotel, Værnes (Trondheim) Velkommen!
Takk for oppmerksomheten!