Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1
Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark Oversikt over helsesituasjonen Analyse og vurdering av folkehelseutfordringene Bistår kommunene og frivillig sektor Formidler og stimulerer til målrettede tiltak Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Sunne valg skal være enkle valg Tilrettelegge for gode måltider i barnehager, skoler og blant eldre Styrke kunnskapen om mat, kosthold og ernæring Utjevne sosiale ulikheter i helse Kilde: regjeringen.no 2
Krever innsats og samhandling Horisontalt og vertikalt på tvers av: Departementer og fagområder Stat, fylke og kommuner Offentlig, privat og frivillig sektor og akademia Bolig og økonomiske ressurser Sosial Deltakelse Likeverd og like muligheter Psykisk helse Sentrale faktorer av betydning for folkehelsen og velferden Rusmiddelog legemiddelbruk Trygge oppvekstvilkår Skole og utdanning Deltakelse i arbeidslivet Fysisk helse og funksjonsevne Ernæring Kilde: regjeringen.no Folkehelseloven Hovedgrep: Folkehelse løftes inn i kommunenes midte «Helse i alt vi gjør» 3
Trondheimserklæringen 2014 Blå-blå regjeringsplattform Styrke forebyggende helsearbed Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet i skolen og et sunnere kosthold Samarbeide med frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen 4
Matvarebransjen må med Folkehelserapporten 2014 Største risikofaktorer for død: 1. Kosthold 2. Røyking 3. Høyt blodtrykk 4. Høy BMI 5. Inaktivitet 6. Høyt blodsukker 7. Høy kolesterolverdi 8. Alkoholmisbruk 9. Yrkesrisiko 10. Stoffmisbruk 5
Folkehelserapporten 2014: Fakta Sukkerinntaket går ned, men er fortsatt for høyt Saltinntaket er for høyt og bør halveres Kun 30 % av befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet Bekymringsfull utvikling i overvekt og fedme blant barn og unge Kilde: Folkehelserapporten 2014 «Ståa» i Telemark: 4. og 7. trinn: Omlag 70 % spiste frukt daglig og 50 % spiste grønnsaker daglig. 10. trinn: Kun 45 % spiste frukt og grønnsaker daglig. 7. og 10 trinn: Bare et lite mindretall (6 %) nådde opp på Helsedirektoratets anbefaling om 5 om dagen. Kilde: Oellingrath IM, Svendsen, MV, Fjørtoft I og Hestetun I (2014). Prosjektrapport. www.hit.no 6
«Ståa» blant barn og unge i Telemark: Stort sett godt kosthold - bortsett fra lavt inntak av frukt og grønt Flertallet elever hadde gode måltidsvaner og spiste relativt sjelden sukkerholdige produkter Likevel: 22 % av guttene på 10. trinn drakk brus med sukker oftere enn 4-5 ganger i uka «Ståa» blant barn og unge i Telemark: 7
Det gjøres mye bra i Telemark! HEFRES 8
Fiskesprell Sunne kantiner Foto: Ragnar Lurås / NRK 9
Satser på kosthold blant barn og unge! Feil å fjerne skolefrukten 10
Vi må gjøre vårt i Telemark! Foto: Hilde Rønning Clausen Måltidet som sosial arena og samlingsplass 11
Folkehelsekonferansen 2014 Hvor er vi, og hvor skal vi? Folkehelsearbeid er viktig. Og økt innsats for et sunt og godt kosthold i befolkningen er en viktig del av folkehelsearbeidet. Dette har jeg et nært forhold til av flere grunner: Som bonde er jeg grunnleggende opptatt av at råvarene vi produserer og selger til den norske befolkningen skal være sunne og av høy kvalitet. o Både på næringsinnhold og på smak. Som fylkesordfører er jeg også folkehelseordfører o Fylkeskommunen har ansvaret for å koordinere folkehelsearbeidet i Telemark Et ansvar vi tar på alvor! Som landbruks og matminister var jeg i 2007 sammen med 11 andre statsråder i Stoltenberg regjeringen med på å legge frem «Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen». Målet var nettopp å fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold i befolkningen. Handlingsplanen var den første av sitt slag på ernæringsområdet. Vi la vekt på å: Gjøre det enklere å velge sunt Tilrettelegge for gode måltider i barnehager, skoler og blant eldre Styrke kunnskapen om mat, kosthold og ernæring Utjevne sosiale ulikheter i helse Det nye med planen var at vi la opp til et bredt og sektorovergripende folkehelsesamarbeid
En erkjennelse av at helsetjenestene våre ikke kan løse folkehelseutfordringene alene. Det krever bred innsats og samhandling: o På tvers av departementer og fagområder o På tvers av stat, fylke og kommuner o På tvers av offentlig, privat og frivillig sektor og akademia. I 2012 kom folkehelseloven, og det viktige prinsippet om «helse i alt vi gjør» ble implementert i kommune Norge. Trondheimserklæringen 2014 I dag er denne tilnærmingen godt forankret. Senest med Trondheimserklæringen vedtatt av 747 delegater på den nordiske folkehelsekonferansen i august Som blant annet understreker at folkehelse og rettferdig fordeling er et politisk ansvar. Blå blå regjeringsplattform: Solberg regjeringen skrev i sin tiltredelsesplattform at samfunnet må legge til rette, og gjøre det lettere for oss å ta de gode og sunne valgene. Og de har forpliktet seg til å Styrke det forebyggende helsearbeidet Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen og stimulere til et sunnere kosthold Samarbeide med frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv Matvarebransjen må med Men skal det bli enklere for folk å ta de riktige kostholdsvalgene, må alle gode krefter bidra.
Også den norske matvareindustrien og butikkene i Norge må med på laget. Med den nevnte handlingsplanen opprettet vi et samarbeidsforum med matvarebransjen (dialogarena) Med mål om at bransjen kutter ned på salt, sukker og farlig fett. Det er bra at den nye regjeringen fortsetter denne dialogen. I tråd med WHOs retningslinjer har nå matvarebransjen i Norge begynt å ta grep. I sommer annonserte Stein Erik Hagen saltkutt i Orklas produkter tilsvarende en reduksjon i forbruket på 260 tonn i året. Og i disse dager ser vi KIWI reklamere for saltkutt i sine produkter. Det er et steg i en riktig og viktig retning. Folkehelserapporten for 2014 Folkehelserapporten for 2014 forteller oss at KOSTHOLD er den viktigste risikofaktoren for tidlig død. Sukkerinntaket går ned, men er fortsatt for høyt Saltinntaket er for høyt, og bør halveres Rapporten avslører også at kun 30 prosent av befolkningen i Norge oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet Og om en bekymringsfull utvikling i overvekt og fedme blant ungdom og voksne Ståa i Telemark Hvor er vi? Hvordan står det så til med Telemarkshelsa? HIT/STHF studien av kosthold og fysisk aktivitet blant barn og unge i Telemark En studie fra Høgskolen og Sykehuset i Telemark tar for seg kosthold og fysisk aktivitet blant et elevkull i grunnskolen i Telemark i perioden 2007 2013. Den avslører stor avstand mellom helsemyndighetenes mål for daglig inntak av frukt og grønt, og sitasjonen for mange barn og unge i fylket vårt.
På 4. og 7. klassetrinn spiste elevene om lag 70 % frukt og grønt daglig og 50 % grønnsaker daglig. På 10. trinn spiste bare 45 % av ungdommene frukt og grønt daglig. Bare et lite mindretall (om lag 6 %) nådde opp på et nivå tilsvarende Helsedirektoratets anbefaling på «5 om dagen». Positivt: Bortsett fra det lavet inntaket av frukt og grønnsaker var kostholdet bra for de fleste: Et flertall elever både da de gikk på 4., 7., og 10. klassetrinn hadde gode måltidsvaner og spiste relativt sjelden sukkerholdige produkter. Likevel, hele 22 % av guttene på 10. klassetrinn rapporterte at de drakk brus med sukker oftere enn 45 ganger i uka. I løpet av våren 2015 skal alle ungdomsskoler og videregående skoler i Telemark gjennomføre Ungdata undersøkelsen. Den vil gi oss ytterligere nyttig informasjon om Telemarkungdommens kosthold og matvaner. I tillegg til en hel del annen informasjon om hvordan det er å være ung i Telemark i 2015. Med andre ord: Telemark, her er det bare å brette opp ermene og fortsette det gode og viktige arbeidet OG AT DET GJØRES MYE BRA I TELEMARK DET VET VI: I 2011 fikk vi Ernæringsprisen nettopp for vårt systematiske, langsiktige og målrettede arbeid for å fremme et sunt kosthold blant barn og unge. Telemark var med i evalueringen av den nevnte handlingsplanen Vi ble trukket frem positivt for vårt tidlige og gode arbeid med HEFRES
«Helsefremmende barnehager og skoler i Telemark». Vi har vært nasjonalt pilotfylke for Fiskesprell flere ganger Vi har satset på prosjektet «Sunne kantiner» Og vi har hatt «vannprosjektet» for å gjøre vann tilgjengelig på skolene, som et alternativ til sukkerholdig drikke o Her har Odd spillerne spilt en viktig rolle og vært med på holdningsskapende arbeid Disse tiltakene bidrar til et sunnere kosthold gjennom tilbudene barn og unge får i barnehage og skole Men de er også ment å inspirere til et sunnere kosthold på fritiden og i de tusen hjem. I Telemark har vi vært tidlig ute med en tverrpolitisk oppslutning om å satse på folkehelse. Vi har vært frampå. Vi har hatt en plan og en strategi for hvordan vi skal gå frem. Og vi har derfor hatt et apparat klart når sentrale myndigheter har kommet med midler til å sette i gang regionale og lokale tiltak. Hva har Telemark gjort hittil hvor er vi? Kosthold er en av fire satsingsområder i folkehelsestrategien for Telemark. Ressursene er satt inn på strukturelle tiltak der vi mener, og forskningen viser at de har størst effekt: Målgruppen er hovedsakelig offentlige arenaer som barnehager og skoler Vi vet at vaner man danner tidlig tas med inn i voksenlivet. o Da er det viktig å sørge for at vanene er gode og sunne. Satsingen på kosthold har hittil vært vellykket o Flere tiltak rettet mot barn og unge er i dag allerede i drift
Hvor skal vi ifølge strategien? Vi vet at mat er et basisbehov. Mat må til før en kan ta til seg læring. En mett unge som har sovet nok, beveget seg og føler seg trygg, lærer mer. Det er noe alle kan være enige med forskningen i. Noe av det første dagens regjering valgt å gjøre var å fjerne fruktordningen i skolen. Det var et vellykket strukturelt grep for at barn skulle få i seg noe sunt i løpet av skoledagen. Det sier litt om forståelsen dagens regjering har for hvilken rolle næring har for læring. Men der regjeringen svikter, må vi i Telemark hvert fall fortsette å gjøre vårt for at de gode valgene, skal bli de lette valgene. Forskning viser at det ikke er kunnskap som avgjør om du tar helsefremmende valg i hverdagen. Det er TILGJENGELIGHETEN til det som er bra for deg som er viktigst. I denne sammenheng TILGJENGELIGHETEN til god, trygg og sunn mat. I tida handler det i tida fremover derfor i stor grad om å videreføre og spre tiltakene til flere i de aktuelle målgruppene: Til flere barnehager Til flere skoler og skolekantiner Til flere Skolefritidsordninger rundt om i Telemark Målet vårt er at Telemarkinger skal ha et kosthold i tråd med nasjonale anbefalinger 90 % av kommunale og private barnehager skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for mat i barnehagen 75 % av grunnskolene skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for skolemåltidet
Alle de videregående skolene skal ha «sunn kantine» o Dvs. ikke servere sukkerholdig mat og drikke Økt andel barn og unge som spiser «5 om dagen» og fisk 2 ganger i uka Redusere andelen barn og unge som spiser og drikker sukkerholdig mat og drikke Så vet vi at mye av det daglige folkehelsearbeidet foregår ute i kommunene. Kommunene er store tjenesteytere: o Skoleeiere o Barnehageeiere o Det er i kommuner folk bor. Jeg vet det er mange fra kommuner i Telemark her i dag. Min oppfordring til dere er å jobbe knallhardt for at folkehelse settes på dagsorden og forankres på høyeste hold både politisk og administrativt. Og ikke minst jobbe for hensiktsmessige strukturelle tiltak som muliggjør bedre og mer effektiv jobbing på dette feltet. Så skal vi jobbe for å få folkehelse dimensjonen godt inn i alle våre kommuneavtaler. Avslutning Avslutningsvis vil jeg si at mat handler om mer enn energi og næringsstoffer Mat handler om mer enn hva som er sunt og usunt. For meg er det viktig å få frem måltidet som en sosial arena og samlingsplass. Mat handler om trivsel og kultur Mat handler om glede og omsorg. Konferansen i dag skal gi oss kunnskap og verktøyene vi trenger for å få på plass målene i folkehelsestrategien.
Lykke til med konferansen Lykke til med et viktig arbeid for Telemark!