SPESIFIKKE BUDSJETTKRAV FRA FFO TIL STATSBUDSJETTET 2013 INNSPILL FRA NORGES ASTMA OG ALLERGIFORBUND

Transkript

1 NORGES ASTMA OG ALLERGIFORBUND Tlf: (+47) Funksjonshemmedes Felles Organisasjon Mariboesgt Oslo Våre referanser: Politikk og næringslivssjef Anne Elisabeth Eriksrud: tlf. direkte: / mobil: / e post: anne.elisabeth.eriksrud@naaf.no Politisk rådgiver Ellen D. Bugge: tlf. direkte / mobil: / e post: ellen.bugge@naaf.no 5. januar 2012 SPESIFIKKE BUDSJETTKRAV FRA FFO TIL STATSBUDSJETTET 2013 INNSPILL FRA NORGES ASTMA OG ALLERGIFORBUND Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) takker for muligheten til å foreslå krav til statsbudsjettet 2013, som kan være aktuelle å stille fra FFOs side. Nedenfor presenterer vi i hovedsak områder vi mener bør ha allmenn interesse for FFOs medlemmer. 1. Ernæringsfaglig kompetanse i kommunene NAAF ber FFO fremme krav om at den ernæringsfaglige kompetansen i kommunehelsetjenesten styrkes, med spesiell vekt på klinisk ernæring. Feil og underernæring koster samfunnet betydelige summer i form av flere og lengre sykehusinnleggelser, flere legebesøk, mer hjelp av hjemmetjenester, dårligere livskvalitet og funksjonsnivå, og betydning for barn og unge i vekst. Det er godt dokumentert at omfanget av helseplager og sykdommer kan reduseres ved omlegging av kostholdet. Samtidig viser debatten at det trengs mer ernæringsfaglig kompetanse, og spesielt klinisk ernæringsfaglig kompetanse, til å rettlede den enkelte og grupper av befolkningen. Særlig er personer med kroniske sykdommer utsatt, som for eksempel personer med matallergi. Kommunene har i dag begrenset tilbud og kostbehandling til pasienter som har spesielle ernæringsbehov på grunn av ulike sykdomstilstander, og dette må det arbeides målrettet for å forbedre. 2. Inneklima i skoler, barnehager og fremtidige bygg/boliger NAAF ber FFO fremme krav om at: det gjennomføres en grundig helsekonsekvensutredning av energieffektive bygg det etableres objektive minstekrav til inneklima i alle skoler og barnehager 1

2 Det er godt dokumentert at inneklima er viktig for folks helse og trivsel. Dårlig inneklima kan resultere i alvorlige helseplager for den enkelte, og har i tillegg stor innvirkning på produktivitet, læringsmiljø og yteevne. De samfunnsøkonomiske kostnadene av dårlig inneklima i norske bygg er i dag betydelige. Det er et stadig strengere krav til bygg skal bruke så lite energi som mulig, og passivhus er en økende trend. Dette er viktig både for å spare energi og for å redusere klimagassutslipp. Klimaendringer vil også ramme personer med allergier negativt, og denne innsatsen støttes derfor fult ut av NAAF. Samtidig er det avgjørende at helse ikke kommer i annen rekke og i verste fall blir forverret grunnet strengere energi/klima krav. Arnstad utvalgets rapport «Energieffektivisering av bygg» (2010) har ikke tatt helserisikovurderinger i betraktning ved anbefaling av passivhus standarden. Dette er i direkte strid med Regjeringens egen utredningsinstruks. Regjeringen må i statsbudsjettet 2013 sette av midler til å utrede inneklima spørsmålet ved bygging av energieffektive bygg/boliger. NAAF mener videre det vil være i alle FFOs medlemmers interesse at FFO fremmer krav om at det etableres nasjonale objektive minstekrav til inneklima i skoler og barnehager. Opplæringsloven 9a gir alle elever rett på et godt fysisk skolemiljø (inneklima), men dagens lover og forskrifter er for utydelige med hensyn til hva som menes med et godt inneklima. Det er derfor behov for tydelige krav til inneklima i skoler og barnehager. Det må ikke være slik at et godt inneklima for barn og unge avhenger av hvor man bor, kommuneøkonomi eller lokal kunnskap om problematikken. 3. Behandlingsreiser til utlandet NAAF ber FFO fremme krav om at staten må finansiere kontrollerte studier for eksisterende pasientgrupper hvor det i dag ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på effekt, samt for pasientgrupper som med stor sannsynlighet vil ha fordel av et slikt tilbud. Den nylig ferdigstilte evalueringen av ordningen med behandlingsreiser til utlandet, gjennomført av SINTEF ( ), konkluderer med at effekten av behandlingsreiser er dokumentert i ulik grad for de forskjellige diagnosegruppene og at noen diagnosegrupper som i dag står utenfor ordningen med fordel kan vurderes med tanke på prøveordning. For at behandlingsreiser skal sies å være et tilbud det offentlige bør bidra til, må staten være pådriver for at det blir gjennomført systematiske studier av tiltakets effekt på sykdomsforløp for aktuelle pasientgrupper, som blant annet barn med lungesykdommer og voksne med atopisk eksem. 4. Lokal luftkvalitet NAAF ber FFO fremme krav om at regjeringen iverksetter tiltak som favoriserer omlegging til en miljø og helsevennlig bilpark, blant annet ved å frita elbiler og hybridbiler (el/bensin) for årsavgiften. 2

3 Den lokale luftkvaliteten i flere norske byer gjennom vinterhalvåret har vært alarmerende dårlig de siste årene. Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), på oppdrag for NAAF, utført studier som entydig viser at situasjonen for NO 2 vil være mer problematisk i byene våre i 2025 enn i dag dersom man legger til grunn dagens kjøpsmønster og nye beregninger for utslippsdata for reelle kjøresykluser. I dag har vi allerede ulovlige tilstander med både for høye årsmidler og for mange timer med høye konsentrasjoner over tillatt grenseverdi i de største byene. Epidemiologiske studier viser at langtidseksponering for NO 2 kan redusere lungefunksjonen og øke risikoen for utvikling av luftveissykdommer hos både barn og voksne 1. I tillegg forverrer eksponeringen plagene til de som allerede har astma og allergi 2. Folkehelseinstituttet har nylig slått fast at ny kunnskap om NO 2 gir grunn til økt bekymring (kortidsepisoder Oslo/Bergen helseeffekt ved ca. 100ug/m 3, langtidseffekt ved ca. 40 ug/m 3 ) 3. Det er svært positivt at Finansdepartementet i statsbudsjettet for 2012 vil foreta en justering av engangsavgiften for lette kjøretøy. Skal man imidlertid klare å ivareta hensynet til befolkningens helse og redusere de samfunnsøkonomiske omkostningene knyttet til luftforurensning, må Regjeringen igangsette mer omfattende tiltak. Regjeringen må: frita elbiler og hybridbiler (el/bensin) fra årsavgiften for å stimulere etterspørselen av nullutslipps og lavutslippsbiler vektlegge NO X komponenten i engangsavgiften sterkere enn i dag, dvs. høyere kronebeløp for NO X komponenten. Ekstra bonus for personbiler med både lavt CO 2 og lavt NO X utslipp. endre drivstoffavgiftene slik at diesel blir minst like dyr som bensin 5. Universell utforming NAAF ber FFO fremme krav om at Regjeringen i sitt arbeid med universell utforming enten det er innen bygg eller transportsektoren må etterstrebe gode løsninger for alle grupper som har sin bevegelsesfrihet begrenset, dvs. både personer med bevegelseshemninger, synshemninger og miljøhemninger. Det er relativt god bevissthet og kunnskap om hvordan man skal tilrettelegge for universell utforming for grupper med synshemminger og fysiske funksjonshemminger. Imidlertid er det fortsatt liten forståelse for og dokumentasjon på hvordan man skal tilrettelegge for de såkalte miljøhemmede (dvs. personer med astma, allergi eller annen overfølsomhet som reagerer så kraftig på stoffer eller forbindelser i miljøet at deres bevegelsesfrihet og deltakelse i samfunnet blir svekket). 1 Health Aspect of Air Pollution with Particulate Matter, Ozone and Nitrogen Dioxide; WHO Working Group, Bonn, Germany January Sunyer J. et al. Urban air pollution and emergency admissions for asthma in four European cities: the APHEA Project. Thorax. 1997; 52(9): Rundebordskonferanse om Lokal luftkvalitet, 24.august 2011 i regi av Helsedirektoratet 3

4 Lovverk, forskrifter og standarder er dessverre fortsatt lite konkrete og for mangelfulle med hensyn til å tilrettelegge omgivelsene for denne gruppen, til tross for at tiltakene som kreves for tilrettelegging ofte ikke er veldig kostnadskrevende. Dette må Regjeringen gjøre noe med ved også å tilrettelegge for personer med miljøhemninger i sitt arbeid med universell utforming. 6. Bevilgning til hjelpelinje over statsbudsjettet NAAF ber FFO fremme krav om at frivillige organisasjoners hjelpelinjer gis direkte støtte over statsbudsjettet, inkludert NAAFs rådgivningstjeneste. En rekke frivillige organisasjoners hjelpelinjer får i dag bevilgning direkte over statsbudsjettet. I 2011 gjaldt dette Kolslinjen til Landsforeningen for hjerte og lungesyke, Demenslinjen til Nasjonalforeningen for folkehelse, Diabeteslinjen til Diabetesforbundet og Kreftlinjen til Kreftforeningen. Størrelsesordenen på bevilgningene er i dag på 0,5 millioner til 1 millioner kroner for hver enkelt hjelpelinje. NAAFs rådgivningstjeneste er i dag et viktig supplement til det offentlige helsevesenet. Rådgivningstjenesten besvarte enkelthenvendelser innenfor en rekke fagområder i Det er henvendelser som kommer fra privatpersoner, ansatte i det offentlige (f.eks. skole, barnehage, helsevesen, arbeidsplasser) og næringslivets aktører enten via våre nettsider, på e post eller på telefon. Rådgivningstjenesten betjenes daglig av sykepleiere og oppbemannes i år av inneklimaekspertise en dag i uken. Tjenesten gir individuell veiledning til brukere om alt fra matallergi til fuktproblemer i boligen. Brukere får råd og veiledning om faktorer som er viktige ved utredning, behandling og/eller opplæring i astma, allergi og eksem, som de vanligvis ikke har fått svar på i møte med primærhelsetjenesten. På NAAFs nettsider har vi faktainformasjon oversatt til 10 ulike språk, som også er illustrert for personer med lesevansker, som en del i vårt rådgivningstilbud. I løpet av 2012 lanseres også brukerstyrt e rådgivningstjeneste, en nettbasert spørsmål og svar tjeneste styrt av brukernes behov. Alle spørsmål og svar som genereres via tjenesten blir tilgjengelig for alle nettbrukere ved hjelp av en søkemotor. Rådgivningstjenesten gir brukere kompetanse og kunnskap til å påvirke egen hverdag, og større forutsetninger for en god dialog med annet helsepersonell, som f.eks. fastlegen. NAAF mener det bør være i FFO medlemmers interesse at rådgivningstjenester til publikum utført av frivillige organisasjoner gis bevilgninger direkte over statsbudsjettet, og ber dermed FFO fremme krav om at dette også må gjelde for NAAFs rådgivningstjeneste, som i dag mottar veldig lite offentlig støtte. 4

5 7. Omlegging av særfradragsordningen NAAF ber FFO fremme krav om at alle brukerorganisasjonene som i dag er berørt av at særfradragsordningen avvikles, får delta aktivt i arbeidet med omlegging av særfradragsordningen. NAAF har sammen med en rekke andre brukerorganisasjoner tidligere påpekt at særfradragsordningen ikke har fungert etter sin hensikt og bidratt til uheldig forskjellsbehandling av personer med kronisk sykdom. NAAF er glad for at man nå starter en omlegging som kan bidra til å rette opp sosiale skjevheter, samtidig som vi mener det er viktig at omleggingen ikke må gå på bekostning av de som bør ha krav på tilskudd. For eksempel bør yrkesaktivitet ikke uten videre være et eksklusjonskriterium. Det er viktig at man finner fram til en ny ordning som fungerer tilfredsstillende for alle involverte pasientgrupper, inkludert de med astma, allergi, eksem eller annen overfølsomhet. NAAF håper våre innspill vil bli tatt til følge, og bistår gjerne med ytterligere informasjon dersom det er ønskelig. Vennlig hilsen for Astma og Allergiforbundet Anne Elisabeth Eriksrud politikk og næringslivssjef Ellen Desirée Bugge politisk rådgiver 5