Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping

Transkript

1 Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Ny fornybar energi Fylkestinget i Sogn og Fjordane Vi får Norge til å gro!

2 Prosjekt småskala kraftverk næringsveg i bygdene på Vestlandet Hovudmål å stimulere til miljøforsvarleg utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk Med vekt på lokalt eigarskap og verdiskaping Driv allsidig informasjonsarbeid mot fallrettseigarar 3-årig prosjekt eigd av Norges Bondelag og fylkesbondelaga i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Prosjektleiar Terje Engvik starta 1. oktober 2008 Kontorstad Førde i Sunnfjord Styringsgruppe med representantar for Bondelaget, Småkraftforeninga og Fylkesmannen

3 Kjenneteikn ved småkrafta Rein, miljøvennleg fornybar energi Nyttar elve- og flaumvatn når det er til stades til vanleg ikkje magasinering av vatn Lang historikk, men fekk renessanse ved ny energilov i 1991 etter ein stillstandsperiode på ca. 40 år 2003/2004: Offentlege strategiar og satsingar på meir småkraft Ingen store landskapsinngrep som demningar Små og skånsame inngrep i naturen elles Generelt lågare investeringskostnader og meir lønsamt enn andre former for fornybar energi

4 Nærmare om produksjonen i småskala kraftverk Mikrokraftverk: < 100 KW installert effekt 100 KW svarer til forbruket i ca. 20 husstandar Dei minste mikrokraftverka dekker forbruket til 1 husstand Minikraftverk: KW (1 MW) installert effekt 1 MW svarer til forbruket i ca. 200 husstandar Småkraftverk: 1 10 MW installert effekt 10 MW svarer til forbruket i ca husstandar

5 Vågen Minikraft AS, i Gaular kommune, effekt 350 kw, 2,8 GWh

6 Potensialet for småskala kraftproduksjon NVE fall identifisert og vurdert Av desse vart godtekne som potensielle for utbygging 45% har utbyggingskostnad < 3 kr. Pr. KWh, 55% mellom 3 og 5 kroner pr. KWh. 72% av kraftproduksjonen ligg i gruppa < 3 kr Potensiell kraftproduksjon: 32 TWh (inkl. samla plan) Svarer til ca. 25% av samla kraftproduksjon i dag Sogn og Fjordane er fylket med størst småkraftressursar - ca. 20% av potensialet

7 Modellar for småkraftutbygging Utbygging fullt ut i grunneigarregi Gir den største lokale verdiskapinga Inntekter knytt til drift, falleige og resultat i kraftselskapet Skiping av kraftselskap i samarbeid mellom fallrettseigaren og ein profesjonell partnar Lokalt energiselskap som partnar Sentralt utbyggingsselskap som partnar Varierande eigarfordeling grunneigarar partnar Utleige av fallrettane til eit partnarselskap Fallrettsleige basert på netto resultat Fallrettsleige basert på brutto kraftsal Det er i praksis slutt på varig sal av fallrettane

8 Flaskehalsar for vidare utbygging Konsesjonskø hjå NVE Tiltak: Bemanninga er auka For liten nettkapasitet til å ta imot ny energi Tiltak: Ny energilov og nettpolitikk er varsla Aukande byråkratisering i samband med bygging og drift av småskala kraftverk Grøne sertifikat er lova i 5 år, men uvisst om og når dei kjem Skattetilpassing har ført til utbyggingar som ikkje utnyttar potensialet for rein energiproduksjon optimalt

9 Verdiskapinsgverknader i bygda av vellukka småkraftsatsing Mange i Sogn og Fjordane har fronta utbygging i grunneigarregi Gardsbruka får ei tilleggsnæring som kan sikre fortsett drift og busetting Småkraftinntektene kan vere med på å finansiere fornying av driftsapparatet i landbruket eller andre, nye tilleggsæringar Småkraftsatsing kan gi ny giv i bygdene og generere optimisme og nye næringssatsingar Skatteinntektene aukar

10 Verdiskaping, sysselsetjing og ringverknader i fylket NVE sitt regionkontor i Førde for Vestlandet Godt utbygd nett av bransjekonsulentar i Førde, Sandane, Vik og Sogndal Utstyrsleverandørar Lokale entreprenørar får oppdrag med kraftverksbygginga Samspel småkraftverk lokale energiverk i fylket Finansiering lokalt gjennom bankane i Sogn og Fjordane

11 Småkrafta og miljøomsyn Ikkje alle småkraftressursar skal byggjast ut sjølv om det er gode argument knytte til klima og rein energi Argument for å ta vare på landskapsestetisk viktige fossefall Raudlisteartar viktige, men ofte spreidde over stort areal Omgrepet inngrepsfrie område er som regel lite relevant Fylkes- og kommuneplanar må balansere avveginga mellom næring og rein energi mot naturvern Skånsamt bygde vegar kan opne nye friluftsområde Viktig med heilskapsvurderingar i miljøpolitikken

12 Småkraft i verna vassdrag Positivt at vassressursane i verna vassdrag kan nyttast ut til fornybar energiproduksjon Men mykje av potensialet i sideelver i verna vassdrag vert unytta eller nytta for lite optimalt grunna regelverket i dag Skjematiske, generelle grenser for kva som er tillate er eit lite eigna styringsinstrument. Individuell avveging næring miljø for kvart einskild prosjekt vil fungere betre

13 Viktige moment for utviklinga framover Klimautfordringane må få oss til å handle EU sitt fornybardirektiv vil leggje press på oss Elektrifisering av transportsektoren vil gi klimautteljing og auke etterspurnaden etter elektrisk energi Grøne sertifikat eller feed-in-ordningar vil setje fart på utnyttinga av småkrafta Meir småskala kraftproduksjon vert ei vinnarsak

14 For meir informasjon/ dialog: Ny fornybar energi Fylkestinget i Sogn og Fjordane Vi får Norge til å gro!