Ansvarsreform og stortingsmelding; ideologi, ansvar og tiltak. Geir Johannessen Medlem av arbeidsutvalet i FO og leiar av seksjon for vernepleiarar

Transkript

1 Ansvarsreform og stortingsmelding; ideologi, ansvar og tiltak Geir Johannessen Medlem av arbeidsutvalet i FO og leiar av seksjon for vernepleiarar

2 Grunnleggjande forståing Dei som budde i institusjon eller bustader som var institusjonsliknande, som gjekk i ulike særordningar i arbeid, skule og fritid systematisk hadde dårlegare tilgang til vanlege levekår enn andre. Utganspunktet var vanlege levekårsindikatorar Personar med utviklingshemming skulle leva, delta og vera ein del av samfunnet og samfunnslivet på lik linje med alle andre. Ein hadde forstått at alle samlingar av underprivilegerte i grupper både fører til og er i seg sjølv stigmatiserande, utstøytande og hindrar integrering. Difor var integrering og normalisering ikkje berre mål i seg sjølv, men dei viktigaste virkemidla for å gje menneske med utviklingshemming tilgang til levekår som andre. 2

3 Integrering Lovmessig og administrativ integrering: at samfunnets vanlige seviceorganer- helse-, skoleog sosialvesen, attføringsapparat og arbeidsformidling beholder det fulle ansvar overfor alle funksjonshemmede, og at de hver for seg bygger ut de nødvendige spesialiserte tilbod. Fysisk integrering: bor i vanlige boliger i vanlige bomiljø, går på bostedsskolen og deltar i vanlig samfunnsliv. Sosial integrering: hører til og trengs i en sosial samanheng, at de kan delta og bli godtatt ut frå egne forutsetninger. 3

4 Normalisering at menneske med utviklingshemming har ein livssituasjon som andre innanfor same livsområde, at dei har dag- og livssyklus som andre, at dei har sjølvbestemming og at stigmatiserande forhold ved levekåra vert fjerna. Wolfensberger sitt normaliseringsbegrep: Bruk av verdsatte midler med det mål å leve kulturelt verdsatte liv. 4

5 Vi ser dei siste ti åra utvikling gal veg: Større institusjonsliknande bufellesskap, ofte i omsorgsghettoar, Færre i arbeid, både i verna verksemder og i det ordinære arbeidslivet, og fleire utan dagtilbod i det heile. Segregering i skulen gjennom auka bruk av åtskilte undervisningsformar, det være seg einetimar, grupper, klassar og eigne skular. Manglande deltaking i ordinære fritidsorganisasjonar. Oppbygging av særomsorg i kommunane 5

6 Ny særomsorg skjulte institusjoner Samhandlingen er med personale og andre med funksjonsvanskar. Arenaene for samhandling med andre blir stader der det ikke foregår mye samhandling, som kino, kafeer, konserter og lignende. Lossiusutvalet (NOU 1985:34) konkluderte med at institusjoner var direkte skadelige for levekår, integrering og normalisering. Er denne type institusjon/særomsorg mindre skadelig? 6

7 Kvifor vart det slik? Etter 1995 vart dei fleste styringssystema fjerna. Den ideologiske tenkinga forsvann og vart ikkje vedlikeholdt, målbærarane forsvann. Vi fekk nye styringssystem i kommunane (NPM) der andre forhold vart vektlagt meir enn gløymde ideologiar. Nye reformar skugga for dei gamle. 7

8 Gløymde også utdanninga vår kva som var målet? Integrering i samfunnsliv er på staden kvil etter 22 år Kvar er fagutviklinga i høve integreringsarbeid? Kvar er tiltaka? Kvar er kunnskapen? Gjorde vi jobben? Kor tid ropte vi varsko? Kvar var utdanningsinstitusjonane? Fekk vi reiskapen 8

9 Stortingsmeldinga Manglar den grunnleggjande ideologiske forståinga Diskuterer ikkje funna opp mot kva som er stigmatiserande og utsøytande eller integrerande og normailserande. Byggjer ikkje på at dette er grunnleggjande for å gje levekår som andre Behov for meir kunnskap på enkelte områder, men vil ellers i hovedsak fortsetje slik vi har gjort dei siste 20 åra, Manglar tiltak for å endra på dette 9

10 Kva må til? Systematisk informasjons- og styringssystem som sikrar og korrigerer slik at måla vert nådd Auka kompetanse. 50 % med helse og sosialfagleg høgskuleutdanning. Vernepleiarar. Betre kompetanse på integrering, normalisering m.m. hjå vernepleiarane og andre Tiltak som medføre reell valfridom i høve bustad Rettighetsfesting av arbeid-/dagtilbod, og satsing på ordningar som gjer utviklingshemma moglegheit på ordinære arbeidsplassar Styrking av tverrfagleg kompetanse i skule/barnehage Nødvendige ressursar 10

11 11