STUDIESTED KJELLER Matmerking En redegjørelse for graden av korrekt matmerking i Norge Food labeling A thesis about the level of adequate food labeling in Norway Bacheloroppgave Samfunnsernæring Va r 2015 i
Forord Den 13. desember 2014 trådte det i kraft nye regler for merking av matens innhold av blant annet salt, allergener, vegetabilsk fett og næringsdeklarasjon. I denne oppgaven har jeg valgt å redegjøre for i hvilken grad matprodusentene i det norske markedet følger de nye reglene. Gjennom bachelorprosessen har jeg samlet inn data hvor 200 forskjellige matvarer har blitt vurdert opp i mot de fire sjekkpunktene; salt, allergener, vegetabilsk fett og næringsdeklarasjon. Utarbeidelse av problemstilling har skjedd i samarbeid med Forbrukerrådet- Forbrukerpolitisk avdeling, faggruppe Mat og handel. Vi har valgt å se på merkingen av salt, allergener, vegetabilsk fett og næringsdeklarasjon fordi vi mener det er viktig at forbrukerne får informasjon på disse områdene av ernæringsmessige grunner. Jeg ønsket å skrive denne oppgaven fordi jeg hadde interesse av å finne ut hvordan matprodusentene forholder seg til de nye reglene for matmerking. For meg føltes dette som en meningsfull oppgave, fordi undersøkelsen kan være med på å rettlede matprodusentene i riktig retning slik at forbrukerne får den informasjonen de har krav på og behov for. Jeg vil takke Forbrukerrådet, og spesielt Kaja Lund-Iversen, som har hjulpet meg i gang med denne undersøkelsen. Jeg vil også gi en spesiell takk til Mone Eli Sæland som har veiledet meg gjennom bachelorprosessen. Oslo 1. juni 2015 ii
Kandidatnummer: 110 iii
Sammendrag Bakgrunn Matmerking skal gi forbrukerne god og tilstrekkelig informasjon om mat- og drikkevarers sammensetning slik at forbruker skal ha mulighet til å ta egne, bevisste valg ut fra et ernæringsperspektiv (Mattilsynet, 2014a). De mest utbredte sykdommene i Norge i dag er ikke- smittsomme sykdommer (Folkehelseinstituttet, 2014) som ifølge World Health Organization, WHO, er definert som «hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes» (WHO, 2015). Et usunt kosthold er sett i sammenheng med disse sykdommene. For å veilede befolkningen til et bedre kosthold har merking av mat blitt satt som et tiltak (Helse og omsorgsdepartementet, 2013). Problemstilling I hvilken grad følger matprodusentene de nye reglene for merking av mat- og drikkevarer som trådte i kraft 13. desember 2014 på følgende områder; salt, allergener, vegetabilsk fett og næringsdeklarasjon Metode For å få svar på problemstillingen har jeg gått ut i norske dagligvarebutikker i Oslo og fotografert emballasjen på 200 ulike produkter. Hver enkelt matvare har blitt vurdert i forhold til merkereglene for allergener, vegetabilsk fett, salt og næringsdeklarasjon som er beskrevet i Matinformasjonsforordningen (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). Matvarene har blitt delt inn i 7 kategorier; Melkeprodukter, Kjøtt- og fiskeprodukter, Pålegg, Brød- og kornprodukter, Kaker, kjeks og snacks, Ferdigmat og Annet. Resultat Av 200 matvarer ble det funnet én eller flere feil ved merking av 57 av dem. Dette utgjør 28,5 prosent av produktene. Kategorien med flest antall merknader/feil var Kaker, kjeks og snacks med 53,6 prosent feil. Deretter kom Brød- og kornprodukter etterfulgt av Ferdigmat, Kjøtt- og fiskeprodukter, Pålegg, Melkeprodukter og til slutt Annet. Blant sjekkpunktene ble det funnet flest merknader for næringsdeklarasjon iv
med totalt 26,2 prosent feil. Deretter kom merknader i forhold til allergener, salt og til slutt vegetabilsk fett. Konklusjon Matprodusentene følger stort sett det nye regelverket, men det fortsatt rom for forbedring. Av totalt 200 matvarer var 57 av dem ikke merket korrekt i henhold til de nye merkereglene som trådte i kraft 13. desember 2014. Dette tilsvarer 28,5 prosent. Om avvikene skyldes bruk av gamle emballasjer tilpasset merkereglene som gjaldt før 13. desember 2014, eller om matprodusentene trenger mer veiledning for å få på plass de nye merkereglene kan avdekkes ved fremtidige studier. v
Innholdsfortegnelse Sammendrag... iv Innholdsfortegnelse... vi Liste over tabeller... viii Liste over figurer... ix 1. Innledning... 1 1.1 Problemstilling... 2 2. Teoretisk bakgrunn... 3 2.1 Hvorfor er matmerking viktig?... 3 2.2 De nye merkereglene... 3 2.2.1 Allergimerking... 3 2.2.2 Vegetabilsk fett... 4 2.2.3 Saltinnhold... 4 2.2.4 Obligatorisk næringsdeklarasjon... 5 2.3 Hvorfor er det viktig med merking av salt, allergener, næringsdeklarasjon og type vegetabilsk fett?... 6 2.3.1 Salt... 7 2.3.2 Allergener... 7 2.3.3 Næringsdeklarasjon... 8 2.3.4 Vegetabilsk olje... 8 2.4 Tidligere års merkeundersøkelser... 9 3. Materiale og metoder... 11 3.1 Materiale... 11 3.2 Litteratursøk... 12 3.3 Innsamling av data... 12 3.4 Analyse av resultater... 13 3.4.1 Eksempler på vurdering av sjekkpunkter... 15 3.4.2 Utregning av resultater... 17 4. Resultater... 19 4.1 Generell oversikt over merknader... 19 4.2 Melkeprodukter... 20 4.3 Kjøtt- og fiskeprodukter... 21 4.4 Pålegg... 22 vi
4.5 Brød- og kornprodukter... 23 4.6 Kaker, kjeks og snacks... 24 4.7 Ferdigretter... 25 4.8 Annet... 26 5. Diskusjon... 27 5.1 Metodediskusjon... 27 5.1.1 Utvalg materiale... 27 5.1.2 Datainnsamling... 27 5.1.3 Analyse av produkter... 28 5.2 Resultatdiskusjon... 28 5.2.1 Årsak til feilmerking?... 28 5.2.2 Sammenligning av resultater med tidligere års tilsyn... 29 6. Konklusjon... 31 Referanseliste... 32 Oversikt over vedlegg... 36 Vedlegg 1... I vii
Liste over tabeller Tabell 1. Oversikt over de ulike merkereglene i undersøkelsen. Tabell 2. Andel merknader fordelt på de fire sjekkpunktene; allergener, vegetabilsk fett, salt og næringsdeklarasjon. Tabell 3. Andel produkter med merknad fordelt på de 7 kategoriene. Tabell 4. Andel merknader for Melkeprodukter. Tabell 5. Andel merknader for Kjøtt- og fiskeprodukter. Tabell 6. Andel merknader for Pålegg. Tabell 7. Andel merknader for Brød- og kornprodukter. Tabell 8. Andel merknader for Kaker, kjeks og snacks. Tabell 9. Andel merknader for Ferdigretter. Tabell 10. Andel merknader for Annet. Tabell 11. En sammenligning av resultater fra merkeundersøkelser gjennomført i perioden 2013-2015. viii
Liste over figurer Figur 1. Riktig og feil merking av næringsdeklarasjon Figur 2 Feilmerking av salt Figur 3. Feilmerking av allergener Figur 4. Feil angivelse av vegetabilsk fett ix
1. Innledning Villedende- eller utilstrekkelig merking av mat- og drikkevarer kan føre til at forbruker tar valg av andre produkter enn hva han eller hun ellers ville gjort (Mattilsynet, 2014b). Forbrukerne har krav på tilstrekkelig og korrekt informasjon om mat- og drikkevarers art, sammensetning og egenskaper. Informasjonen skal være tilgjengelig for forbrukerne slik at de kan ta bevisste valg om hvorvidt de ønsker å kjøpe produktet eller ikke (Mattilsynet, 2014a). De mest utbredte sykdommene i Norge i dag er ikke- smittsomme sykdommer (Folkehelseinstituttet, 2014) som ifølge World Health Organization, WHO, er definert som «hjerte-og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes» (WHO, 2015). Ifølge Non Communicable Diseases- strategi (NCD-strategi) er et usunt kosthold sett i sammenheng med disse sykdommene. Et av tiltakene som er beskrevet for å bekjempe de ikke- smittsomme sykdommene er å gjøre det enklere for alle grupper i befolkningen å ta sunne valg (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Matmerking er et tiltak som skal hjelpe befolkningen til å ta de rette kostholdsvalgene (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). Tidligere års tilsyn, prosjekter og kampanjer viser at matprodusentene ikke alltid merker maten korrekt i forhold til regelverket (Mattilsynet, 2014a). I 2012 gjennomførte Forbrukerrådet en undersøkelse «Vet vi hva vi spiser?» hvor de viste at matprodusentene ofte fremstiller produkter bedre enn hva de faktisk er (Forbrukerrådet, 2012). Etter denne undersøkelsen har det blitt økt fokus på matmerking. Både Mattilsynet og Forbrukerrådet har gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge graden av feilmerking i norske butikkhyller. Den 13. desember 2014 trådte det i kraft et nytt regelverk for merking av mat (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). I samarbeid med Forbrukerrådet startet jeg arbeidet med denne bacheloroppgaven, for å kartlegge om matprodusentene følger de nye reglene for matmerking. 1
1.1 Problemstilling I hvilken grad følger matprodusentene de nye reglene for merking av mat- og drikkevarer som trådte i kraft 13. desember 2014 på følgende områder: 1.) Salt 2.) Allergener 3.) Vegetabilsk fett 4.) Næringsdeklarasjon - Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg mellom de ulike kategoriene. - Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg mellom de ulike sjekkpunktene. - Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg innad i kategoriene. 2
2. Teoretisk bakgrunn Dagens merkelover er utformet fra den generelle merkelovgivningen fra 1978. Det har skjedd en rekke endringer opp gjennom tidene, og dette er fordi forbrukerne forventer mer informasjon om hva maten inneholder (Regjeringen, 2005). Gjennom EØS-avtalen er Norge i stor grad bundet til EU. Merkelovgivningen er en del av EØS- avtalen, og derfor vil endringer som vedtas i EU også gjelde for Norge (Hillestad, 2008). Hvert år gjennomføres tilsynskampanjer for å kartlegge matmerking i norske butikkhyller (Mattilsynet, 2014a). Både Forbrukerrådet og Mattilsynet har arbeidet med disse undersøkelsene for å sikre at mat- og drikkevarer i butikkhyllene blir merket korrekt i forhold til regelverket. 2.1 Hvorfor er matmerking viktig? Matmerking er viktig for at forbrukerne skal få informasjon om næringsmidlers innhold slik at de ut ifra dette kan ta velbegrunnede og informerte valg om hvorvidt de ønsker å kjøpe varen eller ikke (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EUforordning 1169/2011)). 2.2 De nye merkereglene Videre i dette kapittelet er det beskrevet hva de nye reglene for matmerking går ut på for allergener, vegetabilsk fett, salt og næringsdeklarasjon. 2.2.1 Allergimerking De nye kravene for merking av allergener sier at alle ingredienser og stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse må fremheves i ingredienslisten med f. eks. fet skrift eller i kursiv slik at det er lett synlig for forbruker. I matvarer som ikke er ferdigpakket skal det også stå skrevet om produktet kan inneholde stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse (Mattilsynet, 2014c). 3
Det finnes 14 kategorier med forskjellige ingredienser som kan fremkalle allergi. Disse ingrediensene skal ifølge matinformasjonsforordningen fremheves i ingredienslisten i mat- og drikkevarer dersom produktet inneholder ett elle flere av dem (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). Disse 14 kategoriene er: Glutenholdig korn (hvete, rug, bygg, havre, spelt, korasanhvete og lignende) og produkter framstilt av glutenholdige korn. Skalldyr og produkter framstilt av skalldyr. Egg og produkter framstilt av egg. Fisk og produkter framstilt av fisk. Peanøtter og produkter framstilt av peanøtter. Soya og produkter framstilt av soya. Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose). Nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pekannøtt, paranøtt, pistasienøtt, macadamianøtt/ australianøtt), og produkter framstilt av nøtter. Selleri og produkter framstilt av selleri. Sennep og produkter framstilt av sennep. Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø. Svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/l, uttrykt som SO2. Lupin og produkter framstilt av lupin. Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr (Mattilsynet, 2014d, s.2). 2.2.2 Vegetabilsk fett Det skal alltid angis hvilke planter oljen eller fettet i varen stammer fra, som f. eks. rapsolje, solsikkeolje, kokosolje og palmeolje (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). 2.2.3 Saltinnhold Salt består av natriumklorid, NaCl (Helsedirektoratet, 2014a). Natrium, Na, skal oppgis som salt, og mengde salt beregnes på grunnlag av det totale innholdet av 4
natrium i matvaren (råvarer, tilsetningsstoffer, tilsatt salt). Mengde salt beregnes etter formelen Salt = 2,5 x natrium. Den skal også oppgis i mengde gram per. 100 g eller 100 ml (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). Det er natriumkomponenten som har dokumentert skadelig effekt i for store mengder. 1 gram salt inneholder ca. 0,4 g natrium (Helsedirektoratet, 2014a). I det periodiske systemet har Na atommasse 22,99 og Cl en atommasse på 35,45. I natriumklorid summeres disse tallene, som resulterer i en molekylvekt på 58,44 (Grønneberg, Hannisdal, Perdersen & Ringnes, 2007). For å finne omregningsfaktoren (a) til å regne ut mengde salt kan man bruke denne formelen: 58,44= a x 22,99 a= 58,44/ 22,99 a= 2,54 Regnestykket viser hvordan omregningsfaktoren på 2,5 er kommet til. 2.2.4 Obligatorisk næringsdeklarasjon Foreløpig er ikke produsentene pålagt å merke matvarene med næringsdeklarasjon. Men dersom den er oppgitt er det krav til hva som skal være med: energi i kilokalorier og kilojoule (kcal og KJ), fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt. Dette skal oppgis i denne rekkefølgen, og mengder skal oppgis i gram per 100 g eller 100 ml av matvaren (Mattilsynet, 2014e). I tillegg kan mengde per porsjon/ og eller per forbruksenhet oppgis, men da skal det være lett gjenkjennelig for forbruker samt at den anvendte porsjonen eller forbruksenheten er på etiketten, og at antallet porsjoner eller enheter i pakningen angis (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EUforordning 1169/2011)). Noen matvarer vil bli unntak fra kravet om næringsdeklarasjon, og dette er: kosttilskudd, naturlig mineralvann og drikkevann, matvarer hvor emballasjens størrelse er under 25 cm 2, drikkevarer med over 1,2 5
volumprosent alkohol, enkelte næringsmidler (se vedlegg V i Matinformasjonsforordningen), og næringsmidler som ikke er ferdigpakket. Obligatorisk næringsdeklarasjon blir påbudt fra 13. desember 2016 (Mattilsynet, 2014e). 2.3 Hvorfor er det viktig med merking av salt, allergener, næringsdeklarasjon og type vegetabilsk fett? Ifølge Folkehelserapporten 2014 er sykdomsbildet i Norge i dag preget av ikkesmittsomme sykdommer (Folkehelseinstituttet, 2014). Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer ikke- smittsomme sykdommer som «hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes» (WHO, 2015). Det er hjerte- og karsykdommer og ondartet kreft som tar flest liv i Norge ifølge statistisk sentralbyrå, 2013. Hele 8 av 10 dødsfall skyldes disse sykdommene (Statistisk sentralbyrå, 2013). I Folkehelserapporten 2014 står det at forekomsten av hjerte- og karsykdommer har avtatt de siste 40 årene, men dødstallene er fortsatt for høye. I Norge lever ca. 225 000 mennesker med kreft. Forekomsten forventes å øke med 10-20 prosent innen 2011-2016. Når det gjelder diabetes er det anslått at 200 000 personer lever med denne diagnosen (Folkehelseinstituttet, 2014). Norge har et overordnet mål om å redusere antall dødsfall forårsaket ikke- smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025 (Helse og omsorgsdepartementet, 2013). Dette er blant annet nedfelt i Meld. St. (St. Meld. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. (St.meld. nr. 34 (2012-2013), 2013). Det har blitt utarbeidet en strategi for å bekjempe disse sykdommene, og denne er beskrevet i rapporten NCD- strategi, 2013. Et uheldig sammensatt kosthold er en av årsaksfaktorene til ikke- smittsomme sykdommer. Derfor har det blitt utarbeidet en rekke mål med fokus på hvordan man kan rettlede befolkningen til et bedre kosthold. Et av målene er å gjøre det enklere for befolkningen å ta sunne valg gjennom maten. Dette skal blant annet gjøres ved å legge til rette for at forbrukerne får korrekt og enkel informasjon om hva mat- og drikkevarer inneholder (Helse og omsorgsdepartementet, 2013). 6
I kommisjonens hvitbok av 30. mai 2007 om en europeisk strategi for ernærings-, overvekts- og fedmerelaterte helsespørsmål, påpekes det at det er viktig å merke matog drikkevarer med næringsmidlets sammensetning. Dette skal hjelpe forbrukerne med å foreta velbegrunnede valg. Det påpekes at visse næringselementer, som mettet fett, sukker og salt påvirker folkehelsen, og at disse elementene da bør tas hensyn til i kravene til obligatoriske opplysninger om næringsinnhold (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). 2.3.1 Salt Nordmenn spiser om lag dobbelt så mye salt som anbefalt (St.meld. nr. 34 (2012-2013), 2013). Saltinntaket bør ligge under 5 g salt, NaCl, per dag for voksne (Norden, 2012). For barn under 2 år bør ikke saltinntaket overstige 0,5 gram per megajoule, MJ. Grunnen til dette er å hindre at barn utvikler preferanser for mat med høyt saltinnhold. Barn fra 2-10 år bør begrense saltinntaket til 3-4 gram per dag (Helsedirektoratet, 2014a). Et høyt saltinntak er svært uheldig siden det er en sammenheng mellom inntak av salt, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. En reduksjon i saltinntaket i befolkningen vil gi en betydelig helsegevinst (St.meld. nr. 34 (2012-2013), 2013). Det er utarbeidet en tiltaksplan, Tiltaksplan salt 2014-18, reduksjon av saltinntak i befolkningen, for å redusere inntaket av salt i befolkningen (Helsedirektoratet, 2014a). Både i NCD- strategi og Tiltaksplan salt 2014-18 påpekes det at merking av mat- og drikkevarers saltinnhold er nødvendig for at forbrukerne bevisst skal kunne redusere saltinntaket sitt (Helse og omsorgsdepartementet, 2014, Helsedirektoratet, 2014a). Som nevnt er matprodusentene fra og med 13. desember 2016 påkrevd å merke matog drikkevarer med varens innhold av salt (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). 2.3.2 Allergener Forekomsten av allergi og intoleranse har økt de siste 30-40 årene i industrialiserte land, deriblant Norge (Allergiviten, 2010). Ved matvareallergi overreagerer kroppens immunforsvar på komponenter (ofte proteiner), i maten. Dersom en allergiker får i seg en komponent han/hun ikke tåler kan dette føre til slapphet, magesmerter, diaré, oppkast og hud- og luftveisinfeksjoner. I verste fall kan det føre til anafylaktisk sjokk 7
og død (Pedersen et al., 2009). Ved matintoleranse er ikke immunsystemet involvert, men sykdomssymptomene kan ligne på allergireaksjoner dersom vedkommende spiser noe han/hun ikke tåler (Matintoleranse og matvareallergi, 2015). For personer med allergi eller intoleranse er det viktig at merking av allergener er lett synlig på produktenes emballasje (Mattilsynet, 2014d). Ifølge matloven 16 er det forbudt å omsette næringsmidler som ikke er trygge. Dersom en vare betraktes som helseskadelig eller uegnet for konsum anses den som ikke trygg (Matloven, 2013.) For en person med intoleranse eller allergi kan mangelfull eller ukorrekt informasjon om innholdet i maten føre til alvorlige helseskader (Mattilsynet, 2014d). 2.3.3 Næringsdeklarasjon Obligatorisk næringsdeklarasjon gir forbruker mulighet til å sjekke mat- og drikkevarenes sammensetning, og ut i fra dette ta bevisste valg om han/hun ønsker å innta produktet eller ikke (Helse og omsorgsdepartementet, 2013). Ifølge Nordic Nutrition Recommendation, NNR 2012, er det blant annet anbefalt å spise mindre salt, sukker og mettet fett og mer fiber (Norden, 2012). Uten informasjon om varens sammensetning av næringsstoffer vil det være umulig for forbrukeren å vite hvor mye sukker, salt, mettet fett og fiber han/hun får i seg fra et produkt. 2.3.4 Vegetabilsk olje Det er anbefalt å redusere mengde mettet fett i kosten til fordel for flerumettet fett. Dette fordi mettet fett ser ut til å ha en sammenheng med hjerte- og karsykdommer (Helsedirektoratet, 2014b). Ifølge Nordic Nutrition Recommendations 2012 (NNR 2012) er inntaket av mettet fett høyere enn anbefalingene, mens inntaket av enumettet og flerumettet fett er lavere enn anbefalingene. Vegetabilske oljer har ulike sammensetninger av mettet, enumettet og flerumettet fett. Palmeolje inneholder f. eks. store mengder mettet fett, mens olivenolje, rapsolje og soyaolje inneholder større mengder flerumettet fett (Pedersen et al., 2009). For at forbruker skal kunne ta bevisste valg i forhold til valg av type fett er det viktig at det står på produktene hva slags type fett det inneholder. Etter innføring av de nye merkereglene skal denne informasjonen nå være tilgjengelig for forbruker. 8
2.4 Tidligere års merkeundersøkelser Tidligere års tilsyn viser at matprodusentene ikke alltid merker mat- og drikkevarer korrekt. I 2012 kom Forbrukerrådet ut med en undersøkelse «Vet vi hva vi spiser?». I undersøkelsen så Forbrukerrådet på hva maten i butikkhyllene gir seg ut for å være, og hva den faktisk er. Her ble pakningsutforming, beskrivende uttrykk, varebetegnelse og bilder sammenlignet med varens næringsinnhold og ingrediensliste for å se om dette samsvarte med hverandre. Undersøkelsen konkluderer med at alt for mange matvarer i det norske markedet er villedende. Eksempler på dette er Marsipankake fra Bjørken uten mandler, Familiens fiskegrateng fra Findus med 24 prosent fisk og Vaniljesaus til koking fra Freia uten vanilje (Forbrukerrådet, 2012). På grunn av de dårlige resultatene fra Forbrukerrådets undersøkelse av villedende merking i 2012 gjennomførte Mattilsynet en ny undersøkelse i 2013, Villedende merking- Kampanje 2013. Utvalget i denne undersøkelsen var produkter som er sentrale i handlekurven; grove brødvarer, bagetter, rundstykker o.l., juice, nektar og fruktdrikker, kjøttpålegg av typen skinke, fileter og fiskepålegg. Det viste seg at halvparten av produktene i undersøkelsen var merket feil. Av 195 produkter var 94 av dem feilmerket (Mattilsynet, 2013). Året etter kom Mattilsynet med en ny tilsynskampanje, Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten. Denne undersøkelsen så på ferdigpakkede matvarer og drikkevarer som var sentrale i handlekurven. Dette kan f.eks. være ferdige middags- eller lunsjretter som er klare for oppvarming, eller drikkeklare fruktjuicer. Sjekkpunkter som ble undersøkt var; varebetegnelse, mengdeangivelse av ingredienser (kvantitativ mengdeangivelse), illustrasjoner som bilder og tegninger, språk, ingrediensliste, tilleggsangivelser av særlige behandlingsmåter og merkekrav i særforskrifter. Av 495 produkter hadde 270 av dem avvik fra merkekravene kampanjen omfattet (Mattilsynet, 2014a). En nylig undersøkelse av Mattilsynet, Merkesjekken- status- Mars 2015, viste at det var oppløftende resultater fra merkesjekken i 2014. Av 270 produkter som hadde blitt vurdert i Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten, har nå 223 av dem riktig merking. Mattilsynet har vært i dialog med matprodusentene etter merkesjekken i 2014, og dette er sannsynligvis grunnen til at så mange av matprodusentene nå har fått på plass korrekt merkingen av produktene sine (Mattilsynet, 2015). 9
I desember 2014 gjorde Forbrukerrådet en undersøkelse av julematen hvor de så på følgende sjekkpunkter; varebetegnelse, kvantitativ mengdeangivelse, næringsdeklarasjon, ingrediensliste, allergenmerking, ernærings- og helsepåstander, opprinnelsesmerking, illustrasjoner, selgende ord og uttrykk, lesbarhet og språk. Undersøkelsen tok for seg 238 julematprodukter. Rapporten sier ikke noe om nøyaktig hvor mange produkter som er merket feil, men konkluderer med at en betydelig andel varer er merket korrekt i forhold til vurderingskriteriene i undersøkelsen (Forbrukerrådet, 2014). 10
3. Materiale og metoder I dette kapittelet følger en beskrivelse av hva som har blitt undersøkt (materialet) og hvordan undersøkelsen har blitt gjennomført. 3.1 Materiale I denne studien har det blitt undersøkt 200 mat- og drikkevarer. Disse er fordelt på 7 kategorier: Melkeprodukter Kjøtt- og fiskeprodukter Pålegg Brød- og kornprodukter Kaker, kjeks og snacks Ferdigretter Annet Disse kategoriene har blitt brukt i tidligere undersøkelser av matmerking, og er derfor blitt gjenvalgt i denne undersøkelsen. Fokuset i denne undersøkelsen har vært ferskvarer, men også varer med lengre holdbarhetsdato har blitt inkludert. Ferskvarer har vært i hovedfokus fordi produsentene befinner seg i en overgangsfase hvor de har lov til å bruke opp gamle emballasjer, eller selge ut de produktene som ble produsert før 13. desember 2014 (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). Ferskvarer har kortere holdbarhetsdato og skiftes ut oftere i butikkene, og derfor er det mer relevant å undersøke disse produktene i forhold til de nye merkereglene. Utenom skillet mellom ferskvarer og varer med lengre holdbarhetsdato har tilfeldige produkter blitt trukket ut for vurdering etter innfallsmetoden. Produktene har blitt delt inn i ulike kategorier slik at undersøkelsen skulle bli mer oversiktlig, samt for at det er lettere å se om det var noen forskjell mellom type produkter. I kategorien Melkeprodukter er det langt flere ferskvarer enn f. eks i Kaker, kjeks og snacks. Derfor var det interessant å se om det var noen forskjell mellom disse kategoriene i antall merknader. 11
3.2 Litteratursøk Dette er en kartleggingsstudie av merking av matvarer i norske butikkhyller. Gjennom praksisperioden ved HIOA, emnekode SERN 3200, startet jeg arbeidet med denne undersøkelsen i samarbeid med Kaja Lund Iversen i Forbrukerrådet ved Forbrukerpolitisk avdeling, faggruppe Mat og handel. Praksisperioden varte fra 11. januar til 27. februar 2015. Som forberedelse til undersøkelsen fikk jeg tildelt en rekke rapporter fra tidligere undersøkelser av matmerking fra Mattilsynet og Forbrukerrådet. Som en del av arbeidet måtte jeg også sette meg inn i Matinformasjonsforordningen som er en omfattende artikkel om hvordan næringsmiddelopplysningene av et produkt skal fremstilles for forbrukerne. Under litteratursøket gikk vi igjennom følgende litteratur: - Vet vi hva vi spiser?, av Forbrukerrådet, 2012 - Slurver med julematmerking, av Forbrukerrådet, 2014 - Villedende merking- Kampanje 2013, av Mattilsynet 2013 - Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten, av Mattilsynet, 2014 - Slik blir den nye matmerkingen, av Mattilsynet, 2014 - Matinformasjonsforordningen, Europaparlamentet og rådets forordning, 2011 Rapportene fra tidligere års undersøkelser ga meg kjennskap til hvorfor matmerking er viktig, hvordan man kunne velge et utvalg av varer i undersøkelsene, hva som kunne bli vurdert (mulige sjekkpunkter), hvordan datainnsamlingen foregikk, og hvordan dataene ble analysert og resultatene tolket og presentert. 3.3 Innsamling av data Innsamling av data har skjedd i perioden fra 16. februar til 31. mars 2015. Kartlegging har foregått ved å gå ut i norske dagligvarebutikker hvor produktenes emballasje har blitt avbildet med bruk av mobiltelefon. I dagligvarebutikkene henvendte jeg meg til personalet i butikken for å fortelle hvor jeg kom fra, hva min oppgave gikk ut på, for deretter å be om tillatelse til å fotografere de aktuelle varene. Produktenes forside, ingrediensliste og næringsdeklarasjon ble fotografert med mobilkamera. 12
Butikkene som jeg har besøkt i denne undersøkelsen er: Coop Mega- Bislett Coop Extra- Pilestredet Park Ica Supermarket- Ullevåll stadion Kiwi- Byporten Kiwi Pilestredet Park Matkroken- Bygdøy allè Meny- Oslo city Rimi- Volda Rimi- Jernbanetorget Rema 1000- Christian Kroghsgate Rema 1000- Pilestredet Ultra- Colosseum I første periode av datainnsamlingen var Kaja Lund Iversen med meg ut i butikkene for opplæring i forhold til hvordan vi skulle gå frem i butikkene for å spørre om tillatelse for fotografering, og hvordan produktene skulle bli avbildet. Butikkene vi besøkte sammen var Meny-Oslo city, Kiwi- Pilestredet, Rimi- Volda og Ultra- Colosseum. De resterende butikkene har jeg besøkt alene. Ved utvalg av produkter har det vært fokus på å avbilde varer av ulike matprodusenter samt ferskvarer. Utenom dette har valget av varer vært tilfeldig etter innfallsmetoden; f.eks. valg av to forskjellige typer pølser, to typer skinke, og to type prim, eller ulike type brød fra ulike produsenter slik at vareutvalget ble fordelt mellom ulike type produkter. Etter hver innsamling ble bildene av produktene lastet opp i Dropbox i en felles mappe for meg og Kaja Lund Iversen. 3.4 Analyse av resultater Bildene som var lagret i Dropbox ble siden vurdert manuelt. Hvert produkt ble vurdert for de fire sjekkpunktene, og resultatet ble innført i tabeller etter hvert som hvert enkelt produkt ble sjekket, se Vedlegg 1. Det er én tabell for hver kategori. I tabellene 13
har hvert produkt fått en kommentar for i hvilken grad de oppfylte merkereglene for de fire sjekkpunktene. De fire sjekkpunktene var ikke relevant for alle produktene. Årsaken til dette kan være: - Allergener: Produktet er fritt for allergener - Vegetabilsk fett: Produktet er uten vegetabilsk fett - Salt: Næringsdeklarasjon er ikke oppgitt, eller produktet er uten salt. - Næringsdeklarasjon: Næringsdeklarasjon er ikke oppgitt. Dersom et produkt er uten et av disse punktene er rutene i tabellene i Vedlegg 1 uten kommentar. Ved analysen av bildene brukte jeg et skjema som ga meg oversikt over de ulike merkereglene, se Tabell 1. Tabell 1 Oversikt over de ulike merkereglene i undersøkelsen. Sjekkpunkter Merkeregler Salt Skal stå oppført som salt, ikke natrium Allergener Allergener skal stå uthevet i f. eks. kursiv eller fet skrift. Egen liste for oversikt over allergenene, se 2.2.1 Allergimerking, s. 3. Vegetabilsk fett Det skal oppgis hva slags type vegetabilsk fett produktet eventuelt inneholder. Næringsdeklarasjon Næringsstoffene skal oppgis i mengde energi i kilokalorier og kilojoule (kcal og KJ), mengde fett, mengde mettede fettsyrer, mengde karbohydrater, mengde sukkerarter, mengde proteiner og mengde salt. Dette skal i tillegg oppgis i tilsvarende rekkefølge for mengde i gram per 100 g eller 100 ml av matvaren. 14
3.4.1 Eksempler på vurdering av sjekkpunkter I dette underkapittelet følger eksempler på feilmerking for de fire sjekkpunktene, og hvordan disse ble vurdert. Figur 1 Riktig og feil merking av næringsdeklarasjon (Foto Birgitte Bastiansen). Bildet til venstre i figur 1 viser eksempel på korrekt angivelse av næringsdeklarasjonen for brødet 100 % Grovt brød fra Bakehuset. Alle næringsstoffene som er påbudt å ha med er til stede, og de står i korrekt rekkefølge. Bildet til høyre i figur 1 viser ukorrekt angivelse av næringsdeklarasjonen for Fersk italiensk pizza pepperoni fra UNIL AS. Her mangler angivelse av mettet fett, sukkerarter og salt. I tillegg er rekkefølgen i angivelsen feil. 15
Figur 2 Feilmerking av salt (Foto Birgitte Bastiansen). Figur 2 viser feilmerking i forhold til saltinnhold hentet fra Karbonader fra Matmesteren. Dette står oppført som natrium og ikke salt slik regelverket tilsier. Figur 3 Feilmerking av allergener (Foto Birgitte Bastiansen). 16
Figur 3 viser at Prim Orginal fra Synnøve ikke har merker produktet riktig. Fløte fremstilles av melk som er et allergen, og derfor skulle denne ingrediensen vært fremhevet i ingredienslisten. Figur 4 Feil angivelse av vegetabilsk fett (Foto Birgitte Bastiansen). Figur 4 viser feil avgivelse av vegetabilsk fett i Berlinbolle m/vanilje fra ULTRA. Det er ikke presisert hva slags vegetabilsk fett produktet inneholder. 3.4.2 Utregning av resultater Etter analysen ble antall merknader i hver varekategori summert både for hvert sjekkpunkt og for alle merknader totalt for alle produktene. 1.) Regnestykket som ble utført for å finne antall merknader fordelt på de sju kategoriene i prosent var: (Antall produkter i kategori x % ) / 100 = Antall feil i kategorien % = (Antall feil i kategori x 100) / Antall produkter i kategori 17
2.) Jeg velger å bruke allergi som eksempel til å vise hvordan regnestykket så ut for å finne antall merknader fordelt på de fire sjekkpunktene i prosent: (Antall produkter med allergimerking x % ) / 100 = Antall feil for allergimerking % = (Antall feil for allergimerking x 100) / Antall produkter med allergimerking Det samme regnestykket ble brukt til å finne antall merknader fordelt på sjekkpunktene innad i kategoriene. 3.) For å finne det totale antall merknader for de 200 varene i undersøkelsen så regnestykket for å finne antall prosent feil slik ut: (Totalt antall produkter x %) / 100 = Antall produkter med feilmerking % = (Antall produkter med feilmerking x 100) / Totalt antall produkter 18
4. Resultater I dette kapittelet presenteres de kvantitative funnene fra undersøkelsen. Resultatet viser totalt antall merknader, hvordan merknadene/feilene fordeler seg mellom de ulike kategoriene, mellom sjekkpunktene, og innad i hver enkelt kategori. Hver kategori følges av kommentarer med eksempler på type merknad eller feil som har blitt gjort for de ulike sjekkpunktene. 4.1 Generell oversikt over merknader Tabell 2 Andel produkter med merknad fordelt på de 7 kategoriene. Kategorier Antall produkter Antall produkter Feilmerking % med merknad/feil Melkeprodukter 30 3 13,3 Kjøtt- og 35 10 28,6 fiskeprodukter Pålegg 27 7 25,9 Brød og 36 15 41,7 kornprodukter Kaker, kjeks og 28 15 53,6 snacks Ferdigmat 18 6 33,3 Annet 26 1 3,8 Total 200 57 28,5 Tabell 2 viser at det ble funnet én eller flere feil ved 57 av 200 produkter. Dette utgjør 28,5 prosent av produktene. Kategorien med flest merknader/feil var Kaker, kjeks og snacks med 53,6 prosent feil. Deretter kom Brød- og kornprodukter, etterfulgt av Ferdigmat, Kjøtt-og fiskeprodukter, Pålegg, Melkeprodukter og til slutt Annet. 19
Tabell 3 Andel merknader fordelt på de fire sjekkpunktene; allergener, vegetabilsk fett, salt og næringsdeklarasjon. Sjekkpunkter Antall Merknad/feil Feilmerking % produkter av relevans Allergener 152 39 25,7 Vegetabilsk fett 90 9 10,0 Salt 186 34 18,3 Næringsdeklarasjon 195 51 26,2 Totalt 623 133 21,3 Tabell 3 viser at den prosentvise fordelingen av merknader/ feil for sjekkpunktene varierte innad i hver kategori, og næringsdeklarasjonene hadde flest feil med totalt 26,2 prosent anmerkninger. Deretter kom merknader i forhold til allergener, salt og til slutt vegetabilsk fett. 4.2 Melkeprodukter Tabell 4 Andel merknader for Melkeprodukter. Melkeprodukter Antall Merknad/feil Feilmerking % produkter av relevans Allergener 30 3 10,0 Vegetabilsk fett 5 0 0,0 Salt 28 2 7,1 Næringsdeklarasjon 28 3 10,7 Totalt 91 8 8,8 Tabell 4 viser at Melkeproduktene stort sett er merket korrekt, med bare 8 av 91 produkter merket feil i forhold til regelverket. Merknadene som gjentok seg for næringsdeklarasjonen var feil rekkefølge på næringsstoffene, og utelatelse av enkelte 20
av de obligatoriske næringsstoffene i deklarasjonen. Dette gjaldt f. eks. Tine sin Edamerost hvor energi, protein, karbohydrater og fett er oppgitt, men ikke mettet fett, sukkerarter og salt. Et fåtall av produktene var merket feil i forhold til salt. I Tine sin Zero iskaffe sto blant annet salt oppført som natrium, og i Edamerosten sto salt kun oppført i ingredienslisten, men ikke i næringsdeklarasjonen. I denne kategorien er 10 prosent av produktene merket feil i forhold til allergener. Dette gjaldt f. eks. Synnøve sin Kryddersmør med finhakket paprika og Tine sin Edamerost hvor merking av allergener var utelatt. I UNIL AS sin ost, Babybel, står det kun fast ost i ingredienslisten. Melk som allergen er her utelatt. Det ble ikke funnet merknader for vegetabilsk fett i denne kategorien. 4.3 Kjøtt- og fiskeprodukter Tabell 5 Andel merknader for Kjøtt- og fiskeprodukter. Kjøtt- og Antall Merknad/feil Feilmerking % fiskeprodukter produkter av relevans Allergener 15 5 33,3 Vegetabilsk fett 9 1 11,1 Salt 30 6 20,0 Næringsdeklarasjon 33 9 27,3 Totalt 87 21 24,1 Tabell 5 viser at 24,1 prosent av produktene i denne kategorien er merket feil i forhold til regelverket. Merking av næringsdeklarasjon og allergener er sjekkpunktene med størst andel feilmerking. Feilene som gjentar seg for næringsdeklarasjonen er at næringsstoffene er oppgitt i feil rekkefølge, eller med mangler. Begge deler forekommer for de fleste produktene med merknad på dette området. Feilmerkingen er ikke karakteristisk for kun én produsent, men fordeler seg mellom flere, f. eks. hos; Gilde, Matmesteren, Finsbråten, Grilstad og Norfjord. Når det gjelder salt sto dette oppført i ingredienslisten for fire av produktene i denne undersøkelsen, men mengde var ikke oppgitt i næringsdeklarasjonen. Eksempel på dette er Grillpølser fra Finsbråten og Medisterkaker fra Grilstad. For et mindre antall av produktene var salt kun oppført som mengde natrium. Hele 33,3 prosent av produktene i denne kategorien 21
har merknad i forhold til allergener. Gilde sine Lammeboller inneholder f. eks. melk, men dette er ikke fremhevet i ingredienslisten. Når det gjelder Grov fiskeburger med ørret og kveite fra Lofoten står det på emballasjen: Allergener: Fisk, melk, sennep og selleri, men allergenene er ikke fremhevet i teksten. Kun ett av produktene i denne kategorien var merket feil i forhold til vegetabilsk fett, og dette var Storfe entrecote, marinerte skiver fra Meny. Her var det ikke oppgitt hva slags type vegetabilsk fett produktet inneholdt. 4.4 Pålegg Tabell 6 Andel merknader for Pålegg. Pålegg Antall Merknad/feil Feilmerking % produkter av relevans Allergener 16 4 25,0 Vegetabilsk fett 7 0 0,0 Salt 23 2 8,7 Næringsdeklarasjon 27 7 25,9 Totalt 73 13 17,8 Tabell 6 viser at Pålegg er en av kategoriene som har lavest prosentandel merknader. Produktene som ble sjekket i denne kategorien hadde 17,8 prosent feil i forhold til regelverket. Merking av næringsdeklarasjon og allergener var de to sjekkpunktene som utgjorde den største andelen av merknadene. Feilene som gjentar seg for næringsdeklarasjonen er at næringsstoffene er oppgitt i feil rekkefølge, eller med mangler. Begge deler forekommer for de fleste produktene med merknad på dette området. Et eksempel er Spis sin Kryddersalami. Her står næringsstoffene oppført i følgende rekkefølge; energi (KJ/kcal), protein, karbohydrat og fett. Dette er feil rekkefølge, samt at næringsdeklarasjonen er mangelfull fordi mengde mettet fett, sukkerarter og salt er utelatt. For produktene med merknad for allergener var feilen her at allergenene ikke var fremhevet. I Synnøve sin Prim Orginal står fløte oppført som en ingrediens, men melk som er et allergen som inngår i fløte er ikke merket i ingredienslisten i dette produktet. For de to produktene som var feilmerket i forhold til salt var salt oppført i ingredienslisten, men mengde var ikke oppgitt i 22
næringsdeklarasjonen. Dette gjaldt for Gilde sin Ekte ovnsbakte leverpostei, pepper og Spis sin Kryddersalami. Ingen av påleggsproduktene hadde feil i forhold til merking av vegetabilsk fett. 4.5 Brød- og kornprodukter Tabell 7 Andel merknader for Brød- og kornprodukter. Brød og Antall Merknad/feil Feilmerking % kornprodukter produkter av relevans Allergener 38 15 39,5 Vegetabilsk fett 20 1 5,0 Salt 38 12 31,6 Næringsdeklarasjon 39 16 41,0 Totalt 135 44 32,6 Tabell 7 viser at 32,6 prosent av produktene i kategorien Brød- og kornprodukter er merket feil i forhold til regelverket. Næringsdeklarasjonen er det sjekkpunktet med størst andel feil med 41,0 prosent. Feilene som gjentar seg for næringsdeklarasjonen er at næringsstoffene er oppgitt i feil rekkefølge, eller med mangler. Begge deler forekommer for de fleste produktene med merknad på dette området. I brødet Loff Gammeldags fra Ultra er næringsdeklarasjonen oppgitt, men mengden er kun oppført for energi, karbohydrater og protein. Fett, mettet fett, sukkerarter og natrium står oppført i mengde 0 g per 100 g. Dette stemmer ikke fordi sukker, solsikkeolje og salt inngår i ingredienslisten. Dette gjelder også andre brød fra Ultra og Meny. Feilene som gjentar seg for salt er at det står oppført som natrium, i f. eks. Polarbrød havre trippel fra Polarbrød, Tigerbrøl fra Dyreparken fra Coop og Grove bagetter fra Matmesteren. For enkelte av produktene er salt oppført som 0 g per 100 g i næringsdeklarasjonen, men inngår i ingredienslisten slik som for Loff Gammeldags fra Ultra. Samtlige av produktene hadde heller ikke merket korrekt i forhold til allergener, og 39,5 prosent av produktene i undersøkelsen er feilmerket. Eksempler på dette er Frisco hamburgerbrød fra Hatting, Spesial loff fra Meny og Polarbrød fra Gold Corn. For Loff gammeldags fra Ultra står det: Allergener: gluten, soya, men 23
dette er ikke uthevet. Det forekom også at allergener ikke var merket i det hele tatt. Det er lite å kommentere på merknader av vegetabilsk fett. 4.6 Kaker, kjeks og snacks Tabell 8 Andel merknader for Kaker, kjeks og snacks. Kaker, kjeks og snacks Antall produkter av Merknad/feil Merknad/feil (%) relevans Allergener 21 8 38,1 % Vegetabilsk fett 22 7 31,8 % Salt 23 8 34,8 % Næringsdeklarasjon 24 10 41,7 % Totalt 90 33 36,7 % Tabell 8 viser at Kaker, kjeks og snacks er den kategorien med størst andel merknader med 36,7 prosent. Det er flest andel feil for næringsdeklarasjon i denne kategorien med 41,7 prosent. Feilene som gjentar seg for næringsdeklarasjonen er at næringsstoffene er oppgitt i feil rekkefølge, eller med mangler. Begge deler forekommer for de fleste produktene med merknad på dette området. For en rekke av produktene samsvarer ikke næringsdeklarasjonen med ingredienslisten. I Ultra sin Sitronbiskvi er f. eks. mengde energi (kun for kilokalorier og ikke kilojoule), protein og karbohydrater oppgitt, men ikke mengde fett, mettet fett, sukkerarter og salt. I ingredienslisten står det at produktet inneholder sukker, vegetabilsk fett og salt. Tilsvarende eksempel gjelder for flere av produktene i denne kategorien. Feilene som gjentar seg for salt er at det står oppført som natrium som i Smil sjokoladepudding fra Freia og Peanøtter & cashew & chili nøtter fra Maarud. I Meny sin Gulrotkake står salt oppført i ingredienslisten, men i næringsdeklarasjonen står den oppført som 0 g per 100 g, og da som natrium. Eksemplet gjentar seg for flere av produktene. Andelen av merknader for allergener i denne kategorien er 38,1 prosent. Disse er ikke fremhevet, eller så forekommer det slik som i Kims sin Snack chips at produktet er merket: Allergener: Melk, men dette er ikke uthevet. I Bakeverket sin Havrecookies står hvetemel, mandler, skummet melk og heleggpulver uthevet med fet skrift som allergener, men havregryn er utelatt selv om dette også skulle vært merket som et 24
allergen. Sett i forhold til de andre kategoriene var Kaker, kjeks og snacks den kategorien med flest merknader i forhold til vegetabilsk fett med 31,8 prosent feil. For disse produktene dette gjelder var det ikke oppgitt type vegetabilsk fett som produktet inneholdt. 4.7 Ferdigretter Tabell 9 Andel merknader for Ferdigretter. Ferdigretter Antall Merknad/feil Feilmerking % produkter av relevans Allergener 17 4 23,5 Vegetabilsk fett 14 0 0,0 Salt 18 4 22,2 Næringsdeklarasjon 18 5 27,8 Totalt 67 13 19,4 Tabell 9 viser at 13 av 67 produkter i kategorien Ferdigretter hadde merknad i forhold til de fire sjekkpunktene. Feilene som går igjen for næringsdeklarasjonen er at der den er oppgitt står den i feil rekkefølge og den er mangelfull. Et eks. er First Price sin pizza Fersk pizza, skinke og mozzarellakuler hvor næringsstoffene er oppført i følgende rekkefølge; energi, protein, karbohydrater og fett. Dette er feil rekkefølge, og mengde mettet fett, sukkerarter og salt mangler. For de fire produktene som ikke er merket for salt er salt oppført i ingredienslisten, men ikke i næringsdeklarasjonen. Et eksempel er suppen Gulrøtter og chilli fra Mere suppe. I denne kategorien har 4 av 17 produkter merknad i forhold til allergener. For eks. inneholder Stabburet sin pizza Pizza La Vita, Fersk pizza. Steinovnsbakt m/skinke hvetemel, melk og selleri, men dette er ikke uthevet i ingredienslisten. Det var ingen tilfeller av feilmerking i forhold til vegetabilsk fett. 25
4.8 Annet Tabell 10 Andel merknader for Annet. Annet Antall Merknad/feil Feilmerking % produkter av relevans Allergener 15 0 0,0 Vegetabilsk fett 13 0 0,0 Salt 26 0 0,0 Næringsdeklarasjon 26 1 3,8 Totalt 80 1 1,3 Tabell 10 viser at Annet er den kategorien med færrest merknader i denne undersøkelsen. Det ene produktet som har en merknad i denne kategorien er juicen Cranberry fra The berry company. Her er næringsdeklarasjonen oppgitt, men den står oppført i feil rekkefølge på følgende vis; energi, protein, karbohydrater, sukkerarter, fett, mettet fett og salt. 26
5. Diskusjon 5.1 Metodediskusjon I dette kapittelet følger en diskusjon av måten oppgaven er løst på med betydning for validiteten. 5.1.1 Utvalg materiale For å dekke et stort område av de ulike produktene på markedet ble forskjellige butikkjeder besøkt ved innsamling av data. Ifølge Dagligvarekjeden.no er Rema 1000, Kiwi, Meny, Spar/Eurospar, Rimi, Coop Extra, Coop Obs!, Coop Prix, Coop Mega og Joker, de 10 dagligvarekjedene med størst netto dagligvareomsetning i 2014 (Dagligvarehandelen, 2015). Spar/ Eurospar har ikke blitt inkludert fordi disse dagligvarekjedene ikke ligger i Oslo sentrum. Det er tilfeldig at Joker ikke har blitt inkludert i denne undersøkelsen. En rekke av Coop- butikkene er blitt besøkt, men ikke alle. Vi var bevisste på å besøke forskjellige Coop- butikker for å avbilde ulike produkter. For å øke validiteten ytterligere i studien burde alle de ulike dagligvarekjeder blitt besøkt. Allikevel dekker innsamlingen fra de ulike butikkjedene et bredt spekter av produktene på markedet. Ved utvalg valgte vi også produkter fra ulike matprodusenter, samt produkter fra ulike kategorier; eks. melkeprodukter, kjøttprodukter og kornprodukter. Dette øker validiteten i undersøkelsen. Fordelingen av produktene i de ulike kategoriene ble ikke likt fordelt. Dette er tilfeldig. Vi fokuserte på å sjekke ferskvarer, og dette kan ha ført til at resultatene har blitt bedre enn hva de ville vært om vi hadde inkludert flere varer med lang holdbarhetsdato. For å øke validiteten ytterligere hadde det vært gunstig å inkludere flere varer i studien fra de ulike kategoriene. På grunn av begrenset tid er ikke dette blitt gjort. 5.1.2 Datainnsamling Etter første datainnsamling oppdaget vi at en del av bildene ble utydelige. Dette ble vi oppmerksomme på resten av datainnsamlingen. Det er viktig å holde mobilen i ro, og fokusere på skriften man skal avbilde slik at bildet ikke blir utydelig. Av den grunn falt noen produkter ut fra undersøkelsen, eller så ble de avbildet på nytt. Utenom dette 27
var det ingen problemer under datainnsamlingen. Vi passet alltid på å ha nok batteri på mobilen, og lastet opp bildene i Dropbox med det samme innsamlingen var ferdig. Dette sikret at bildene ikke ble slettet eller kom på avveie. 5.1.3 Analyse av produkter Analysen av produktene har foregått nøye. Både analysen av produkter og utregningene har foregått to ganger, eller tre. Der det var overensstemmelse ved sjekk nummer to var det ok, men dersom det ikke var det ble produktet sjekket en tredje gang. Dette sikrer at resultatet stemmer med utgangspunkt i produktene som har blitt vurdert. 5.2 Resultatdiskusjon I denne delen av oppgaven følger en diskusjon og sammenligning av funnene fra tidligere merkeundersøkelser. 5.2.1 Årsak til feilmerking? Matprodusentene følger stort sett de nye reglene for matmerking, men fremdeles er det 28,5 prosent av produktene som er merket feil. En av årsakene til at noen av produktene er merket feil kan være at produsentene ennå ikke har brukt opp gamle emballasjer som har blitt produsert før 2014, jmf. uformell diskusjon i Forbrukerrådet. Ifølge Matinformasjonsforordningen har matprodusentene lov å bruke opp og selge produkter med gamle emballasjer før de tar i bruk nye emballasjer med korrekt merking (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). For å gi matprodusentene tid til å endre emballasje ble de nye merkereglene gjort kjent allerede to år før de trådte i kraft (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EUforordning 1169/2011)). Derfor finner jeg det utilfredsstillende av matprodusentene å ikke ha klart å merke alle mat- od drikkevarene korrekt i henhold til de nye reglene. Størst andel feil fant en i matvaregruppen Kaker, kjeks og snacks tilsvarende 53,6 prosent. Dette skyldes antageligvis at produktene i denne kategorien har lang holdbarhetsdato, og derfor skiftes ikke emballasjen ut like fort som f. eks. for kategorien Melkeprodukter, se. 3.1 Materiale. Brød- og kornprodukter er den kategorien med flest feil etter Kaker, kjeks og Snacks. Her er det også en rekke 28
produkter med lang holdbarhetsdato som knekkebrød og frokostblandinger. Når det gjelder Kjøtt- og fiskeprodukter, Pålegg og Ferdigmat har disse kategoriene stort sett produkter med relativt kort holdbarhet. Dette er antageligvis grunnen til at disse kom bedre ut i undersøkelsen enn Kaker, kjeks og snacks og Brød- og kornprodukter. Kategoriene som er nevnt ovenfor kan vanskelig sammenlignes med tidligere undersøkelser da de hovedsakelig fokuserte på andre forhold. Dette er fordi forholdet mellom ferskvarer og varer med lengre holdbarhet var interessant å sjekke i denne undersøkelsen på grunn av de nye merkereglene. 5.2.2 Sammenligning av resultater med tidligere års tilsyn Tabell 11 En sammenligning av resultater fra merkeundersøkelser gjennomført i perioden 2013-2015. Undersøkelse Antall produkter Antall merknader Antall merknader i prosent Mattilsynet, 2013, 194 94 48,5 Villedende merking- Kampanje 2013 Mattilsynet, 2014, 495 270 54,5 Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten Mattilsynet, 2015, 478 37 7,7 Gode resultater etter Merkesjekken 2014 Merkesjekk, 2015, Bacheloroppgave 200 57 28,5 Tabell 11 er en oppstilling av de tre siste årenes merkeundersøkelser for å tydeliggjøre utviklingen av feilmerking i det norske markedet. Resultatene fra tidligere års tilsyn 29
(se 2.4 Tidligere års merkeundersøkelser s. 9) er ikke direkte sammenlignbare på grunn av forskjellige vurderingskriterier samt ulikt antall varer i de ulike undersøkelsene. Allikevel antyder tallene i Tabell 11 noe om utviklingen i feilmerking. Undersøkelsene fra 2013-2014 viste at ca. halvparten av produktene i undersøkelsene var merket feil. Disse undersøkelsene tok for seg ulike kriterier. Sammenlignes disse tallene med undersøkelser fra 2015 kan det tyde på at matprodusentene har blitt langt bedre til å merke maten korrekt i forhold til regelverket. Merkesjekkene av Mattilsynet 2014 og 2015 viste en markant forbedring i antall merknader. Disse to undersøkelsene er de eneste som er direkte sammenlignbare fordi de tok for seg de samme mat- og drikkevarene. Sammenlignes alle resultatene presentert i Tabell 11, kan det tyde på at merking av matvarer stadig blir bedre i forhold til gjeldende regelverk. 30