LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE L E D E L S E O G K V A L I T E T I S K O L E N, R I C A H E L L H O T E L, S T J Ø R D A L 9. F E B R U A R 2 0 1 2, K L. 1 6 5 0-1735
NOEN GODE OG NOEN DÅRLIGE «NYHETER» OM LEDELSE I SKOLEN
NOEN PÅSTANDER Ansatte i skolen er kunnskapsarbeidere Ledere i skolen er kunnskapsledere Et moderne arbeidsliv består av mennesker med stadig høyere utdanning og høyere ekspertise, mennesker som ønsker autonomi og fleksible organisasjoner Et moderne arbeidsliv setter høye krav til profesjonell ledelse
KUNNSKAPSLEDELSE Vi trodde ekspertene, de velutdannede og selvstendige kunnskapsarbeiderne, ikke trengte ledelse. At de ville lede seg selv. VI TOK FEIL! Ledelse er viktigere enn noen gang og kanskje særlig for kunnskapsarbeidere
LITT OM GRETE WENNES Utdanning innen musikk, økonomi, ledelse, matematikk, statistikk, psykologi. (blant annet). Dr. ocon fra Norges Handelshøyskole i ledelse av kunstneriske organisasjoner (Skjønnheten og udyret, 2002) Førsteamanuensis ved HiST; forsker og underviser i ledelse ved Trondheim Økonomiske Høgskole Kan organisasjoner føle, 2005 Kunstledelse, 2006 Tall, Tolkning og Tvil, 2006 Kunnskapsarbeid, 2011 Foredragsholder, ledelsesutvikler, rådgiver, styremedlem, kordirigent og kunstnerisk leder
DÅRLIGE NYHETER ALLTID FØRST Ledelse i skolen må læres, øves og praktiseres og deretter forbedres, læres, øves og praktiseres etc. Ledelse i skolen blir aldri perfekt eller bra nok Det vil alltid være (for) høye forventninger til hva en leder skal gjøre Det vil alltid være (for) høye forventninger til hva en leder kan oppnå
GODE NYHETER Ledelse KAN læres Ledelse er med andre ord ikke medfødte egenskaper Men vi trodde det..
LEDELSESTEORI 1 Trekkteorier (hva lederen er) Den fødte leder, store mann teorier Atferdsteorier (hva lederen gjør) Oppgaveorienter lederstil Relasjonsorientert lederstil Situasjonsbestemt ledelse (hvordan de ansattes kompetanse er)
LEDELSESTEORI 2 Ny ledelse Karismatisk ledelse, Verdibasert ledelse, Transformasjonsledelse etc. Enda nyere ledelse Endringsledelse, kunnskapsledelse, estetisk ledelse, kunstbasert ledelse, superledelse, selvledelse, autentisk ledelse, etisk ledelse, coaching, mentoring, etc. etc.
LEDELSE FRA TEORIEN Stort teoriomfang (fra personlighetstrekk, atferd, situasjonsbetinget, karismatisk, verdibasert til endrings- og kunnskapsledelse) Perspektivmangfold (fra normative populistiske perspektiver til sammensatte fortolkningsrammer) Låner fra mange fagdisipliner (filosofi, psykologi, sosiologi, antropologi, økonomi, etc.)
GODE NYHETER ALTSÅ Ledelse kan læres Utøvelse av ledelse kan alltid forbedres Og ledelse bedrives ikke bare av den formelle lederen. Det foregår i samspill mellom mennesker.
HVA ER HELT UNIKT MED Helseledelse? Universitetsledelse? Skoleledelse? Museumsledelse?
DET SOM KJENNETEGNER EN HVER FORM FOR LEDELSE ER AT DET ER Kontekstuelt Emosjonelt Relasjonelt Prosessuelt
MER ELLER MINDRE GODE NYHETER At det ikke finnes en universell oppskrift på god skoleledelse (det er bare noen som forsøker å fremstille det slik ) At det ikke finnes en kvikkfiks med de riktige tingene en skal gjøre for å lykkes At det alltid vil være utfordrende (les vanskelig) å være leder i skolen At det alltid vil være oppgaver, ansvar og utfordringer som venter (du vil aldri gå tom for ting å gjøre ) At det finnes mange i samme båt (med andre ord mange som opplever tilsvarende utfordringer)
Du er leder hele tiden. Den hatten får du ikke av.
GOD KUNNSKAPSLEDELSE KREVER NY KUNNSKAP Hva er de største hindrene for ny kunnskap? Fordommer Antagelser Forutinntatthet Sannheter Rykter Ukritisk informasjon Språk Hvordan lærer vi god ledelse (vi som leder i skolen?)
LEDELSE AV KUNNSKAP Børs versus katedral Frihet versus regler og rammer Tradisjon versus nyskaping Tyranni versus anarki Krav versus omsorg Individ versus kollektiv
MODERNE KUNNSKAPSLEDELSE Management of meaning Relasjonell ledelse Langsiktig tenkning Verdibasert ledelsesatferd Når du vil ha endring; start med deg selv.
LEDELSE SPILLER EN ROLLE! Det finnes forskning som beviser at ledelse ikke virker inn på resultater. Men ledelse virker inn på folk som skaper resultater. Amabile og Kramer (2007): man skulle tro at det som betyr mest for folk er å få ros og tilbakemelding fra sin leder (støtte). Men det viser seg at det som betyr mest er ikke den daglige klappen på skulderen, men at lederen er involvert i to fundamentale ting: at han eller hun gjør folk i stand til å utvikle seg i sitt arbeid og at han eller hun behandler sine ansatte som mennesker.
Takk for meg grete.wennes@hist.no