Prosjekt fornybar elproduksjon - årsrapport for 2011

Transkript

1 Norges Bondelag Årsrapport Vår dato Revisjon Vår referanse / Utarbeidet av Terje Engvik Til Kopi til Prosjekt fornybar elproduksjon - årsrapport for Prosjektetablering Det 2-årige prosjektet Fornybar elproduksjon i landbruket ble startet opp 1. oktober 2011 med Terje Engvik som prosjektleder, etter at Innovasjon Norge i mars samme år hadde gitt positivt finansieringstilsagn på søknaden om prosjektmidler. Prosjektet ble startet opp umiddelbart etter avslutningen av det 3-årige prosjektet Småskala kraftverk næringsveg i bygdene på Vestlandet. Prosjektlederen, som jobber fulltid i prosjektet, er tilknyttet næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag, men er lokalisert til Sogn og Fjordane Bondelags kontor i Førde. 2. Bakgrunn Planen for prosjektet forelå ferdig utarbeidet 28. januar På det tidspunktet var Norges Bondelag inne i det siste året av det 3-årige småkraftprosjektet. I arbeidet i dette prosjektet hadde en registrert en interesse og etterspørsel fra grunneierne etter informasjon i vindkraftspørsmål. Samtidig ble det konstatert at nye rammevilkår som følge av den ventede elsertifikatordningen fra 2012 ville by på både muligheter og utfordringer for grunneierne, både i småkraftnæringen og for vindkraftproduksjon. Satsingen på utvikling av fornybar kraftproduksjon med grunnlag i vann- og vindressursene knyttet til landbrukseiendommene er i samsvar med flere offentlige styringsdokumenter og i tråd med en oppgradering av klimaog energiarbeidet i Norges Bondelag. 3. Prosjektmål Kompetansen hos bønder og grunneiere om fornybar elproduksjon basert på vann- og vindressurser skal økes. Fornybar elproduksjon skal utvikles som en viktig tilleggsnæring for landbruket, der grunneierne får et godt grunnlag for å treffe avgjørelser om utnyttings- og utbyggingsform som sikrer god verdiskaping til landbruksnæringa og bygdene. Mobilisering blir en viktig arbeidsform i prosjektet. 4. Prosjektorganisering Prosjektlederen rapporterer til en styringsgruppe bestående av næringspolitisk sjef i Norges Bondelag Arild Bustnes (leder), advokat Erlend Stabell Daling, Norges Bondelag og seniorrådgiver Bergny Irene Dahl fra Innovasjon Norge. Styringsgruppa hadde konstituerende møte ultimo november I tillegg er det opprettet en prosjektgruppe satt sammen av kompetansepersoner fra relevante fagmiljøer, både grunneierrepresentanter og representanter fra samarbeidende organisasjoner. Prosjektgruppa holder sitt første møte primo februar Prosjektgruppa har følgende medlemmer: Bonde og vindmølleeier Olaf Einar Vik, Brekstad, bonde og småkrafteier Jørgen Holte, Volda og rådgiver Carl Gustaf Rye-Florentz fra vindkraftforeningen Norwea. Det er åpnet for at prosjektgruppa kan utvides etter behov og 1

2 lagt opp til utvidet deltakelse av fagpersonell i enkeltsaker. Det er videre lagt opp til at styringsgruppa deltar på alle prosjektgruppemøtene. 5. Innsatsbehov og innsatsområder i prosjektet 5.1. Elsertifikatordningen fra 2012 Den forventede innføringen av elsertifikatordningen fra 2012 ble i flere etapper bekreftet gjennom De siste avgjørende vedtak falt på plass i desember 2011, og fra januar 2012 er ordningen et faktum, riktig nok helt i etableringsfasen. Med denne ordingen på plass blir flere tidligere marginale eller ulønnsomme småkraftprosjekter mulige å gjennomføre, og lønnsomheten i vindkraftetableringer får et løft. Nye grunneiere har fått muligheten til å satse på fornybar kraftproduksjon som bygdenæring. Disse er i posisjon til å motta informasjon fra prosjektet Økende press fra eksternt hold mot energiressursene i landbruket over hele landet Med bedre økonomi i den fornybare elproduksjonen som følge av elsertifikatordningen er det konstatert en økt interesse fra ulike energi- og utbyggingsselskap for å sikre seg avtaler med grunneierne om utnytting av vind- og vannkraftressursene. Ikke minst for større vindkraftparker er det registrert stor interesse for nye satsinger. I tillegg til lokalitetene langs kysten med gode vindressurser er fokuset også satt mot vindressursene i innlandet. Også presset mot grunneierne som sitter på småkraftressurser har økt som følge av den bedrede lønnsomheten etter elsertifikatene. Alt i alt vil den nye situasjonen føre til sterkt økt behov for en mobilisering blant grunneierne for å få realisert løsninger med god lokal verdiskaping Behov for effektiv grunneierorganisering Ved de aller fleste utbygginger av både vindparker og småskala kraftverk er flere grunneiere involvert. I en del tilfelle kan det være flere titals eiere med rettigheter i området. Erfaringene viser at gode grunneierprosesser med presise og gode avtaleløsninger grunneierne imellom er avgjørende for om prosjekta kan realiseres og om en får utbyggingsløsninger som er optimale for energiproduksjon og verdiskaping. Prosjektet har en viktig oppgave i å informere om hensiktsmessig grunneierorganisering Behov for avtaleverk som sikrer landbrukets interesser I de tilfellene der det ikke ligger til rette for at grunneierne selv utvikler kraftproduksjonen i egen regi og dermed får hele verdiskapingen på egen hånd, er det avgjørende med et balansert og godt avtaleverk som sikrer at en rimelig del av verdiskapingen tilfaller bøndene som har rettighetene til areal- eller vannressursene som kreves for å produsere kraft. For småkraft har grunneierorganisasjonene tidligere utarbeidet et standard avtaleverk. For vindkraft eksisterer det ikke noe tilsvarende standardavtaler. Og for småkraft er de eksisterende avtalene til dels noe foreldet i form og innhold. Aktuelle utbyggingsselskap konkurrerer seg imellom, og gode prosjekt og har gjerne hver sine modeller for avtaler med grunneierne. Tl dels ser det ut til at avtaleutformingen også brukes som konkurranseelement selskapene imellom. Det registreres videre at selskapene opptrer på ulik måte i forhold til grunneierne og grunneier-fellesskapet. Selv om de fleste utbyggingsselskapene som opptrer i markedet nå er seriøse og langsiktige, finnes det stadig innslag av mer useriøse aktører med ditto avtaleforslag, som er ute etter kortsikte gevinster. Prosjektet har en rolle i å bidra til utvikling avavtalenormer som sikrer grunneierens interesser i forhold til de mer ressurssterke utbyggingsinteressene og bidra til kompetanseutvikling som fører til gode og balanserte løsninger i enkelttilfelle. 2

3 5.5. Engasjement i det regionale og lokale arbeidet med vannkraft- og vindkraftplaner Regjeringa har oppfordret fylkene til å utarbeide regionale planer for henholdsvis vannkraft- og vindkraftutbygging. Også enkelte kommunar har tatt opp arbeidet med samlede planer for vannkraft- og vindkraftutbygging. Arbeidet med regionale og lokale vannkraft- og vindkraftplanar er i helt ulike faser rundt i landet. Enkelte fylke er ferdige med planprosessene, andre har ikke startet opp. Mange steder er planarbeid i gang. Fra landbrukets og prosjektets side er det behov for å gi innspill til planarbeidet for å sikre hensynet til den lokale verdiskapingen, samtidig som en må ha en balansert holdning til avveiningene mot miljøinteressene Flaskehalser for utbygging av ny, fornybar energi knyttet til landbruket De to viktigste flaskehalsene for realisering av nye kraftproduksjonsprosjekter basert på landbrukets ressurser er nettkapasiteten og konsesjonsbehandlingstiden. Det siste punktet er spesielt merkbart for småkraft, der mange søknader har hopet seg opp. Etter at elsertifikatordningen er på plass, men med utgangen av 2020 som siste frist for at nye anlegg skal være i produksjon, er det sterk fokus både fra næringshold og fra myndighetene for å få tatt grep for redusert behandlingstid. Tilsvarende fokus er det på nettkapasiteten, som i stor grad begrenser mulighetene for videre utbygging av kraftproduksjonen før nettet er oppgradert. Dette gjelder alle nivåer, både sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet. Løsning av utfordringene knyttet til disse flaskehalsene vil i stor grad være avhengig av bevilgninger og samfunnsmessige prioriteringer. Men i regi av prosjektet vil det være behov for informasjon ut mot grunneiere om utfordringene og i enkelte tilfelle konkrete innspel til arbeidet med å få realisert nødvendige nettløysninger lokalt. 6. Lanseringsperioden for prosjektet Da prosjektfinansieringen var på plass våren 2011, gikk Norges Bondelag ut med medieinformasjon om den kommende satsingen på grunneierrettet informasjon om vindkraft og fortsatt småkraftengasjement. Dette førte til en god del henvendelser til prosjektlederen både fra media, utbyggere og interesserte bønder med interesse for vindkraft. Før prosjektet var formelt oppstartet, var responsen som kunne gis på disse henvendelsene begrenset. Men de ga et godt grunnlag for den seinere innsatsen og bygde opp en portefølje av saker og problemstillinger som var aktuelle for prosjektet. Etter at prosjektet formelt var i gang 1. oktober 2011, ble det arrangert et internseminar i bondelagsorganisasjonen med egne og eksterne foredragholdere, der det ble fokusert på resultatene i det avsluttede småkraftprosjektet og oppgavene og utfordringene i det nye vindog vannkraftprosjektet. Arrangementet førte også til markedsføring av prosjektarbeidet gjennom mediene. Tilsvarende markedsføringseffekt fikk en av en pressemelding om de to prosjektsatsingene i Bondelaget som gikk bredt ut i februar. 7. Prioriteringer i prosjektarbeidet For småkraftinformasjonen er prosjekttilbudene fra Bondelagets prosjekt godt innarbeidet etter det avsluttete småkraftprosjektet. Etterspørselen etter informasjon fra grunneiere over størstedelen av landet holder seg stabil. Med stor pågang og mange oppgaver å ta tak i i prosjektarbeidet, blir prioriteringen av arbeidsoppgaver et viktig tema. Dette ble diskutert på det første styringsgruppemøtet og vil ha kontinuerlig fokus framover. Konklusjonen i første omgang ble å ha et hovedfokus på vindkraft i de første månedene ikke minst småskala vindkraft. Samtidig skulle småkraftinnsatsen videreføres tilpasset kapasiteten i prosjektet. For vindkraft er det spesielt 3 problemstillinger som har utkrystallisert seg som viktige: a) : Overordnet regelverk og saksbehandling for småskala vindkraft, b) dimensjonering, 3

4 lønnsomhet og tilgang på utstyr for småskala vindkraft og c) grunneierorganisering, prosesser og avtaler for større vindkraftparker. 8. Konkrete tiltak i prosjektarbeidet i Informasjonsmøter rettet mot bønder og grunneiere Småkraft: I november 2011 ble det gjennomført en større kveldsmøteserie over to uker i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland i samarbeid med Småkraftforeninga og en ekstern småkraftkonsulent. Målsettingen var informasjon og motivering med sikte på utbygging av småkraftverk i egen regi. Møtene ble avholdt på Sunndalsøra, Stranda, Vanylven, Voss, Ullensvang og Sand. Responsen var godt, med i alt 220 deltakere Individuell veiledning og informasjon mot grunneiere og grupper av grunneiere Småkraft: Etter 1. oktober er det i 2011 gitt informasjon og oppfølging til i alt 15 småkraftprosjekt fordelt over store deler av landet. Informasjonen har for det meste skjedd pr. telefon og e- post. For to av småkraftprosjektene har det blitt arrangert kveldsmøter med direkte informasjon til alle grunneierne samlet. Erfaringsmessig representerer hvert utbyggingsprosjekt gjennomsnittlig ca. 6 grunneiere. Den individuelle informasjonen har dermed nådd fram til anslagsvis ca. 90 falleiere. Vindparker Fra prosjektlansering er det i 2011 gitt informasjon og oppfølging til grunneiere i 6 vindparker. Antallet grunneiere pr vindpark varierer mye, men er som regel langt større enn antallet grunneiere i småkraftprosjekter. Graden av organisering varierer også sterkt, fra velorganiserte grunneiersammenslutninger som utgjør en effektiv forhandlingsmotpart mot utbyggingsselskapene til tilfeller der grunneierne opptrer enkeltvis. Det siste understreker behovet for å komme i inngrep med grunneierne og motivere til organisering på et tidlig tidspunkt. Gardsvindmøller Fra prosjektlansering er det i 2011 gitt informasjon og oppfølging til i alt 14 grunneiere med interesse for bygging av gardsvindmøller. Hovedfokus har vært generell informasjon, tilgang på utstyr, økonomi, saksbehandling og nettilknytning Kontaktaktivitet mot andre næringsaktører med profilering av prosjektet For småkraftdelen av prosjektet er kontaktnettet mot bransjen og myndigheter vel etablert. For vindkraftsatsingen har det i første del av prosjektet vært viktig å etablere kontakter med aktuelle aktører, både for å gi informasjon om prosjektsatsingen og for å motta informasjon, som i sin tur kan benyttes i veiledningsarbeidet mot grunneierne. Dette gjelder både utbyggere, leverandører, konsulenter, samarbeidende organisasjoner og faglige og politiske myndigheter. Med utbyggere og konsulenter har det vært en del kontakter pr. e-post og telefon. Prosjektlederen har etter prosjektlansering deltatt på 2 folkemøter om vindkraftplaner i regi av NVE, 3 fagkonferanser om fornybar energi med fokus både på vann- og vindkraft og 1 fagkonferanse med reine vindkrafttema. Det har videre vært avholdt to møter med leverandører av gardsvindmøller nyetablerte og under etablering det ene kombinert med vindmøllebefaring. Prosjektet får også en del andre henvendelser innen de aktuelle bransjene og har blant annet gitt innspill til energiverk om grunneiernes fallretter og til oppstarten av arbeidet med en regional vindkraftplan. 4

5 9. Prosjektøkonomi Prosjektkostnadene i 2011 er forskuttert av Norges Bondelag. Det er i alt kostnadsført kr på prosjektet for de første 3 månedene i Samlete prosjektkostnader for første prosjektåret er budsjettert til kr Når en tar hensyn til naturlige svingninger i aktivitet og regnskapsføring over året, er forbruket godt innenfor de oppsatte budsjettrammer TE 5