SKRIFTLIGE INNSPILL TIL FOLKEHELSEMELDINGEN

NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26 Tlf: (+47) 23 35 35 35 Faks: (+47) 23 35 35 30 Org nr: 939 634 754 MVA naaf@naaf.no www.naaf.no Helse og omsorgsdepartementet HOD-folkehelsemelding@hod.dep.no Oslo, 10. desember 2012 Våre referanser: Fagsjef matallergi Helle Stordrange Grøttum: tlf.direkte 23 35 35 23 / mobil 99 62 41 39 / e-post helle.grottum@naaf.no Fagsjef inneklima/uteluft Britt Ann Kåstad Høiskar: tlf. direkte: 23 35 35 21 / mobil: 98 98 21 98 / e-post: britt.ann.hoiskar@naaf.no Politisk rådgiver Ellen D. Bugge: e-post: ellen.bugge@naaf.no SKRIFTLIGE INNSPILL TIL FOLKEHELSEMELDINGEN Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) takker for muligheten til å komme med skriftlige innspill til forarbeidet med folkehelsemeldingen. Vi vil i hovedsak besvare utvalgte problemstillinger som ble reist i forkant av Samrådsmøtet om Folkehelsa, ut fra våre kompetanseområder knyttet til astma, allergi og annen overfølsomhet. A: EN GOD START I LIVET Samarbeid for en god start Hvilke utfordringer er det i barne- og ungdomsbefolkningen som helhet? De siste tiårene har vi hatt en voldsom økning i antall barn som utvikler astma og allergiske sykdommer. Astma er nå den vanligste kroniske sykdom og hyppigste årsak til sykehusinnleggelser av barn i Norge, med en forekomst på mellom 10-20 %. I følge WHO ser vi en tilsvarende økning i hele den vestlige verden. De personlige og samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til disse sykdommene er svært høye. I et folkehelseperspektiv er det derfor viktig å redusere antall personer som utvikler sykdommene, samt å redusere plagene til de som allerede er syke. Hvilke spesifikke utfordringer er det knyttet til risikoutsatte grupper? De største utfordringene for barn med astma, eksem og/eller allergisykdommer er knyttet til: 1. Diagnostisering og behandling 2. Inneklima i skoler/barnehager 3. Inneklima i hjemmet 4. Utendørs luftforurensning 1

1. Diagnostisering og behandling Barn med matallergi er særlig sårbare. Kunnskap om matallergi i primærhelsetjenesten kunne vært bedre. Det er krevende å stille diagnosen og mange går med symptomer i lang tid før de får hjelp. Mangelfull diagnostisering fører tidvis til at pasienter/foresatte søker seg til useriøse aktører innen alternativ medisin, som i verste fall kan føre til feil behandling, for eksempel feilernæring hos barn med matallergi i vekst og utvikling. Når barn grunnet allergi må utelate viktige matvarer fra kosten, eks melk og hvete, må næringsstoffene disse matvarene gir erstattes. I dag er det svært begrenset eller ingen ernæringskompetanse i kommunene. Både barn og voksne med allergi og overfølsomhet overfor mat trenger veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog for å få sikret et næringsriktig og trygt kosthold. Matserveringen i barnehage og skole må tilrettelegges. Dette krever overføring av kunnskap fra helsesektorene. I dag er det foreldrene selv som føler ansvar for dette og tilrettelegging i skolen/barnehagen er ikke en selvfølge, men noe foreldrene føler de må kjempe for å få på plass. 2. Inneklima i skoler og barnehager Godt inneklima er en viktig forutsetning for god helse, læring og trivsel i skolen og barnehagen. Dårlig inneklima bidrar i dag til unødvendig sykdom og helseplager hos mange elever (luftveisinfeksjoner, forverring av astma, hodepine, unormal tretthet, tørr hud, tørre og irriterte slimhinner i øyne nese og hals). Spesielt er elever med astma- og allergisykdommer sårbare. Dårlig inneklima gir høyere fravær på skolen for mange elever og det er også godt dokumentert at det har stor betydning for elevenes skoleprestasjoner. 3. Inneklima i hjemmet Mange barn bor i hus/leiligheter med dårlig inneklima. Spesielt vet vi at mange eksisterende boliger har fuktproblemer noe som kan gi beboere alvorlige helseplager. Spesielt vil vi peke på at svært mange studentboliger og kommunale boliger er i dårlig forfatning. 4. Utendørs luftforurensning Luftforurensning representerer et stort helseproblem i norske byer og tettsteder. Mange mennesker utsettes for luftforurensning som øker risikoen for å utvikle luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer, samt at de som allerede har plagene får sin situasjon betydelig forverret på dager med dårlig luft. I alle de største byene overskrides i dag forurensningsnivåene satt i forurensningsforskriften. Dette er bekymringsfullt, når vi vet at helseeffekter forekommer på lavere nivåer. Vi ønsker at barna våre skal være ute i barnehagen, skoletiden og fritiden. Da må vi også kunne sikre dem en forsvarlig og helsefremmende uteluft. Hvilke råd har dere mht. samarbeid på tvers av tjenester og sektorer for en god start i livet? Det er viktig at alle sektorer foretar helsekonsekvensutredninger i all policyvirksomhet, som kan ha betydning for befolkningens helse. Dette neglisjeres i alt for mange viktige saker, stikk i strid med Utredningsinstruksen. 2

Det er stort behov for en tettere dialog og samhandling mellom de ulike sektorene innen flere områder, men nevner noen her som eksempler: 1. Bilavgifter: her vet vi fra erfaring de siste årene at det er nødvendig med en helhetsvurdering av både miljø- og helseeffekter ved omlegginger i avgiftssystemet. 2. Bygningspolitikk og folkehelse: Innen byggsektoren er det nå en massiv satsning på energibesparende tiltak i eksisterende bygningsmasse, samt at nye bygg skal tilfredsstille passivhusnivå innen kort tid. Her er det stort behov for å se på hvilke konsekvenser dette vil kunne få for inneklima og folkehelsen, og ikke minst fremskaffe god kunnskap om hvordan man sikrer både godt inneklima og lavt energibruk i byggene våre. 3. Inneklima i skoler/barnehager: For å løse de store utfordringene vi har i dag med hensyn til dårlig inneklima i skolen kreves en tett samhandling mellom utdanningssektoren, helsesektoren og byggsektoren. Er det tjenester eller ordninger hvor styrking er spesielt viktig? Pasientopplæring må bli en innarbeidet og selvsagt del av all behandling på alle nivåer i pasientforløpet. I dag er pasientopplæring bare en lovfestet oppgave i sykehusene, jfr. Spesialisthelsetjenesteloven 3-8. Men det er kun en begrenset andel av personer med astma, allergi, eksem og andre overfølsomhetssykdommer som får poliklinisk behandling. De aller fleste som får en diagnose fanges opp av fastlegen eller skolehelsetjenesten / helsestasjonen og blir ikke videresendt til spesialisthelsetjenesten. Det er derfor det er så viktig at pasientopplæring blir en prioritert del av behandlingen i primærhelsetjenesten gjennom hele pasientforløpet både ved fastlegekontorene, i skolehelsetjenesten, eldreomsorgen og mestrings- og læringssentre i kommunal regi. En studie gjennomført ved Vest-Agder sentralsykehus, viste i en 12 måneders oppfølgingsperiode at pasientopplæring av astmatikere gav ca. 70% reduksjon i primærlegekonsultasjoner og ca. 70 % reduksjon i sykmeldingsdager, samt en dobling av andelen som brukte forebyggende medisin som anbefalt, sett i forhold til dem som ikke fikk opplæring1. I tillegg bedret pasienter i opplæringsgruppen lungefunksjonen med ca. 6 %. Andelen som ble symptomfrie i intervensjonsgruppen var dobbelt så høy som i kontrollgruppen. En kost-nytte analyse viste dessuten at pasientopplæring førte til lavere pasientkostnader i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Forslag til tiltak Tilrettelegge for, utvikle og gjøre kjent bruken av kvalitetssikret verktøy for undervisning av barn, unge og voksne i astma, allergi og eksem (f.eks. Nasjonal Plan for Astma Skoler, NPAS) Gjøre tilgjengelig kostveiledning av klinisk ernæringsfysiologer til personer med matallergi på kommunalt nivå 1 Gallefoss og Bakke. Effekter av astmaopplæring i en randomisert, kontrollert undersøkelse. Tidsskrift for Den norske legeforeningen 2002; 122:2702-6 3

Spesialisthelsetjenesten må pålegges ansvar for faglig veiledning og opplæring overfor kommunehelsetjenesten, for å sørge for kvalitet i det lokale tjenestetilbudet Pasientopplæring på legekontorene, enten i regi av lege eller annet kvalifisert personell, må bli en del av takstsystemet. Kun da vil pasientopplæring få den prioritet og kvalitet som er nødvendig, for at den skal leveres effektivt. Arenaer og sosial ulikhet i helse Hvilke sentrale budskap eller problemstillinger bør strategien ta inn over seg? Godt inneklima i skole, barnehage og SFO er investering i god helse for alle barn, og gir sosial og helsemessig gevinst uavhengig av sosiale lag. I dag blir flere syke grunnet dårlig inneklima, og de som alt er syke blir sykere. I tillegg vet vi at dårlig inneklima reduserer konsentrasjon og læringsevne, noe som spesielt går utover elever som har læringsvansker. Hvordan kan vi som samfunn bidra til å utjevne ulikheter i barn og unges oppvekstsvilkår og helse? Vi må sikre godt inneklima for alle barn på den arenaen de tilbringer størsteparten av hverdagen sin, nemlig i barnehage/skole/sfo. Vi trenger tydelige kriterier for hva som er og regnes som «godt inneklima». Norske myndigheter må enes om basiskriterier (minstekrav) som gjelder for alle kommuner/skoler: - Kriteriene må være enkle å forstå for alle (rektor, elev, foreldre, beslutningstakere, vaktmester/driftsansvarlig osv.) - Hver enkelt skole må oppfylle disse kriteriene for å få godkjenning i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler - Det må stilles krav til uavhengig tilsyn og re-godkjenning av skoler/barnehager etter et visst antall år Det kan ikke være slik at inneklimaet i en skole/barnehage i en kommune kan være vesentlig dårligere enn i en annen kommune og likevel bli godkjent. Alle barn, uavhengig av kommuneøkonomi og lokal kunnskap, bør ha rett til det samme gode inneklimaet! Barn med matallergi skal ha et likeverdig tilbud om frukt eller skolemåltid som andre barn. Man ser til tider i debatter at helse- og utdanning settes opp mot hverandre når det gjelder prioriteringer for eksempel med hensyn til tid/ressurser til skolefag vs. fysisk aktivitet, spisetid/måltid. Hvordan kan vi overkomme et slikt skille og tydeliggjøre sammenheng helse utdanning og utdanning helse? Det er vesentlig at vi tenker helse i alt vi gjør. Etater/institusjoner bør derfor også måles i forhold til hvilken grad de har bidratt til synergieffekter på helseområdet. Vi opplever stadig vekk at utdanningssektoren nedprioriterer helseaspektene ved godt fysisk inneklima. Fokuset bør ikke utelukkende være på innhold og resultat av undervisningen, selv om dette selvsagt er svært viktig. Det bør være plass til begge deler både helse og 4

utdanning, særlig når vi i dag vet at det er en klar sammenheng mellom det fysisk inneklimaet i skolen og barns skoleprestasjoner. Kontrollerte studier fra Danmark har vist at dårlig luftkvalitet i klasserommet, som manglende ventilasjon og dermed høye konsentrasjoner av CO 2, bidro til hele 20 30 prosent dårligere prestasjoner på skolearbeidet 2. Med høyst sannsynlighet er det de svakeste barna som rammes mest. Hvilken rolle kan frivilligheten spille i de ovennevnte problemstillingene? NAAF innehar betydelig fagkompetanse innen relevante områder som astma, allergi, matallergi, inneklima, utendørs luftforurensning mm. Våre fagpersoner betjener NAAFs rådgivningstelefon 4 dager i uken og svarer på ca 20 henvendelser hver dag fra enkeltpersoner, helsepersonell, verneombud, tillitsvalgte etc. I tillegg er vi rådgivere for privat næringsliv og er involvert i forskningsprosjekter. Skal allmennheten fortsette å dra nytte av et slikt gratis lavterskel tilbudet, må Rådgivningstjenesten helfinansieres av staten. NAAF kan i stor grad: Bidra med å synliggjøre problemstillinger som ikke får tilstrekkelig fokus i dag Brukes til faglig råd og veiledning Være en samarbeidspartner for offentlige etater, kommuner, privat næringsliv etc. B: ARBEIDSLIV OG LEVEKÅR Utviklingsområde: universelle velferdsordninger Hvilke velferdsområder mener din organisasjon må styrkes for å sikre gode levekår for alle? De fysiske boforhold i sosialboliger / kommunale boliger må bedres. Alt for mange boliger sliter med fukt og muggsopp problematikk. Fukt er trolig den enkeltfaktoren som bidrar mest til dårlig inneklima utenom røyking. Mennesker som oppholder seg i bygninger med fuktskader har økt risiko for alvorlige helseplager, som flere og verre luftveisinfeksjoner, astma, allergiske luftveislidelser og andre luftveisplager. I tillegg kan eksponering for fuktskader medføre generelle plager som unormal tretthet, hodepine og konsentrasjonsproblemer. En metaanalyse viste at fukt og muggsopp i bygg er assosiert med en 30-50 prosent økning i luftveis og astmarelaterte problemer 3. I tillegg øker risikoen for å utvikle ny astma 4. På rådgivningstelefonen får vi mange henvendelser fra personer som bor kommunale boliger med særdeles dårlig inneklima (samt studenter som bor i utleieleiligheter). Ofte 2 David P. Wyon, Pawel A. Wargocki, Jørn Toftum og Geo Clausen. Classroom ventilation must be improved for better health and learning. The REHVA European HVAC Journal (ISSN: ) (DOI: ), vol: 47, issue: 4, pages: 35-39, 2010. 3 Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes. W.J. Fisk, Q. Lei- Gomez, M. J. Mendell.Indoor Air, Vol. 17, Issue 4, pages 284-296, August 2007 4 Mendell MJ, Mirer AG, Cheung K, Tong M, Douwes J. Respiratory and allergic health effects of dampness, mold, and dampness-related agents: a review of the epidemiologic evidence. Environ Health Perspect. 2011 Jun;119(6):748-56. 5

dreier det seg om ressurssvake mennesker som ikke har mulighet for å flytte til annen bolig, men som møter liten forståelse når de henvender seg til kommunen de bor i. Utviklingsområde: helsefremmende arbeidsmiljø Dårlig inneklima på arbeidsplassene bidrar til lavere produktivitet og høyere sykefravær. Spesielt utsatte er arbeidstakere med astma- og allergisykdommer. Hvilke faktorer mener din organisasjon er viktige for å sikre trygge og inkluderende arbeidsmiljøer? Økt fokus må settes på inneklimaets betydning for helse og deltakelse i arbeidslivet. Spesielt er dette viktig i syke- og pleiesektoren (særlig i helseforetakene), undervisningssektoren og renholdsbransjen. Tall fra SSB viser at det er arbeidstakere innen helsesektoren og utdanningssektoren som er mest plaget av dårlig inneklima. Disse bransjene har også høye forekomster av yrkesrelatert astma, og faktorer ved inneklima er de vanligste årsakene til dette, som f.eks. fukt- og muggsopp-problematikk, høye temperaturer, dårlig ventilasjon, bruk av kjemikalier m.m. I lang tid har yrkesrelatert astma vært mest dominerende i norsk industri. Nå får flest yrkesrelatert astma i ikke-industrielt arbeidsmiljø. Kvinner er i sterkt flertall blant de som får astma med forverring i syke-, pleie- og skolesektoren 5. I en undersøkelse blant arbeidstakere som hadde vært sykemeldt i mer enn 16 dager, oppgav over 70 prosent at det skyldtes arbeidsrelatert astma. Dårlig inneklima var den vanligste oppgitte årsaken til sykefraværet. Når arbeidsmiljøet ble forbedret, ble også de ansattes plager redusert 5. En målrettet satsning på å bedre forholdene for disse gruppene vil være viktig i et folkehelseperspektiv. Hvordan kan arbeidsplassen bidra til god helse og forebygge sykdom og utstøting fra arbeidslivet? Godt inneklima er i stor grad et spørsmål om godt praktisk HMS-arbeid. Ledere må etablere god samhandling og kommunikasjon og tilstrekkelige møtearenaer mellom alle relevante aktører slik som ansatte, ledere, verneombud, driftspersonell, renholdstjenesten og bedriftshelsetjenesten. Det er viktig at arbeidsgivere og ansatte har god forståelse for hvilke betydning inneklima har for de ansattes helse, og hvilke faktorer som er viktige å fokusere på (fukt, renhold, ventilasjon, temperatur, lyd, lys, etc). På mange arbeidsplasser er det ikke omlegginger og endringer av voldsom økonomisk omfang som skal til, men partene må ha kjennskap til hva som bidrar til godt inneklima og gjøre de riktige tingene. Et godt inneklima på arbeidsplassen er helt nødvendig for noen, men godt for alle. 5 Leira et al. Tidsskrift Norsk Legeforening 2006; 126: 2367-9 6

C: ET TRYGT OG HELSEFREMMENDE MILJØ Samarbeid for et trygt og helsefremmende nærmiljø Vi viser til SINTEFs innspill til Folkehelsemeldingen om viktigheten av at det bygges helsefremmende boliger og bygg i årene som kommer, og håper den nye Folkehelsemeldingen også kommer til å diskutere bygningsrelaterte forhold for å fremme folkehelsa. Tilrettelegging for gåing, sykling og kollektivtrafikk Kartlegginger viser at bedre tilrettelegging for gåing, sykling og kollektivtrafikk bidrar til økt gåing, sykling og kollektivtrafikk, i tråd med helse- og miljøpolitiske mål. Hva er de viktigste langsiktige grepene for å få folk til å gå mer, sykle mer og reise mer kollektivt? Lavere priser på kollektivtilbud, bedre parkeringsmuligheter nær knutepunkt for kollektivtrafikk inn til byene, flere sykkelveier, parkeringsrestriksjoner i byene, «sykle til jobben kampanjer», «gå til jobben kampanjer»??? Hvilke grep kan gjennomføres på kort sikt? Redusere prisene på kollektivtilbudet, innføre parkeringsrestriksjoner, kampanjer Grøntareal og friluftsområder Ved planlegging av grøntareal, boligareal og friluftsområder er det viktig å ta hensyn til personer med astma og allergiske sykdommer. Det betyr at kommunal og statlig sektor må vurdere plantevalg ut fra hvor store mengder pollen de produsere, om pollen spres med vind eller insekter, i hvilken grad de dufter osv. Lokal luftkvalitet og støy Hvordan kan staten bidra i arbeidet for bedre luftkvalitet? Hva mener dere vil være de viktigste tiltakene på kort og lang sikt? I dag har vi ulovlige høye nivåer av helseskadelige luftforurensningskomponenter i flere byer. Regjeringen må fortsette å fremme avgifts relaterte tiltak for å få en fremtidig bilpark som er forenlig med eksisterende og forventede helse- og miljøkrav. Regjeringen Stoltenbergs forslag til neste års statsbudsjett om at NOx komponenten i engangsavgiften skal økes fra 22 til 35 kroner, er et positivt tiltak, men vil ikke være tilstrekkelig for å nå nasjonale mål. Andre viktige tiltak vil være: 1. Kombinasjonseffekt i engangsavgiften: Ekstra bonus for personbiler med både lavt CO 2 og NO x - utslipp 2. Høyere drivstoffavgift på diesel (må bli minst like dyr som bensin) 7

3. Høyere årsavgift for dieselbiler, eller bedre; lav årsavgift for biler med lite CO 2 og NO x I tillegg til de statlige avgiftsrelaterte tiltakene, er det helt nødvendig at Norge får på plass gode lokale tiltak for å redusere NO₂ utslippene. Det er først og fremst de mer permanente tiltakene det er behov for, og som kommunene må gis hjemmel for å benytte slik som lavutslippssoner. Det er permanente tiltak som har størst virkning for å unngå akutte forurensningsproblemer, og som kan bidra til en langsiktig forbedring av luftkvaliteten og effekten på folks helse. NAAF bidrar gjerne med utdyping av punktene ovenfor. Vennlig hilsen for Astma- og Allergiforbundet Helle S. Grøttum /s/ Fagsjef matallergi Britt Ann Høiskar Fagsjef inne- og uteluft 8