Innhold Velkommen... 4 Om barnehagen... 4 Presentasjon av barnehagen... 4 Rammebetingelser... 4 Åpningstid... 4 Taushetsplikt... 5 Pedagogisk modell... 5 Begrunnelse for valg av pedagogisk modell... 5 Aldersinndelte grupper... 5 Rommene... 5 Sanserom... 6 Galleriet... 6 Kjøkken og fellesrom, mat i barnehagen... 6 Uterommet... 7 Formingsrom... 8 Byggerom... 8 Rollelek... 8 Språkrom... 8 Aktivitetsrom... 8 Forskerkrok... 9 Opplæringsbasen... 9 Torget... 10 Svever... 10 Barnehagens verdier... 10 Trygghet... 10 Barns medvirkning... 10 Humor... 11 Likeverd... 11 Anerkjennelse... 11 Solidaritet... 11 Overgang barnehage skole... 11 Lek og læring... 12 Prosessorientert læring... 12 Bursdag i barnehagen... 12 TRAS /tidlig registrering av språkutvikling... 13 Foreldresamarbeid... 13 Å være ute... 14 Syke barn... 14 2
FAU og SU... 14 Tilvenning... 15 Praktiske huskeregler... 15 Andre samarbeidspartnere... 15 Andre barnehager... 15 PPT... 15 Barnevernet... 15 Helsestasjonen... 16 Skolen... 16 Ferie.... 16 3
Velkommen Hvis du leser dette har du enten barn som skal begynne i Risil barnehage, eller du ønsker å vite mer om oss. Dette heftet er i hovedsak utarbeidet til foreldre som skal ha barn i barnehagen, vi håper at det kan gi deg mye nyttig informasjon som er greit å vite før dere kommer til oss. Informasjonshefte er et vedlegg til barnehagens Årsplan. Dette hefte gir informasjon som er lik fra år til år. Årsplanen gir informasjons som er spesiell for et barnehageår av gangen. Om barnehagen Risil barnehage startet opp 16.september i 2008. Vi startet da opp i de gamle lokalene til SFO-bygget tilhørende gamle Vestby skole. 16. august 2010 startet vi opp i helt nye lokaler. Presentasjon av barnehagen Risil barnehage er en kommunal barnehage. Vestby kommune driver nå til sammen åtte barnehager. Pedagogisk personell består av styrer, pedagogiske ledere og førskolelærere. Resten av personalgruppa består av fagarbeidere og assistenter. Rammebetingelser I likhet med andre barnehager forholder vi oss til lover og retningslinjer som er gjeldende for stat og kommune. I januar 2006 kom ny utgave av Lov om barnehager og 1.august 2006 fikk vi ny Rammeplan (forskrift til loven), som gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. I 2011 ble formålsparagrafen endret. Hva dette vil bety for barnehagen og hvordan vi vil jobbe med dette, kan du lese om i barnehagens Årsplan. Som en kommunal barnehage forholder vi oss også til føringer gitt lokalt. Resultatområde barnehage har en måltavle som vi følger og rapporterer i forhold til. Åpningstid Barnehagen åpner 07:00, og stenger 17:00 alle hverdager. Julaften, Nyttårsaften og onsdag før Skjærtorsdag er barnehagen stengt. Vi har åpent hele året, men samarbeider med andre kommunale barnehager i sommerferien. 4
Taushetsplikt Personalet er pålagt taushetsplikt i forhold til informasjon vi får gjennom arbeidet. Alle som jobber i barnehagen har framlagt tilfredsstillende politiattest. Pedagogisk modell Risil barnehage er en avdelingsfri barnehage. Fra oppstart i midlertidige lokaler har den vært drevet på denne måten og vi høstet mange positive erfaringer. Vår nye barnehage er bygd for avdelingsfri drift. Begrunnelse for valg av pedagogisk modell En avdelingsfri barnehage krever et kompetent og aktivt personale som har respekt for barn og som har evnen til å tolke barnas uttrykk. Åpne løsninger krever en god personalplan i form av organisering, relasjonsbygging og raushet i forhold til å se hvor personalressursene trengs til enhver tid. Personalressursene og antall barn er likt som i andre kommunale barnehager, vi disponerer bare ressursene på en litt annen måte. Vi mener at en av fordelene ved å bryte opp noe av den tradisjonelle avdelingsstrukturen, er at barn kan få et større handlingsrom til å velge hvem de vil være sammen med, hva de vil gjøre, hvor de vil være, om de vil være ute eller inne osv. Dette kan gi bedre utnyttelse av leke og oppholdsareal og barna får være viktige i sin egen hverdag. Vi mener kvalitet på lek blir bedre fordi barna selv får velge hvor de vil være. Bedre kvalitet på lek gir økt læring. I løpet av den tiden vi har jobbet med denne modellen har vi observert at barna i stor grad er en ressurs for hverandre når alle aldersgrupper får være sammen. De minste lærer av de større barna, de store opplever å bli sett opp til og lærer å ta hensyn til de små. Aldersinndelte grupper De forskjellige årstrinnene i barnehagen er delt inn i grupper noen dager i uken. Gruppene har fast personell som følger dem gjennom året, og det er en førskolelærer/pedagogisk leder på hver gruppe. Gruppene utarbeider egne planer ut fra ungenes alder og behov, men i samsvar med Årsplanens tema. Vi deler på å bruke de forskjellige rommene som er til disposisjon inne, samt minimum en turdag for alle gruppene i løpet av uka. Rommene Det skal være voksne på alle rom, samtidig som barna skal få mulighet til å leke på egen hånd. Det betyr at voksne noen ganger må kunne observere fra utsiden. De voksne tar imot alle barn som kommer inn i et rom med interesse for hva den enkelte har lyst til. Vi hjelper dem inn i lek eller hjelper dem i gang med andre aktiviteter. Når barna vil forlate rommet skal den voksne oppfordre barna til å fortelle hvor de har tenkt seg, vite at de har en mening om hva de skal videre. Sveveren* tar ansvaret videre 5
når barnet forlater et rom. *Svever kan du lese mer om på sid 10. Det er faste voksne på alle rommene. På denne måten vil de voksne kunne observere enkeltbarn i forskjellige aktiviteter og bedre kunne kartlegge styrker og utfordringer hos den enkelte. Alle rommene utformer egne planer som følger tema i barnehagens Årsplan. Planer for rommene henger i torget. De voksne har valgt rom etter interesser, og synes det er like morsomt som barna å være akkurat der. Sanserom Følesans, hørsel, syn, stillingssans, smakssans og luktesans. Rommet skal brukes som et rolig sted for å trekke seg tilbake og la sansene få fritt spillerom. I dette rommet stimulerer vi sansene våre og blir bevisst egen kropp. Vi kjenner på ulike overflater, vi beveger os på ulikt underlag, vi hører på lyder og vi kan se på farger og mønster på veggen ved hjelp av lyseffekter. Her skal kroppen også få lære å slappe av. Galleriet Vi stiller ut barnas byggverk og formingsproduksjon. Barna får selv velge hva de ønsker å sette opp i utstillingen. Galleriet skal være opplyst hele døgnet slik at man også kan ta en kikk utenom barnehagens åpningstid. I galleriet foregår det også mye fin lek. Barna tar ofte med seg materiell fra andre rom ut til galleriet.. Kjøkken og fellesrom, mat i barnehagen Mat er opplevelse Mat er sunnhet og energi Mat er samhørighet Mat er kunnskap og kultur Mat gir glede Hjemmet har hovedansvaret for barnas kosthold, men barnehagen har et profesjonelt ansvar for å legge til rette for at barn i barnehagen får gode kostvaner og at mattilbudet er helsefremmende. Vi skal bidra til at barna utvikler en grunnleggende forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Rammeplanen. Vi jobber også etter Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Måltidet som pedagogisk arena Barnehagen tilbyr alle måltider. Tilbudet består av frokost, formiddagsmat og frukt. Vi serverer varm mat en gang i uka. Det tas hensyn til forskjellige matkulturer og eventuelle allergier. Snakk med personalet om du lurer på noe. Et måltid handler om mye mer enn å spise. Måltidet betyr samhandling og fellesskap og bidrar til utvikling og sosial kompetanse. I arbeidet rundt måltidene jobbes det bevisst med fagområdene. For eksempel: Kommunikasjon språk og tekst Samtale rundt matlaging 6
Finne oppskrifter, se symboler tall og bokstaver. Kropp, bevegelse og helse Bidra til at barn kan få gode vaner og holdninger til mat. Øke bevisstheten om hva slags mat som er bra for kroppen. Kunst, kultur og kreativitet Se på farger på frukt og grønnsaker Maten og måltidet skal være en estetisk opplevelse. Natur, miljø og teknikk Bidra til at barna får kunnskap om hvor maten kommer fra. Bruke urter og grønnsaker vi dyrker i barnehagen. Bevisstgjøring rundt kildesortering. Etikk, religion og filosofi Utvikle toleranse for at vi liker/tåler/kan spise forskjellig mat utfra sykdom, religion og kultur. Takke for maten og rydde bort etter seg slik at det er hyggelig for nestemann som skal spise. Antall, rom og form Barna får mulighet til å tilegne seg anvendbare matematiske begreper gjennom måling og veiing av ingredienser. Nærmiljø og samfunn Lage mat fra forskjellige kulturer Bidra til fellesskapet ved å forberede måltidet, dekke på og rydde opp. Uterommet Alle barna skal være ute minimum en gang i løpet av barnehagedagen. Vi er så heldige at vi har et flott uteområde med mange fine lekeapparater og skog med turmuligheter i umiddelbar nærhet. Vi har steinovn og kjøkken ute og har derfor mulighet til å flytte matlaging ut. Utelek og aktivitet er viktig for barn, de kan ha et høyere lydnivå og større aktivitet enn inne. Vi ønsker at barna skal bli glad i å være ute. På turdagene våre går vi ofte til bålplassen som barna får være med å bygge og utbedre. Vi ønsker at barna skal bli glad i å ferdes i naturen. Følge årstidene, lære og utforske insekter, planter og trær. Barna får brukt fantasien og kreativiteten når de bruker materialet vi finner i naturen til lek. I flisløypa er det et variert og kupert terreng som utfordrer barnas grovmotorikk med stubber, busker og kratt. I den ene uteboden har vi innredet en snekkerbod. Den er populær for liten og stor. Barna får være med inn i små grupper. På den måten får vi nok oversikt til å kunne lære barna å greie mest mulig selv. Ved å øke barnas mestringsevne gir vi bedre selvfølelse. Når våren kommer med sol og varme vil barna få være med å plante, vanne og luke i kjøkkenhagen som ligger bak lekeskuret. De skal få oppleve å se naturen fra frø til ferdig produkt, og tenk så morsomt det blir å spise egne grønnsaker. De voksne i barnehagen observerer og hjelper til i leken ved behov. 7
Formingsrom På formingsrommet lar vi barna få erfaring med ulike materialer og teknikker. Vi ønsker at barna skal få kunnskap om og respekt for materialer vi har tilgjengelig. Det betyr at vi voksne må være bevisste hvordan vi introduserer materialer og at vi er flinke til å rydde etter oss og tar vare på materialene. Som voksne må vi også gi barna mulighet til å utforske og bli fortrolige med ulike teknikker som kreves for å benytte seg av materialene. Vi ønsker at barna skal få kjennskap til et mangfold av materialer til å uttrykke seg med. For å oppnå dette er det viktig at vi skaper en atmosfære av arbeidsro i rommet. Det vil si at vi vil være bevisst i forhold til antall barn som er på rommet til samme tid, pluss at vi har et sett med regler om hvordan vi oppfører oss på rommet. Det er for eksempel ikke greit å løpe rundt her inne. Byggerom Målet er at det skal legges til rette for rolig lek, et sted hvor man kan finne ro. Det forventes at ungene deltar i rydding før de forlater rommet. Aktivitetene skal være på barnas premisser, og vi skal gi dem mulighet til å ta vare på det som skapes. Noen ganger vil det foregå felles byggeprosjekter. Rollelek Her skal det legges til rette for god rollelek. Nøkkelord for læring er kommunikasjon i samspill om leken. At barnet tør å ta andre roller og er med i dramatisering. Kreativitet gjennom å bruke leker som er tilgjengelig som rekvisitter. Rommet er stort og vi ønsker å kunne dele rommet i ulike områder, dette vil gi flere alternativer samt muligheten til å skjerme god lek. Den voksne er initiativtaker ved behov, observerer og registrerer og viser barna rommets muligheter. Språkrom Språkrommet brukes til språktrening, enten ved tilrettelagte aktiviteter eller etter initiativ fra barna. Materiell på språkrommet skal stimulere til språkutvikling. Rommet skal være et stille rom. Barna skal bli kjent med bøker, bilder og media. Barna skal få et positivt forhold til tekst og bilde, og ha det som utgangspunkt for opplevelser, kunnskap og samtaler. Språket kan brukes som inspirasjon til lek og andre uttrykksmåter. Bøker og samtaler kan også brukes som bearbeidelser av inntrykk og opplevelser. Her inne skal barna få positive og varierte erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne følelser og tanker. Det skal være et sted hvor barna daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, spill og samtale. Aktivitetsrom Aktivitetsrommet har flere bruksområder. Det er et rom for musikk, drama og motorikk. Her kan man drive med enkeltaktiviteter innenfor et område, eller kombinere to eller flere. Vi har utarbeidet tre forskjellige mål: Musikk: bli kjent med instrumenter og sanger, bli glad i sang og musikk. Drama: å tørre å prøve, våge å være i fokus. 8
Motorikk: heve mestringsfølelsen. Bli kjent med egen kropp og egne bevegelsesmuligheter. Ved hjelp fra de voksne kan barna få spille på instrumenter, lære sanger, lære å ta vare på og lære om instrumentene. Kjenne på forskjellige rytmer og ta opp egen musikk. Vi ønsker å få til dramatisering ved å bruke kjente sanger og eventyr, eller bare fri fantasi som barna selv tar initiativ til. I løpet av året ønsker vi å sette opp forestillinger for hverandre. Rommet er utstyrt med motorisk materiell, vi kan for eksempel lage hinderløyper med barna, eller bygge labyrinter. De store byggeklossene stimulerer til kreativitet, matematisk tenkning, teknikk, samarbeid og språkstimulering. Her er det rom for å klatre, løpe, hoppe osv. Rommet blir mye brukt til fri lek, der barna får velge aktiviteter selv. Flere aktiviteter samtidig kan fort oppleves som kaotisk for voksne, men når man tar seg tid til å observere vil man ofte finne system i leken. Det er viktig å lage rom for herjelek. For eksempel vet man at slik lek stimulerer frontallappen i hjernen der området for empati ligger. Forskerkrok Inne på formingsrommet har vi en liten krok som skal brukes av store og små nysgjerrigperer. Her skal vi ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger. Vi skal eksperimentere, filosofere, samtale og få ny kunnskap om fenomener i naturen, teknologien og andre ting som pirrer vår nysgjerrighet. De voksne skal møte barns spørsmål og undring med alvor og respekt. Vi skal ha mange gode, spennende samtaler. Og kanskje en kjemisk reaksjon lager litt smell og bang i ny og ne! Opplæringsbasen Selv om vi har valgt å være en avdelingsfri barnehage, vet vi at noen barn trives best med stabile relasjoner, faste vaner og tilhørighet i faste rom. Ikke alle barn vil uten videre greie å orientere seg innenfor rammene av fleksible romløsninger. Disse barna må møtes på sine behov. Det er spesielt viktig å ta hensyn til de yngste barnas behov for stabile relasjoner, tilknytning og oversikt. Noe av det viktigste for de yngste barna er trygghet. Når man begynner i barnehagen er det viktig at man føler seg trygge med dem man skal være sammen med, både voksne og barn. Dette kan ta tid for noen, og for andre går det fort veldig greit. Vi erfarer at de minste synes det er trygt å være på opplæringsbasen, sammen med faste voksne, en mindre gruppe barn og kjente rom. Barna leker med hverandre, men har også mulighet for å være sammen med andre aldersgrupper, enten vi beveger oss ut i resten av barnehagen eller at de andre barna kommer på besøk til oss. Besøket tilpasser seg fort og deltar på de yngste barnas premisser. De større barna synes det er morsomt å kunne hjelpe til. Vi har ofte besøk av barn som også bare ønsker å leke litt. Hverdagen på opplæringsbasen består av en fast turdag i uka. Lengden på turen er ikke viktig, men målet er å komme seg en liten tur utenfor gjerdet. Vi går stort sett ut på formiddagen, da unngår vi utetid i sovetiden. Det betyr også at vi har hele barnehagen for oss selv når de andre er ute. Da kan vi forsiktig venne oss til de andre rommene. Læring finner de minste i hverdagssituasjoner som måltider, på stellerommet, i samling og i lek. 9
Vi spiser alle måltider på kjøkkenet, men i innkjøringsperioden spiser vi på opplæringsbasen. Torget En avdelingsfri barnehage krever en litt annen organisering enn en tradisjonell avdelingsbarnehage. Torget og sveveren er blant annet noe som ikke er vanlig å møte i andre barnehager. Torget er bemannet om morgenen fra 07:00 til 10:00. På ettermiddagen mellom 15:00 til 17:00. Vi har faste voksne på torget. Torget registrerer barna når de kommer og går. Torget tar imot beskjeder fra foreldrene, registrerer og fordeler til de rette ansatte. På torget kan du få informasjon om hvordan dagen til barnet ditt har vært. Hvilke rom de har vært på og hvem de har lekt med. Vi har valgt å ha faste voksne på torget for at foreldrene skal ha få voksne å forholde seg til. Dere kan henvende dere på kjøkkenet hvis torgvakt er borte. Som torgvakt og svever opplever vi å bli fort kjent med barn og foreldre. Det er noe informasjon som ikke egner seg å ta opp i torget. Torget er ment for de hverdagslige tingene, og informasjonsutveksling mellom personal og foreldre. Klager eller sensitiv informasjon skal tas med leder for aldersgruppen eller styrer. Svever Sveveren holder oversikt over hvor barna er. Den krysser av på en brannliste kontinuerlig gjennom hele dagen. Sveveren går først ut og fører oversikt over hvilke barn som kommer ut, og hvor de er. Andre ansvarsoppgaver er å fordele voksne ute og inne etter behov og fanger opp barn som vandrer rundt og hjelper de inn i lek. Ved måltidene sørger sveveren for at håndvask, spising, bleier og påkledning følges opp. Barnehagens verdier Barnehagens verdigrunnlag er et levende dokument som stadig evalueres og drøftes. Det vil forandre seg i takt med at vi høster erfaringer og reflekterer over dette. Trygghet Barn trenger å være trygge før de kan slippe seg løs og lære, utvikle seg og delta i det sosiale samspillet. Derfor er det viktig for oss at barna har en hverdag som føles trygg og forutsigbar. Barns medvirkning Begrepet medvirkning brukes i forskjellige nyanser til daglig. I synonymordboken står det følgende under medvirkning; assistere, bidra, delta, ha en finger med i spillet, hjelpe, spille inn og spille en rolle. Alle disse synonymene peker mot deltakelse i en eller annen form. Medvirkning vil si at man leder sammen med noen andre eller i et fellesskap. 10
Vi synes at barns medvirkning er tydelig i vår barnehage. Barna velger selv til en viss grad hvordan de vil at barnehagen skal være. Valg av rom og aktivitet kan de ofte styre selv. Vi voksne observerer hva som til enhver tid fenger barna, og de store temaene og de pedagogiske oppleggene blir planlagt ut fra dette. Når det gjelder de aller minste er det spesielt viktig å være oppmerksomme på kroppsspråk og signaler de gir i hverdagen. Personalet må også være bevisste i forhold til at barna kan velge bort enkelte aktiviteter på grunn av tidligere negative erfaringer, der er det vårt ansvar å gi barna nye positive opplevelser. Humor Humor er latter. Vi ler MED og ikke av hverandre. Humor gir god stemning og en opplevelse av fellesskap og tilhørighet. Likeverd Vi mener at likeverd betyr at alle barn får lik behandling ut fra egne forutsetninger og behov. At vi viser forståelse for at alle er forskjellige. Anerkjennelse Anerkjennelse betyr at jeg anerkjenner deg som individ med rettigheter og en separat identitet. Jeg gir deg retten til å ha egne erfaringer og opplevelser. Jeg behøver ikke godta de som riktige, jeg er simpelthen villig til å la deg ha retten til ditt syn. (Bae 1985) Barn som blir møtt av anerkjennende voksne, lærer at JEG betyr noe og utvikler en god selvfølelse (positiv utvikling av JEG-et). De voksne forstår at det barnet gjør, er en konsekvens av det barnet har erfart og lært av atferden de har blitt møtt med. Det er i møte med andre barn og voksne at barnet lærer hvem JEG er. Opplevelser og erfaringer som positivt sier til barnet at jeg er verd noe. Solidaritet Solidaritet beskriver en følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper. I Risil barnehage ønsker vi å jobbe med solidaritet ved å kunne unne en annen oppmerksomhet ved for eksempel bursdagsfeiringer. Ved å gi barn og voksne gruppetilhørighet, at vi sammen får til noe og at alle er like viktige for resultatet. Vi øver på å sette egne behov tilside til fordel for andre, for eksempel at de som har vært på tur lenge kan få gå inn først. En viktig lærdom er å finne mot til å si fra når noen ikke har det så bra, stå opp for hverandre. Solidaritet er også å kunne engasjere seg for andre uten egeninteresse. Overgang barnehage skole Vi jobber noe i aldersdelte grupper og førskolegruppa får derfor spesielt tilpassede oppgaver i forhold til alder. Vestby kommune har utarbeidet en samarbeidsplan mellom skole og barnehage for å få til en best mulig overgang fra barnehagen til skolen. Vi har to gruppedager i uka. En turdag og en førskoledag inne. Vi holder på med mye forskjellig. Det som fenger barna vil prege mye av innholdet. 11
Lek og læring Leken gir barna rom for ytringsfrihet. Lekende handlinger er barnas yttrykksform. Leken er eksistensielt viktig for dem, og er det området der barna selv har mest innflytelse. Frarøves barna muligheten for å leke, for å ha noen å leke med, eller for å få tid og rom til å leke, frarøves de også noe av ytringsfriheten og muligheten for medvirkning. Både leken og opplevelsen er, sett fra et barneperspektiv, mål i seg selv. I leken tenker, handler og uttrykker de seg. Gjennom vennskap og lek lærer barna å tilpasse seg. De får et grunnlag for å kunne fungere i lek, og danne stabile barn og voksenforhold. Vi vil tilrettelegge for allsidig lek og aktiviteter som gir barna bredest mulig erfaringer. Ved ikke å planlegge for detaljert, og skape rom for det uforutsette og spontane mener vi at vi gir større mulighet for gode opplevelser for den enkelte. Muligheten til å sette sine egne spor, til å utfolde seg på sin egen måte i sitt eget tempo, og til å være seg selv. Vi sier i vår barnehage at barna får medvirke gjennom for eksempel å få velge rom og aktivitet. Selv om vi har tilrettelagte aktiviteter skal det også være rom for lek skapt av barn. Prosessorientert læring Å lære er å oppdage og erfare. Tanken er at en god opplevelse er et positivt ledd i en læringsprosess. Vi ønsker å rette oppmerksomheten mer mot prosessen enn målet. Å jobbe prosessorientert bygger på en forståelse av at læringsprosesser forsterkes gjennom gode opplevelser. Hver positive opplevelse et barn får kan betraktes som et ledd i en læringsprosess barnet er i ferd med å lære noe. Dersom du har gode turopplevelser i barndommen, er sannsynligheten større for at du vil gå på tur senere i livet. (Pape) Det er den voksnes ansvar å skape de gode opplevelsene. At barns oppdagelser langs stien blir tatt imot på en god og undrende måte av den voksne er viktigere enn å komme lengst mulig inn i skogen. En av barnehagens viktigste oppgaver er å forstå at barn ikke går i takt. De utvikles ikke parallelt. De lærer ikke samtidig. Læring er uløselig knyttet til modning. Bursdag i barnehagen Vi ønsker at barnet skal få mye og god oppmerksomhet på bursdagen sin. Vi markerer bursdager ved å sette et flagg på barnets skap, slik at alle ser hvem som feires. I løpet av dagen har vi en bursdagssamling der barnet får en trone av fine stoffer, han/hun får krone med navnet på, vi sender opp raketter og så synger vi. Vi har en skattekiste med fine skatter, og på slutten av samlingen kan bursdagsbarnet velge seg en skatt som gave. Vi har valgt og ikke markere barnas bursdager med kaker og lignende (kaker blir det ofte nok av hjemme). Dersom bursdagsinvitasjoner skal deles ut i barnehagen må dette gjøres på en slik måte at ingen holdes utenfor. Innbydelser ønsker vi at dere skal legge i barnas hyller, så diskret som mulig. For å få lov til å legge innbydelser i skapene må man enten be hele aldersgruppa, alle guttene eller alle jentene. 12
Bursdagsselskap er en stor begivenhet, og det kan oppstå triste situasjoner dersom disse reglene ikke blir fulgt. TRAS /tidlig registrering av språkutvikling TRAS er et observasjonsmateriell. TRAS materiellet består av litteratur for personalet i barnehagen og et skjema for utfylling for det enkelte barn. Barnehagene har alltid observert barnas utvikling. Med TRAS-materialet har vi fått et verktøy som gir et bredere og mer troverdig resultat. Dette er svært positivt for barnehagens arbeid med å stimulere det enkeltes barn utvikling. Barnehagene i Vestby tok i bruk TRAS barnehageåret 2003/2004. Erfaringene er svært gode og har vist seg nyttig for det enkeltes barn overgang fra barnehage til skole. I Risil barnehage bruker vi TRAS-skjema sammen med foreldrene i foreldresamtaler. Bruk av TRAS i barnehagen og videreformidling til skolen skjer ikke uten foreldrenes samtykke. Foreldresamarbeid Det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse. Barnehagen er et supplement og representerer et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Samarbeidet mellom barnehagen og barnas hjem er avgjørende for at barnet skal trives i barnehagen. For at vi skal kunne gi barna et best mulig tilbud, er vi avhengig av å ha foreldrenes tillit. Vi ønsker et samarbeid som er preget av åpenhet og gjensidig respekt. Vi vil at foreldrene skal oppleve barnehagen som en god støttespiller, og at vi sammen skal arbeide for barnets trivsel og utvikling. Det er viktig at foreldrene stoler på oss og kommer med den informasjonen som skal til for at vi skal kunne legge forholdene til rette for hvert enkelt barn. Vi tilbyr: Oppstartsamtale innen en måned etter barnehagestart. Hva er bra med barnehagen? Hva kan bli bedre i barnehagen? Hvordan syns du oppstarten var? Hvordan fungerer hverdagen? Foreldresamtale to ganger i året Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet Språkforståelse Språklig bevissthet Vektlegger den daglige kontakten Foreldremøte hver høst og etter behov og ønske 13
Er dere fornøyde med oss si det til andre. Er dere misfornøyde, - fortell det til oss!.men velg tid og sted. Det tjener sjelden barnas beste om ladet kritikk formidles med små ører til stede. Å være ute Alle barna er ute minimum en gang i løpet av dagen. Det er viktig at barna er fornuftig kledd etter årstiden. Det er like galt med for mye tøy som for lite tøy. Alle barn må ha ekstra tøy i barnehagen i tilfelle de blir våte, kalde og lignende. Snakk med personalet. De kan mye om dette. Barnehagen legger også vekt på at barna skal hjelpe til med å kle på seg, slik at de etter hvert kan klare mest mulig selv. Barn som har behov for søvn i løpet av dagen må ha med egen vogn, og egnet utstyr for å sove i. Syke barn Barn som vurderes til å måtte være inne hele dagen på grunn av sykdom kan ikke komme i barnehagen. Syke barn kan smitte andre og det er slitsomt å være i barnehagen når en ikke er helt frisk. Les egen veileder fra Folkehelseinstituttet. FAU og SU Foreldrenes arbeidsutvalg og samarbeidsutvalget. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal foreldrene ha et arbeidsutvalg, og barnehagen som helhet et samarbeidsutvalg. Et foreldreråd består av foreldre/foresatt til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet velger representant til samarbeidsutvalget (SU) og til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). I henhold til Vestby kommunes vedtekter for kommunale barnehager skal hver gruppe som er representert i samarbeidsutvalget delta med én representant. Det vil si en representant fra foreldregruppa, en fra eier og en fra personalgruppa. Styrer deltar som sekretær. Informasjon om hvem som leder og representerer foreldrenes arbeidsutvalg skal henge tilgjengelig for alle foreldre/foresatte i barnehagen. Det er også et ønske fra foreldrerådet at alle foreldre/foresatte får informasjon om FAUmøter i forkant slik at eventuelle saker kan meldes inn til drøfting. 14
Det er FAU som har ansvar for arrangementer som juletrefest, 17.mai og sommerfest. Tilvenning De første dagene for nye barn er en tilvenningsperiode. Barnehagen legger til rette for en tredagers tilvenningsperiode der foreldrene er sammen med barna i barnehagen. Barn og foreldre blir kjent med barnehagens lokaliteter, personalet og andre barn. Tilvenningen blir tilpasset hvert enkelt barn, noen barn trenger lengre tid enn andre. Når vi alle bruker god tid skaper det god trivsel for barnet. Hvert barn får sin egen primærkontakt for å sikre enn tettere oppfølging. Primærkontakten til ditt barn er den personen det er bilde av i velkommenbrevet. Praktiske huskeregler På grunn av sikkerhet skal portene være stengt hele tiden. Barnet skal vente på foresatte, og gå ut porten sammen med deg. Husk alltid å gi beskjed når barnet ditt er hentet. Hvis noen andre enn foresatte skal hente, gi beskjed. Vi har ikke lov til å slippe barn av gårde med andre enn foresatte med mindre vi har fått beskjed på forhånd. Andre samarbeidspartnere Andre barnehager Som en kommunal barnehage samarbeider vi med andre barnehager. Styrer deltar jevnlig i møter sammen med de andre kommunale styrerne, der vi blant annet utveksler erfaringer fra de forskjellige barnehagene. I noen uker om sommeren er det vanlig at noen av barnehagene slår seg sammen, dette er for å få til ferieavviklingen på en best mulig måte og ikke minst for å gi et best mulig tilbud til barna. Ved flere anledninger har barnehagene i hele kommunen dannet nettverksgrupper på tvers, gruppene har jobbet med for eksempel likestilling og barns medvirkning. PPT Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er en av de faglige instansene som kan gi sakkyndig vurdering av om et barn med nedsatt funksjonsevne skal ha fortrinnsrett ved opptak i barnehage etter barnehageloven 13. PPT kan også i disse tilfellene gi råd og veiledning i barnehagen. (Rammeplan for barnehager. S 54) Barnevernet Gjennom sin daglige, nære kontakt med barn er de ansatte i barnehagen i en sentral posisjon i forhold til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs og livssituasjon. For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barnevernet og få den 15
hjelp de har behov for, er det svært viktig at de ansatte i barnehagen oppfyller opplysningsplikten når den inntrer. Alle de ansatte i barnehager er i barnehageloven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandleteller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. (Rammeplan for barnehager, s 54) Helsestasjonen 4 år trygg og klar er et samarbeidsprosjekt med Helsestasjonen om 4-årskontrollen. Det er fremdeles Helsestasjonen som har hovedansvaret, men barnehagen hjelper til med observasjoner av barnet. Barnehagen er sammen med barna hele dagen og har større mulighet til å kartlegge barnets kompetanse enn det Helsestasjonen skal rekke på bare et besøk. Barnehagen har møte med foreldrene der samtykkeskjema blir signert og sammen går vi gjennom et felles skjema som sendes videre til Helsestasjonen. Helsestasjonen kan også være en samarbeidspartner for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. Helsestasjonen skal kunne bidra med råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering i barnehager og i forhold til smittevern. (Rammeplan for barnehager, s 54 Skolen Vi samarbeider med skolen for de barna som har sitt siste år i barnehagen. Ferie. I kommunens vedtekter står det at barn skal ha fire uker ferie i løpet av barnehageåret. På grunn av at hele juli måned er betalingsfri er denne bestemmelsen uavhengig av når barnet startet i barnehagen. Barna skal ha tre uker sammenhengende ferie i tidsrommet; St. hans og fram til nytt barnehageår starter. Den fjerde uken tas ut sammenhengende og skal varsles på forhånd (les: Vedtekter for Vestby kommunes barnehager). Det er styrer som skal ha beskjed om ferie. 16