Hva kan vi lære av dialoger med ungdom?

Hva kan vi lære av dialoger med ungdom? Innlegget tar for seg: O Eksempler på hva vi kan lære. O Hvorfor skal vi høre ungdommer? O Litt om Hvordan høre på ungdommer O Kort om arbeidet med UNG ved Korus-sør. -------------------- Karin Gustavsen, sosionom og sosiolog. Samfunnsforsker KoRus-sør

De legene som ga meg diagnosen konsentrasjonsvansker skulle sett meg nå. (han styrer Berserk i storm på vei til Antarktis) Kanskje diagnosene er mer for samfunnet sin del enn for meg? Jeg husker da jeg skulle forklare hvorfor jeg ikke klarte å stå opp om morgenen. Da fikk jeg høre at jeg led av forskjøvet døgnrytme syndrom, det er ikke din feil. Det var jo en perfekt unnskyldning for å sove videre.

Sosiale medier Kanskje er utviklingen og bruk av sosiale medier det aller tydeligste uttrykk for at vi MÅ snakke MED og lære AV unge mennesker!

Artikkel 12 Om å si sin mening «Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor.» Hva betyr dette? ( Fra Barneombudet: http://barneombudet.no/dinerettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-gi-uttrykk-for-sin-mening/ ) Alle barn og unge i Norge skal få si sin mening, og de skal bli lyttet til. Det kan være på skolen med lærere og andre elever, fritiden og det kan være hjemme med foreldre og andre søsken. Selv om det ikke alltid blir slik du vil, skal du få si din mening.

Hva kan vi lære av ungdommen? «Det er bare vi som er unge i dag som vet hvordan det er å være ung i dag.» Dette utsagnet er et svar fra en ungdom på spørsmål om hva vi kan lære av ungdommer. Så er det slik at voksenverden også vet en del om ungdommstiden. Sammen blir vi bedre! Det er derfor vi fører dialoger!

«Ikkje alt som teller kan teljast noko må fortellast.» Derfor viktig at vi også henter opp stemmer på andre måter enn spørrebatterier. Et godt eksempler på dette er fra Telemark, et arbeid knyttet til Talenter for Framtida:

Talenter for Framtida: Dialogkafèer i Telemark : Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Siljan og Drangedal

Talenter for Framtida: 10 gode råd fra ungdommer til lærere Gi klare beskjeder. Vær nøye på klare beskjeder om lekser Vis respekt og krev respekt. Man har respekt inntil man mister den. Sørg for at alle trives. Lærer må like alle elevene. Lærer må bry seg om elevene og spørre hvorfor de er borte Vær hyggelig. Vær forberedt til timene. Ha forventninger til elevene. Bruk bakgrunnsinformasjon. Ha mer kunnskaper enn læreboka Prøv å reflektere over teksten for elevene Finn din egen måte å presentere stoffet på Bruk tid på muntlig det gir god læringseffekt Bruk åpne spørsmål og gi ut flere synsvinkler på hvordan fagstoffet kan forstås Sørg for at det er flere mulige svar ikke bare de som står i boka Gjør det trygt for elevene å spørre om det de lurer på. Hvis en lurer på noe er det sikkert tre til som lurer på det samme Gi elevene tilbakemeldinger Gi elevene tilbakemelding på godt arbeid Gi elevene tilbakemelding på hvordan de skal jobbe for å komme videre

Et viktig råd fra en ungdom i Talenter for Framtida: Det viktigste er at læreren har trua på deg Elev 17 år, Hjalmar Johansen videregående skole

Om å ha trua på «Lyttet til meningen min». Reduserer psykisk sykelighet hos ungdommer!

Demokrati i praksis, ung borger og medvirker https://www.trondheim.kommune.no/conte nt/1117739878/demokrati-i-praksis-ungborger-og-medvirker 250 elever ved Huseby skole i Trondheim, medvirket i arbeidet med utvikling av lokalsamfunnet! ( Ungdoms- og eleveundersøkelse 2014 )

Medvirkning: Demokrati i praksis (Fra Ung Borger og Medvirker Trondheim kommune) Vi vil medvirke mer! Mange elever tok opp at de ønsket å medvirke mer på skolen, særlig når det gjaldt å påvirke lekser og oppbygging av skoledagen. Sært mange var også opptatt av å medvirke mer i lokalsamfunnet generelt og innen de aktivitetene de deltar på spesielt. Enkelte uttrykte at de også ønsket å medvirke mer hjemme. Noen få sa at de ikke ønsket å medvirke mer. Temalaboratoriet: Medvirkning: Dialogene i dette temalaboratoriet viser nemlig at medvirkning er demokrati i praksis. Mange elever knyttet begrepet til stemmerett, ytringsfrihet og til demokratiske normer og verdier. Men det er også et interessant trekk ved utsagnene, at små hverdagssituasjonene også vurderes som viktig arena for medvirkning. Dette dreier seg om å få være med å bestemme hjemme og i vennegruppen. Skolen er den arenaen flest peker på som en viktig arena å medvirke på Men også lokalsamfunnet fremheves av elevene som en arena de ønsker å medvirke mer slik vi har pekt på over. Summen av utsagnene viser at ungdommene er tydelig på at de oppfatter medvirkning å være helt avgjørende for at de skal føle seg om aktive borgere.

Innspill fra en vert ( ungdom 15 år) i temalaboratoriet «Medvirkning»: Jeg oppfatter at ungdommene som kom inn hadde mye de ville si, men som de ikke fikk sagt på skolen på grunn av dårlig respons og dårlig initiativ fra lærere. De fikk sagt sitt om skolen, nærmiljøet, og ting som angikk de med fokus på medvirkning. De fikk sagt ting som de vanligvis ikke får sagt innenfor skolens fire vegger, og hadde mye mer på hjertet en det folk flest forventer. Jeg anbefaler lærere å la elevene sine snakke fritt om disse temaene innenfor skolen, slik at skolen også får elevene sine synspunkter og ikke bare fra elevråd og lærere. Jeg anbefaler også at lærere bør være mer åpen for elevene når det gjelder tema som angår de. La stemmen deres bli hørt!

NOU 2011: 20 - Ungdom, makt og medvirkning Et utgangspunkt for utredningsarbeidet: Unges eventuelle følelse av avmakt overfor et demokratisk system er i stor grad systemets egen utfordring. Utredningen tar også for seg Ungdoms rett til selvbestemmelse og medvirkning under plasseringssaken og under opphold i helse- og sosialinstitusjon; https://www.regjeringen.no/contentassets/e68e3849077544e0a23f060916e2e3f2/no/sved/wan g_andersen_ungdoms_rett_til_selvbestemmelse_og_medvirkning_helse-og_sosialinstitusjon.pdf

NOU 2011: 20 - Ungdom, makt og medvirkning Målet med utredningen var at spørsmål knyttet til unges makt og deltakelse i samfunnet blir utredet på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Det vises til rapport fra NIBR viser stor utbredelse av ulike former for formaliserte innflytelsesorgan for ungdom, men samtidig at denne type ordninger ikke nødvendigvis sikrer ungdom makt og innflytelse over aktuelle politikkområder. Vi vet også at enkelte grupper av ungdom kan ha vanskeligere for å bli hørt enn andre. Min kommentar: Vi må sikre medvirkning på både individnivå og systemnivå.

Barn som bekymrer: Hva gjør vi?

1) Faste spørsmål på helsestasjonen om hvordan ungdommen har det. 2) Barnehagebarna må vite at det er en i barnehagen de kan prate med om alt. 3) Det må være noen på skolen som vi vet vi kan gå til. Dette må vi få vite når vi begynner på skolen. 4) Snakk med oss alene først. 5) Stol på oss. 6) Vi må stole på deg. 7) Følg opp. 8) Vær snill. 9) Snakk med fin stemme. 10) Vær tydelig.

Unge Utforskere forsker og formidler over tema «Omskjæring av jenter «

Kommunereformen: Ungdom har kompetanse og lokal kunnskap som er viktig i utviklingen av framtidens kommuner. Når kommuner skal slå seg sammen, bør kommunen og ungdommene diskutere hvordan medvirkningsordninger og ungdomsråd best kan organiseres. Kommunesammenslåingen er en mulighet til å sette ungdomsmedvirkning på dagsorden, og diskutere hvordan den skal fungere i fremtiden https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-ogregioner/kommunereform/verktoy/lokaldemokrati/kommunen-oginnbyggerne/ungdomsrad/id2425384/

Ungdommer om hvorfor engasjere seg i kommunereformen: Viktig at unge engasjerer seg Fylkesmannen i Møre og Romsdal har laget en video som skal engasjere ungdom i kommunereformen. Nærnett har spurt ungdomsskoleelever hva de vet om den. ( Nærnett er journalistutdanningen i Voldas kanal). O http://www.nernett.no/article/39708

Telemark Ungdomsråd:http://www.telemarkung domsrad.no/om-oss Telemark ungdomsråd er et demokratisk forum for ungdom i Telemark, og skal ivareta ungdommers rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem selv, både som individ og gruppe. Hva er Telemark Ungdomsråd? Uavhengig, demokratisk forum for ungdom Gir ungdom en politisk stemme Sammensatt av elevråd ungdomsråd fra hele fylket

UngDatafolket ut til ungdommer O KoRus-sør har påbegynt forsøk med dialoger med ungdommer, om Ungdata O Hensikten er å legge til rette for at ungdommer skal bidra til utvidet forståelse av hva Ungdata i kommunen viser, komme med forslag til løsninger og til gjennomføring av løsninger.

KoRus-sør: Photovoice O KoRus Sør, Borgestadklinikken samarbeider med organisasjonen Photovoice om et unikt prosjekt for å løfte fram brukerstemmer. O Photovoice en metode hvor bilder brukes som verktøy for dialog, kommunikasjon og myndiggjøring. O Se mer om dette her: http://borgestadklinikken.no/vil-lofte-frambrukerperspektiv-gjennom-fotoprosjekt

Unges stemmer Det at barn og unge får en «stemme», er ifølge Mary Kellet (2011) en forutsetning for deltakelse. Dette handler om retten til å fritt uttrykke sine synspunkter. Det er påkrevd med tilrettelegging før barn og unge kan bli hørt på måter hvor det de bidrar med får betydning for samfunnet. Lundly (2007) beskriver fire forutsetninger tilknyttet dette: Rom: Barn og unge må bli gitt muligheten for å uttrykke sine meninger Stemme: Barn og unge må fasiliteres til å uttrykke sine synspunkter Publikum: Synspunktene må bli lyttes til Innflytelse: Synspunktene må bli anerkjent/ respondert på som interessante

Fem nivå i unges medvirkning: (Harry Shier (2001) 1. Barn og unge blir lyttet til 2. Barn og unge får støtte til å uttrykke sine meninger 3. Barn og unges synspunkter blir tatt i betraktning 4. Barn og unge blir involvert i beslutningstaking 5. Barn og unge deler makt og ansvar for beslutningstaking

HVORFOR: GRUNNLAGET FOR DEMOKRATI Grunnlaget for vårt demokrati er at folk opplever at deres stemme kan utgjøre en forskjell Borgere må ha tillitt til at formelle samfunnsorganer hører på folks røst Stemme ved valg er en slik mulighet, og rettighet Men ikke all borgere har rett til å stemme ved valg, Barn og unge er en slik gruppe Vi har hatt forsøksordninger med stemmerett for 16- åringer i et utvalg kommuner. Dersom ungdom ikke får erfaring med at deres stemme har noen verdi i samfunnsutviklingen, hvorfor skal de da bruke den? Hvor bruker de den da?

RETTIGHET! Barnekonvensjonen Lovverk for øvrig, eks. fra barn og unges medvirkning i planprosesser - Barnetråkk: http://norskform.no/fagsider/barnogunge/artikler/barnetrakk-2014/

HVA KAN VI LÆRE? Samfunnet lærer om og av ungdommer Ungdommer lærer om medvirkning Dette er grunnlaget for demokrati!

OPPFORDRING TIL VOKSNE! Vi må lære oss å høre etter!

HØRE LÆRE - GJØRE Vi skal både høre og gjøre! MEN: Det er ikke slik at alt ungdom sier skal gjøres! Det er heller ikke slik at alt voksne sier skal gjøres. Poenget er å legge til rette for å høre alle, føre dialog og i fellesskap komme frem til handlinger! Ingen grupper må utelates fra dette. Derfor: Høre - Lære Gjøre i fellesskap.

Snakke MED, Lære OM, Lære AV ungdommer O Hvem snakker vi MED? O Hvem og hva lærer vi OM? O Hva og hvem lærer vi AV? O Hva med utsatte unge? O Hvordan sikre at deres stemme blir hørt?

KoRus Sør: UNG! Søken etter Den Store Sammenhegen!

UNG Ambisjonen med UNG er å finne mer ut av hva som kan forklare reproduksjon av risiko, dårlige levekår og sosiale ulikheter. Hensikten er å komme med innspill til arbeidet ved KoRus-Sør som kan være et bidrag i å redusere utsatthet i befolkningen. Utsagn som «Vi ser det allerede på helsestasjonen», «Vi kan plukke de ut i barnehagen, de som får trøbbel», og «Jeg kan se ut vinduet i skolegården, og jeg ser det allerede ved skolestart hvem som faller utenfor», er utsagn vi som forskere har hørt en rekke ganger. På mange måter er det en fallitterklæring for både fag, forskning, praksis og politikk. Hva er det slike utsagn betyr? Og hva gjør vi med det? Dette er noen av de spørsmål vi har hatt med oss i arbeidet med UNG.

UNG Vi bringer inn 4 megatrender: Globalisering, Teknologisering, Medikalisering, Individualisering (eks. ansvar for egen læring, ansvar for egen helse). Vi vever disse sammen med levekårstematikk som arbeid, utdanning, økonomi, helse, bolig. Vi ser på utviklingstrekk som bla økonomisk/sosial ulikhet. Vi ønsker å se dette i forhold til rus, akuttskader, bruk av cannabis og nye stoffer som skaffes gjennom sosiale medier, utdanning med fokus på frafall i skolen og psykisk helse. I dette arbeidet søker vi å forstå mer av sammenhenger mellom makro, meso og mikronivå. Vårt utgangspunkt er at vi ikke alene kan rette innsatsen på et nivå. Det er innsatser som retter seg mot samspillet mellom alle tre nivåene, som etter vår vurdering er avgjørende for å redusere utsatthet og risiko.

UNG En annen ambisjon er å bidra til kunnskapsutvikling der vi fanger opp dagsaktuelle temaer knyttet til ungdom Fordrer at vi også utfordrer oss selv, etablert kunnskap og vår egen tenkemåte. Vi søker å kombinere eksisterende kunnskap med ferskvarekunnskap. Bla eksplorerende datainnhenting, der vi er åpne for hva felt har å fortelle oss.

FELTDATA SÅ LANGT: Samtale med forsker ved SSB, Anders Barstad Samtale med politiet i Bergen og i Telemark Dialoger med i alt 65 ungdommer fra videregående opplæring. Innhentet perspektiver fra i alt 19 lærere og to miljøarbeidere. Planer for ytterligere ungdomsdialoger Planer for dialoger med helsestasjoner og med lærere

NOEN NYE SPOR OG NOEN FORELØPIGE SPØRSMÅL Det ser ut til at det er en oppfatning om at både tilgjengelighet og bruk av hasj er mer omfattende enn det vi finner i Ungdata. Finner vi en tendens der alkoholbruken er økende? «mer vanlig enn ikke vanlig at det er alkohol på steder der ungdommer er samlet.» Ungdommene selv uttrykker at snusbruken øker. Sosiale mediers innvirkning på mentalitet ser ut til å være svært kraftfullt, hva bør det bety for faglig praksis? Bør vi gå grundigere inn i den bekymring en del unge uttrykker knyttet til økningen av etniske minoriteter i befolkningen? Hvordan komme i posisjon til prestasjonsjaget? Skolen og elevenes medvirkning og påvirkning kan se ut til å være et tema vi bør gå mer inn i. Er det for svakt fokus på yrkesveiledning? Bør vi ser mer på hva det faktisk koster ( økonomi ) å gå på skolen, især ungdomsskolen?

FREMTID VS NÅ-TID Flere fremhever at de er skikkelig lei av alt fokus på hva de skal gjøre etter videregående: «Jeg er drittlei at både lærer og andre voksne hele tiden spør meg om hva jeg skal gjøre etter videregående! Jeg blir umotivert og får bare lyst til å slutte. For jeg vet ikke hva jeg vil! Må jeg vite det nå? Hvorfor kan ikke de voksne være mer opptatt av hva vi gjør nå? Av motivasjonen for det vi gjør nå?»

NOEN FORELØPIGE SPØRSMÅL Hvordan vil samfunnsutviklingen påvirke ungdommenes muligheter, herunder mobilitet? Hvordan legge til rette for å stimulere kapasitet og potensiale hos ungdommer? Hvilken rolle skal og bør profesjonene ha i dette? Hva med lokalsamfunnsnivået? Hvilke implikasjoner, om noen, bør overnevnte spørsmål få for vår/korus-sør?

UNG FORSKNING: DEN NYE UNGDOMSFORSKNINGEN DER UNGDOM BIDRAR I KUNNSKAPSUTVIKLINGEN SOM AKTIVE FORSKERE! SAMFORSKNING I PRAKSIS: Et fou - triangelprosjekt der samforskning er metoden: Mellom unge, forskere og profesjoner: Fokus på hva som er lure grep rettet mot å bistå ungdom i dag og hvordan det skal gjøres. En artikkel om dette blir publisert i antologi som den nordiske forskergruppen Unge i risiko gir ut i 2016. KoRus sør medvirker i forskergruppen: https://youthatrisknetwork.wordpress.com/deltakere/

Hverdagslivets praksis Det er i hverdagen at unge kan lære hva betydningen av deres stemme kan være og er. Derfor har også vi som møter unge i jobben vår, et særlig ansvar for å vise dette, gjennom vår praksis. Vi må snakke MED ikke snakke TIL I mange tilfeller snakker vi også OM, kanskje på ufordelaktige måter? Så er det viktig at utsatte unge ikke bare blir «vist frem» i ulike sammenhenger, men at vi på systematiske måter henter inn deres stemmer og forslag til løsninger.

UNG Vi er underveis, antagelig en ganske lang reise. Grepene vi tar i det videre arbeidet er: o Videre innhenting av data o Tilby kommunene kompetanse innen både metode og analyse på alle tre nivåene, herunder utfordre hvilke implikasjoner det bør få for arbeidsformer og organisering. o Faglig Dømmekraft. o Nye former for dokumentasjon, samfunnskunnskap: Samforskning i praksis. Brukermedvirkning i tjenesteutvikling: Medvirkning som innovasjonskraft.