Årsrapport for kvalitetssystem. Studieår et 2005/06

Årsrapport for kvalitetssystem Studieår et 2005/06

Innholdsfortegnelse 1. Innleding...2 Generelt om arbeidet med studiekvalitet 2005 2006...3 2.1 Generelt om kvalitetsarbeidet fra enhetene...3 2.1.1 Institutt for bygnings, drift og konstruksjonsteknologi (IBDK)...3 2.1.2 Institutt for helse og sykepleiervitenskap (IHSV)...4 2.1.3 Institutt for anvendte vitenskaper (IAV)...4 2.1.4 Institutt for data, elektronikk, og romteknologi (IDER)...4 2.1.5 Filial Alta...4 2.1.6 Administrasjonen...5 2. Kort presentasjon av kvalitetssystemet...7 3. Rapport for de enkelte kvalitetsområdene...9 3.1 Styringskvalitet...9 3.1.1 Status for vedtak fattet av høgskolestyret...9 3.1.2 Andre sentrale saker fra styret som er i prosess...10 3.1.3 Vurdering av måloppnåelse...11 3.2 Rammekvalitet...12 3.2.1 Rapport: Helhetlig læringsmiljø...12 3.2.2 Rapport: Læringsmiljøutvalget (LMU)...15 3.2.3 Rapport: Klar melding...15 3.2.4 Rapport: Kompetanseutvikling i stab...17 3.2.5 Vurdering av måloppnåelse...19 3.3 Programkvalitet...20 3.3.1 Nøkkelindikatorer...20 3.3.2 Rapport: Individuelle samtaler studenter...24 3.3.3 Rapport: Møter mellom institutt og tillitsvalgte studenter...25 3.3.4 Rapport Inntak...26 3.3.5 Rapport: Evaluering studieprogram...26 3.3.6 Vurdering av måloppnåelse programkvalitet...27 3.4 Emnekvalitet...28 3.4.1 Nøkkelindikatorer...28 3.4.2 Rapport: Emnerapporter fra undervisningspersonalet...32 3.4.3 Underveisevalueringer...34 3.4.4 Vurdering av måloppnåelse emnekvalitet...34 4 OPPSUMMERING...35 1

1. Innleding Jf. NOKUTs kriterier om krav til kvalitetssystemer ved universiteter og høgskoler av 5.5.2003, revidert januar 2006, har NOKUT fastsatt 10 kriterier. I kriterium 10 står det at kvalitetssystemet skal ha: en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Denne rapporten gir en oppsummering av tilstanden for studiekvaliteten ved HiN sett ut fra de indikatorene kvalitetssystemet frambringer og en oppsummering av kvalitetsarbeidet for studieåret 2005/06. Grunnlaget for årsrapporten er: Overordnede rapporter basert på statistikk fra studieadministrative system og evalueringer Instituttenes rapportering fra kvalitetssystemet Administrative enheter sine rapporter fra kvalitetssystemet Rapporten er disponert jf. kvalitetshåndbokas definisjon av de fire kvalitetsområdene og de rapporteringspunktene som er definert der. 2

Generelt om arbeidet med studiekvalitet 2005 2006 Høgskolen i Narvik startet arbeidet med utvikling av kvalitetssystem jf. NOKUT sine krav i 2004. Arbeidet har i perioder vært preget av avbrudd grunnet skifte av personer med ansvar for utvikling og implementering av kvalitetssystemet. HiN er en liten høgskole med en relativt liten stab som gjør organisasjonen sårbar for endringer på personalsiden i prosesser som er såpass omfattende som utviklingen av et kvalitetssystem. Fra og med 2005 kom selve systemutviklingen skikkelig i gang og elementer som ble valgt i 2004 ble revidert og videreutviklet. I 2006 ble det engasjert en egen koordinator for implementering av kvalitetssystemet. HiN har altså hatt en treg start i arbeidet med kvalitetssystemet og først kommet systematisk i gang med implementeringen i 2006. Dette er også grunnen til at årsrapport for studieåret 2004/05 ikke ble utarbeidet. Imidlertid er det gitt muntlige orienteringer til styret om framdriften for arbeidet med kvalitetssystemet. HiN har alltid jobbet med utvikling av kvaliteten på sine studier. Dette har skjedd gjennom ulike evalueringer, ad hoc komiteer m.m. Slike prosesser har ledet fram til beslutninger i ledelse og styre. Bidraget til et mer definert kvalitetssystem er å skape systematikk, kontinuitet og klare styringssløyfer for slikt arbeid. Systemet skal også avdekke avvik fra de kvalitetsstandardene HiN har. 2.1 Generelt om kvalitetsarbeidet fra enhetene HiN har 4 faglige avdelinger (institutter) og en fellesadministrasjon fordelt på flere administrative enheter. Disse har rapporteringsansvar i kvalitetssystemet. Instituttene og de administrative enhetene har gitt følgende generelle kommentar til arbeidet med studiekvalitet i 05/06: 2.1.1 Institutt for bygnings, drift og konstruksjonsteknologi (IBDK) Det er på instituttmøtene en fast post på agenda hvor undervisningen gjennomdrøftes. Her tas plunder og heft saker opp og her debatteres mer langsiktige endringer som kan påvirke studiekvaliteten. Det er gitt en oppfordring til faglærerne om å bruke laboratoriene og labpersonell i større grad inn i undervisningen. Det er poengtert at det er viktig at studentene kommer seg ut i bedrifter gjennom ekskursjoner eller lignende for å oppleve hvordan næringslivet opererer innenfor de fagemner de studerer. Faglærerne oppfordres til å profilere seg overfor studentene med at vi har en åpen dør politikk ved høgskolen og at det er viktig at studentene oppsøker veiledning. Vi har også de to siste år gjennomført en bli kjent kveld med førsteårsstudenter og fagansatte. Dette har vi fått meget god tilbakemelding på og studentene føler fra første dag at de er ønsket som student. Det er også drøftet i ulike fora hvordan vi skal få studenten til å studere mer. Dette er et problemområde som opptar alle faglærerne og som vi kontinuerlig søker etter gode løsninger på. 3

2.1.2 Institutt for helse og sykepleiervitenskap (IHSV) IHSV har lang og god erfaring med å jobbe for best mulig studiekvalitet. Instituttet har virksomhetsplan med tilhørende handlingsplan, hvor kvalitetsarbeid inngår som eget punkt. Fagplaner evalueres og justeres jevnlig. Av større arbeid siste studieår kan nevnes: nye læreplaner for praksis, prosjekt med ny veiledningsmodell for praksis på sengeposter. Bachelor i sykepleie har også gjennomgått intern og ekstern evaluering i forbindelse med NOKUTs akkreditering. Instituttet har stort fokus på arbeid for å følge opp krav/tilbakemeldinger fra NOKUT. Alle studenter på IHSV får tilbud om individuell samtale med faglig veileder i løpet av høstsemesteret. Erfaringen tilsier at samtalen er viktigst på første studieår. Senere i studiet følger vi opp studenter som får avvik i studieplanen. Instituttet gjennomfører jevnlig møter med tillitsvalgte studenter. Det bør imidlertid bli bedre system på skriving av referat. Studenttillitsvalgte må sørge for å ha god dialog med kullene. IHSV gjennomfører også evalueringsmøter med avgangsstudentene på bachelor i sykepleie. 2.1.3 Institutt for anvendte vitenskaper (IAV) Instituttet er spesielt opptatt av oppfølging av studenter, og har tradisjon for å gjøre dette. Ansatte på forkurset har samtale med alle studentene første uka, og studentene deles inn i klasser som er oversiktlige og gir de beste læringsforhold. Bachelorutdanningene (B øk/adm og LURT) har passelig størrelse til at vi kan holde oss orientert om enkeltstudenter. Dette tror vi har stor betydning. Gjennomføringsgraden på disse studiene er høy. 2.1.4 Institutt for data, elektronikk, og romteknologi (IDER) Instituttet legger spesiell vekt på å følge opp enkeltstudenter som er i faresonen når det gjelder progresjon/eksamensrett i de enkelte emner. Det gjøres da betraktninger på individuelt grunnlag i forhold til balansegangen mellom tvang og tilpasning. Studieprogrammene er under kontinuerlig evaluering, og tilbakemeldinger fra tidligere studenter og næringsliv innhentes ved alle anledninger. På grunn av manglende driftsmidler har den faglige oppdateringen av staben vært noe mangelfull. Det legges generelt ned mye arbeid i å opprettholde/bedre kvaliteten, men lite av dette arbeidet har så langt vært systematisert og dokumentert. 2.1.5 Filial Alta Høgskolen i Narvik har en filial i Alta med følgende studietilbud Forkurs for ingeniør og maritime utdanninger 1. år bachelor ingeniørfag. Studenter som har gjennomført 1. år ingeniørfag fortsetter på 2. og 3. år i Narvik. 4

Filial Alta har så langt ikke vært godt innlemmet i rutinene i kvalitetssystemet. Kvalitetskoordinator har vært på besøk på filialen og orientert om kvalitetssystemet høsten 06. På bakgrunn av dette vil blir individuelle samtaler med studentene gjennomført og disse tar del i ordinær fellesevaluering fra og med Høst 06. Alle emner som går ved filialen er parallelle til emnene ved HiN. Dette betyr at utforming av emnebeskrivelser og undervisningsopplegg skjer i samarbeid med emneansvarlig ved i Narvik. Eksamensoppgaver er også felles for Narvik og Alta. Filialen i Alta er liten og preges av nær kontakt mellom studenter og lærere. Derfor foregår mye av kvalitetssikringen løpende i dialog mellom lærere og studenter. 2.1.6 Administrasjonen 1) Biblioteket Biblioteket arbeider planmessig med integrering av informasjonskompetanse i alle studieretninger. Dette er gjennomført for første år bachelor. For sykepleierutdanningen gjennomføres et opplegg med undervisning i hvert studieår i tilknytning til oppgaver etc. Dette er utarbeidet i samarbeid med undervisningspersonalet ved IHSV etter NOKUTevalueringen. Personalressursene rettes nå mer mot opplæring i bruk og vurdering av informasjonsressurser, både for grupper, enkeltstudenter og ansatte. Dette stiller nye krav til bibliotekpersonalets pedagogiske kompetanse, med større vekt på formidling og mindre på tradisjonelle bibliotekarferdigheter som samlingsoppbygging og tilrettelegging. 2) Teknisk drift Seksjon teknisk drift er en støttefunksjon som i stor grad bidrar med å tilrettelegge for et godt læringsmiljø. Når det er sagt er kvaliteten på de tjenester som seksjonen har ansvar for svært viktig, seksjonen kommer til å ha spesiell fokus på kvaliteten på de produkter som blir produsert på høgskolens hustrykkeri. Årsaken til dette er de tilbakemeldinger som fremkom i brukerundersøkelsen for 2006. Seksjonen har følgende hovedmål: Teknisk drift har som hovedmål å sørge for at teknisk utstyr fungerer og at undervisning og annen virksomhet i bygget kan gjennomføres. Være serviceorientert slik at studenter og ansatte får tilfredsstillende hjelp når problemer og utfordringer oppstår. Være en resurs når det gjelder rekruttering av studenter til høgskolen. 3) IT IT seksjonen bidrar i liten grad direkte til studiekvalitet. Vårt mest umiddelbare bidrag er gjennom tilgjengeliggjøring av datamaskiner og programvare i datarom/klasserom som studentene benytter. Gjennom studieåret 05/06 har programvareoppsett vært revidert og fornyet en rekke ganger i takt med lærernes krav og innføring av nye programvareversjoner og produkter. 4) Studieadministrasjonen Studieadministrasjonen er sentral i utviklingen av rutiner knyttet til kvalitetssystemet. Studiesjef har hatt en ledende rolle i dette. Studieadministrasjonen har også stått for utvikling 5

av evalueringsopplegg i samarbeid med leverandøren for NetEd Analyze og har ansvar for alle data som registreres i vårt studieadministrative system. Kvalitetskoordinator er tilsatt i studieadministrasjonen og har ansvar for implementering av systemet i organisasjonen. 6

2. Kort presentasjon av kvalitetssystemet HiN har valgt å legge følgende definisjon av studiekvalitet til grunn: Kvalitet slik den framtrer for studenten. Kvalitet slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål. Kvalitet slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans. Disse tre aspektene ved studiekvalitet er i kvalitetssystemet satt sammen på følgende måte: Kvalitetssystemet bygger på prinsippet om gjennomføring tilbakemelding forbedring jf. skissen ovenfor knyttet til hvert av kvalitetsområdene. I tillegg foreligger prosedyrer for å sikre felles praksis for viktige elementer i kvalitetsarbeidet. Rapportene som genereres behandles av nærmeste leder og danner grunnlag for endringer og/eller prioriteringer i kommende studieår. Kvalitetsbegrepene 1) Begrepet styringskvalitet er etablert for å følge opp vedtak og bestemmelser som er gjort av beslutningsnivåene i organisasjonen. For 2005/06 prioriteres gjennomgang av vedtak fattet av styret. Til neste år planlegges også gjennomgang av vedtak og beslutninger fattet på 7

instituttnivå. Ledelsesinformasjonssystemet UNIPIE er i gang, men ikke distribuert ut til ledergruppen enda. Dette forventes å være på plass ca. desember 2006. 2) Rammekvalitet dreier seg om infrastrukturen rundt studiene i vid forstand. Det er gjennomført brukerundersøkelse i 2004 og nå i 2006. Resultatene av 2006 undersøkelsen er sentrale i årsmeldingen for rammekvaliteten. Det er også gjennomført en rekrutteringsundersøkelse med påfølgende rapport som nå er grunnlag for arbeid med informasjonsstrategi og neste års markedsplan. 3) Programkvalitet hevnviser til relevans for utdanningene og progresjon, sammenheng og koordinering mellom de emnene som inngår i studieprogrammet.. Implementeringen kvalitetssystemets elementer for programkvalitet er ikke kommet langt nok men dette vil bli prioritert for studieåret 2006/07. 4) Emnekvalitet dreier seg om undervisningen knyttet til hvert emne. Arbeidet med å implementere et felles evalueringssystem er prioritert i 2006. Dette systemet ble brukt for sluttevaluering av emner som ble avsluttet vårsemesteret 2006. Svarprosenten var dessverre lav, men erfaringene med opplegget var gode. Hensikten med disse er å fokusere på det HiN mener er de viktigste områdene for studiekvaliteten. Dette fører også til at flere elementer i HiN sin virksomhet er utelatt som f. eks. personal og økonomi. 8

3. Rapport for de enkelte kvalitetsområdene 3.1 Styringskvalitet Mål Høgskolen i Narvik skal ha en tydelig organisering med klar arbeidsdeling mellom ulike nivå i organisasjonen hvor vedtak og tiltak for studiekvalitet har en tydelig ansvarsplassering. Målet omhandler høgskolens evne til å benytte dokumentasjonen og informasjon framkommet for undervisningskvalitet, programkvalitet og rammekvalitet i beslutningsgrunnlag for å forbedre studiekvaliteten. Generelt Kvalitetssystemet har ikke fungert lenge nok til at forhold avdekket i kvalitetssystemet har vært gjenstand for behandling i styret. Årsrapporten for 2005/06 trekker fram vedtak fattet i høgskolestyret, selv om disse vedtakene i seg selv ikke kan knyttes direkte til kvalitetssystemet. Når kvalitetssystemet har fungert over en viss tid forutsettes det at saker knyttet til studiekvalitet skal ha en forankring i den dokumentasjonen som kvalitetssystemet genererer. I 2005 og vårsemesteret 2006 har styret fattet følgende vedtak knyttet til studiekvalitet. Til hvert av vedtakene er det knyttet kommentarer til status for vedtakene. 3.1.1 Status for vedtak fattet av høgskolestyret SAK 10/05 ENDRING AV MASTERSTUDIET I INDUSTRIELL TEKNOLOGI Enstemmig vedtak: Den vedlagte studieplanen for masterstudiet i Industriell Teknologi, hvor omfanget av masteroppgaven er økt fra 30 til 45 studiepoeng, godkjennes. Studieplanen får virkning fra høsten 2005 (Kull 2005). Status for vedtak: Vedtaket er implementert. Først kull som gjennomfører 45 studiepoeng. masteroppgave er nå i gang. SAK 39/05 REVIDERT FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE. Styret påpeker at det ikke er helt samsvar mellom den generelle del og den fagspesifikke del spesielt når det gjelder kunnskapsbegrepene. Enstemmig vedtak: Styret godkjenner den framlagte fagplanen for bachelor i sykepleie, gjeldende fra kull 2005. 9

Status for vedtak: Vedtak implementert. Fagplan endret og nødvendige tilpassinger er foretatt. SAK 88/05 EKSAMENSFORSKRIFT Enstemmig vedtak: Styret godkjenner ny forskrift for eksamen ved Høgskolen i Narvik med de endringer som framkom på møtet. Styret ber direktøren lage overgangsbestemmelser for ny forskrift fram til 01.08.2006 Status for vedtak: Denne saken inngår i et større revisjonsarbeid av HiN sine reglementer og rutiner. Knyttet til denne saken er følgende arbeider startet opp Nytt eksamensreglement Gjennomgang av rutiner knyttet til innrapportering av fusk ved eksamen Gjennomgang av rutiner knyttet til klagebehandling på karakter og formell feil ved eksamen Revisjon av rutiner, avtaler og kontrakter for ekstern sensor. Sak 41/06 Instruks for styrets klagenemnd kan også ses i sammenheng med dette arbeidet. Arbeidet følges videre opp i 2006 med ny studieforskrift m.m. SAK 15/06 PROSJEKT ØKT LÆRINGSUTBYTTE Enstemmig vedtak: Prosjektet Økt læringsutbytte etableres som del av høgskolens kvalitetssystem. Prosjektet skal initiere prosesser i fagmiljøene og blant studenter med fokus på læringsutbytte. Konklusjonene i den vedlagte sluttrapport for forprosjekt skal være utgangspunkt for prosjektutvalgets arbeid. Det oppnevnes et prosjektutvalg bestående av prosjektleder for kvalitetsarbeidet, en studiekoordinator og to studentrepresentanter (inkl. leder SPiN). Prosjektutvalget skal rapportere til ledergruppa (styringsgruppe) En prosjektbeskrivelse skal ligge til grunn for søknad om omstillingsmidler. Status for vedtak: Vedtak ikke implementert. Saken ble overført til effektiviseringsutvalget (ade hoc utvalg.) Effektiviseringsutvalget innlemmet ikke vedtakets elementer i sin innstilling. Læringsmiljøutvalget ble bedt om å vurdere hvordan prosjektet bør håndteres videre. Vedtak fra LMU anbefalte å dele opp i mindre prosjekter. Dette signalet tas tilbake til ledergruppa for reorganisering av prosjektet. 3.1.2 Andre sentrale saker fra styret som er i prosess. Effektiviseringsutvalget Som del av oppfølgingen av budsjettbehandlingen for 2006 ble det nedsatt et utvalg for å vurdere effektiviseringstiltak særlig for ingeniørutdanningen. Utvalget leverte sin innstilling i juni 2006 og saken skal behandles av styret i oktober 2006. Det ligger flere forslag i utvalgets innstilling som kan knyttes til programkvaliteten for ingeniørutdanningen 10

Nordområdesatsing Fleksibel ingeniørutdanning Som del av arbeidet med nordområdestrategi er et prosjekt for utvikling av en fleksibel ingeniørutdanning igangsatt. Prosjektet har som formål å utvikle en mer fleksibel og omstillingsdyktig ingeniørutdanning som legger til rette for samarbeid med næringsliv på ulike steder i landsdelen. Mulighet for desentralisering av deler av utdanningen er sentralt for prosjektet. Prosjektet er i gang og utdanningen vil bli startet i Alta høsten 2007 etter avtale med Høgskolen i Finnmark og lokalt næringsliv. 3.1.3 Vurdering av måloppnåelse Mål Høgskolen i Narvik skal ha en tydelig organisering med klar arbeidsdeling mellom ulike nivå organisasjonen hvor vedtak og tiltak for studiekvalitet har en tydelig ansvarsplassering. HiN har en effektiv organisering med få beslutningsnivåer. Instituttene har enhetlig ledelse og over instituttlederne finnes rektor/direktør og styret. Ansvarsplasseringen er således tydelig. De administrative enhetene er en del av direktørens stab og har i samarbeid med instituttleder ansvar for effektuering av styrets vedtak. En utfordring for høgskolen er kapasiteten til å drive større prosesser pga. en knapp bemanning både på den administrative og faglige siden. Dette er en problemstilling som små læresteder deler. Mange prosesser kommer således på toppen av ordinær drift som i utgangspunktet tar det meste av kapasiteten. Høgskolen har ut fra dette forbedringspotensial i effektivisering i sine utviklingsprosesser slik at man jobber mest mulig målrettet for å realisere de strategiske målene som styret fastsetter. 11

3.2 Rammekvalitet Mål Høgskolen i Narvik skal ha et godt helhetlig læringsmiljø med fokus på studentenes trivsel og velferd. Målet omhandler studentvelferd (SSIN), bibliotek, administrativ service, informasjon, regelverk m.m. Generelt Rammekvalitet dekker det som ligger rundt selve studiene infrastruktur i vid forstand. I en del tilfelle er grensen mellom programkvalitet/emnekvalitet og rammekvalitet ikke helt opplagt.. For eksempel er kompetanseutvikling i stab knyttet til rammekvalitet og ikke emnekvalitet og/eller programkvalitet. 3.2.1 Rapport: Helhetlig læringsmiljø Brukerundersøkelsen Våren 2006 gjennomførte HIN og Studentsamskipnaden i Narvik (SSIN) en brukerundersøkelse blant alle ansatte og studenter. Undersøkelsen skal kartlegge kvaliteten på administrative tjenester ved HIN, og gi oss indikasjoner på våre studenters trivsel og velferd. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført våren 2003. Undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, da spørsmålsformuleringen er noe annerledes. Blant annet er det dokumentert at servicetorget og IT avdelinga får atskillig bedre tilbakemelinger i 2006 enn i 2003. Dette er på bakgrunn av tiltak igangsatt etter forrige brukerundersøkelse. 12

Hvordan trives du som student ved HiN? Vertikal søyle = antall svar. Horisontal søyle er svarverdi. 4 er beste verdi. 209 studenter besvarte brukerundersøkelsen. Oppsummering av brukerundersøkelsen SSIN jobber videre med sine resultater av brukerundersøkelsen. Disse er derfor ikke gjenstand for HiN sin årsrapport. HiN og SSIN har jevnlige ledermøter der blant annet resultatene fra brukerundersøkelsen blir diskutert. IT seksjonen: Studenter og ansatte er generelt fornøyd, og synes tjeneste og servicenivået har blitt bedre i løpet av de siste årene. Ansatte er mer fornøyde med IT seksjonen enn studentene. Tilgjengelighet og åpningstider trekker noe ned. Biblioteket: Benyttes jevnlig av både studenter og ansatte. Mest benyttet til å finne litteratur, lese aviser/tidsskrifter samt til gruppearbeid/arbeidsplass. Brukerne er godt tilfreds, men datautstyr og for få arbeidsplasser trekker noe ned. Personalet er imidlertid noe brukerne er meget godt tilfreds med. Teknisk drift: Både studenter og ansatte er noe mindre tilfreds med hustrykkeriet, ellers generelt tilfreds. Imøtekommenheten kan forbedres. Studieadministrasjonen: Over 30 % av henvendelsene gjelder eksamen. Positivt at de som er i kontakt med studieadministrasjonen er veldig fornøyd med hjelpen/behandlingen de fikk. Studentene virker tilfreds, men ønsker en annen løsning med tanke på studentmail (private kontoer og integrasjon mot It s Learning). Timeplanvisning og informasjon om studentutveksling kommer noe dårligere ut. 13

Oppfølging av brukerundersøkelsen Rapporten for brukerundersøkelsen forelå i begynnelsen av september 2006. 10. oktober hadde de administrative enhetene utarbeidet følgende planer for oppfølging. Studieadministrasjonen Nr Tiltak Ansvar Ressursmessige konsekvenser 1 2 3 Integrering av e post og meldingssystem i It s Learning Oppfordring og opplæring av lærere for å vedlikeholde endringer i timeplan i timeplansystemet Singel signon og passordadministrasjon Studiesjef og ITleder Studiesjef og instituttledere IT leder i samarbeid med studiesjef Vet ikke enda. Kan koste noe utviklingstid. Medgått tid Ikke klarlagt 4 Individuell oppfølging av studenter videreutvikling av datauttak for avvik fra utdanningsplan Studiesjef Medgått tid Biblioteket Nr Tiltak Ansvar Ressursmessige konsekvenser 1 Ominnredning datarom Avhenger av investeringsmidler 122.000 2 3 Ominnredning bibliotek for å få flere leseplasser. Bord, stoler, konsoller og lys til nye og eksisterende arbeidsplasser Eksamensoppgaver legges på nett Avhenger av investeringsmidler Studieadministrasjonen 75.000 IT seksjonen Nr Tiltak Ansvar Ressursmessige konsekvenser 1 2 3 Utbygging av dekning og kapasitet i HINs interne trådløsnett. Har utplassert 3 aksesspunkter og flere planlagt. Vurdere tiltak for å bedre tilgjengelighet og åpningstider til ITseksjonen. Har montert ringeklokke på døra. Vurderer felles telefonnr. o.a. Videre arbeid med FEIDE for felles adm av brukernavn/passord på tvers av "alle" IKT ressurser. IT leder IT leder IT leder Ja, behov for nye aksesspunkter. Se planbudsjett 2007. Uavklart men i hvertfall timeressurser Uavklart, avh. av leverandører og produkter som ikke er ferdige ennå. 14

Teknisk drift Nr Tiltak Ansvar Ressursmessige konsekvenser 1 2 Gjennomføre en total analyse av hustrykkeriet for om mulig finne svar på mange negative tilbakemeldinger. Fullføre endringer i servicetorget sammen med SSIN Tekn. driftsleder Tekn. driftsleder Kan være behov for assistent/hjelpemann på trykkeriet. Oppfølging av konklusjonene. Punktene fra de administrative enhetene vil innarbeides i hver enkelt enhets planbudsjett. Tiltak som ikke har ressursmessige konsekvenser følges opp fortløpende. 3.2.2 Rapport: Læringsmiljøutvalget (LMU) LMU har ikke levert årsrapport for 2005/06. I studieåret 2005/06 har LMU hatt 8 møter. De viktigste sakene som har vært behandlet er: Brukerundersøkelsen (utforming og vurdering av resultatene) HMS håndbok for studenter Universell utforming Undervisning i informasjonskompetanse 3.2.3 Rapport: Klar melding Tilbakemeldingssystemet Klar melding ble innført 15.04.06. Målsetningen med Klar melding er å få tilbakemeldinger og synspunkter i forhold til rammekvalitet, og å gi svar så snart som mulig. Tilbakemeldinger på emner og undervisning skal helst kanaliseres gjennom undervisningspersonalet og via emneevalueringer. Meldinger mottatt i perioden:52 Teknisk drift: 4 IT: 8 Bibliotek: 2 Studieadm: 21 Faglærere: 15 Andre 2 15

Av disse 52 var 48 meldinger fra studenter og 4 fra ansatte. 49 har fått svar på melding innen fristen på tre uker. Det har vist seg litt vanskeligere enn antatt å drifte systemet, da enkelte av enhetslederne bruker lang tid på å reagere Eksempler: Nedenfor vises eksempler på ulike kategorier av meldinger som kommer inn: KLAR MELDING Beskrivelse Tidlig stenging: Bibliotek og kantine bør ikke stenge tidligere enn vanlig (16. mai) uten at dette er varslet på forhånd. Ingen melding ble gitt på its learning, hjemmesider, eller i form av oppslag, bortsett fra en lapp samme dag. Spesielt i eksamenstiden er det mange som ikke er på skolen fra morgenen av. Undertegnede hadde på forhånd reservert rom på biblioteket for et møte, som dermed måtte flyttes uten forvarsel. Forslag til forbedring Varsle med oppslag på forhånd hvis det virkelig er nødvendig å stenge tidligere enn normalt. Gi advarsel når det bookes rom som ikke vil være tilgjengelig på tidspunktet det er reservert for dette hadde vært en fordel også hvis man reserverer utenfor bibliotekets normale åpningstider Svar Hei, Vi har mottatt meldinga di og skjønner nok at her har vi for dårlige rutiner. Så takk skal du ha for at du hjelper oss å forbedre rutinene. For fremtiden vil vi legge informasjon når vi stenger tidligere på høgskolens hjemmeside, under Meldinger til studenter. Du vil se at vi har lagt en slik melding nå om at vi stenger tidligere dagen før Kristi Himmelfartsdag. Vi får opplyst fra studieadministrasjonen at slike meldinger ikke skal legges på It s learning. Selvfølgelig burde det ikke være mulig å booke grupperom utenom bibliotekets åpningstid, for fremtiden vil vi gå inn og reservere rommene når vi stenger tidligere ( slik som det nå er gjort for lørdag og søndag). Vi håper dette er svar på spørsmålene dine. Med vennlig hilsen KLAR MELDING Beskrivelse Vi kan ikke finne noen plass hvor mange utskrifter man har igjen. Sitter på STDD3330 06. Forslag til forbedring Installere noe som kan vise oss dette. Svar Hei Dette er et kjent savn. Flere har etterlyst dette. Etter at vi ryddet opp skrivebordet i standardoppsettet, fjernet vi også oppstarten av "print accounting" programmet. Jeg mener at du finner dette under "Alle programmer" / "alle snarveier"? Uansett vi skal legge dette tilbake i standardoppsettet, og derved kommer dette med ved neste oppdatering av programvaren i alle datarommene, D3330 inklusive. VI kommer neppe til å gjøre noe med D3330 før i løpet av sommerferien. Eksempel på meldinger som besvares, men som av diverse årsaker inne ikke kan tas til følge: KLAR MELDING Beskrivelse Det er SVÆRT ønskelig at man enkelt selv kan gi seg "gjestetilgang" til alle fagene på its learning, slik at man kan laste ned øvinger og div. dersom man skal konte et fag Forslag til forbedring 16

Lag et system i its learning der man kan gå inn og registrere seg som gjest i et fag. Så får man tilgang til øvingene og pensum m.m. Dette er noe som jeg og svært mange andre egentlig syns er merkelig at ikke er fikset allerede Svar Hei og takk for tilbakemeldingen din i klar melding Dette med rettigheter inn i fag på It s Learning er systemmessig en større sak sett fra leverandøren sin side. Systemet er bygget opp rundt at faglærer (den som oppretter faget) administrerer dette selv. Selv for systemadministrator er det krøkkete å legge seg inn i et fag. Men vi skal notere ønsket ditt på utviklingslista ovenfor leverandøren av systemet. Vi må også ta en runde med fagmiljøene for å vurdere om en slik løsning er ønskelig. Pt. Er en løsning å kontakte faglærer i aktuelt emne å be han legge deg inn i faget på It s Learning. De av faglærerne som har arkivert sitt fag gir deg muligheten til å gå i ditt arkiv å se på alle elementer som var lagt ut da du tok faget. At alle faglærere arkiverer og ikke sletter fagene når de er gjennomført er en sak vi skal jobbe videre med. Erfaringer med Klar melding Klar melding har vist seg å fungere godt ut fra hensikten Imidlertid har antallet meldinger som kommer inn gått ned høsten 06. Dette betyr at vi må styrke markedsføringen av Klar melding. 3.2.4 Rapport: Kompetanseutvikling i stab Kompetanseutvikling i stab er helt sentralt for studiekvaliteten. Dette ligger åpenbart i skjæringen mellom programkvalitet og emnekvalitet. Vi har likevel valgt å definere denne som infrastruktur rundt studiene for å holde et klarere fokus på de viktigste aktivitetene innenfor emnekvaliteten og programkvaliteten.. Oversikt over formell kompetanseheving hos ansatte ved enhetene i perioden 05/06. 1) Instituttene IBDK I perioden 2005/2006 er det ingen av fagansatte på instituttet som har gjennomført en formell kompetanseheving. IHSV Videreutdanning: 1 ansatt har fullført helsesøsterutdanning (deltid over to år) Mastergrad: 1 ansatt har fullført mastergrad. (1 har blitt forsinket med mastergraden pga sykdom, men er nå i gang igjen med masteroppgaven.) 1 holder nå på med 2. året av deltids masterutdanning. Førstelektor: 1 skal levere søknad om opprykk til førstestilling Førstelektorprogram: 17

2 har søkt om opptak på førstelektorprogram fra høsten 2006. Doktorgrad: 1 er i gang med doktorgrad per 30.08.06 har hun inne søknad om godkjenning av opplæringsdel i Phd program. IAV 2 personer 7,5 stp kurs Lærerutdanning i praksis ved NTNU 1 person arbeider med master i innovasjon/entreprenørskap, har bare masteroppgaven igjen 1 ferdig master i voksnes læring 3 arbeider mot førstelektor, er tatt opp på HiN sitt førstelektorprogram 1 arbeider mot professorkvalifisering er tatt opp på HiN sitt professorkvalifiseringsprogram IDER En ansatt ved instituttet er (sannsynligvis) inne i et professorkvalifiseringsprogram der det er tildelt egne midler. Alle aktuelle høgskolelektorer ved instituttet er i startfasen angående førstelektorkvalifisering. Det planlegges et seminar i samarbeide med Høgskolen i Harstad der kvalifiseringskrav belyses. På bakgrunn av seminaret vil det bli laget konkrete planer for de enkelte der det er aktuelt. En ansatt høgskolelektor arbeider med doktorgradskvalifisering (mottar stipend) Ingen av studiekoordinatorene kjenner til at noen har vært på kurs foregående studieår. Dette er forårsaket av manglende midler til å gjennomføre slike oppdateringer. 2) Administrasjonen Biblioteket En bibliotekar har deltatt ved Nordisk sommerskoles ukeskurs i informasjonskompetanse, arrangert av Stockholms universitetsbibliotek. Vi har deltatt ved to seminarer for bibliotek i UH sektoren om samme emne. Hele personalet har vært på studietur til Universitetsbiblioteket i Luleå med hovedvekt på deres opplæringsprogram for studenter. Teknisk drift Det er ingen som har tatt utdanning som kvalifiserer til formell kompetanseheving på seksjonen i perioden, men de fleste har gjennomført div. kurs og intern opplæring. IT Personellet ved IT seksjonen har ikke gjennomført formell (i betydningen studiepoenggivende) kompetanseutvikling i perioden. De ansatte i seksjonen har likevel i perioden deltatt i ulike kurs som skal bidra til bedre IKT tjenester og derved økt læringsutbytte: Studieadministrasjon Ingen i staben er i formelt kompetansehevingsprogram, men har vært deltakere i ulike kurs knyttet til studieadministrativt system, Samordna opptak m.m. 18

3.2.5 Vurdering av måloppnåelse Høgskolen i Narvik skal ha et godt helhetlig læringsmiljø med fokus på studentenes trivsel og velferd. Brukerundersøkelsen viser at studentene i all hovedsak trives på HiN. De administrative enhetene får også relativt gode tilbakemeldinger i undersøkelsen. Dette gjelder følgelig de administrative tjenestene og infrastrukturen på høgskolen. Hver enhet har funnet punkter i undersøkelsen som vil bli fulgt opp framover. Disse punktene vil bli vurdert i neste brukerundersøkelse. Klar melding ser også ut til å fungere etter hensikten. Dette er en enkel kommunikasjonskanal for studentene og som har en person som følger opp og dokumenterer svarene som gis. Kompetanseutviklingen i stab er delvis avhengig av hvor mye driftsmidler instituttene har tilgjengelig. IBDK og IDER har hatt underskudd på sine budsjetter og følgelig ikke hatt høy nok aktivitet her. IHSV har gjennom sine pålegg fra NOKUT i studietilbudsakkrediteringen hatt en spesiell fokus på dette. Det er også satt av ekstra ressurser til dette formålet på IHSV. HiN har Pt. ikke stor nok andel 1. stillingskompetente og for få med professorkompetanse. Det er initiert 1. lektor program og professorkvalifiseringsprogram for kvinner som er igangsatt fra høstesemesteret 2006. 19

3.3 Programkvalitet Mål Høgskolen i Narvik skal tilby studieprogram med høy kvalitet og relevans for arbeids og samfunnsliv i landsdelen. Studieløpet skal være godt koordinert med en klar progresjon mellom emnene som inngår i studieprogrammet. Målet omhandler sammensetning og struktur i studieprogrammene og hvor attraktive våre kandidater er på arbeidsmarkedet. Med struktur siktes særlig til koordineringen mellom emnene på hvert klassetrinn og helhet i studieprogram. Generelt Med programkvalitet menes helheten i studieprogrammet altså forholdet mellom emnene som inngår i programmet og koordineringen av disse. I mange tilfeller ligger det en gråsone mot emnekvaliteten. Men for å holde en klar fokus på studieprogrammene er det valgt å behandle denne som et eget tema 3.3.1 Nøkkelindikatorer Intensjonen med nøkkelindikatorer er å fastsette visse verdier knytet til utvalgte data som benyttes som en ledelsesinformasjon. F. eks. vil et avvik for en indikator gi et varsel om at et forhold må undersøkes nærmere med sikte på initiering av tiltak. Vi har ikke kommet dit enda at indikatorene er satt. Dvs. at vi ikke har bestemt hva verdiene for de ulike rapportene skal være. For kvalitetsområdene programkvalitet og emnekvalitet presenteres likevel rapportene som indikatorer uten at det slås fast om verdiene er innenfor det området HiN mener at de bør være. 20

1) Indikator: Antall søkere og nye studenter Antall tilbud om studieplass, antall ja svar, aktive nye studenter per 1.oktober 2004 2005 2006 Tilbud Ja Aktiv Tilbud Ja Aktiv Tilbud Ja Aktiv Sum Alle studieprogram 809 678 574 723 592 554 853 693 627 AL 1.år Bachelor i ingeniørfag Alta, alle 16 16 15 19 19 19 21 21 22 B AB Bachelor ingeniørfag Allmenn bygg 49 46 33 56 53 51 77 60 53 B DT Bachelor ingeniørfag Datateknikk 35 30 18 54 45 42 33 23 21 B EN Bachelor ingeniørfag Elektronikk 4 2 24 20 8 15 13 10 B IN Bachelor ingeniørfag Industriteknikk 18 15 12 20 15 11 27 20 17 B KD Bachelor ingeniørfag Kraftdesign 21 19 17 9 8 10 8 6 2 B RO Bachelor ingeniørfag Romteknologi 33 28 21 23 19 14 8 7 6 B YEN Bachelor ingeniørfag Elektronikk Y VE 0 0 7 11 8 7 B YKD Bachelor ingeniørfag Kraftdesign Y VEI 0 18 12 12 26 11 8 SUM ingeniør 176 156 116 223 191 174 226 169 146 B LRT Bachelor lærerutdanning i realfag og tek 0 0 14 0 12 B ØA Bachelor i økonomi og administrasjon 0 47 41 43 34 30 32 B SYK Bachelor Sykepleie 62 57 58 60 52 53 62 47 46 FOR 1 årig Forkurs for Ingeniør og Maritim 127 100 88 91 68 57 134 107 94 FORA 1 årig Forkurs for Ingeniør og Maritim (alta) 43 36 31 40 40 29 48 41 41 M EL Master i teknologi Elektroteknikk 19 10 7 9 6 6 8 6 6 M IB Master i teknologi Integrert Bygningst 11 8 8 16 11 10 23 17 16 M ID Master i teknologi Ingeniørdesign 8 5 5 17 15 10 8 6 6 M IN Master i teknologi Industriell teknolo 6 4 6 21 15 14 16 15 12 M IT Master i teknologi Data/IT 25 18 18 26 14 15 15 10 6 M RT Master i teknologi Romteknologi 13 12 10 11 10 6 11 9 6 SUM Master 82 57 54 100 71 61 81 63 52 PPU Praktisk pedagogisk utdanning 54 41 33 0 60 49 45 PØL Praktisk økonomi og ledelse PØL 73 65 51 41 34 17 23 17 6 VD Videreutdanning i Datateknikk 15 13 10 16 12 5 4 4 4 VRU Videreutdanning i rusforebyggende arbeid 60 45 36 71 51 51 51 44 43 VRUR Videreutdanning i rusrelatert arbeid 0 58 50 48 NOF 2 Norsk språk og samf.kunnskap for utenlan 19 2 2 44 NOF Norsk språk og samf.kunnskap for utenlan 65 43 42 Vurdering av søkertall Utvikling i antall nye studenter Vi er ikke fornøyd med utviklingen i studenttallene. Til tross for aktiv markedsføring får ikke HiN den uttellingen som er ønsket. En nedgang på de teknologiske utdanningene er kompensert med økning på ande studier. HiN har som et klart strategisk mål å øke studenttallene særlig på de teknologiske utdanningene og vil for 2006/07 jobbe med ny informasjonsstrategi og revidering av markedsarbeidet. Frafall i opptaksprosessen Som man ser av tabellen har vi et frafall i opptaksprosessen. Vi har ikke komparative data fra andre læresteder og kan derfor ikke vurdere om frafallet er stort eller lite. Endringene fra år til år ser heller ikke ut til å gi noen signifikante forskjeller. I de to siste opptakene er det satt 21

fokus på frafall i opptaksprosessen gjennom en såkalt beholderkampanje. Denne har gått på å gjøre direkte henvendelser per telefon og brev til alle 1. prioritetssøkere med tilbud om videre veiledning og informasjon. 2) Indikator: Gjennomstrømning og kandidatproduksjon For å gi et meningsfullt bilde av brukt studietid viser statistikken nedenfor hvor mange studenter som har fullført sitt studium på normert studietid og hvor lang tid de som har gjennomført faktisk har brukt. Utvalget er kull 2002 for bachelor og kull 2003 for master i teknologi slik at forsinkelse på inntil 3 semestre kan vises. Bachelor kull 2002 Normert= Antall gjennomført på normert tid, N+1= Normert + ett semester osv. Normert N+1 N+2 N+3 Antall_Ferdig 17 3 2 B AB Bachelor ingeniørfag Allmenn bygg Antall_Planlagt 32 Fullført% 53,1 Antall_Ferdig 10 1 B DT Bachelor ingeniørfag Datateknikk Antall_Planlagt 39 Fullført% 25,6 Antall_Ferdig 11 B EK Bachelor ingeniørfag Elkraft Antall_Planlagt 22 Fullført% 50 Antall_Ferdig 3 B EN Bachelor ingeniørfag Elektronikk Antall_Planlagt 7 Fullført% 42,9 Antall_Ferdig 5 1 B IN Bachelor ingeniørfag Industriteknikk Antall_Planlagt 11 Fullført% 45,5 Antall_Ferdig B KD Bachelor ingeniørfag Kraftdesign Antall_Planlagt Fullført% Antall_Ferdig 13 1 B RO Bachelor ingeniørfag Romteknologi Antall_Planlagt 40 Fullført% 32,5 Antall_Ferdig 33 6 1 1 B SYK Bachelor Sykepleie Antall_Planlagt Fullført% 49 67,5 22

Master kull 2003 M DP Master i teknologi Dataassistert produksjon M EL Master i teknologi Elektroteknikk M IB Master i teknologi Integrert Bygningsteknologi M ID Master i teknologi Ingeniørdesign M IT Master i teknologi Data/IT M RT Master i teknologi Romteknologi Normert N+1 N+2 N+3 Antall_Ferdig 5 1 1 Antall_Planlagt 8 Fullført% 62,5 Antall_Ferdig 2 7 1 Antall_Planlagt 15 Fullført% 13,33 Antall_Ferdig 4 1 Antall_Planlagt 5 Fullført% 80 Antall_Ferdig 4 1 Antall_Planlagt 9 Fullført% 44,44 Antall_Ferdig 5 7 1 Antall_Planlagt 19 Fullført% 26,32 Antall_Ferdig 4 1 1 Antall_Planlagt 9 Fullført% 44,44 NB: Flere studenter på er registrert på N+1 pga. sen sensur. HiN har et potensial for å øke gjennomstrømningen for sine kandidater. Man kan bryte tallene ned til å se hvor mange studiepoeng som produseres per hode. Disse tallene tar ikke hensyn til kull, men gir en brutto oversikt for alle studentene fordelt på hvert studieprogram 3) Indikator: Studiepoengproduksjon per hode Studieår 03/04 04/05 05/06 AL 1.år Bachelor i ingeniørfag Alta, alle 11,6 32,2 37,9 B AB Bachelor ingeniørfag Allmenn bygg 42,6 47,7 41,8 B DT Bachelor ingeniørfag Datateknikk 31,5 35,0 29,2 B EK Bachelor ingeniørfag Elkraft 38,8 49,0 41,9 B EN Bachelor ingeniørfag Elektronikk 41,0 43,3 36,6 B IN Bachelor ingeniørfag Industriteknikk 42,5 36,0 39,2 B KD Bachelor ingeniørfag Kraftdesign 44,1 B LRT Bachelor lærerutdanning i realfag og tek 45,0 54,1 B RO Bachelor ingeniørfag Romteknologi 41,0 44,4 38,2 B SYK Bachelor Sykepleie 53,8 52,0 54,6 B YEN Bachelor ingeniørfag Elektronikk Y VEI 35,8 B YKD Bachelor ingeniørfag Kraftdesign Y VEI 48,6 B YLT Bachelor Yrkesfaglærerutdanning i Teknologi 42,1 39,6 42,3 B ØA Bachelor i økonomi og administrasjon 44,7 M EL Master i teknologi Elektroteknikk 34,5 49,6 34,1 M IB Master i teknologi Integrert Bygningsteknologi 41,2 41,4 37,7 M ID Master i teknologi Ingeniørdesign 34,2 43,1 44,8 M IN Master i teknologi Industriell teknologi 35,0 41,9 36,2 M IT Master i teknologi Data/IT 31,1 36,2 29,7 M RT Master i teknologi Romteknologi 39,2 41,6 38,8 23

4) Indikator: Internasjonalisering antall utenlandske studenter. HiN er en internasjonal utdanningsinstitusjon med et utstrakt samarbeid med læresteder i Russland og Kina. Hovedvekten av høgskolens utenlandske studenter kommer følgelig fra disse landene. HiN har en målsetning om å holde studenttallet på utenlandske studenter på ca. 200. Antall utenlandske studenter 2004 2005 2006 KINA 100 107 107 RUSSLAND 85 63 54 ANDRE LAND (ca. 30 andre land) 29 29 37 SUM 214 199 198 HiN har ikke fått tilstrekkelig fart på utreise av norske studenter til utvekslingsopphold til utlandet. 3.3.2 Rapport: Individuelle samtaler studenter Som beskrevet i kvalitetshåndboka skal alle studenter på bachelorutdanningene få utnevnt en faglig veileder fra respektive institutt, og tilbys årlige oppfølgingssamtaler med fokus på faglig progresjon. Ordningen er formalisert fra høstsemesteret 2006 med registrering av hver gjennomførte veiledningssamtale i Arena Høgskole/MSTAS. Fra og med høst 2006 tilbys også veiledningssamtaler for studenter med mer enn 15 studiepoeng avvik fra utdanningsplan. For studieåret 2005/06 ble foreligger følgende status for veiledningssamtaler Inst. 1.års studenter 2.års studenter 3.års studenter IBDK IHSV IAV 46 av 52 møtt 6 uteblitt Samtlige studenter 34 møtt 9 ikke behov 6 uteblitt 24 møtt 8 ikke behov 2 uteblitt IDER Både IBDK og IDER opplyser at de ofte gjennomfører individuelle samtaler med studenter, både på initiativ fra studenten selv, og ved fare for å miste eksamensretten i emner pga for lite innleveringer med mer. Generelt opplyser studentene at de har god kontakt med lærerne da klassene er relativt små og miljøet åpent. 24

3.3.3 Rapport: Møter mellom institutt og tillitsvalgte studenter Slike møter skal i følge kvalitetshåndboka utføres fast i juni og desember for å bedre struktur og horisontal koordinering av studieprogram. Dette er ikke innarbeidet systematisk i rutinene ennå, men alle institutter har til nå løst studentkontakten på ulik måte; 1) IBDK Studentene kaller inn en gang i måneden alle tillitsvalgte på instituttet til studentrådsmøte. Instituttleder møter fast på disse møtene. Fast punkt på dagsorden er melding til/fra instituttleder. 2) IHSV Studenttillitsvalgte har ansvar for å kalle inn til jevnlige møter med instituttledelsen. Tema som har vært tatt opp har nok et videre omfang enn innhold og strukturelle forhold i studieprogrammet. Sakene er i stor grad knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av studiet. Studentene setter opp møteplan. Det skal helst settes opp ett møte per måned, minimum tre møter per semester. Generelt inneholder møtene en del som går på spesielle saker og en del hvor studentene rapporterer fra de ulike kullene. Instituttleder gir informasjon til studentene om aktuelle saker ved instituttet. Analyse og kommentarer. Møtene fungerer som en kanal for gjensidig informasjon / diskusjon mellom studenter og instituttledelsen. For at møtene skal fungere godt er det viktig at studenttillitsvalgte er bevisst på hva det innebærer å være tillitsvalgt å ha jevnlige møter med studentene på kullet for å sikre god informasjon til og fra studentene å ta opp aktuelle saker med studentene slik at de representerer kullet på en god måte i møter med instituttledelsen å være støtte for studenter i vanskelige saker (evt. henvise til studentrådgiver) I perioder av studiet kan det være utfordrende å være tillitsvalgt fordi kullet er ute i praksis og det er få møtepunkt. Det har vist seg vanskelig å gjennomføre månedlige møter med studenttillitsvalgte. Møtene skal i utgangspunktet gjennomføres i undervisningsfri periode på onsdagene. Onsdagene er belagt med mye møteaktivitet og det kan være vanskelig å finne tid. En SPIN representant på instituttet får tilsendt instituttets og høgskolens møteplan og skal sette opp møteplan for disse møtene. Dette arbeidet bør gjøres tidlig i semesteret. 3) IAV Studentene kaller inn en gang i måneden alle tillitsvalgte på instituttet til studentrådsmøte. Instituttleder møter fast på disse møtene. Fast punkt på dagsorden er melding til/fra instituttleder. Ut over dette er følgende aktiviteter foretatt: A. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) har gjennomført evaluering av studieprogrammet som inkluderer møter med studenter. B. Norsk og samfunnsfag for utenlandske studenter har gjennomført samtaler med alle studentene våren 05. 25

Analyse og kommentarer. A. Den eksterne evalueringen har fått innspill fra studentene slik at studieplanen for PPU er blitt endret for opptaket høsten 06. B. Det arbeides nå intenst for å legge forholdene bedre til rette for de utenlandske studentene når det gjelder boforhold, samtalegrupper, sosial tilpasning mm. 4) IDER Det har høsten 2006 vært ett møte med tillitsvalgte studenter på instituttet der instituttleder deltok. Møtet hadde ikke fokus på innhold og strukturelle forhold i studieprogram. 3.3.4 Rapport Inntak Hvert år gjennomføres en rekrutteringsundersøkelse for å kartlegge hvorfor HiN velges som studiested og for å evaluere kvaliteten på informasjonsarbeidet i rekrutteringsprosessen. Dokumentet er et viktig grunnlag for videre arbeid med informasjon og markedsplan. Hovedtendensen i undersøkelsen er 1) At man får kjennskap til HiN via venner og kjente 2) At HiN velges pga. nærhet til hjemsted og attraktive studietilbud 3) At informasjon om studietilbud hentes fra web. Geografisk fordeling søkere HØST 2004 HØST 2005 HØST 2006 Alle regioner 574 554 627 Nord 395 370 437 Ukjent (inkl. utenlandske) 112 117 120 Midt 25 10 33 Øst 22 22 22 Sør 9 7 10 Vest 10 28 5 Som man ser er det Nord Norge og utenlandske studenter som utgjør flesteparten av søkerne til HiN. Narvik kommune står alene for 1/3 av søkerne fra Nord Norge. HiN har med andre ord store utfordringer i å rekruttere ut over sitt nærmeste omland. 3.3.5 Rapport: Evaluering studieprogram Jf. kvalitetshåndboka skal studieprogrammene evalueres med ekstern medvirkning hvert 4. år. Dette har HiN ikke kommet i gang med enda. Det gjenstår fortsatt å lage et felles opplegg for slike evalueringer. Første runde med eksterne evalueringer er planlagt foretatt i 2006/07. Vi planlegger da at 2 3 studieprogram blir evaluert. Bachelor i Sykepleie er evaluert som del av NOKUT prosessen for studietilbudsakkrediteringen av denne utdanningen i 2005. Her er det opparbeidet en grundig dokumentasjon for kvalitetene på studiet og IHSV jobber aktivt med å oppfylle kravene som NOKUT har satt. IAV har også gjennomfør evaluering av Praktisk Pedagogisk utdanning men dette arbeidet er ikke sluttført enda. 26

3.3.6 Vurdering av måloppnåelse programkvalitet Mål for programkvalitet Høgskolen i Narvik skal tilby studieprogram med høy kvalitet og relevans for arbeids og samfunnsliv i landsdelen. Studieløpet skal være godt koordinert med en klar progresjon mellom emnene som inngår i studieprogrammet. Relevans er vanskelig å måle gjennom statistikk. HiN har ikke formell statistikk på sysselsettingen av ferdige kandidater. Men det er på det rene at etterspørselen etter høgskolens kandidater er stor. Intensivert samarbeid med næringsliv og offentlig sektor etableres for å styrke arbeidet med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til arbeidslivet i Nord Norge. Når det kommer til selve kvaliteten på studieprogrammene gir indikatorene om gjennomstrømning og studiepoengproduksjon en viss pekepinn på at det må jobbes videre med å øke produksjonen og minske frafallet på de studentene som tas opp til studieprogrammene. Individuell oppfølging av studentene (jf. rapport ovenfor) er ett av tiltakene som er satt i gang. Gjennomføring og studiepoengproduksjon er for øvrig tett koblet mot kvaliteten på hvert enkelt emne og må ses i sammenheng med dette. Når det gjelder koordinering mellom undervisningsaktivitetene for emnene og progresjonen mellom disse har HiN fortsatt en veg å gå. Rutinene rundt disse forholdene er ikke godt nok utviklet og implementert og det er variasjon mellom de ulike studieprogrammene/instituttene hvordan dette blir ivaretatt. I emneevalueringene kommenteres det også i fritekstfeltene i at det er forbedringspotensial her. Internasjonaliseringen er tydelig i HiN sin studentdemografi. Antallet kinesiske og russiske studenter preger studentmiljøet og er både en stor berikelse og utfordring. Egen rapport om arbeidet med kinesiske studenter er utarbeidet 10 år med utenlandske studenter og vil bli behandlet i løpet av inneværende studieår. HiN sliter med å et større omfang på utreise blant norske studenter. Det foreligger flere avtaler med utenlandske universitet, men disse har så langt ikke vært attraktive nok. Utreise må prioriteres i kommende studieår. Evalueringene av studieprogram har ikke kommet i gang. Disse vil i framtiden gi informasjon som vil være nyttig i vurderingen av relevansen til studieprogrammene. 27

3.4 Emnekvalitet Mål Høgskolen i Narvik skal tilby undervisning av høy faglig og høy pedagogisk kvalitet. Målet omhandler valg av undervisningsmetodikk, vurderingsform i forhold til målsetning for emnet, litteraturtilfang og tilrettelegging for FoU baserte undervisningsformer. Generelt Med emnekvalitet menes kvaliteten på selve gjennomføringen av hvert enkelt emne. Vurderingen av denne vil i en del tilfeller ligge i skjæringen mot programkvalitet. Men for å fokusere på selve undervisningsarbeidet er det valgt å behandle denne som et eget tema. Det er ikke enkelt å definere hva som er høy faglig og pedagogisk kvalitet på undervisningen. Vi vil ha en rekke indikatorer som gir bidrag til å belyse dette men som ikke gir et eksakt svar. 3.4.1 Nøkkelindikatorer 1) Indikator: Strykprosent Hvor mange som stryker til eksamen kan fortelle minst to ting. Enten at undervisningsopplegget er for dårlig eller at kvalitetssikringen ved eksamen er god. Strykprosent er i så måte en indikator som må ses i sammenheng med flere data. Strykprosent fordelt på studieprogram 03/04 04/05 05/06 All Studieprogram 15 15 15 AL 1.år Bachelor i ingeniørfag Alta, alle 30 15 11 B AB Bachelor ingeniørfag Allmenn bygg 11 12 16 B DT Bachelor ingeniørfag Datateknikk 20 23 23 B EK Bachelor ingeniørfag Elkraft 13 15 11 B EN Bachelor ingeniørfag Elektronikk 14 13 21 B IN Bachelor ingeniørfag Industriteknikk 14 23 19 B KD Bachelor ingeniørfag Kraftdesign 0 0 8 B LRT Bachelor lærerutdanning i realfag og tek 0 0 9 B RO Bachelor ingeniørfag Romteknologi 19 10 14 B SYK Bachelor Sykepleie 21 14 17 B YEN Bachelor ingeniørfag Elektronikk Y VEI 0 0 7 B YKD Bachelor ingeniørfag Kraftdesign Y VEI 0 0 16 B YLT Bachelor Yrkesfaglærerutdanning i Teknologi 17 22 8 B ØA Bachelor i økonomi og administrasjon 0 0 8 FOR 1 årig Forkurs for Ingeniør og Maritim 13 24 24 FORA 1 årig Forkurs for Ingeniør og Maritim 5 8 6 M EL Master i teknologi Elektroteknikk 8 8 16 M IB Master i teknologi Integrert Bygningsteknologi 5 9 14 M ID Master i teknologi Ingeniørdesign 7 11 10 M IN Master i teknologi Industriell teknologi 27 16 19 M IT Master i teknologi Data/IT 16 16 9 M RT Master i teknologi Romteknologi 14 14 19 NOF Norsk språk og samf.kunnskap for utenlan 26 19 34 NOF 2 Norsk språk og samf.kunnskap for utenlan 0 0 50 PPU Praktisk pedagogisk utdanning 0 0 17 PØL Praktisk økonomi og ledelse PØL 7 18 10 28