Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø



Like dokumenter
Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Smittet av sykdom og død? Hvordan tar vi varer på oss selv som behandlere i møtet med andres lidelse?

Smittet av sykdom og død?

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»


Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Mot til å møte Det gode møtet

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Mot til å møte Det gode møtet

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Fagetisk refleksjon -

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Omsorg ved livets slutt

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Avansert hjemmesykehus

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Kurs i Lindrende Behandling

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni Lars Helge Myrset

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH Bodø og Bodø kommune

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Samarbeid med pårørende

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Rapportering fra ressurspersoner og ledere 2017

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Veiledningshefte til faddere

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

HELSENETTVERK LISTER

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Oppstartsamtale for ny lærer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Individuell lærekandidatplan

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver?

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

First Hotel Ambassadør, Drammen

«Kvalitetssikring av praksis».

Opplevelsen av noe ekstra

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Transkript:

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig utviklingsprosess Palliasjon: store idealer i en langtfra optimal virkelighet

Hvem er vi her idag?

Ta tre minutter til å snakke to og to om hvilke muligheter du har for å jobbe tverrfaglig rundt palliative pasienter i hverdagen.

Det tverrfaglige barometeret 1: lite grad av tverrfaglighet 10: høy grad av tverrfaglighet

WHO s definisjon av den palliative innsatsen: å fremme livskvaliteten hos pasienter og familier, som står over for de problemer, som er forbundet med livstruende sykdom,... og behandling av smerter og andre problemer av både fysisk, psykisk, psykosocial og åndelig karakter".

Tverrfaglighet Når profesjonelle fra ulike faggrupper arbeider sammen mot et felles definert mål med utgangspunkt i egen og felles faglighet, arbeider de tverrfagligt.

Tverrfaglighet ikke uproblematisk! Noe som tar tid å utvikle. Noe som krever mye diskusjon og refleksjon. Noe som ofte kan være konfliktfuldt. Noe vi fortsatt må gi oppmerksomhet og plass, om det skal fungere over tid.

Hva kjennetegner et trygt og faglig effektivt tverrfaglig team? Felles stillingtagen Felles oplevelse Felles ansvar Gjensidig respekt for hverandres viten Helhetssyn Felles vurdering/ evaluering Avsmitning fagene imellom Ny viten

Avgjørende faktorer for at tverrfaglighet lykkes De ulike fagpersoners forhold til hverandre og hverandres arbeide Personlige ambisjoner må erstattes med felles faglige ambisjoner Alle faggrupper like viktige i forhold til å definere den palliative virkeligheten Tverrfaglighet må forankres og støttes ledelsesmessigt, og det må legges tilrette for dette i arbeidsdagen.

Tverrfaglighet er samhandling Derfor handler det også om relasjoner og samspill mellom mennesker Derfor avgjørende å ha gode evner til kommunikasjon og forhandling i hverdagen Våres evne til å jobbe tverrfaglig er derfor avhengig av hvem vi er både som person og som fagperson

Palliativt Team ved Nordlandssykehuset Bodø Kreftsykepleier Anne Mette Henriksen 100 % Intensivsykepleier og akupunktør Beathe Tegnander 50 % Spesialist i onkologisk fysioterapi Hanne Råheim 100 % Overlege (anestesi og palliasjon) Kirsten Engljæhringer 100% Psykolog i spesialisering Helene Faber-Rod 100 % Sykehusprest Rolf Schjeem 20 %

Felles rutiner i hverdagen Morgenmøte med pasientgjennomgang Felles oppsummering to gange i uken Ukentlig previsit med de poster vi samarbeider mest med Ukentlig intern undervisning Etisk refleksjon/ journal club hver andre uke Månedtlig teammøte med leder 2-3 årlige teamdage => å skape en felles identitet/ en 'vi-gjør-dette-

Fordele ved å jobbe tverrfaglig Kort vei til andre faggrupper Vi er kjent med hver andres forskjelligheter og kan utnytte hver andres sær-fagligheter Tverrfaglige tiltak styrker ofte både pasientsikkerhet og pasientfornøydhet, samt har positiv effekt på arbeidsmiljø

Utfordringer ved å jobbe tverrfaglig Å finne en felles lest for 'når er det godt nok'. Utvikle de daglige rutiner i forhold til å samkjøre oss (gå på tilsyn sammen, ha felles konsultasjoner, finne felles måte å presentere teamet på i forhold til pasienter, pårørende, interne og eksterne samarbeidspartnere).

Hensikten med tverrfaglig gjennomgang 1. A sikre tverrfaglig oppfølging utfra behov. 2. Å få hjelp til egen tilnerming fra de andres blikk 3. For å utløse takst (Z 51.50) Den behandler med best kjennskap til pasienten har ansvar for å presentere pasienten. Fremleggelse forberedes dagen i forveien. Alle med kjennskap til pasienten har ansvar å tenke igjennom om det er noe de ønsker å presentere ang. pasienten Pasienten må presenteres så alle har mulighet for å bidra i diskusjon

Den tverrfaglige gjennomgang

Hvordan presentere pasienten tverrfaglig? Viktig med balanse mellom det medisinske og det psykososiale Begynn med det sosiale før det medisinske, for å få bedre bilde av hvem pasienten er: sivilstatus, kjønn, barn, bosted, nettverk, yrke. Så diagnose, kort sykehistorie (hvor lenge har pasienten vært syk) Hvorfor er pasienten innlagt? Henvisningsgrunn til palliativt team? Problemstilling(er), via ESAS der det er naturlig Hva er viktig for pasienten? Hva ønsker pasienten/evt. pårørende hjelp til?

Den tverrfaglige gjennomgangen Viktig vi har en bevissthet på hva vi presentere om pasienten. OBS når noe er blitt sagt i fortrolighet. Vær forsiktig med egne tolkninger.

Ta tre minutter til å diskutere to og to : Hvilke muligheter er det for å styrke den tverrfaglige innsatsen rundt palliative pasienter på arbeidsplassen din?

Palliasjon og følelser Resultat fra største internasjonale undersøkelse av faktorer som belaster erfarne team-medlemmer innen palliasjon både profesjonelt og personligt: => sammenstøttet mellom store idealer og hva det faktisk er mulig i praksis

Arbeide en langt større belastning enn familie og privatliv Sammenstøttet mellom ideal og virkelighet Funksjonsbeskrivelser ofte overordnede og upresise. Forventninger til det enkelte team-medlem ofte uklare, skaper stress og usikkerhet om egen tilstrekkelighet 'Rolle-forvirring': oppstår ofte i overlappet med andre faggrupper som konsekvens av det palliative idealet om hollistisk pleie. Skaper usikkerhet om egen faglighet

Palliasjonens utfordringer Å ta hand om egne, kollegaers og pasientenes behov i en idealistisk orientert og følelsesladet praksis, hvor målet er å yte en hollistisk pleie Derfor er tverrfaglig refleksjon, helsefaglig veiledning og et emosjonelt støttende kollegialt klima en grunnleggende nøtvendighet innen palliasjon

Referanse: Eva Just og Helle Merete Nordentoft (2012): Tværfaglig praksis, Hans Reitzels Forlag, Kbh.