Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre

Transkript

1 Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Cecilie Flatnes Myklebust Rådgivar akvakultur Regional- og næringsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune

2 Kva er ei fylkeskommune? Før rikssamlinga var fylkene sjølvstendige riker med eigne småkonger, men etterkvart blei disse fylka omgjort til jarledømmer med en jarl oppnevnt av kongen i kvart fylke, som igjen hadde herser og lendmenn under seg med ansvar for ulike delområder innafor fylket. No er ei fylkeskommune er ein offentleg, folkestyrt etat som ivaretar enkelte offentlige forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innafor eit fylke. Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Neste valg er i Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primærkommunenes: fylkesting (kommunestyre), fylkesutvalg (formannskap) og fylkesordfører (ordfører). Endres i topp-/bunntekst

3 Gjennom forvaltningsreforma, som trådde i kraft 1. januar 2010, vart fylkeskommunane si rolle som regional utviklingsaktør styrka. Frå 2010 fekk fylkeskommunane mynde til å avgjere saker på fleire sektorar, t.d. innafor havbruk. Endres i topp-/bunntekst

4 Fiskeri- og havbruk i fylkeskommunen Vi skal legge til rette for vekst og verdiskaping i sjømatnæringane i fylket innafor ein berekraftig ramme; bidra til å løyse utfordringar i næringa, og initiere nye næringsretta FoU-prosjekt. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond; Miljødokumentasjon på Nordmøre: Prosjektsøkjar: FHL Midtnorsk havbrukslag. Prosjektet fikk eit tilskot på kr Utvikling av infeksjonstestar mot lakselus: Prosjektsøkjar: Nofima Marin. Prosjektet fekk eit tilskot på kr Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden: Det er Marine Harvest regionalt på vegna av Fiskehelsenettverket i Romsdal som var søkjar. Prosjektet vart innvilga eit tilskot på kr

5 Akvakulturforvaltning i fylkeskommunen Nye oppgåver frå innafor havbruksforvaltning. Vi er blitt tildelingsmyndighet for havbrukssøknader i fylket og har mange saker å behandle innan havbruk. Vi mottar havbrukssøknader om m.a. endra arealbruk/utvidelse, auka biomasse, artsendring (i praksis ein ny lokalitesklarering), endring av innehaver, klarering av nye lokalitetar. Vi behandler ikkje spesialsøknader som Forskning, Fiskepark, Slaktemerd, Undervisning, Visningsformål, Stamfisk laks- og rbø Vi har ingen kontrollfunksjon FDIR regionalt Vi godkjenner ikkje driftsplaner FDIR regionalt Endres i topp-/bunntekst

6 Tidsfrister Forutsigbarhet og likebehandling Endres i topp-/bunntekst

7 Saksbehandlingsprosess på 22 uker (inntil 30 uker) Når søknaden er vurdert komplett: videresending innen 2 uker Kommunen -offentlig utlegging i samråd m søker i 4 uker Kommunen har 12 uker totalt på å vurdere søkanden -uttale m/ merknader sendes til FK, FK sender merknadene til sektormyndigheter FK sluttbehandler Søknaden (4 uker) Statlige sektormyndigheter har 16 uker totalt på vurdering av søknad. Fatter vedtak etter sektorregelverk (Matlov, HFVlov, Forurensnlov). Frist 4 uker etter mottatt kommuneuttale m. merkn. Fylkesmannens miljøvernavd. Kan søke om uker utsatt frist Tildelingsmyndigheten «kan» behandle uten uttalelser dersom tidsfristen ikke overholdes, men forsinkede uttalelser bør videresendes sektormyndighetene. Uttalelser som kommer inn etter fristen skal også vurderes på vanlig måte dersom endelig vedtak ennå ikke er fattet av tildelingsmyndigheten. NB: all skriftlig informasjonsflyt mellom søker og kommune /sektormyndighet skal gå via fylkeskommunen. Endres i topp-/bunntekst

8 Tidsbruk Akvakultursøknader overført frå Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal for sluttføring i FK 69 Nye akvakultursøknader Nye akvakultursøknader etter 1.sept 11 Vedtak fatta etter akvakulturlova: 48 Løyve gamle søknader frå FDIR 31 Løyve nye søknader før 1.sept 17 Løyve nye søknader etter 1.sept 0 Avslag 5 Endres i topp-/bunntekst

9 Korleis kan vi (FK, kommune, sektormyndigheter) redusere saksbehandlingstida? Effektivisere informasjonsflyten ALTINN Ha gode system for å ha oversikt over innkomne søknader og kor langt i prosessen dei er komne registrere tidsbruk Forenkle veilederen for å hjelpe oppdretter til å skrive gode søknader Endres i topp-/bunntekst

10 Korleis kan de (søkarane) legge eit godt grunnlag for raskere saksgong? Legg vekt på gode søknader Sørg for at søknad ikkje er i strid med vedtatte planer Legg vekt på gode kart til georeferering Hugs på at miljøundersøkingane ikkje må vere eldre enn 2 år Endres i topp-/bunntekst

11 Endres i topp-/bunntekst

12 Andre oppgåver Høyringsinnspel Innsigelsesrett ved kommuneplaner jf. Nasjonale føringar Vurdere behov for konsekvensutgreiingar (KU etter PLBL) Vi kan òg få bestillingar frå Fiskeridirektoratet eller FKD på faglege bidrag Foto: V. Aspehaug, Patogen AS

13 Havbruk i Møre og Romsdal Møre og Romsdal er blant landets største opprettsfylker med 108 matfiskkonsesjoner for laks og ørret. Næringen sysselsetter i underkant av 500 personer direkte. I tillegg kjem ringverknadane. Omsetningen i 2009 var på 2,9 milliarder kroner, en økning på 38,1prosent. Av dette kom 1,7 milliarder kroner fra oppdrettsselskap med forretningsadresse i Møre og Romsdal Utviklinga går i retning av færre, men større lokalitetar færre merder gir lavere risiko for uhell færre lokaliteter gjer det lettere å samhandle med andre lokaliteter (v. lus/sjukdom) dette er vel ei berekraftig utvikling? Endres i topp-/bunntekst

14 Men vi har utfordringar.. Lus og rømming. Det blir i hvert fall jobba intenst frå næring og forvaltning med å motvirke eventuelle effekter av dette og skaffe meir kunnskap på området. Endres i topp-/bunntekst

15 Konkurranse om sjøarealet -andre næringer eller hensyn framstår som meir attraktive for kommunene Er tilgang på sjøareal i kommunene god nok for berekraftig utvikling av havbruk? Dagens kommuneplaner er ikkje tilpassa næringas omstruktureringsbehov. Ofte er det avsett for lite akvakultur areal slik at fortøyningene kjem utafor og ein må likevel søke om disp. Enkelte kommuner vil ikkje ha akvakultur -kan bli vanskeleg å oppnå god struktur på næringa. Vi kan risikere at aktører vel seg andre område å drive oppdrett i dersom det blir for tronge kår her i fylket Endres i topp-/bunntekst

16 Vegen vidare Gode kommuneplaner er viktig - der det er mogleg å drive med havbruk sett av store nok områder i dialog med næringa. Det er ikkje dermed sagt at det blir anlegg der. Alt skal vurderast av sektormyndigheter, kommune og fylkeskommune etter faglege kriterium. Sjå etter synergier. t.d. Samarbeid med turistnæringa visningstillatelser, slik at flest mogeleg får eit bilete på kva som eigentleg skjer anna enn til tider einsidig svartmaling Gå i dialog med elveeigarlag, naturvernforeningar, negative kommuner, grunneigare, naboer, prøv å finne løysinger (vi kan vere med på møter)

17 Til slutt Eksportnæringane skaper samfunna. Det er utadretta eksportnæringar som er den viktigaste berebjelken i regionane. Slike næringer trekk pengane inn. Nye næringar blir skapt ut frå desse. Kva hadde kyst-noreg vore utan fiskeri- og havbruk? Vi vil ha ei havbruksnæring her i fylket som skaper verdiar og arbeidsplasser både primært og sekundert. Utfordringa er lus og rømming. Det er difor viktig å legge til rette for at næringa skal kunne drive på ein risikoreduserande måte og lokalisere mest mogleg rømningssikrande ressursar inn mot færre anlegg. Lus er vanskeleg, men med færre lokalitetar og betre struktur på næringa blir det lettere å til dømes brakklegge områder av omsyn til vill laksesmolt. Og å få til fellesavlusinger for å redusere lusepresset spesielt når villsmolten skal vandre ut om våren. Difor treng Møre og Romsdal at kommunene og næringa finn ein god dialog om mogleg areal. Endres i topp-/bunntekst

18 Endres i topp-/bunntekst