Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From"

Transkript

1 Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From 18. oktober modul: JF 2dg Delte samlinger Offentlig sektor reformer - konsekvenser for styring og ledelse Denne modulen skal fungere som en introduksjon til programmet og derfor også til å øke den generelle forståelsen omkring hvordan reformer nå endrer hele offentlig sektor. Det legges stor vekt på å trekke ut de ledelsesmessige implikasjoner av å bygge en lærende organisasjon Hvor går offentlig sektor? Introduksjon og åpning New Public Management i omstillingen av offentlig sektor: forholdet mellom politikk og administrasjon Markedsorientering ideologi eller pragmatisme? Er New Public Management - bølgen over? Skolereformer i perspektiv Skolereformer som samspill mellom stat, kommune og skole: fra government til governance reformer? Skolereformenes begrunnelse en bedre skole for hvem? Skolereformer på norsk fra verdens beste skole, via Hernes og Clemet til en rød/grønn allianse. Reformenes praktiske implikasjoner for ledelse og skoleutvikling: økt fokus på skolens innhold og resultater? 1

2 2. modul: JF 2dg Plenum Effektivisering av pedagogisk produksjon Vi setter søkelys på hva som er nytt innenfor læreplaner, tilpasset opplæring og vurdering er elevers kompetanse. Sentralt disse dagene står oppsummering og gjennomgang av den forskning og evaluering som er gjort bl.a. på bakgrunn av L97. Hvordan disse elementene kan ses inn i konseptet lærende organisasjon gjennomgås og diskuteres. Det trekkes her veksler på en rekke fagpersoner fra forskning og utvikling innenfor områdene Modulen skal videre sette skolelederne i stand til bedre å utnytte egne, og samfunnets ressurser, i forhold til elevers læringsutbytte. Lederne skal inspireres til å omprioritere ressurser, øke ressurstilgangen og finne frem til nye former for organisasjon som setter eleven i sentrum og fremmer effektivitet og kvalitet i skolen. Utdanningsøkonomiske problemstillinger vil stå sentralt i denne delen. Effektivitet og kvalitet Hvilke sammenhenger finnes mellom ressursinnsats og måloppnåelse? Hvorfor konkurranse mellom skoler? Hvilke konsekvenser for skolen har de ulike konkurranseformene? (1 dag, plenum) Nye krav til pedagogisk planlegging og tilrettelegging Hva fremmer og hva hemmer kvalitet i skolen? Fokus på læring og læringsutbytte Læringsplaner og læreplanverket som styringsinstrument Differensiering som noe mer enn tilpasset opplæring (1 dag, plenum) Dale, Lars Erling. Oslo Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen.. Cappelen Akademisk Forlag.. (230 sider) Evers, Williamson M. and Herbert J. Walberg Testing student learning, evaluating teaching effectiveness, Chapter 1 Examinations for Educational productivity, pp. 3-26, se Izumi, Lance T. and Williamson M. Evers Teacher Quality, chapter 1 Teacher quality by Eric Hanushek, pp.1-12, se 2

3 Kjærnsli, Marit og Svein Lie Hva forteller PISA-undersøkelsen om norsk skole?, i Horisont juni 2005, s , se Lazear, Edward P Education in the Twenty-first Century, chapter on Delivering Education by Andrew J. Coulson, pp , se Utdannings- og forskningsdepartementet Skolen vet best, 61 sider, se Artikkelkompendier. Kommer til de respektive samlinger 3. modul: JF 4dg 2 dgr Plenum 2 dgr Delte samlinger Lærerne, skolens viktigste ressurs I denne modulen skal deltakerne tilegne seg ny kunnskap og forståelse om hvordan skolen kan utvikles i nært samarbeid med de ansatte Avlønnings- og stimuleringsstrategier (1 dag, plenum) Grunnleggende trekk ved mellommenneskelige relasjoner og samspill mellom medarbeidere. Lærerhverdagen i norsk skole. Betingelser for lærerinvolvering. Hvordan få til et en effektiv ledelse, et velfungerende kollegialt samspill, en god organisasjonskultur og et tydelig verdigrunnlag? (2 dgr, delt samling) Sentrale tema i moderne personalledelse Hva menes med Human Resource Management? Hvordan og hvorfor virker noen HRM-tiltak - og når virker de ikke? (1 dag plenum) Hargreaves, Andy Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring i en postmoderne tidsalder.adnotam. Oslo. Kap (200 sider) Leithwood, Kenneth A.: The Principal s Role in Teacher Development. Chapter 5 in Fullan, Michael & Hargreaves, Andy: Teacher Development and Educational Change. RoutledgeFalmer. London. (20 sider) 3

4 Sikes, Patricia J.: Imposed Change and the Experienced Teacher. Chapter 3 in Fullan, Michael & Hargreaves, Andy: Teacher Development and Educational Change. RoutledgeFalmer. London. (20 sider) Artikkelkompendier. Kommer til respective samlinger 4. modul: JF 4 dgr 2 dgr Plenum 2 dgr Delte samlinger Endrings- og kvalitetsledelse Utvikling av skolen betinger omstilling av skolen som organisasjon. I denne samlingen vil deltakerne tilegne seg kunnskap og innsikt i hvordan organisasjoner omstilles og hvordan ledelsesutfordringer som fremkommer i denne sammenheng kan håndteres. Modulen skal bidra til å gi lederne et videre perspektiv på omstilling av komplekse organisasjoner ut over det som normalt fanges opp av begrepet pedagogisk ledelse. Den skal videre gi deltakerne handlingsorientert kunnskap når det gjelder strategisk styring i en stor og kompleks organisasjon som jo skolen er i en situasjon hvor omgivelsene stiller stadig større krav til resultater Endringsledelse og kvalitetsledelse. Teoretiske betingelser for institusjonell endring Hvordan omstille komplekse kunnskapsorganisasjoner. Hvordan skape positiv oppslutning omkring omstilling IKT i omstilling av skolen 1 Endringsledelse i skolen. James, Chris and Connally, Una: Effective Change in Schools. Routledge Falmer. London: (170s) Harry Tomlinson: Educational Leadership, London: Sage, s. Artikkelkompendier. Kommer til de respektive samlingene 4

5 5. modul: JF 4dg. Delte samlinger Skolen som lærende organisasjon Skolen som en lærende organisasjon har etter hvert fremstått som kanskje det viktigste begrep i forbindelse med skoleutvikling. For å få til en god tilnærming til dette, er det klokt å starte med lederen selv: alle er ikke født til lederskap, men alle kan lære om sine forbedringsmuligheter, det være seg kapasitet, forståelse og ferdigheter. Modulen skal videre gi deltakerne en grundig forståelse av, hvordan en lærende organisasjon kan skapes og utvikles og hvordan den må ledes. Samlingen vil ikke minst gi deltakerne en forståelse av kompleksiteten i dette begrepet og hvor seriøst det må arbeides med om kunnskapsinstitusjoner som skoler skal kunne utvikle seg i retning av lærende organisasjoner. Det dreier seg ikke minst om å bygge ut ny lederkapasitet Fokus på deg som offentlig leder. Selvledelse. Lederferdigheter, lederevaluering. lederutvikling. Etablering av relasjoner, motivasjon og gjennomføring Bakgrunnen for coaching/personlig veiledning Hvordan praktisk bruke coaching som lederverktøy Hvordan prioriterer lederen mellom utvikling og drift, mellom fag og administrasjon og hvordan delegere oppgaver? Strategi for å bli en bedre leder Egen utviklingsplan (2 dgr., delt samling) Ledelse av kunnskapsorganisasjoner. Hva kjennetegner en Høyt presterende organisasjon? Hva kjennetegner en lærende organisasjon? Fokus på læring som skolens kjernevirksomhet. Hvordan lede læringsprosesser? Ledelse av prosesser for en lærende skole. Hvordan bygge ut skolens kapasitet for læring innenfor rammen av de ressurser som er tilgjengelige? Organisatoriske prosesser som er viktige for utvikling av en lærende organisasjon. (Organisasjonsutvikling basert på en Bottom-up - tilnærming, nettverk, kvalitetssirkler, Best practice og ikke minst en bevisst tilknytning til aktuelle forsknings- og utviklingsmiljøer) Videre arbeid med analysekompetanse (2 dgr., delt samling) Lillejord, Sølvi: Ledelse i en lærende skole. Universitetsforlaget. Oslo. Kap. 1, 6-8. (105 sider) 5

6 Senge, P. M.: The Fifth Dicipline. The Art and Practice of the Learning Organization. London. (200 sider). Artikkelkompendier. Kommer til de respektive samlingene 16 dager, 6 dager plenum 6

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Motstand fra lærere og krav fra skoleeiere

Motstand fra lærere og krav fra skoleeiere Foto: Mopic/Fotolia Skoleledelse i en ny tid: Motstand fra lærere og krav fra skoleeiere av tor colbjørnsen Det stilles i dag større krav til at ledelsen innenfor skolen må være tydelig. Dette har kommet

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Programmet kan inngå som

Programmet kan inngå som 1 Foreløpig skisse til Lederutviklingsprogram Introduksjon Vi viser til Møre og Romsdal fylkeskommunee sin vedtattee «Arbeidsgiverpolitikk for framtida» med bla. plattform for ledelse og medarbeiderutvikling.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse

Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse Lederne i utdanningsfeltet, enten de er barnehage- eller skoleledere, trenger den kunnskap og kompetanse førskolelærere og lærere besitter i sine fag og om det å lede lærings- og utviklingsprosesser. Førskolelærere

Detaljer

SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor

SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor Masteroppgave i skoleledelse Anders Lehn SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor NTNU, Høsten 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Program for

Detaljer

Hvordan forstår rektorer begrepet kvalitet i skolen og hva vektlegger de i utøvelse av ledelse for å nå skolens faglige og sosiale mål?

Hvordan forstår rektorer begrepet kvalitet i skolen og hva vektlegger de i utøvelse av ledelse for å nå skolens faglige og sosiale mål? Torleif Grønli og Henning Antonsen Hvordan forstår rektorer begrepet kvalitet i skolen og hva vektlegger de i utøvelse av ledelse for å nå skolens faglige og sosiale mål? - en fenomenologisk studie med

Detaljer

FORSKJELLER. som gjør en forskjell ET INSPIRASJONSHEFTE OM ARBEIDET MED ØKT ETNISK MANGFOLD PÅ STATLIGE ARBEIDSPLASSER

FORSKJELLER. som gjør en forskjell ET INSPIRASJONSHEFTE OM ARBEIDET MED ØKT ETNISK MANGFOLD PÅ STATLIGE ARBEIDSPLASSER 1 FORSKJELLER som gjør en forskjell ET INSPIRASJONSHEFTE OM ARBEIDET MED ØKT ETNISK MANGFOLD PÅ STATLIGE ARBEIDSPLASSER 2 3 I N N L E D N I N G VI ER OVERBEVIST OM AT MANGFOLD LØNNER SEG OG ER HELT NØDVENDIG

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis

Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl Høgskolen i Hedmark, Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap solvi.mausethagen@hio.no anne.kostol@hihm.no

Detaljer

Hva jobber en HR-avdeling med?

Hva jobber en HR-avdeling med? Artikkel Hva jobber en HR-avdeling med? Lucie Kathrine Sunde-Eidem En organisasjons verdi og produksjonskraft ligger mer i organisasjonens intellekt og servicemuligheter enn i organisasjonens hard assets

Detaljer

Ann Oline Vuttudal. Kartleggingsprøver og skoleledelse

Ann Oline Vuttudal. Kartleggingsprøver og skoleledelse Ann Oline Vuttudal Kartleggingsprøver og skoleledelse En fenomenologisk studie av hvordan rektor erfarer kartleggingsprøver som utgangspunkt for skolebasert kompetanseutvikling Masteroppgave i skoleledelse

Detaljer

Hva styrer lærernes pedagogiske praksis, og hvilke utfordringer gir dette skoleleder i forhold til pedagogisk ledelse? Kristoffer Forfang

Hva styrer lærernes pedagogiske praksis, og hvilke utfordringer gir dette skoleleder i forhold til pedagogisk ledelse? Kristoffer Forfang Hva styrer lærernes pedagogiske praksis, og hvilke utfordringer gir dette skoleleder i forhold til pedagogisk ledelse? Kristoffer Forfang Master i skoleledelse NTNU 2010 Forord Med denne rapporten avslutter

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer

Når starten er god. En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring

Når starten er god. En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring Når starten er god En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring Copyright C 2007 Utdanningsdirektoratet Layout: Wallace Design Ill.: Brian

Detaljer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer En artikkelsamling om tilpasset opplæring, inkludering og atferd i skolen 1 Redaksjon: Elin Kragset Vold, redaktør, Lillegården kompetansesenter

Detaljer

Hva gjør miljøterapi til terapi?

Hva gjør miljøterapi til terapi? alicja olkowska og berit landmark Hva gjør miljøterapi til terapi? Artikkelen er tidligere publisert i Fontene 9/2009 og gjengis her med forfatternes og Fontenes tillatelse Noe av det som spesifikt kjennetegner

Detaljer

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017 Vedlegg 1 Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet Innhold 1. Innledning... 2 2. Klasseledelse

Detaljer

Fakulteten för ekonomi, kommunikation och IT Arbetsvetenskap. Jan Moren. Om reformer

Fakulteten för ekonomi, kommunikation och IT Arbetsvetenskap. Jan Moren. Om reformer Fakulteten för ekonomi, kommunikation och IT Arbetsvetenskap Jan Moren Om reformer En studie av Kvalitetsreformen, Politireform 2000 og Kunnskapsløftet DOKTORSAVHANDLING Karlstad University Studies 2011:24

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6

Detaljer

«Få dem ut av klassen!»

«Få dem ut av klassen!» «Få dem ut av klassen!» Men hjelper det? n av hanne jahnsen, svein nergaard og nina grini Skoler som har smågruppetiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd, og skoler som ikke har

Detaljer

Relasjonsorientert praksis og stabile læringsfellesskap kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserom på skoler med lite atferdsproblemer

Relasjonsorientert praksis og stabile læringsfellesskap kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserom på skoler med lite atferdsproblemer Relasjonsorientert praksis og stabile læringsfellesskap kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserom på skoler med lite atferdsproblemer Af Anne Kostøl, Senter for praksisrettet utdanningsforskning,

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Når «praksissjokket» er over

Når «praksissjokket» er over Når «praksissjokket» er over Nyutdannede læreres opplevelse av utfordringer i læreryrket n hilde larsen damsgaard Lærerne forteller at de i stor grad ble overlatt til seg selv som nyutdannede, uten systematisk

Detaljer

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Fem prinsipper for god skriveopplæring Skriving på ungdomstrinnet Fem prinsipper for god skriveopplæring Foto: Rido/Fotolia.com av trude kringstad og trygve kvithyld Det er et paradoks at det mediet elever bruker for å vise kunnskap og kompetanse

Detaljer