Nordisk døvblindekonferanse april 2012 Spesialpedagogiske milepælar- til veivising og inspirasjon v/edvard Befring, professor, dr philos
Spesialpedagogikk Inspirasjon: Fransk opplysningtid med likeverdsog fornuftstenking, samt faglege pionerar, foreldreog filantropiske bevegelser Primære målgrupper: Barn og unge som som fell utanfor nådelause normer for normalitet: sårbare, funksjonshemma og funksjonsdiskriminerte To frontavsnitt: 1 : kamp mot nedverdigelse og marginalisering 2 : utvikling av læringvilkår for eit verdig liv I dag eit fag med internasjonal identitet: Organisasjonen CEC med kvalifikasjonsnormer
Milepæl (latin: milliarium): merkesteinar, noe som viser veg Milepælar ved avskaffelse av utstøytande ordningar og ekskluderande idear og dogmer Dogme 1: Evnen til å tale er uttrykk for åndsevnene Avvisinga av dette dogmet skapte grunnlag for døves menneskeverd og førte til den første skolen for døvstumme (Paris 1770) Dogme 2: Åndssvake er ikke opplæringsdyktige (dannelsedyktighets- dogmet) Avvisinga av dette dogmet skjedde først i 1960-åra, og medførte opplæring for alle
Milepælar med aktualitet 1880-90 tallet: Lovgiving og spesialskolar 1920-30 åra: Verdikamp om diagnoser Frå 1960-åra: Udanning av spesialpedagogar 1960-70-åra: Politisk mobilisering 1970-80-åra: Forsking og fornying Velferdsstaten med tre grunnpillarar: - Tyggleiksnett (helse, omsorg, velferd) - Livskvalitet (kultur, læring) - Inkludering i eit tilgengeleg samfunn
Barn og unge nederst ved bordet Pionerane Eduard Seguin (1812-1880) og Maria Montessori (1870-1952) la grunnlaget for spesialpedagogisk faginnsikt og optimisme I Norge gav abnormskolelova (1881) eit stort løft Tilbakeslag: utstøytingsideologi og diagnostikk i frammarsj: sosialdarwinisme og arvehygiene (eugenikk) Åndssvake utestengt frå opplæring og utvikling FN-konvensjonen om sosiale rettar av 1966: Skolen og spesialpedagogikken får endeleg ansvar utviklingshemma
Møtet med psykososiale problem Den epokedannende vergerådslova (1896) og pioneren, riksadvokat, dr juris B.Getz Avkaffelse av dobbelstraffen av barn/unge i risiko: opplæring framfor straff, eit offentlig barnevern Institusjonar for omsorg og opplæring: Johann H. Pestalozzi-inspirerte skolar med jordbruksarbeid Barns og unges aktivitetsbehov: Utfordringar med aktualitet (marginalisering og rekylkonsekvensar) Problem: Stigmatiserande termar, moralisering, problematisk diagnostikk ( atferdsvanskeleg, MBD, ADHD) Medisinering (ritalin)- farmakologi i frammarsj
Ny tidsalder for sansehemma Den døvblinde pioneren Helen Keller (1880-1968) skapte ein ny tidsalder Ho var fornyar og inspirator og eit forbilde som løfta sterkt funksjonshemma fram i lyset Keller skapte ny optimisme for døve, blinde og døvblinde i eit gobalt perspektiv Saman med Ann Sullivan bidro Helen Keller med opplysning og forbedra metodar for kommunikasjon Norge var her bidragsytar (Elias Hofgaards arbeid med Ragnhild Kaata)
Mobilisering funksjonshemma Folkeaksjonen Rettferd for handikappede (med Arne Skouen: 1965-70) Ein ny foreldreorganisasjon (NFPU) Markant politisk mobilisering Fokus på opplæring av fagfolk, blant anna utdanning av døvblindepedagogar (1978) Spesialpedagogikken satsa på den nye digitale teknologien FN-året (og ti-året) for funksjonshemma: likeverd, inkludering og tilgang til samfunnet Spesialpedagogisk oppgave: utvikle mot og evne til å søke tilgang
Tette sprekkdanningar Utfordring 1: Det er framleis skamfullt og stigmatiserande å få spesialpedagogisk støtte Det uverdige ved å gjere knebøy for slike fordommar Spesialpedagogisk kompetanse bør vere tilgjengeleg for alle i barnehage og skole Utfordring 2: Sjå den verdien funksjonshemma er i skole, arbeids- og samfunnslivet Vaksne funksjonshemma på håplause sidespor: utan arbeid, livskvalitet, livsoppgaver og ære Ufordring 3: Humanisere fagterminologi med verdige begrep: tillit, stå til teneste, trøyst Urydningsklare begrep: problembarn, presjonsretorikken, svake elevar, integrerte elevar, atferdsvanskelege