Velkommen til CatoSenteret



Like dokumenter
Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen

Status og veien videre for fagområdet Arbeid og helse. Håkon Lund, Helsedirektoratet

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Det nytter. Wivi Andersen, PhD.

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad,

Spesialisthelsetjenesten

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Et premiss. SAMHANDLING OM ARBEID OG HELSE - betydning for praksis. Helseeffekter av arbeid. Irene Øyeflaten.

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Hysnes Helsefort. Arbeidsrettet rehabilitering. Mot et hav av. muligheter

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Rehabilitering av sykemeldte med muskel-og skjelettplager. Tilbudenes profesjonssammensetning og deres sammenheng med tilbakeføring til arbeid.

Bamble Kommune, STHF, og NAV Satt i drift Fokus på det som virker

Rehabilitering av voksne med CP

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Bamble Kommune, STHF, og NAV Satt i drift Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kurs i Stressmestring

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Tett og tidlig sykefraværsoppfølging i Holmestrand og Sande kommuner

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? Monica Eftedal, dr.polit.

Hvorfor blir unge uføre?

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Fakta om psykisk helse

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

ERFARINGSSEMINAR Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, Side 1

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

Habilitering og rehabilitering

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

Arbeid og psykisk helse

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging

Behandling et begrep til besvær(?)

Trygg i jobb tross plager

Fastlegen i dialog med arbeidsgiver - Hvordan er det i praksis? Kenneth Sagedal

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN NOV 09 Rauland Kristin Haugen

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Mot et hav av muligheter

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Inkluderingskompetanse. KVP-konferansen 2017// Janne Brustad

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Tonsåsen er et rehabiliteringssenter som ligger i Valdres, 3 mil fra Fagernes og 7 mil fra Gjøvik.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Transkript:

Velkommen til CatoSenteret Attføring til arbeidslivet Hva hjelper? Dag Øystein Andersen og Finn Berset

Arbeidsrettet rehabilitering "Veien tilbake til arbeidslivet" Aftenposten 9.mai 2012

ARR Arbeidsre+et rehabilitering Definisjonen av arbeidsrettet rehabilitering i spes.helsetjenesten : Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet Definisjonen er dannet med bakgrunn i definisjonen av rehabilitering gjort i St.melding 21 Ansvar og meistring. CS12 - mulighetenes senter - 3

ARR Arbeidsre+et rehabilitering En kombinasjon av helserelaterte og arbeidsrelaterte intervensjoner vil oftest være påkrevd (Waddel mfl. 2008) Personer med behov for komplekse arbeidsrettede rehabiliteringstiltak tenderer til å ha mer komplekse behov, enten på grunn av skadens omfang og karakter, funksjonsnedsettelse, sykmeldingslengde, hjemmesituasjon, arbeidssituasjon eller andre årsaker CS12 - mulighetenes senter - 4

ARR Hva virker? Utarbeidet av Fagrådet for AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering April 2011 CS12 - mulighetenes senter - 5

ARR Hva virker? Arbeidsrettet rehabilitering i spes.helsetjenesten har behov for dokumentasjon av kvalitet for tjenesten. Vi mangler systematisk informasjon på overordnet nivå om hva slags behandling brukeren har fått, hvilken kvalitet disse tjenestene har og hvilke resultater man oppnår. Et overordnet mål for kvalitetsmåling må være at resultatene kan brukes til forbedring. Resultatindikatorer beskriver hvorvidt brukeren har nådd målet om arbeidsdeltakelse, her under deltakelse i utdanning. Hvorvidt målet om arbeidsdeltakelse nås, er avhengig av ulike instanser utenfor helsetjenesten, bla. Arbeidsmarkedet. CS12 - mulighetenes senter - 6

ARR Hva virker? Medisinsk undersøkelse og tilnærming: Tilbudet skal inneholde grundig klinisk undersøkelse og vurdering av brukerens helsetilstand i et bio-psyko-sosialt perspektiv og med fenomenologisk grunnlagsforståelse. Med biopsykososialt menes at det er både biologiske, psykiske og sosiale faktorer som bidrar til sykdom og funksjonshemning. Fenomenologisk forståelse innebærer at brukeren ses i sammenheng med sine opplevelser, erfaringer, dagligliv og arbeidssituasjon CS12 - mulighetenes senter - 7

IRIS Interna8onal Research In8tute of Stavanger CS12 - mulighetenes senter - 8

IRIS Interna8onal Research In8tute of Stavanger CS12 - mulighetenes senter - 9

Våre erfaringer med ARR Oppstart i 2003 Over 2000 personer har hatt tilbud innen ARR Døgntilbud siden 2003 Dagtilbud siden 2007 Største diagnosegruppe har vært muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser (sammensatte lidelser)

Avd. 3 Arbeidsrettet rehab. Dag Øystein Avdelingsleder Anette Anne-Sophie Annette Birgitte Elise Fysioterapeut Fysioterapeut Arbeidskonsulent Arbeidskonsulent Sykepleier Else Hanne Helena Kenneth Kine Psyk. hjelpepl. Psyk. helsearbeider Sykepleier Idrettspedagog Klin. ernæringsfysiolog Linn Ane Magnus Marit Mona Simon Fysioterapeut Fysioterapeut Arbeidskonsulent Arbeidskonsulent Idrettspedagog Finn Tone Overlege Arbeidsmedisiner

Rett tilbud, til rett bruker, til riktig tid! GOD INFORMASJON FØR OPPHOLD RING 41933688 døgn 40764575 dag

Hvem er ARR brukeren? * 30 50 år * Fysiske utfordringer * Psykiske utfordringer Angst/depresjon * Omsorgsyrker/ kontor/ servise/ lærere * Håndverkere, salg, service (menn) * 70 % Kvinner * "Møtt veggen" * "Inne i en ond sirkel Ser begrensninger framfor muligheter hatt utfordringer over tid. * Langvarig uavklart * Ustabil i yrkeslivet over helsetilstand noe tid * Utrygghet i forhold til egen kropp/ aktivitet redd for bevegelse * Manglende balanse mellom jobb/familie/ fritid

Helsens betydning for arbeid og Arbeidets betydning for helsen Inaktivitet Angst Rygg Depresjon Smerter Utbrenthet HELSE ARBEID Konsentrasjon Stress Arbeidsplassen og skolen er våre viktigste rehabiliteringsarenaer!

Fritid Familie Jobb

Hvor er det skoen trykker? Vi tåler mer enn vi tror på jobb - Å arbeide lange skift i mørke og kulde er ikke helseskadelig. Det er konflikter og høye krav i privatlivet som gjør oss syke, mener forsker med ny doktorgrad. (Annette Harris, Aftenposten 21.08.2011) Pårørende er viktige samarbeidspartnere (Døgn)

Rehabiliteringstilbudets betydning Individuelt tilbud Stor bredde i alternative aktiviteter (155 aktiviteter i løpet av 4 uker i tillegg individuelle samtaler og møter med arbeidsgivere, andre samarbeidspartnere) Fysisk Psykisk/mentalt Refleksjon Undervisning Gruppesamtaler ARBEIDSFOKUS I ALT VI GJØR!

Rehabiliteringsteamets betydning Relasjonskompetanse Bevisst på hvem som har hvilket ansvar Positivitet og optimisme fokusere på muligheter legge til rette for mestring Samstemmighet Være nysgjerrige, lete frem indre motivasjon Bredde av kompetanse Å våge, er å miste fotfeste for en stund, å ikke våge, er å miste seg selv. (Søren Kierkegaard)

Kompetansebehov Målet er å bidra til at brukeren blir stabil arbeidstaker over tid!

Legens betydning Som sykmelder Som nytenkende Som pedagog Som team-medarbeider Arbeidsgivers betydning - Tilrettelegging - Fleksibilitet samarbeid med NAV IA - CS - Kreativitet - Størrelse på virksomheten

Tanken er menneskets viktigste redskap! Det er normalt å kjenne på smerter Det er normalt at noen perioder er tyngre enn andre Det er normalt at kapasiteten varierer Det er normalt med rot i et hus med 3 barn og hund Det er normalt å hvile etter en krevende arbeidsdag Det er normalt at muskulatur spenner seg ved stress Det er normalt at det går slik du tror det skal gå (selvoppfyllende profeti, du finner det du leter etter!) Tanken kan endre historien fra i dag!

Hva er dette?

Avstand skaper perspektiv!

Ramme for tilbudet 4 ukers opphold døgn / 6 uker - dag Individuelt tilpasset opplegg Tilbudet gis fra 08.00 til 15.30 man/fre - døgn Mand. Onsd. Fredag 08.00 15.30 - dag (130 timer 4 uker) (dagtilbud 10 timer pr uke) Utenfor behandlingstid arrangeres sosiale aktiviteter ved senterets fritidsleder, hjemmelekser, trening

Rapport/oppfølging Tverrfaglig rapport til bruker, NAV og fastlege sendes innen en uke (kravet er 14 dager) etter oppholdets slutt med klare anbefalinger og konklusjon. Rapportering til arbeidsgiver referat fra møte med arbeidsgiver med ansvarsfordeling og opptrappingsplan. Oppfølgingstelefon til bruker etter 2-3 uker (døgn) Mulighet for ambulant tjeneste etter opphold 3 besøk (varighet 6 måneder) gjelder bare døgntilbudet.

Fra Brikke til Aktør Skipper på egen skute - mulighetenes senter -

Resultater fra studien «Effekten av et 4-6 ukers arbeidsrettet rehabiliteringsopphold» Anders Farholm, Catosenteret/NIH - 2011

Metode Standardiserte spørreskjema Tre ulike målepunkter o Rehabiliteringsstart (T1) o Rehab.oppholdets slutt (T2) o 6 uker etter avsluttet opphold (T3) Totalt 91 brukere ved Catosenteret takket ja til å delta i studien. Dette utgjorde 85% av alle brukerne som mottok ARR i perioden 16.11.2010 til 25.5.2011. Grunnlaget for resultatene er de 68 (75%) deltagerne som fullførte alle tre målepunktene. Videre besto kontrollgruppe av 17 langtidssykemeldte personer rekruttert gjennom lokale NAV-kontorer som besvarte tilsvarende spørreskjemaer ved T1 og T3.

Resultater Resultatene viser at brukerne ved Catosenteret har store hensiktsmessige endringer i løpet av rehabiliteringsperioden i alle helsevariablene (subjektivt helse, somatiske smerter, fysisk aktivitetsnivå, velvære og vitalitet). Disse endringene ble noe mindre seks uker etter endt rehabilitering, men de var fortsatt statistisk påvisbare med en sannsynlighet for å ta feil på 0.1%. I kontrollgruppen var det ingen endringer i disse helsevariablene. Det samme bildet gjentar seg for variabler knyttet til motivasjonsteorien. En sammenligning av alle studievariablene for begge grupper, viser at brukere ved Catosenteret har en mer hensiktsmessig utvikling fra T1 til T3 enn kontrollgruppen. Det viste seg videre at motivasjonsvariabler som ble påvirket under rehabiliteringsoppholdet på Catosenteret kunne forklare endringer i alle helsevariablene seks uker etter endt rehabilitering.

Endring i motivasjonsvariabler 5,5 5 4,5 4 Catosenteret Behovstilfredsstillelse Autonom motivasjon Oppfattet kompetanse 3,5 Kontroll Behovstilfredsstillelse Autonom motivasjon Oppfattet kompetanse 1 2 3

Takk for oss! - mulighetenes senter -