Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen

Transkript

1 Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft AgroNordvest Loen

2 Fornybar elproduksjon i landbruket 2-årig prosjekt frå med prosjekt-leiar Terje Engvik omfattar vindkraft og vasskraft Fører vidare arbeid frå småkraftprosjekt Mål: Utvikle fornybar el-produksjon som viktig tilleggsnæring Kompetanseheving og mobilisering Lokal verdiskaping med aktiv rolle for grunneigarane Elsertifikat frå 2012 aukar trongen for innsats 2

3 Råstoffet 3

4 4

5 Kva er småskala kraftverk? Mikrokraftverk: < 100 KW installert effekt 100 KW svarer til forbruket i ca. 20 husstandar Minikraftverk: KW (1 MW) installert effekt 1 MW svarer til forbruket i ca. 200 husstandar Småkraftverk: 1 10 MW installert effekt 10 MW svarer til forbruket i ca husstandar 5

6 6

7 225 kw gardsvindmølle Lusæter 7

8 Felles flaskehalser for vind- og Nettkapasiteten Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Utenlandsforbindelser vasskraft Knappe tidsfrister i forbindelse med elsertifikatordninga fra 2012 Anlegg som skal med må være i produksjon innen utgangen av

9 Elsertifikatordninga frå 2012 Stimulerer til utbygging av fornybar kraft Kraftprodusenten får 1 sertifikat pr. MWh Kraftleverandørane må kjøpe sertifikat for ein viss del av leveransane Sertifikatprisen vert fastsett i ein marknad Sertifikatprisen har vore låg i startåret Kraftverk som kjem inn under ordninga: Alle med byggjestart etter Mini- og mikrokraftverk tilbake til

10 Kva gir næringsmoglegheitene? Ressursgrunnlag Elv med fallrettar, nedbørfelt, årsnedbør, fallhøgd Vind og areal til vindmølleplassering Lønsemd Forretningsinteresse, administrative ressursar Vilje og evne til å samarbeide med naboane Samfunnsaksept og rammevilkår Nødvendige løyve/ konsesjonar, miljøkonsekvensar 10

11 Småkraftressursar i fylka 11

12 Småkraftstatus 2012 Elsertifikatordning fra 2012 gir sterke føringer Nye anlegg må være i drift seinest Over 600 konsesjonssøknader i kø hos NVE Nye grep i NVE køen skal avvikles 2017 Søknader som skal kunne behandles innen utgangen av 2017 må inn i år Sterkt trykk på planleggingsapparatet Midlertidig redusert aktivitet for nyere prosjekter 12

13 Potensial vindkraft Teoretisk potensial svært stort Økonomi og miljøomsyn vil avgjere omfanget Mål innen 2020 i elsertifikatavtalen med Sverige: 6-7 TWh ny vindkraft Mål småskala vindkraft i Bondelagets klimaog energistrategi frå 2010: 0,5 TWh Dvs anlegg med installasjon 225 KW Eller anlegg med installasjon 50 KW 13

14 Status for vindkraftparkar Det er realisert 17 vindparkar 526 MW Produksjonen i 2011 var 1,3 TWh Utbyggingane har vore heilt avhengig av investeringsstøtte frå Enova Frå 2012 er denne avløyst av elsertifikatordninga Fordel: Varig ordning, uavhengig av statsbudsjett Ulempe: Sertifikatprisen ukjent, anlegg må vere i drift innan

15 Status for småskala vindkraft Gardsvindmøllepionerar starta kjøp av brukte møller i naboland for snautt 10 år sidan Storleik frå 100 til 225 kw Produserer for kraftsal og eige forbruk Lønsemda dokumentert i denne modellen ved høg eigeninnsats Ny satsing på mindre, nye gardsmøller med produksjon vesentleg til eige bruk Nye 50 kw møller starta opp i høst 15

16 Kva gir næringsmoglegheitene? Ressursgrunnlag Elv med fallrettar, nedbørfelt, årsnedbør, fallhøgd Vind og areal til vindmølleplassering Lønsemd Forretningsinteresse, administrative ressursar Vilje og evne til å samarbeide med naboane Samfunnsaksept og rammevilkår Nødvendige løyve/ konsesjonar, miljøkonsekvensar 16

17 Verdiskaping småkraft Omsetningspotensial Noreg mrd NOK Store distriktsvise variasjoner for grunneierstyring av kraftverk Småkraftinntektene sikrar drift og busetjing Småkraftinntektene fornyar driftsapparatet i landbruket og tilleggsnæringar Ny giv i bygdene, ringverknader, optimisme, satsingsvilje og auka skatteinntekter 17

18 18

19 19

20 Lønsemd i småkraftverk Småkraftverk kan vere ei svært lønsam og trygg tilleggsnæring under føresetnad av: Godt ressursgrunnlag God grunneigarorganisering Kvalitet i planlegging og gjennomføring Nødvendig sikring mot risiko Sunnmøre, Nordfjord og Sunnfjord har mange gode døme på suksesskraftverk eigd av bøndene 20

21 Lønsemd i vindkraft Vindkraftbransjen har stor framtidstru Ser føre seg langsiktige krafprisauke og kostnadsreduksjon Situasjon i dag: Kraftinntekter på øre/ kwh nødvendig for lønsemd Faktisk kraftinntekt no: øre Utfordrande situasjon for investeringsavgjerder Møllestorleiken aukande: No 2-3 MW 21

22 Kor interessant er gardsvindmølle? Nye, små møller lite aktuelle for kommersiell kraftproduksjon for sal Eige forbruk av kraft utan nettleige kan gjere det lønsamt Elsertifikata styrkar moglegheita for å lukkast Høver for garder med høgt kraftforbruk Meir røynsler frå drift av gardsmøller trengst 22

23 Kva gir næringsmoglegheitene? Ressursgrunnlag Elv med fallrettar, nedbørfelt, årsnedbør, fallhøgd Vind og areal til vindmølleplassering Lønsemd Forretningsinteresse, administrative ressursar Vilje og evne til å samarbeide med naboane Samfunnsaksept og rammevilkår Nødvendige løyve/ konsesjonar, miljøkonsekvensar 23

24 Skal ein satse på kraftproduksjon? Ja, om ressursane og økonomien er på plass og ein har lyst til å produsere elkraft Småkraftverk i eigen regi krev store administrative ressursar under planlegginga Alternativ: Samarbeid med ein ekstern partnar Vindparkar: Store investeringar grunneigarrolle: Arealutleige Framtid: Mogleg medeigarskap i mindre anlegg? 24

25 Kva gir næringsmoglegheitene? Ressursgrunnlag Elv med fallrettar, nedbørfelt, årsnedbør, fallhøgd Vind og areal til vindmølleplassering Lønsemd Forretningsinteresse, administrative ressursar Vilje og evne til å samarbeide med naboane Samfunnsaksept og rammevilkår Nødvendige løyve/ konsesjonar, miljøkonsekvensar 25

26 Nabosamarbeid Viktig å avklare grenser og fallrettar tidleg Jordskifteretten bør nyttast når det er tvil Vurder formalisering av samarbeidet Fallrettslag, grunneigarlag, samarbeidsavtalar God grunneigarorganisering og gode prosessar kan gi dei beste avtalane mot utbyggarar Kraftverk bygde i grunneigarregi krev gode samarbeidsrelasjonar mellom falleigarane. 26

27 Viktige tema ved småkraftutbygging Fallrettar Grunneigarorganisering Fallrettsavtalar Val av utbyggingsmodell Kraftverk i eigen regi Utleige av fallrettane til eit utbyggingsselskap Eigarskap saman med ein utbyggingspartnar 27

28 Kva gir næringsmoglegheitene? Ressursgrunnlag Elv med fallrettar, nedbørfelt, årsnedbør, fallhøgd Vind og areal til vindmølleplassering Lønsemd Forretningsinteresse, administrative ressursar Vilje og evne til å samarbeide med naboane Samfunnsaksept og rammevilkår Nødvendige løyve/ konsesjonar, miljøkonsekvensar 28

29 Konsesjonshandsaming Småkraft Lang sakshandsamingstid, men effektivisering no Forenkla handsaming for mindre anlegg mogleg Vindparkar Tunge konsesjonsprosessar med KU Gardsvindmøller I prinsippet enkel handsaming v/ lågspenttilknyting Men ulik praksis og for låg kunnskap i fleire kommunar og andre forvaltningsorgan 29

30 Miljømoment fornybar/ vasskraft Utbygginga skal skje miljøforsvarleg Ikkje alle kraftressursar skal byggjast ut Men kva er grensa for miljøforsvarlig? Landskapsestetikk fossefall Raudlisteartar INON - inngrepsfrie område Verna vassdrag Vegar naturrasering eller friluftsgode? 30

31 Miljøinnvendingar mot vindkraft Landskapsestetikk Støy, høyfrekvent og lågfrekvent Lysblink og skyggekast Iskasting Fugledød Infrastruktur vegutbygging Reduksjon av INON - inngrepsfrie område 31

32 Tilbod frå elproduksjonsprosjektet Gratis informasjon og rådgjeving til grunneigarane Prioritering etter sum nytteverknad Prosjektleiaren stiller på møte så langt kapasiteten tillet det Viktig å komme tidlig inn i prosessen ved nye satsingar og nye prosjekt Spesielt aktuelt for vindparkar 32

33 For meir informasjon/ dialog: