MAN 2944 / 2945 / 2946 / 2947 Lederskap og omstilling i skolen Studium Avsluttende Master of Management Program, Master of Management Program Kursansvarlig Johan From Institutt Institutt for kommunikasjon - kultur og språk Semester Se studieplan for aktuelt studium Studiepoeng 30 Undervisningsspråk Norsk GJELDER FOR STUDIEÅRET 2010/2011 Innledning Dette programmet er Handelshøyskolen BIs tilbud til rektorer som ønsker å fullføre den nasjonale rektorutdanningen. Programmet er et resultat av et statlig anbud som Handelshøyskolen BI har vunnet. Kontrakten varer fra høsten 2009 til høsten 2014. Målgruppen er både etablerte og fremtidige skoleledere. Overordnede læringsmål: Norsk skole trenger å forbedre og øke sin ledelseskapasitet. Gjennom dette programmet får studentene en bred innføring i de viktigste temaene for skoleledelse. Dette skal bidra til å: - Styrke skolens måloppnåelse i særlig grad knyttet til elevers læringsutbytte - Utvikle en sektorstandard for ledelse - Styrke kunnskapsforståelse og kunnskapspraksis nødvendig for effektiv skoleledelse Deskriptive læringsmål for programmet Kunnskaper Ferdigheter Holdninger/Generell kompetanse Kunnskap om institusjonell organisering og pedagogisk arbeid som bidrar til økt læringsutbytte hos elevene. Kunnskap om vitenskapelig metode og forståelse som gjør de bedre i stand til å vurdere den kunnskap som produseres om skoleutvikling. Kunnskap for å styre og utvikle organisasjonen, stimulere og utvikle medarbeidere samt utøve ledelse. Kunnskap om skolesektorens historie, tradisjoner og egenart. Evne til å tolke og forstå omgivelsenes krav til skolen Trygghet og mot til å lede skolen i retning av en stadig mer avansert og kompetent kunnskapsorganisasjon i kontinuerlig utvikling. Ferdigheter knyttet til bruk av pedagogiske, organisatoriske og mellommenneskelige relasjoner for kontinuerlig forbedring av skolen. Metodisk evne til å granske og vurdere eksisterende teoriers, metoders og forståelsesrammers holdbarhet. Løfte frem viktigheten av barn og ungdoms læring og utvikling i diskusjoner om skolens prioriteringer, organisering og arbeidsformer. Kompetanse, trygghet og vilje til å delta i debatten om utviklingen av den norske skolen både internt og i forhold til skolens omgivelser. Mot til å stå i en kompleks ledelsessituasjon hvor det må argumenteres faglig for gjennomføring av endringer og omstillinger for å lage en bedre norsk skole. Kompetanse til å velge strategier for utvikling av egen skole, medarbeidere og elevers læring og utvikling. Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår. Obligatorisk litteratur Bøker:
Birkemo, Asbjørn og Hans Bonesrønning. 2006. Kan skolen forbedres?. Oslo : Unipub Dale, Erling Lars og Jarl Inge Wærness. 2006. Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo : Universitetsforlaget Eliassen, Kjell A. and Nick Sitter. 2008. Understanding public management. Los Angeles : SAGE. Kapittel 5 Engelsrud, Gerd. 2009. Styring og vern : arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner. Oslo : Cappelen akademisk Eriksen, Bjørn. Juridisk utdrag i arbeidsrett for skoleledere. Upublisert Evers, Williamson M. and Herbert J. Walberg, eds. 2004. Testing student learning, evaluating teaching effectiveness. Stanford, Calif. : Hoover Institution Press. Chapter 1 Examinations for Educational productivity (s. 3-26). Kan lastes ned: http://www-hoover.stanford.edu/publications/books/fulltext/testing/1.pdf From, Johan. 2009. Fristilling og fornyelse. Del 1. Oslo: Gyldendal Akademisk Fullan, Michael. 2003. Change forces with a vengeance. London : RoutledgeFalmer Grønmo, Liv Sissel og Torgeir Onstad, red. 2009. Tegn til bedring : norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Oslo : Unipub Illeris, K.. 2007. Lärande. Lund : Studentlitteratur Krumsvik, Rune Johan, red. 2007. Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo : Universitetsforlaget Le Grand, Julian. 2003. Motivation, agency, and public policy : of knights and knaves, pawns and queens. Oxford : Oxford University Press. Kapittel 2,3,4,5 og 8 MacBeath, John... [et al.]. 2007. Schools on the edge : responding to challenging circumstances. London : Paul Chapman Publishing. Sørensen, Rune J. 2009. En effektiv offentlig sektor : organisering, styring og ledelse i stat og kommune. Oslo : Universitetsforlaget Telhaug, Alfred Oftedal. 2005. Kunnskapsløftet - ny eller gammel skole?: beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo : Cappelen akademisk forlag Artikler: Birkeland, Nils Rune. 2008. Ansvarlig, jeg? Nye redskaper i utformingen av norsk skolepolitikk. I: Langfeldt, Gjert, Eyvind Elstad, og Stefan Hopmann., Ansvarlighet i skolen : politiske spørsmål og pedagogiske svar : resultater fra forskningsprosjektet "Achieving School Accountability in Practice". Oslo : Cappelen akademisk forlag. s.35-62 Coulson, Andrew. 2002. Delivering Education. I: Lazear, Edward P., Education in the twenty-first century. Stanford, Calif. : Hoover Institution Press. s. 105-145 Kan lastes ned: http://www-hoover.stanford.edu/publications/books/fulltext/ed21st/105.pdf Eriksen, Bjørn. 2009. Ansettelse av lærere den best kvalifiserte. I: Jakhelln, Henning, og Helga Aune, Arbeid og rett : festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag. Oslo : Cappelen akademisk. s.185-198 Hanushek, Eric. 2002. Teacher Quality. I: Izumi, Lance T. and Williamson M. Evers, Teacher Quality. s.1-12 Kan lastes ned: http://www-hoover.stanford.edu/publications/books/fulltext/teacher/1.pdf Artikkelsamling: Kommer i tillegg. Anbefalt litteratur Bøker: 2006. Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen. Dokument nr.3:10. Oslo : Akademika Kjærnsli, Marit, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe. 2007. Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Oslo : Universitetsforlaget Marton, Ference, Shirley Booth. 2000. Om lärande. Studentlitteratur OECD. 2009. Creating effective teaching and learning environments : first results from TALIS. OECD Olsen, Lars. 2007. Den nye ulighed. København : Gyldendal Pont, B. et al.. 2008. Improving School Leadership. Policy and practice. Vol 1.. Paris : OECD Sandberg, Nina og Petter Aasen. 2008. Det nasjonale styringsnivået : intensjoner, forventninger og vurderinger. Rapport / NIFU STEP ; 42/2008. Oslo : NIFU STEP Annet: Hanushek, Eric. 2006. Making Schools Better: a conversation with Eric Hanushek, Econtalk 24. juli 2006.. (Podcast kan lastes ned direkte fra http://files.libertyfund.org/econtalk/hanushekeducation.mp3) Hanushek, Eric. 2007. Hanushek on Educational Quality and Economic Growth, Econtalk 6.august 2007. (Podcast kan lastes ned direkte: http://files.libertyfund.org/econtalk/y2007/hanushekquality.mp3) Kunnskapsdepartementet. 2008. Kvalitet i skolen Utdannings- og forskningsdepartementet. 2004. Kultur for læring Programmet består av fire fagmoduler og i tillegg ledertreningssamlinger: Modul 1 Utdanningsøkonomi og effektivitet Skolens samfunnsoppdrag, lov og forskrift og nasjonale og lokale mål for skolen Forbedring av skolens kvalitet Hva kjennetegner en effektiv, rettferdig og meningsfull skole? Modul 2 Styring og endring Reformer i offentlig sektor skolereformer i kontekst Skolen som del av et styringssystem, politisk system og samfunnsaktør Demokrati og effektivitet Modul 3 Ledelse og utvikling av personalressurser Forvaltnings- og arbeidsrett applisert på norsk skole Kulturutvikling, personalutvikling og motivasjon Ledelse og ledertrygghet
Modul 4 Læring og læringsteorier Analysering og tolkning av skoledata Læring og læringsteorier i tradisjonsbundet og ny praksis IKT i pedagogisk utvikling Ledertrening Som en del av programmet vil det parallelt med de faglige modulene bli gjennomført ledertrening for studentene. Ledertreningen vil være en kombinasjon av introduksjonsforelesninger, øvelser og tilbakemeldinger. Hensikten er å øve studentene til trygghet i krevende ledelsessituasjoner. Temaene som tas opp i dette første året (ledertreningen vil bli gjennomført i hvert av de tre årene i masterprogrammet) er Kommunikasjon og påvirkning og Beslutningsprosesser. I ledertreningen vil det bli arbeidet med studentenes egne ledelsesprofiler både for å vurdere hvordan en selv som leder bruker sine ressurser på en god måte og som grunnlag for å utvikle eget lederskap. Utarbeidelse av individuelle handlingsplaner og hvordan disse kan implementeres i utføringen av eget lederskap står sentralt. Dataverktøy Benyttes ikke særskilt i dette kurset. Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres over fire modulsamlinger og i tillegg 2 ledertreningssamlinger, totalt ca. 150 timer. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til én time pr. student som går masterprogrammet som vanlig program. For studenter som tar masterprogrammet som sitt avsluttende program er veiledningstilbudet estimert til tre timer. Arbeidskrav Eksamen Studentene prosessevalueres, 12 studiepoeng, gjennom følgende aktiviteter: Del 1: Innlevering av individuell fagoppgave på inntil 10 sider etter modul 2. Del 2: Innlevering av individuell fagoppgave på inntil 10 sider etter modul 4. Hver fagoppgave teller 50%. Karakterene legges sammen til en samlet karakter for prosessevaluering på vitnemålet. Det skal også skrives en prosjektoppgave, 18 studiepoeng. Denne kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 3 studenter. Studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program evalueres på følgende måte: Studentene prosessevalueres, 6 studiepoeng, gjennom følgende aktiviteter: Del 1: Innlevering av individuell fagoppgave på inntil 10 sider etter modul 2. Del 2: Innlevering av individuell fagoppgave på inntil 10 sider etter modul 4. Hver fagoppgave teller 50%. Karakterene legges sammen til en samlet karakter for prosessevaluering på vitnemålet. Det skal også skrives en prosjektoppgave, 24 studiepoeng. Denne skal skrives individuelt. Eksamenskode(r) MAN29441 - Prosessevaluering; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2944, 12 studiepoeng. MAN 29451 - Prosjektoppgave; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 2945, 18 studiepoeng. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 29461 - Prosessevaluering; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2946, 6 studiepoeng. MAN 29471 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2947, 24 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Kontinuasjon Ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon i prosessevaluering må begge fagoppgaver leveres på nytt. Tilleggsinformasjon
Modul 1: Utdanningsøkonomi og effektivitet Modulansvarlig: Førsteamanuensis Hans Bonesrønning, ISØ/NTNU Studentene skal få innsikt i skolens samfunnsoppdrag og styrings- og effektivitetsutfordringer knyttet til hvordan dette oppdraget er løst. Studentene skal være i stand til å diskutere begrepet effektivitet og rettferdighet knyttet opp mot skolens virksomhet. Studentene skal være i stand til å se skolen som en del av et demokratisk styrt samfunn. Beskrivelse Skolen står overfor et stort antall mål som skal realiseres. Målene er heller ikke alltid like presise og klare. Det er følgelig nødvendig med en gjennomgående diskusjon om hvordan disse bør og kan operasjonaliseres og forstås slik at de blir retningsgivende for skolens ledelse. Skolens samfunnsoppdrag løses gjennom ressurstildeling og styringssystemets oppbygning og virkemåte. Hvilke muligheter, men også problemer dette medfører for skolens evne til å løse oppdraget analyseres og diskuteres. Skoleleders oppmerksomhet mot svikt i styringsoppdraget, betingelsene for dette og muligheter for å løse det på en bedre måte diskuteres. Skolen har et samfunnsoppdrag som er utledet av demokratiske kanaler. Samtidig er skolen, som andre institusjoner, full av kultur og tradisjoner. Derfor kan det oppstå konflikter mellom demokratisk vedtatte retningslinjer og læreryrkets oppfatning av deres profesjonelle yrkesutøvelse. I håndteringen av dette er skolelederen viktig. Rektor har rolle både som ivaretaker av politiske signaler, men samtidig å beskytte lærernes integritet. Dette gjør lederrollen krevende. Et avgjørende kriterium for å vurdere om skolen er effektiv, rettferdig og meningsfull er om skolene lykkes i å gi elevene kunnskaper og ferdigheter som gjør dem til velfungerende individer i arbeidsmarkedet og som samfunnsindivider. Med en effektiv skole forstås skoler som er i stand til å transformere ressursinnsats til gode elevresultater for alle elever, en rettferdig skole er en skole som sørger for at alle elever får like muligheter og at de med dårlig utgangspunkt kompenseres slik at de oppnår god funksjonsevne, og en meningsfull skole er en skole som gir elevene kunnskaper og ferdigheter som samfunnet etterspør. Følgende hovedtema dekkes: Skolens samfunnsoppdrag, lov og forskrift og nasjonale og lokale mål for skolen Forbedring av skolens kvalitet Hva kjennetegner en effektiv, rettferdig og meningsfull skole? Obligatorisk litteratur: Birkemo, Asbjørn og Hans Bonesrønning. 2006. Kan skolen Forbedres? Oslo: Unipub. Coulson, Andrew, 2002. Delivering Education (s. 105-145). I Lazear, Edward P, 2002. Education in the Twenty-first Century. Kan lastesned:http://www-hoover.stanford.edu/publications/books/fulltext/ed21st/105.pdf Evers, Williamson M. og Herbert J. Walberg, 2004. Testing student learning, evaluating teaching effectiveness,. London: P. Chapman Publ. ; SAGE. Chapter 1 Examinations for Educational productivity, (s. 3-26). Kan lastes ned: http://www-hoover.stanford.edu/publications/books/fulltext/testing/1.pdf Fullan, Michael, 2003. Change forces with a vengeance. London: RoutledgeFalmer. Hanushek, Eric, 2002. Teacher Quality (s. 1-12). I Izumi, Lance T. og Williamson M. Evers, 2002. Teacher Quality. Kan lastes ned: http://www-hoover.stanford.edu/publications/books/fulltext/teacher/1.pdf MacBeath, John, 2007. Schools on the Edge. London: Paul Chapman Publishing. Anbefalt litteratur: Grønmo, Liv Sissel, og Torgeir Onstad, 2009. Tegn til bedring: norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Oslo: Unipub. Hanushek, Eric, 2007. Hanushek on Educational Quality and Economic Growth, Econtalk 6.august 2007. (Podcast kan lastes ned direkte: http://files.libertyfund.org/econtalk/y2007/hanushekquality.mp3) Hanushek, Eric, 2006. Making Schools Better: a conversation with Eric Hanushek, Econtalk 24. juli 2006. (Podcast kan lastes ned direkte fra http://files.libertyfund.org/econtalk/hanushekeducation.mp3) Kjærnsli, Marit, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen, og Astrid Roe. 2007. Tid for tunge løft: norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Oslo: Universitetsforlaget. OECD, 2009. Creating effective teaching and learning environments: first results from TALIS. OECD. Olsen, Lars, 2007. Den nye ulighed. Danmark: Gyldendal. Modul 2: Styring og endring Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI Studentene skal få en grunnleggende innføring i hvordan vårt styringssystem fungerer og hvordan offentlig sektor de siste årene er blitt reformert i retning av forventinger om høyere effektivitet blant annet gjennom økt mål- og resultatstyring. Studentene skal få innsikt i hvordan dette fører til endret styringsatferd fra overordnet nivå, hvilke konsekvenser dette har for skolen og hvordan de kan forholde seg til nye former for styring. Studentene skal få forståelse for betingelser for vellykket mål- og resultatstyring. Beskrivelse Dagens skolereformer er blitt mer like reformer som vi i de siste 10-15 årene har sett gjennomført for en rekke samfunnssektorer. Reformene har klare New Public Management trekk. Finansierings- og organisasjonsformer endres. Brukerne får økt makt gjennom frie forbrukervalg og befolkningen skal opplyses som konsumenter gjennom å få tilgang og kunnskap om kvalitet. I denne delen rettes oppmerksomheten mot hva som er betydningen av at skolereformene blir mer like reformene i andre deler av samfunnet, ikke minst i forhold til ledelse av skolen og skolenes strategiske posisjonering.
Forholdet mellom skolen som organisasjon og det overordnede styringssystem på kommunalt/fylkeskommunalt og nasjonalt nivå står også sentralt i denne modulen. Studentene vil få en grunnleggende systemforståelse i form av hvilke roller og oppgaver som finnes på ulike nivå. Hvordan skolen hensiktsmessig kan forholde seg til, og effektivt implementere de styringsimpulser de får fra overordnet nivå og hvordan og hvilke muligheter den har til å kunne påvirke de overordnede prosesser for skoleutvikling og skoleledelse analyseres. Demokratisk styring av skolen er krevende. På den ene siden er gode resultater avhengig av at det stilles klare resultatkrav til skolen, og på den andre siden er gode resultater avhengig av at lærerpersonalet og skoleledelsen har betydelig handlefrihet når det gjelder hvordan den vil oppnå gode resultater. Mål- og resultatstyring gir muligheter for en slik delegasjon. Men nettopp fordi samfunnsoppdraget er bredt, og fordi det til dels omfatter vanskelig målbare størrelser, kan slik styring også ha uheldige sidevirkninger. Formålet er derfor å gi studentene innsikt i betingelsene for at mål- og resultatstyring skal ha tilsiktede virkninger. Følgende tema dekkes: Reformer i offentlig sektor skolereformer i kontekst Skolen som del av et styringssystem, politisk system og samfunnsaktør Demokrati og effektivitet Obligatorisk litteratur: Birkeland, Nils Rune, 2008. Ansvarlig, jeg? Nye redskaper i utformingen av norsk skolepolitikk (s. 35-62). I Langfeldt, Gjert, Eyvind Elstad, og Stefan Hopmann. 2008. Ansvarlighet i skolen: politiske spørsmål og pedagogiske svar : resultater fra forskningsprosjektet "Achieving School Accountability in Practice". Oslo: Cappelen akademisk forlag Eliassen, K. og N. Sitter, 2008. Understanding Public Management (Kapittel 5 ). Los Angeles: Sage Publications. Elstad, Eyvind, 2009. Styring, ansvarliggjøring og ansvarsfraskrivelse (s. 116-153). I Dale, Erling Lars, 2009. Læreplan i et forskningsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. From, Johan. 2009. Fristilling og fornyelse. Del 1. Oslo: Gyldendal Akademisk. Le Grand, Julian, 2003. Motivation, agency, and public policy : of knights and knaves, pawns and queens (Kapittel 2,3,4,5,8). Oxford : Oxford University Press. Sørensen, Rune, 2009. En effektiv offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Telhaug, Alfred Oftedal, 2005. Kunnskapsløftet - ny eller gammel skole?: beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Modul 3: Ledelse og utvikling av personalressurser Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI Studentene skal få kunnskap om forvaltnings- og arbeidsrett Studentene skal få innsikt i betingelser for vellykkede personalutviklingstiltak Studentene skal få innsikt i teorier om ledelse og utviklingsprosesser Beskrivelse Rektorer i den offentlige skole utøver offentlig myndighet. Samtidig opptrer de som arbeidsgiverrepresentanter. Den offentlige myndigheten utøves overfor elever og deres foresatte, mens de er arbeidsgivere i forhold til skolens ansatte. Både en styrket rett for elevene og at elevene og foresatte blir stadig mer oppmerksomme på denne retten og gjør økt bruk av den, og et krav og forventning om at skolelederne skal opptre i en stadig tydeligere og mer effektiv arbeidsgiverrolle, gjør det nødvendig med klargjøring av de lovmessige betingelsene omkring disse områdene. Modulen gjennomgår derfor sentrale temaer innenfor forvaltningsrett og arbeidsrett. Nyere forskning viser at det er en sammenheng mellom beste praksis innenfor personalledelse, gjennom humankapitalforbedring, involvering og sosialt klima, og organisatoriske resultater. På den annen side er det fremdeles mange tiltak innen personalledelse som ikke gir de ønskede resultater. En årsak til dette er at de færreste organisasjoner har samsvar mellom deres HR-praksis og organisasjonens strategi eller overordnede mål. Skolen har betydelige utfordringer innen HR-området, ikke minst koblet til kompetansestyring og personalledelse. Praktisk sjekkliste med sentrale betingelser for at HR skal virke etter intensjonen gjennomgås og diskuteres med sikte på relevans for skolen. En mer effektiv og moderne skole og skoleledelse trenger en oppdatert kunnskapsplattform for spørsmål om ledelse og ledereffektivitet. Teorier om intelligens, personlighet, lederstil, emosjonell intelligens og kognitiv stil vil bli gjennomgått. Alle disse begrepene har relevans for ulike sider ved lederens effektivitet. En ambisjon her er å fylle begrepet utvikling med et konkret innhold. Hva vil det si at en leder utvikler seg? Kan all atferd læres og hvor mye vil selvinnsikt kunne bety i slike prosesser? Temaene vil bli belyst ut fra psykologisk teori og forskning som er relevant for menneskers innsikt og endring. Hensikten er å skape et rammeverk og en forståelse for de prosesser som ledere i utvikling vil bære preg av og som dermed vil hjelpe skoleledere til å stå i en stadig mer krevende ledelsessituasjon. Følgende tema dekkes: Forvaltnings- og arbeidsrett applisert på norsk skole Kulturutvikling, personalutvikling og motivasjon Ledelse og ledertrygghet Obligatorisk litteratur: Engelsrud, Gerd, 2009. Styring og vern: arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner. Cappelen Damm. Eriksen, Bjørn, 2009. Ansettelse av lærere den best kvalifiserte (s.185-198). I Jakhelln, Henning, og Helga Aune, 2009. Arbeid og rett: festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag. Oslo: Cappelen akademisk. Eriksen, Bjørn. Juridisk utdrag i arbeidsrett for skoleledere. Upublisert. Martinsen, Øyvind L. 2004. Perspektiver på ledelse (Kapittel 3,4,5,8,9 og 11). Oslo: Gyldendal akademisk.
Modul 4: Læring og læringsteorier Modulansvarlig: Docent Lars Svedberg, Uppsala Universitet & Torbjörn Hortlund, Uppsala universitet. Studentene skal få kunnskap om hvordan man hensiktsmessig kan benytte seg av data til refleksjon og utvikling. Studentene skal få praktiske kunnskaper om skoleutvikling basert på teoretisk kunnskap om læring og læringsteorier. Studentene skal få økt forståelse av rollen IKT kan spille i skolers arbeid og utvikling. Norsk skole har etter hvert en mengde data om seg selv. Slike undersøkelser av for eksempel arbeids- og læringsmiljø er aldri et mål i seg selv. Målet er at tilgjengelig informasjon om skolen brukes på en måte som stimulerer til refleksjoner og dialoger som utvikler både individer og organisasjon. En skoles utvikling avhenger ikke bare av tallmessige resultater den hviler først og fremst på tolkningen av resultatene og de verdiene som ligger til grunn for besvarelsene. Det er også først etter at resultatene fra undersøkelser og kartlegginger er blitt gjort til gjenstand for kritisk refleksjon i personalet at en kan analysere hvor organisasjonen er i forhold til de målene en har satt seg og hvordan en skal komme videre. På denne måten kan resultatene fra ulike undersøkelser også bidra til lokalt å utvikle legitime endringsbehov. Videre vil denne delen gi en oversikt over ulike fremtredende perspektiv på læring og læringsteorier slik de kommer til uttrykk i skolens tradisjonsbundne praksis og institusjonelle hukommelse. Ved å kontrastere dette med nyere teorier om læring diskuteres muligheter for å utvikle ny læringspraksis og skape og utvikle gode læringsmiljøer. En rekke teoriretninger blir behandlet. Det vil bli fokusert på skolelederens muligheter til å påvirke skolens læringsmiljø og læringspraksis slik at den blir meningsfull, intellektuelt utfordrende og samtidig demokratisk på en slik måte at den frembringer det beste i lærerkollegiet og dermed også forebygger destruktive gruppeprosesser. Modulen belyser virksomhets-/organisasjonsutvikling, personalutvikling og læring, utvikling av arbeidslag (team) i relasjon til bruk av IKT i organisasjonen. Nettbasert kommunikasjon og dokumentasjon vil være et sentralt innslag. Begrep som digital kompetanse problematiseres og analyseres. På basis av den kunnskapen som presenteres skal studenten få økt forståelse for behovet for å analysere og vurdere betydningen av nettbasert kommunikasjon for læring, lederskap og virksomhets-/organisasjonsutvikling, ta i bruk, bruke og analysere nettbasert kommunikasjon og dokumentasjon og å analysere betydningen av digital kompetanse for virksomhets-/organisasjonsutvikling. Følgende tema dekkes: Analysering og tolkning av skoledata Læring og læringsteorier i tradisjonsbundet og ny praksis IKT i pedagogisk utvikling Godkjenningsprosess i Undervisningsutvalget