Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser Innhold

Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser Innhold Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser...1 A. Miljømål...2 Beskyttede områder...3 Vannkraft og miljømål...3 B. Innspill til tiltak, problemkartlegging og tiltaksrettet overvåking...4 1. Vassdragsforvaltning...4 2. Fiskeforvaltning...5 2.1 Miljømål i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag...5 2.2 Kunnskapsgrunnlaget for laks, sjøørret og sjørøye:...6 2.3 Tiltak for å bevare laks, sjøørret og sjørøye...7 2.4 Forvaltning av Tanavassdraget spesielt:...14 2.5 Tiltak for innlandsfisk spesielt...15 3. Artsforvaltning...16 3.1 Trua arter...16 3.2 Prioriterte arter og utvalgte naturtyper...18 3.3 Fremmede arter og invasive arter...19 3.4 Krypsiv...23 4. Arealforvaltning...24 4.1 Verneområder...24 4.3 Bevaring og restaurering av våtmarker...25 1

A. Miljømål Overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V, og når det gjelder kjemisk tilstand også oppfylle kravene i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17, jfr. vannforskriften 4. Miljømålene etter vannforskriften er altså at tilstanden i en vannforekomst ikke skal forringes og ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Normative definisjoner for god og moderat økologisk tilstand er gitt i vedlegg V til vannforskriften. Grenseverdiene mellom god og moderat tilstand for enkeltparametere for de ulike kvalitetselementene finnes i Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann (klassifiseringsveilederen). For kjemisk tilstand, som fastsettes på grunnlag av en liste prioriterte stoffer, er det to tilstandsklasser, god og dårlig kjemisk tilstand. En spesifikk EQS-verdi 1 utgjør grensen mellom god og dårlig tilstand. EQS-verdiene for hvert enkelt av de prioriterte stoffene finnes i vedlegg VIII. En vurdering av vannforekomstenes miljøtilstand i henhold til vedlegg V til vannforskriften skal utelukkende baseres på naturfaglige forhold. Klassifiseringen av naturlige vannforekomster skal derfor kun baseres på miljødata eller annen kunnskap om naturforhold og miljøtilstand i vannforekomsten. Andre vurderinger av økonomiske eller samfunnsmessig art kommer inn i bildet ved vurdering av unntak fra miljømålene eller ved fastsettelse av miljømål og utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster. I vedlegg V defineres god og moderat tilstand som et avvik fra svært god tilstand som er en referanse for naturtilstanden. For bunnlevende virvelløse dyr er f.eks. forholdet mellom følsomme og tolerante taksa vesentlig lavere ved moderat enn ved god tilstand og om fiskesamfunnenes aldersstruktur sier vannforskriften at den kan vise vesentlige tegn på menneskeskapt forstyrrelse ved moderat tilstand. Dette betyr at det kan være vesentlige endringer av økologisk tilstand i en vannforekomst før den settes til moderat økologisk tilstand og miljømålene i vannforskriften dermed ikke nås. Strengere miljømål enn standard miljømål Hvis det i, eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav enn det som følger av vannforskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn, jfr. vannforskriften 13. Det gjelder også vannforekomster utpekt som sterkt modifisert (SMVF). Dette vil kunne gjelde bare ett kvalitetselement eller deler av et kvalitetselement f.eks. en art. Det kan derfor være aktuelt å vurdere om enkelte kvalitetselementer, eller deler av et kvalitetselement, bør ha strengere miljømål i enkelte vannforekomster enn de som følger av vannforskriften, avhengig av forvaltningspraksis på vedkommende forvaltningsområde. Det vil i første omgang gjelde områder utpekt som beskyttet i vannforskriften. For miljømyndighetene vil det i praksis angå anadrome laksevassdrag og fjorder, samt vernede områder. Se neste side om beskyttede områder. Fylkesmannen / DN vurderer også miljømålene i forbindelse med eventuelle tiltak der miljøforvaltningen er forvaltningsmyndighet. Dette gjelder for pålagte tiltak hjemlet i naturforvaltningsvilkår i vannkraftkonsesjoner, kalking og bekjempingstiltak mot Gyrodactylus salaris. 1 Environmental Quality Standards 2

Beskyttede områder Direktoratet for naturforvaltning er forvaltningsmyndighet for følgende kategorier beskyttede områder: Områder/vannforekomster utpekt til beskyttelse av økonomisk betydelige akvatiske arter, jfr. vannforskriftens vedlegg IV, 1 (ii) Områder/vannforekomster utpekt til beskyttelse av habitater som består av eller er i vann, eller arter som lever i vann, der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn til beskyttelsen, jfr. vannforskriftens vedlegg IV, 1 (v) Det etableres nå ett sentralt register over beskyttede områder i Vann-Nett og DN foretar en utpeking av områder som skal inngå i registeret. Den første kategorien vil inneholde nasjonale laksevassdrag og - fjorder. Den andre kategorien vil først og fremst innehold områder/vannforekomster som er vernet etter naturvernloven og naturmangfoldloven og som forøvrig fyller kriteriene i vannforskriftens vedlegg IV, 1 (v). DN arbeider nå med å identifisere de områdene som vi mener fyller disse kriteriene og som dermed bør inngå i disse to kategoriene i registeret. Dette arbeidet er planlagt å være ferdig høsten 2013 og vil bli gjort tilgjengelig for vannregionene slik at de kan inkluderes i de regionale vannforvaltningsplanene. I forvaltningsplanene må det fremkomme hvordan man eventuelt har tatt hensyn til disse områdene. For disse beskyttede områdene vil eventuelle strengere miljømål måtte utledes av grunnlaget for beskyttelse. For vernede områder vil det være vernevedtaket, og eventuell forvaltningsplan for området der den foreligger, som det må tas utgangspunkt i for å vurdere eventuelle strengere miljømål. For anadrome laksevassdrag vil et eventuelt strengere miljømål måtte vurderes på bakgrunn lakse- og innlandsfiskeloven, stortingsmeldinger 2 og forvaltningspraksis på området. Et eksempel på et forvaltningsmål som går lenger enn vannforskriftens mål: I laks- og innlandsfisklovens formålsparagraf er slått fast at loven skal gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning. Miljømålene for slike vannforekomster vil være vassdragsspesifikke og vil for enkelte vassdrag kunne tilsvare svært god tilstand for laks etter klassifiseringssystemet. Med sin lokalkunnskap vil Fylkesmannen være en viktig premissleverandør for miljømålene for fisk i det enkelte anadrome laksevassdrag. Plassering av vassdraget i DNs kategorisystem for anadrome laksevassdrag og vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er viktige grunnlag for å fastsette dagens tilstand og vil være til hjelp ved miljømålfastsettelsen. Vannkraft og miljømål DN og Fylkesmannen har myndighet til å gi pålegg i henhold til naturforvaltningsvilkår i konsesjon gitt i henhold til vannressurs- og vassdragsreguleringsloven. DN har myndigheten til å gi pålegg i vassdrag med anadrom laksefisk. Bruk av vilkår til å pålegge tiltak vil kunne påvirke miljømålene for ett eller flere kvalitetselementer. Så godt som alle naturforvaltningsvilkår har punkter som angår fisk. Andre kvalitetselementer kan i varierende grad være berørt i konsesjonsvilkårene. Det varierer hvordan hjemmelen for å pålegge tiltak i konsesjonsvilkårene er formulert, men en må ta utgangspunkt i den enkelte konsesjon ved vurderingen av innholdet i miljømålet for vannforekomsten. 2 St.prp. nr. 79 (2001-2002) om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og St. prp. nr. 32 (2006-2007)om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. 3

Konsesjonsvilkårene for svært mange vassdragskonsesjoner vil stille strengere krav enn det som går fram av vannforskriften. En vanlig formulering er: «Konsesjonæren plikter å sørge for at forholdene er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon." I slike tilfeller kan DN eller Fylkesmannen, avhengig av saksfelt, pålegge konsesjonæren å gjennomføre tiltak for å avhjelpe skadevirkninger av utbyggingen. Med en slik formulering vil miljømålet kunne settes til svært god tilstand for kvalitetselementet fisk dersom forholdene ellers ligger til rette for det. B. Innspill til tiltak, problemkartlegging og tiltaksrettet overvåking 1. Vassdragsforvaltning I vassdrag påvirket av vannkraftutbygginger kan miljøforvaltningen, i medhold av vilkår i den enkelte vannkraftkonsesjon, pålegge undersøkelser og miljøtiltak. Ca. 230 «regulerte» vassdrag har anadrom fisk, og DN har i dag pålegg i ca. 65 av disse. Fylkesmannen har tilsvarende myndighet for innlandsvassdrag uten anadrom fisk. I en rekke vassdrag er det frivillige ordninger. DN jobber med et såkalt «påleggsregister» for å få bedre oversikt over alle pålegg som er gjort og hva disse inkluderer. Tiltak: Se vedlegg 1 for oversikt over vassdragene der DN så langt har gitt pålegg om tiltak. Ønske om innspill til ytterligere tiltak og prioriteringer: DN har som mål å gjennomgå alle regulerte vassdrag og gi nødvendige pålegg i henhold til den enkelte konsesjons vilkår der det er nødvendig i løpet av de neste to planperiodene. Fylkesmannen og DN ønsker derfor innspill fra vannregionene om hvilke vassdrag/vassdragssegmenter utover de i vedlegg 1 som bør prioriteres, samt forslag til undersøkelser/kompensasjonstiltak som bør vurderes i kommende planperiode(r). Se vedlegg 2 om Fylkesmannens oppfølging av konsesjonsvilkår i vassdragskonsesjoner og vedlegg 3 om pålegg i regulerte vassdrag. En oversikt over tiltak finnes i tiltaksbiblioteket som ligger på vannportalen.no og i Vann-Nett. Revisjon av vannkraftkonsesjoner som tiltak I 2012 og 2013 har DN og NVE gjennomført en nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner som kan revideres før 2022, en nasjonal tiltaksanalyse for regulerte vassdrag. Dette skal ende opp i en liste over særlig prioriterte vassdrag der endret vannføring og/eller magasinrestriksjoner er særlig aktuelt for å ivareta nasjonalt viktige miljøverdier i tråd med «retningslinjer for vilkårsrevisjoner». I denne gjennomgangen kommer DN sammen med NVE til å foreslå miljøbasert vannføring og magasinrestriksjoner også av hensyn til friluftsliv og landskapsopplevelse. Det er ikke klart når lista legges frem. For alle reviderbare konsesjoner (også de som ikke prioriteres) vil det bli innført moderne konsesjonsvilkår (standardvilkår), slik at øvrige effektive tiltak skal kunne gjennomføres. I denne sammenhengen må det også påpekes at en del prioriteringer skjer i forhold til strengere/øvrige miljømål som går utover vannforskriftens miljømål. Hvilke konsesjoner som kan fremmes for revisjon innen 2022 (og dermed er inkludert i nåværende revisjonsgjennomgang) framkommer i NVEs søkbare liste over konsesjoner: http://www.nve.no/no/konsesjoner/vannkraft/revisjon-av-vilkaar/revisjonstabell/ 4

Den nasjonale revisjonsgjennomgangen omhandler ikke alle vannkraftanlegg i Norge. Konsesjoner som ikke finnes på lista over vurderes ikke, med mindre de ligger i direkte tilknytning til reviderbare konsesjoner med miljøvilkår. En del ervervskonsesjoner (på lista over) er gitt tillatelse uten miljøvilkår, og vil derfor ikke automatisk bli prioritert selv om de berører nasjonalt viktige miljøverdier med potensial for miljøforbedring. Av de ikke-reviderbare vannkraftanleggene finnes også konsesjonsfrie anlegg. Konsesjoner med revisjonsadgang etter 2022 blir heller ikke behandlet av DN og NVE i denne omgang, og vil heller ikke i utgangspunktet ha mulighet for endrede vilkår før i neste planperiode. Det er således sentralt i forvaltningsplanarbeidet etter vannforskriften at det også gjøres en prioritering av øvrige vannkraftanlegg der man regionalt ser betydelig potensial for miljøforbedring, og foreslår tiltak og miljømål i et utvalg av disse vassdragsavsnittene framover. Ønske om innspill: Vannforvaltningsplanene skal gjelde alle vannforekomster i Norge. Det er derfor viktig at vannregionene påpeker behov for miljøforbedrende tiltak også i andre påvirkede vassdrag enn de som er vurdert i den nasjonale revisjonsgjennomgangen, og samtidig vurder om fokus på disse vassdragene kan skje etter 2022, og dermed om det er behov for å utsette tiltaket til de neste planperiodene. 2. Fiskeforvaltning DN er delegert ansvaret for forvaltningen av innlandsfisk og anadrom fisk (laks, sjøørret og sjørøye) i Norge. Lakse- og innlandsfiskeloven har som formål å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Sentrale og lokale forskrifter er med på å sikre dette. Tiltak(administrativt): Vedlegg 4 inneholder en oversikt over sentrale forskrifter gitt med hjemmel i lakseog innlandsfiskeloven. Følg med på DNs nettsider eller Lovdata for eventuelle endringer. DN er det sentrale, utøvende og rådgivende organet i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. DN er også MDs utøvende organ for innlandsfiskeforvaltning, og kan gi instrukser til fylkesmennene og retningslinjer til fylkeskommunene og kommunene på deres ansvarsområder innen fiskeforvaltning. Mange fiskearter er sterkt påvirket av et bredt spekter av påvirkningsfaktorer, slik som vassdragsreguleringer, fiskeoppdrett og forurensing. DN iverksetter tiltak for å redusere eller fjerne truslene mot disse artene. I mange tilfeller gjøres det i samarbeid med andre sektorer, som blant annet Mattilsynet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2.1 Miljømål i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag For å gi et utvalg laksebestander en spesiell beskyttelse, vedtok Stortinget i 2002 opprettelsen av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Vannforskriften setter minimumskrav til hvor stor forringelse av vannmiljøet som skal godtas. I vannforskriften godtas relativt betydelige avvik fra naturtilstanden for fisk som kvalitetselement. Særlig for forvaltning av nasjonale laksevassdrag mener DN at miljømålene for de anadrome fiskebestandene må settes strengt, og at føringene Stortinget har gitt, tilsier at tiltak skal settes inn mot å tilstrebe svært god økologisk tilstand for fisk som kvalitetselement. Tilsvarende gjelder mange av 5

de prioriterte regulerte laksevassdragene der utsettingspålegg m.v. er gitt for å kompensere tapt produksjon som følge av vannkraftutbygging. Innspill til miljømål: DN foreslår derfor miljømålet svært god økologisk tilstand for fisk i 52 nasjonale laksevassdrag, se oversikt i vedlegg 5. 2.2 Kunnskapsgrunnlaget for laks, sjøørret og sjørøye: På bakgrunn av fangststatistikk, vitenskapelige undersøkelser og analyser fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, har DN vurdert tilstanden til laks i norske vassdrag. Vurderingen er basert på menneskeskapte påvirkningsfaktorer som påvirker produksjonen av fisk, og dermed bestandenes levedyktighet og evne til å produsere et høstbart overskudd. Bestandenes genetiske tilstand er vurdert i forhold til påvirkning fra rømt oppdrettslaks. DN har etablert Lakseregisteret for bruk i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. I lakseregisteret finner vi data fra fangststatistikken for elvefisket og informasjon om bestandstilstand og påvirkningsfaktorer i omlag 1300 vassdrag. Dette er et sentral verktøy for utøvelse av DNs forvaltingsmyndighet som vi er gitt etter lakse- og innlandsfiskeloven. Det er registrert totalt 481 vassdrag som har, eller har hatt, en egen bestand av laks. Oversikt over disse finnes i lakseregisteret: http://lakseregister.fylkesmannen.no/lakseregister/public/default.aspx Mange av bestandene er utsatt for en rekke påvirkningsfaktorer fra mange sektorer. I tråd med Naturmangfoldloven kapittel II, så er det den samlede belastningen som skal vurderes i tiltaksanalysen. Vassdragsregulering, forsuring og lakseparasitten Gyrodactulus salaris er eksempel på menneskeskapte påvirkningsfaktorer som virker negativt på produksjonen av laks. På samme tid som egenproduksjonen av laks i vassdraget er avgjørende for bestandene, er også genetisk variasjon og integritet avgjørende. Om bestanden er tallrik hjelper det lite hvis halvparten av gytefisken viser seg å være rømt oppdrettslaks eller avkom av slik fisk. Rømt oppdrettslaks krysser seg med villaksen og forårsaker genetiske endringer i villaksbestandene, noe som kan føre til mindre produksjon av laks i vassdragene. Vurderinger av påvirkning fra rømt oppdrettslaks er basert på registrering av innslaget av rømt laks i et stort antall elver over mange år. Utførte modelleringer på bakgrunn av overvåking av andelen rømt oppdrettslaks i elvene gjør at vi systematisk kan vurdere i hvor stor grad rømt oppdrettslaks sannsynligvis påvirker tilstanden i laksebestandene. Bare vassdrag som har eller har hatt en egen bestand er vurdert. Inntil videre representer modelleringene det beste kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig for å vurdere påvirkninger fra rømt oppdrettslaks på en enhetlig og landsdekkende måte. Disse kan brukes for å bedømme hvor risikoen for slike negative påvirkninger er størst og hvor det kan være mest påkrevd å sette i verk tiltak. Totalt 71 % av våre laksebestander antas å være påvirket av rømt oppdrettsfisk. Av disse anses 8 for kritisk truet eller tapt, 21 er truet og 86 er sårbare. DN mener at tiltaksanalysene må forholde seg til de til en hver tid mest oppdaterte vurderingene av bestandstilstander og påvirkningsfaktorer fra Lakseregisteret og Vann-Nett. DN offentliggjorde en 6

oppdatert nasjonal vurdering av bestandstilstand for våre anadrome bestander villaksportalen.no i Juni 2013. Denne informasjonen er lagt inn i lakseregisteret: http://www.dirnat.no/kart/lakseregisteret/. 2.3 Tiltak for å bevare laks, sjøørret og sjørøye For å redusere skadevirkningene fra menneskelige aktiviteter setter vi i gang en rekke tiltak som har til formål å redusere eller fjerne det som påvirker anadrom laksefisk negativt. Se kulepunktene under 2.3.1. 2.3.1 Nasjonale laksevassdrag og fjorder Laksebestandene som inngår i ordningen skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene. Bestandene som inngår i ordningen blir prioritert i arbeidet med å styrke villaksen, og følgende tiltak inngår: Beskyttelsesregime (se vedlegg 9) bekjempelse av Gyrodactylus salaris restaurering av leveområder revisjon av konsesjonsvilkår og kompenserende tiltak i regulerte vassdrag kalking og bestandsovervåkning tiltak mot rømming av oppdrettslaks bekjempelse av lakselus reguleringer i laksefisket Ordningen omfatter ca. 75 prosent av den norske villaksressursen, og den inkluderer store og tallrike bestander med høy produktivitet, eller potensielt høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med spesiell genetisk karakter. Utvalgte bestander finnes med få unntak i alle fylker langs kysten. Ordningen er permanent, men ny kunnskap kan over tid medføre endringer i regelverket for forvaltningen av nasjonale laksevassdrag og fjorder. Fagmyndighetene har etablert et overvåkingsprogram som skal danne grunnlag for evalueringen av de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene. Programmet skal gi tilstrekkelig kunnskap om bestandsutviklingen, følge utviklingen av de enkelte påvirkningsfaktorene i vassdrag og fjorder, samt etablere gode rapporteringsrutiner som sikrer en helhetlig oversikt. I tillegg skal programmet bidra til en mest mulig effektiv beskyttelse av bestandene. Sentralt i overvåkingsprogrammet er blant annet data om: bestandens tilstand i forhold til negativ menneskeskapt påvirkning, lakseoppgang, beskatning og gytebestand i utvalgte nasjonale laksevassdrag og i referansevassdrag, utvikling i antall rømt fisk og forekomsten av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene i utvalgte nasjonale laksevassdrag og i referansevassdrag, frekvens av hybridisering i nasjonale laksevassdrag og referansevassdrag, utvikling i reguleringsregimer for vannkraft og fysiske inngrep i nasjonale laksevassdrag, utvikling i forurensningskilder og vannkvalitet, forekomst og effekt av lakselus og fiskesykdommer hos fisk i oppdrettsanlegg, rømt oppdrettsfisk og villfisk i nasjonale laksefjorder, og i nærliggende referanseområder. 7

Ansvarlige myndigheter melder fra om hvilke tiltak som blir iverksatt for å følge opp ordningen. Denne rapporteringen og resultatene fra overvåkningsprogrammet vil bli lagt til grunn for å vurdere effektene. Tiltak: Oversikt over tiltak for å bevare laks, sjøøret og sjørøye: http://www.dirnat.no/content/500042107/tiltak-for-a-bevare-laks-sjoorret-og-sjoroye 2.3.2 Regulering av fiske Av St.prp. nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, går det fram at: Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Om reguleringene i laksefisket ble det i proposisjonen slått fast at: Reguleringene i laksefisket skal baseres på de vitenskapelige rådene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og på moderne forvaltningsprinsipper, herunder den føre-var-tilnærmingen som er utviklet for disse fiskeriene i NASCO. Disse rådene innebærer i første rekke at laksefisket bør baseres på de bestandene som utnytter produksjonskapasiteten sin fullt ut, og at fiske på øvrige bestander bør begrenses i størst mulig grad. Dette kan bare oppnås ved å redusere fisket på blandede bestander. Sjølaksefisket må derfor reduseres og sannsynligvis også fases ut i enkelte områder. I tillegg vil det være nødvendig å senke beskatningstrykket eller innføre fiskeforbud i deler av vassdrag med klart atskilte bestander med ulik status. I proposisjonen ble det videre slått fast at gytebestandsmål må legges til grunn for reguleringene i laksefisket, og at det skal tas hensyn til innslag av rømt fisk. Norge er medlem i NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization), som er etablert under konvensjonen om bevaring av laks i det nordlige Atlanterhavet. Gjennom medlemskapet har Norge gått med på å følge vedtatte retningslinjer i NASCO. Det er laget en egen prosedyre ( decision structure ), som skal brukes ved regulering av fiske. Prosedyren går i korte trekk ut på å indentifisere bestander som inngår i fisket og vurdere gytebestanden opp mot gytebestandsmålet for hver enkelt bestand. I tillegg skal det legges vekt på sosiale og økonomiske aspekter og på å identifisere interessentene i fisket. Det er utarbeidet egne retningslinjer for dette som blant annet understreker at verdier som er vanskelig å beregne økonomisk kan ha stor betydning. Betydningen av disse internasjonale retningslinjene er også fastslått i St.prp. nr 32: Regjeringen legger til grunn at Norge har et særlig ansvar for den atlantiske laksen og dermed bør være et foregangsland i arbeidet med å følge opp de internasjonale retningslinjene for villaksforvaltningen. Bakgrunnsstoff for regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye inkludert NASCOs retningslinjer finnes på våre nettsider: http://www.dirnat.no/content/500042302/bakgrunnsstoff-for-regulering-av-fiske-etter-laks-sjoorret-og-sjoroye Føre-var-prinsippet, som har ligget til grunn for norsk og internasjonal lakseforvaltning, er nå lovfestet i naturmangfoldlovens 9: 8

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Tiltak (administrativt): Se vedlegg 4 med oversikt over sentrale og lokale forskrifter DN fastsetter reguleringene for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag og sjø. Reguleringene er samlet i en landsdekkende forskrift, som erstatter alle tidligere bestemmelser om fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i de tidligere fylkesvise forskriftene om fiske etter disse artene. Nasjonale forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk gir nærmere bestemmelser om åpning av fiske, tillatte redskaper, minstemål, oppgaveplikt og registrering av redskap. Laks Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av DN, som gjennom årlige rapporter beskriver bestandsstatus for norsk villaks, vurderer trusler, og gir råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen. Beskatningsråd som er gitt av vitenskapsrådet skal legges til grunn for regulering av laksefiske. I tillegg til beskatningsrådet skal særlig sosioøkonomiske forhold og hensyn til samiske rettigheter vektlegges. Dersom sosioøkonomiske vurderinger ligger til grunn for et annet fiskeregime enn beskatningsrådet tilsier, skal dette begrunnes særskilt. I de tilfeller man ønsker å høste mer enn overskuddet eller høste der det ikke er et overskudd, må det likevel sikres at bestanden på sikt vil nå forvaltningsmålet. Fiske på bestander som ikke når forvaltningsmålet (jf rapport fra vitenskapsrådet) skal begrenses slik at bestanden kan bygge seg opp igjen. Reguleringene som innføres må gjenspeile avstanden mellom forvaltningsmålet og beregnet måloppnåelse, slik at tiltakene blir strengere jo større avstanden det er mellom forvaltningsmålet og måloppnåelsen. Til grunn for vurderingene og rådene ligger estimat av gytebestandsmåloppnåelse for bestandene i 210 laksevassdrag. Beskatningsrådene gjelder den samlede beskatningen på den enkelte bestanden, dvs summen av beskatningen en bestanden er utsatt for i sjø og elv. Vitenskapsrådet har delt fjordregionene inn i geografisk adskilte enkeltfjorder, og det er gitt separate beskatningsråd for fjordene og en samlet vurdering av fjordregionen. Fordi mye av fisket i Tana beskatter laks fra flere genetisk forskjellige bestander, er fisket i hovedstrengen i Tanavassdraget vurdert etter samme prinsipper som for sjølaksefisket i fjordregionene. Det må vises varsomhet når informasjon om bestanden er usikker, upålitelig eller utilstrekkelig. Fravær av tilstrekkelig vitenskapelig informasjon skal ikke brukes som årsak til ikke å iverksette reguleringstiltak. Sjøørret Hovedregelen er fortsatt at regulering av fiske etter sjøørret skal følge reguleringene for fiske etter laks dersom det ikke er nødvendig å ta spesielt hensyn til sjøørret. Regulering av fiske etter sjøørret skal for øvrig baseres på DNs bestandstilstandsvurdering. Det er ikke fastsatt gytebestandsmål for bestander av sjøørret. Vurdering av gytebestanden er ofte svært vanskelig fordi en del fisk som vandrer opp fra sjøen om sommeren og høsten ikke skal gyte. Samtidig vil en 9

del fisk som skal gyte oppholde seg i vassdraget hele året. Selv om det faglige grunnlaget for å vurdere bestandene av sjøørret er svakere, stilles det tilsvarende strenge krav som ved laksereguleringene. Der hvor det er mulig skal spørsmålet om det er nok gytefisk vurderes, selv om det ikke er beregnet et konkret gytebestandsmål. På grunn av bestandssituasjonen skal grunnlaget for å åpne for sjøørretfiske vurderes spesielt. Der hvor det er fisketid for laks, men ikke åpnet for fiske etter sjøørret, skal det være gjenutsettingspåbud. Det kan ofte være vanskelig å fastsette egen sesong for sjøørretfiske i elv, fordi oppvandringstiden kan være kort og væravhengig. Slike steder kan kvotebegrensninger (bag limit) og/eller spesielle størrelsesbegrensninger (minstemål/størstemål) være alternative virkemidler eventuelt i kombinasjon med sesongregulering. Alternative virkemidler skal kun brukes i vassdrag hvor det er god organisering. For laks er det vassdragsrettet forvaltning som er regelen. Det er imidlertid langt flere sjøørretbestander enn laksebestander, og de fleste bestandene er små. Det kan derfor være aktuelt å lages felles regler for flere vassdrag i et område, særlig der det er mange små bestander eller bestander med samme bestandstilstand. Det tilhørende sjøområdet bør ha fiskeregler som harmonerer med reglene i vassdragene. Store bestander av sjøørret skal ha vassdragsrettet forvaltning slik som for laksen. Der hvor det innføres spesielle restriksjoner i elv skal det også vurderes å innføre spesielle restriksjoner i sjøfisket, som utsettingspåbud for sjøørret, nedsenkingspåbud for alle maskevidder, restriksjoner på fiske med stang og håndsnøre og spesielle restriksjoner i munningsområder. Sjørøye Forvaltningen av sjørøyebestandene innebærer noen ekstra utfordringer sammenliknet med forvaltningen av laks og sjøørret. Basert på kartleggingsarbeid gjennomført fra slutten av 1990-tallet. har en kommet til at det er om lag 100 selvreproduserende bestander. Dette er langt færre bestander enn antatt før kartleggingen begynte. Det skilles mellom bestander som har tilgang på innsjøer å gyte i, og bestander i vassdrag uten innsjøer. I noen vassdrag med innsjøer er det imidlertid bare stasjonær røye som gyter i disse, mens sjørøya bruker andre områder. Tilsvarende vil det for noen elvegytende bestander bare finnes gytende sjørøye i veldig avgrensete områder (små sidebekker, loner osv). I mange vassdrag ser det ut til at sjørøya er i nedgang. Bestandsstatus er likevel ofte usikker, og det er også usikkert om nedgangen kan skyldes overbeskatning (elv og/eller sjø) eller andre årsaker (bl a klimaendring, lakselus og vassdragsregulering). Inntil kunnskapen om den enkelte bestanden blir god nok må fiskereguleringene ha ekstra god sikkerhetsmargin. Det er i dag ikke fastsatt gytebestandsmål for bestander av sjørøye. Utgangspunktet for fiskereguleringene skal uansett være en faglig vurdering av størrelse og utvikling i gytebestanden. Retningslinjene for regulering av sjøørretfiske skal gjelde også for regulering av sjørøyefiske. Det må imidlertid tas hensyn til at sjørøya er spesielt sårbar for beskatning på grunn av tendens til stimadferd i sjøen, svært konsentrert oppvandring og oppsamling i kulper i vassdrag. Tiltak: Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20120510-0438.html 10

Tiltak: Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20120510-0431.html Tiltak: Fiskeravgift til fiskefond: http://www.dirnat.no/fiskeravgift/ Tiltak: Regler for bruk av fiskeredskap i ferskvann: http://www.dirnat.no/fritidsfiske/ferskvann/ Tiltak: Regler for fiske etter ferskvannskreps: http://www.dirnat.no/fritidsfiske/ferskvannskreps/ Tiltak: Regler for bruk av fiskeredskap i saltvann: http://www.dirnat.no/fritidsfiske/saltvann/ Tiltak: Fylkesvise forskrifter for fiske i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye Alle bestemmelser om fiske etter anadrome laksefisk i disse forskriftene er opphevet og erstattet av en ny landsdekkende forskrift, mens enkelte bestemmelser blant annet om innlandsfiske på strekninger med laks, sjøørret og sjørøye er videreført. For informasjon om reglene for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye benyttes: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20120510-0438.html. Lenker til de fylkesvise forskriftene som inkluderer noen relevante bestemmelser om innlandsfiske: http://www.dirnat.no/content/500042163/regler-for-fiske-etter-laks-sjoorret-og-sjoroye-i-vassdrag Generelt om fiskeregler- og reguleringer: http://www.dirnat.no/content/500042133/fiskeregler-og--reguleringer 2.3.3 Genbank for laks, bevaring og reetablering Dagens beholdning i genbank for laks er 196 bestander i nasjonalt sædlager og 25 bestander i levende genbank. Vel 10 bestander har blitt tatt ut av levende genbank og tilbakeført til sitt opprinnelige vassdrag etter at miljøtrusselen ble fjernet. DN anbefaler å opprettholde de levende genbankene Hordaland, Sør-Trøndelag og Nordland. Fordi bestandssituasjonen og påvirkningene fra havbruk på Vestlandet er så vidt omfattende, vil det være behov for anleggsfasiliteter i lang tid fremover. Genbanken i Eidfjord skal avvikles, og vil bli erstattet av en ny lokalitet. DN foreslår å utvikle genbanken, med økt bruk av spisset genetisk kompetanse som inkluderes i genbankarbeidet i større grad enn tidligere og innføring av moderne fryseteknologi. Målet er å øke kunnskapen om genetikken i det innsamlede materiale, øke lageret av dypfryst laksesæd på eksisterende bestander og nye bestander, og øke det genetiske mangfoldet i levende genbanker ved økt bruk av dypfryst laksesæd i produksjonen. Levende genbank forbeholdes utrydningstruede bestander hvor det foreligger reelle muligheter for bekjempelse av påvirkningen og reetablering/restaurering av bestanden. Genbankens arbeid, med bevaring og reetablering, følger primært progresjonen i handlingsplanen mot G. salaris. Videreutvikling av genbanken av hensyn til påvirkning fra rømt oppdrettsfisk må tillegges forskjellig vekt avhengig av hvilket scenario man ser for seg. Videreutvikling av genbanken beror på flere scenarier: Scenario 1: Fortsatt genflyt 11

Ved fortsatt genflyt fra rømt oppdrettsfisk vil styrking og reetablering av opprinnelige villaksbestander ha begrenset effekt. Bruk av sædlager som allerede finnes i genbanken til dette formålet, vil bare tappe lageret for genetiske ressurser uten at det har varig virkning for villaksen i vassdragene. I dette scenariet vil hovedstrategien være å legge mest vekt på å øke lageret av dypfryst laksesæd og å øke kunnskapen om genetikken i det innsamlede materialet, det vil si at man bygger opp en genetisk ressurs som kan komme til anvendelse en gang i framtiden. Scenario 2: Genflyten opphører Det er lite trolig at en vil kunne lykkes med å stoppe genflyten fra oppdrettslaks til villlaks i løpet av få år. Men dersom en antar at nye tiltak kan ha god effekt innen 10-20 år, vil bruk av levende genbank være et egnet virkemiddel for å styrke og reetablere ville laksestammer. Tidsperspektivet på 10-20 år gjør det mulig med korttidsoppbevaring av grunnlegger-populasjoner og økt bruk av ny innfrysningsteknologi, som vil ha stor betydning for kapasiteten på genbankstasjonene med hensyn på antallet grunnlegger-populasjoner som kan produseres. Teknologiutvikling og mer bruk av dypfryst sæd vil både øke effektiviteten og kapasiteten på genbankstasjonene og det genetiske mangfoldet hos grunnlegger-populasjonene. Kapasitetsøkning i form av nye anlegg må imidlertid til, hvis genetisk styrking og reetablering av villaksbestander skal få stort omfang. For oppfølgingen av handlingsplanen mot G.salaris og Hardangerfjordbestandene vil vi i årene som kommer ha behov for et årlig driftsbudsjett i størrelsesorden 65 mill. kr. De største budsjettmessige utfordringer for genbanken, utover oppfølgingen av handlingsplanen G.salaris og Hardangerfjordbestandene, i de kommende årene, beror på veivalget departementene velger å ta med tanke på genflyten fra rømt oppdrettslaks. 2.3.4 Utsetting av anadrom laksefisk Utsetting av anadrom fisk er i noen elver et viktig produksjonsbevarende tiltak. Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk er under revidering. Det vil i de nye retningslinjene komme krav om vassdragsvise kultiveringsplaner, evaluering av utsettingene, merking av utsatt fiskemateriale, samt krav om etablering av genetisk profil for vassdraget. Dette vil medføre økte kostnader for tiltakshaver, og DN kan forvente å få søknader om økonomisk støtte til disse tiltakene. I forbindelse med implementering av de nye retningslinjene er det viktig å følge opp kultiveringsaktiviteten, og bidra både faglig og økonomisk i en oppstartsfase. 2.3.5 Bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris Lakseparasitten G. salaris er ved siden av rømt oppdrettslaks og lakselus den største trusselen mot villaksen. I infiserte vassdrag utryddes laksen i løpet av få år (4-6 år) dersom nødvendige mottiltak ikke blir iverksatt. Infiserte områder representerer dessuten en betydelig fare for spredning til andre vassdrag. De samfunnsmessige kostnadene av G. salaris er omfattende. I infiserte vassdrag blir de ville laksestammene raskt utryddet, og dette fører til bortfall av viktige rekreasjons-, frilufts- og næringsaktiviteter blant annet i form av redusert fisketurisme og annen næringsutvikling i tilknytning til villaksressursen. Miljøvernmyndighetenes mål er derfor å utrydde parasitten fra infiserte vassdrag. DN har 12

utarbeidet en ny handlingsplan for bekjempelse av G. salaris og bevaring/ gjenoppbygging av fiskestammer for perioden 2013-2016. I henhold til den nye handlingsplanen deles tiltak for kommende 4-års periode inn i to hovedgrupper: (i) (ii) Tiltak i vassdrag som er ferdigbehandlet, men ikke friskmeldt: For disse vassdragene vil aktiviteten i hovedsak bli konsentrert om beredskap og reetablering av fiskestammene. Tiltak i infiserte vassdrag: De prioriterte områdene for bekjempelse er Raumaregionen, Skibotnregionen og Drivaregionen. Det planlegges rotenonbehandling av de infiserte vassdragene i Raumaregionen (5 vassdrag) i 2013 og 2014. I Skibotnregionen legges det opp til bekjempelse i perioden 2015-2016. I Drivaregionen bør langtidssperrer etableres i løpet av 2014-2015 av hensyn til den lange brakkleggingsperioden. Innenfor rammen av neste 4-års periode bør det foretas nødvendige utredninger og undersøkelser med hensyn på muligheten for å bekjempe parasitten fra Drammensregionen. Den forventet største økonomiske utfordringen knyttet til bekjempelsestiltak i kommende 4-årsperiode er bygging av fiskesperre i Driva. Denne sperra er kostnadsberegnet til ca. 65 mill. kr. For å optimalisere arbeidet med bekjempelse av G. salaris er det nødvendig med langsiktighet og en økonomi som er i tråd med de kostnader som er angitt i handlingsplanen. Lavere budsjetter vil føre til utsettelser av behandlinger med tap av genetisk mangfold, tapt verdiskapning og økte kostnader som resultat. Tiltak: Handlingsplan for Gyrodactylus salaris Denne vil være tilgjengelig i endelig versjon høsten 2013. Foreløpig versjon ligger her: http://www.dirnat.no/attachment.ap?id=751 2.3.6 Fisketrapper Fisketrapper for anadrome laksefisk er et viktig fiskeforsterkingstiltak, og er i dag en viktig del av arbeidet med å sikre truede fiskebestander og restaurere vassdrag hvor bestander har vært utryddet. I «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk (2011-2015)» legges det opp til en nødvendig restaurering eller ombygging av 90 fisketrapper i Norge. Fisketrapper ligger ofte utsatt til for skader og slitasje, og trolig vil flere trapper enn de som er nevnt i handlingsplanen ha behov for restaurering i årene fremover. Tiltak: Se Vedlegg 6 for oversikt over restaureringsobjekter. 2.3.7 Kalking av elver og innsjøer med laksefisk De siste tiårene har det vært en reduksjon i sur nedbør i Norge. Forbedringene har imidlertid flatet noe ut etter år 2000, og det er ventet at ytterligere forbedringer vil gå sakte. Tynt jordsmonn og kalkfattig berggrunn gjør at deler av Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring, og det tar lang tid å bygge opp bufferkapasiteten i jorda etter mange års utarming. Avtalte utslippsreduksjoner er ikke tilstrekkelige for å unngå forsuringsskader i Sør-Norge, og forsuring av vann og vassdrag er derfor fortsatt et stort miljøproblem i Norge. 13

DN legger prinsippene og føringene i Plan for kalking av vassdrag i Norge 2011-2015 til grunn for arbeidet med vassdragskalking, i tillegg til føringer fra Miljøverndepartementet. I planen er det skissert behov for tiltak for å optimalisere kalkingen i åtte laksevassdrag i løpet av planperioden: Flekke-Guddalsvassdraget i Sogn og Fjordane, Yndesdalsvassdraget i Hordaland, Bjerkreimselva og Sokndalselva i Rogaland, Tovdalselva og Nidelva i Aust-Agder, og Audna og Lygna i Vest-Agder. Gjennomføring av optimaliseringstiltak vil bedre effekten av kalkingen og sikre en mer optimal økologisk effekt. Optimaliseringsprosjektet i Bjerkreimselva er allerede finansiert, og vil bli startet opp innen kort tid. Tiltak: Se vedlegg 7 for optimaliseringsprosjekter og nye kalkingsprosjekter. Det finnes også mange laksevassdrag hvor laksebestanden lenge har vært skadet eller tapt som følge av sur nedbør, men hvor det ikke har vært midler til å starte fullkalking. Det er i plan for kalking identifisert seks laksevassdrag hvor det er behov for å starte fullkalking i perioden 2011-2015. Disse er: Daleelva i Sogn og Fjordane, Modalselva og Tysseelva i Hordaland, Årdalselva i Rogaland, Songdalselva i Vest-Agder og Dåsåna (sideelv til Otra) i Aust-Agder. Det er allerede bevilget midler til oppstart av kalking i Dåsåna, og kalkingen vil bli startet opp innen kort tid. Se hele handlingsplanen her: http://www.dirnat.no/content/500041433/plan-for-kalking-av-vassdrag-i-norge-2011-2015 2.4 Forvaltning av Tanavassdraget spesielt: Det foregår for tida forhandlinger mellom Norge og Finland om ny avtale for fisket i Tanavassdraget. Ny kunnskap viser at det er 20-30 egne genetisk atskilte laksebestander som til sammen utgjør «tana-laksen». De fleste av disse bestandene er i svært dårlig tilstand som følge av overbeskatning. Den nåværende avtalen med Finland er ikke egnet til å få bukt med dette problemet. Som Norges største og ett av verdens største laksevassdrag har Tana en særskilt viktig posisjon for den Atlantiske laksen, og det er samtidig blant våre siste store vassdrag som stadig er relativt upåvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har uttrykt sterk bekymring for utviklingen for laksebestandene i Tana, og myndighetene forsøker nå gjennom forhandlingene å få på plass et reguleringsregime som kan snu den negative utviklingen, og sikre bestandene for framtida. En gjenoppbyggingsplan for laksebestandene vil være et sentralt element i dette arbeidet. For øvrige råd om vannforvaltning i Tana vannområde ønsker vi å komme spesifikt tilbake til dette i svar på brev (av 21.05.2013) fra Finnmark vannregionmyndighet. 14

2.5 Tiltak for innlandsfisk spesielt Fiske er en av de aller viktigste formene for friluftsliv i Norge, og mange ulike brukergrupper har nytte og glede av innlandsfisken. Fiske er også et viktig reiselivsprodukt, og hvert år kommer det et stort antall utlendinger til Norge for å fiske. Innlandsfiskeressursen har potensial til å gi grunnlag for et mer omfattende fritidsfiske og for mer lokal verdiskaping i tilknytning til turister og andre tilreisende og næringsfiske. Fiskebestandene er utsatt for mange miljøpåvirkninger. Ødeleggelse av leveområder og spredning av fremmede arter er de største truslene mot bestandene. De viktigste påvirkningene på leveområdene er vassdragsutbygging og andre fysiske inngrep, forsuring og annen forurensning av vannet. Klimaendringer og fiskesjukdommer har potensial til å medføre store problemer for fisken og ferskvannsøkosystemene for øvrig. Derfor må vi blant annet tilpasse forvaltningen av innlandsfisken vår til den nye klimavirkeligheten vi vil møte. Klimatilpasningsutvalget har gjort en overordnet gjennomgang av hvilken risiko klimaendringer representerer på ulike områder, også for økosystemer i ferskvann. De drøfter virkemidler og tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet og styrke tilpasningsevnen. DN-rapport nr 6-2010 Innlandsfiskeforvaltning 2010-2015 gir en oversikt over innlandsfiskeforvaltningen og danner grunnlag for konkretisering og prioritering av tiltak for å fremme forvaltningens målsettinger: http://www.dirnat.no/content/500040962/innlandsfiskeforvaltning-2010-2015 Tiltak: Satsinger 2010 2015 Forbedre fiskemulighetene for fritidsfiskerne og øke den lokale verdiskapingen Bevare og restaurere fiskens leveområder Bekjempe fremmede arter Overvåke fiskehelse Miljøgifter i fisk Identifisere klimaeffekter og oppfølgingsbehov Utvikle en mer kunnskapsbasert forvaltning Utvikle bedre samordning og samarbeid mellom aktørene Bleke og Namsblank Bleke og småblank er relikte laksestammer. Det betyr at de ikke kan vandre mellom fersk- og saltvann som laksebestander vanligvis gjør på grunn av at landhevingen etter siste istid skapte vandringshindre i form av fosser i elvene. Relikte laksestammer er sjeldne, også internasjonalt. Dette gjelder spesielt Namsblanken som lever hele livet i elva. De fleste relike laksestammene i verden vandrer mellom elv og innsjø. I Norge var det opprinnelig fire slike bestander. Nå har vi bleka i Byglandsfjorden i Aust-Agder og namsblank i Namsen i Nord-Trøndelag igjen i Norge. Blekebestanden i Arendalsvassdraget er utdødd, mens laksebestanden som vandret mellom Trysilelva og innsjøen Väneren ikke lenger kan vandre til Norge på grunn av mange vandringsbarrierer som følge av omfattende vannkraftutbygging. Det pågår et prosjekt for å vurdere muligheter for å få Vänerenlaksen tilbake til Trysilelva. Bleke og Namsblank er under utredning for å bli en prioritert art etter naturmangfoldloven. 15

Tiltak: Bleke Otteraaens Brugseierforening har inngått avtale som et ledd i oppfølgingen av naturforvaltningsvilkår. om finansiering av tiltak og undersøkelser av bleke og dens leveområde som gjelder for fem år, fra 2010-2015. De viktigste tiltakene er å fortsette å sette ut yngel og rogn for å tilbakeføre bleka i opprinnelige leveområder. Dette gjelder spesielt i Otra ovenfor Byglandsfjorden og i sidevassdraget Dåsåna. Undersøkelsene har vist at vannkvaliteten i Dåsåna er for dårlig for bleke på grunn nav sur nedbør. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har bestemt å kalke Dåsåna slik at vannkvaliteten blir tilfredsstillende for bleke. I tillegg til Dåsåna og andre sidevassdrag med for dårlig vannkvalitet for bleke. Andre sentrale tiltak er å sikre eksisterende og å reetablere tidligere gyteplasser som har gått tapt som følge av reguleringsinngrep. Videre er det viktig at fisket blir rettet mot ørret og unngå uttak av bleke. Fylkesmannen i Aust-Agder og DN følger opp resultatene fra undersøkelser og tiltak som gjennomføres av regulant, og vurderer om det er behov for nye undersøkelser og tiltak. Tiltak: Namsblank (småblank) I vitenskapelige rapporter og gjennom arbeidet med faggrunnlaget er det forslag til prioriterte tiltak for å bevare bestanden av namsblank i dens leveområder i Namsenvassdraget. Fjerne terskler som har demt ned strekninger med stryk, eller utbedre konstruksjonene på terskler vil være et viktig bidrag. Videre er øking eller innføring av minstevannføring i hovedelva og sideelvene der namsblank lever i Namsenvassdraget et viktig tiltak. Andre prioriterte tiltak er å redusere hastigheten av spredning av ørekyt og redusere risikoen for spredning av G. salaris og andre parasitter og sykdommer. Videre er det viktig å hindre at nye inngrep forverrer livsmiljøet for namsblanke. For å ha en reserve i tilfelle ytterligere skader på namsblankbestandene i vassdraget er det foreslått å bevare småblank i genbank for laks. For å styrke kunnskapsgrunnlaget slik at en får mer presis informasjon om bestanden av namsblank, som igjen gjør det mulig å identifisere de mest optimale tiltakene, har DN pålagt regulant å gjennomføre nye undersøkelser. Pålegget er påklaget og ligger til behandling i MD. 3. Artsforvaltning 3.1 Trua arter I artsportalen hos Artsdatabanken (http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/) er det oppført totalt 331 arter under hovedhabitat «ferskvannssystemer». Av disse er 166 truet, hvorav 19 arter er vurdert som kritisk truet (CR), 64 er sterkt truet (EN) og 83 arter er vurdert som sårbar (VU). Se artsportalen.no for oversikt over artene. Mange av disse trenger spesiell beskyttelse eller konkrete tiltak for å sikre at arten ikke svekkes ytterligere og i ytterste konsekvens forsvinner fra norsk natur. Målet med arbeidet med de trua artene er at de skal overleve i norsk natur på lang sikt. Det er viktig at tiltak som ivaretar disse artenes spesielle behov blir innarbeidet i tiltaksprogrammene som nå skal utarbeides. DN er av den oppfatning at vannforskriften til en viss grad vil kunne bidra til å sette miljømål, samordne og identifisere behov for tiltak, slik at forholdene for trua arter kan bedres. Forskriften har imidlertid sine klare begrensninger, fordi miljømålene er basert på indikatorer som ikke tar særlig hensyn til truede eller sjeldne 16

arter. DN vil derfor påpeke at det kan være behov for spesielle tiltak for disse artene, også i vannforekomster som ikke er satt i risiko og som kan ha god eller svært god økologisk tilstand. Tiltak: Forskrift om fredning av truede arter Fredete arter er truede dyr og planter som beskyttes for å ta vare på mangfoldet i naturen vår. Du har ikke lov til å drepe, fange, ødelegge, skade, plukke eller samle inn arter som er fredet. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011221-1525.html Edelkreps Edelkrepsen (Astacus astacus) står oppført i både den nasjonale og den internasjonale rødlisten. I den nasjonale rødlisten er den nå listet som sterkt truet. Edelkrepsen i Europa omfattes også av flere internasjonale avtaler. Den største trusselen mot våre edelkrepsbestander i dag er spredning av signalkreps og krepsepest. Forurensing og ødeleggelser av leveområder truer også edelkrepsbestandene. Edelkreps kan forveksles med signalkreps. Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et glattere og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg ved furen bak hodeskjoldet. Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen, sammenlignet med edelkrepsen, og den har vanligvis en hvit flekk på klørne. Se kapittel 3.3.2 om signalkreps og krepsepest som trussel mot edelkrepsen. For arter som edelkreps som er sterkt truet, er det viktig med et regelverk som ivaretar arten i større grad enn det som er tilfelle i dag. For mer informasjon om edelkreps og tiltakene nedenfor: https://www.dirnat.no/content/500045439/edelkreps Tiltak: Forskrift Arten er foreslått som en prioritert art som innebærer at den kan få en bedre beskyttelse. Status for dette arbeidet er at det er sendt inn et faggrunnlag for edelkreps som nå ligger i Miljøverndepartementet for vurdering. Tiltak: Forbud mot import og utsetting I henhold til loven om lakse og innlandsfisk er det forbudt å importere og sette ut ferskvannsorganismer, som bla signalkreps, uten tillatelse fra miljøvernmyndighetene Tiltak: Informasjon om ferskvannskreps En arbeidsgruppe for ferskvannskreps ble etablert i 2009 og skal : være et forum for løpende samarbeid og koordinering mellom offentlig forvaltning og relevante organisasjoner og institusjoner på nasjonalt plan være et rådgivende organ innenfor krepseforvaltning arbeide med problemstillinger vedrørende ferskvannskreps med vekt på utbredelse, status, overvåking, trusler mot edelkreps (spesielt krepsepest), beskatning, beredskapsrutiner og informasjon 17

Elvemusling Eksempler på slike vassdrag er elvemuslingvassdrag med nedsatt rekruttering. Det overordna målet med forvaltningen av denne arten er at alle nåværende populasjoner skal opprettholdes eller forbedres (jf. DNs handlingsplan for arten). Som et resultat av dette finansierer DN et kultiveringsanlegg for trua elvemuslingpopulasjoner. Tiltak: Forskrift om fangst av elveperlemusling http://www.lovdata.no/dnf/md-19921230-1230.html Tiltak: Kultiveringsanlegg for elvemusling Anlegget ligger i Austevoll kommune. DNs bidrag i denne aktiviteten er i underkant av 4 mill. kr årlig. Ønske om innspill: Det er behov for innspill til lokaliteter hvor kultivering av elvemusling er nødvendig for å sikre bestanden, samt en vurdering av eventuelle negative påvirkningsfaktorer i det enkelte vassdrag. 3.2 Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Prioriterte arter er et av flere nye virkemidler i naturmangfoldloven. Artene kan prioriteres med økologiske funksjonsområde. Dette er områder som arten er særlig avhengig av, slik som for eksempel hekkeområder og rasteområder for fugl. I slike områder er enkelte særlig skadelige og ødeleggende tiltak og handlinger eksplisitt forbudt. Av arter som lever i eller ved vann er kun elvesandjeger (Cicindela maritima) prioritert. Det jobbes imidlertid med forsalg til prioritering for elvemusling(margaritifera margaritifera), dvergålegras (Zoltera noltei),edelkreps (Astacus astacus) og stor salamander (Triturus cristatus). I tillegg er det laget, eller er under utarbeidelse, flere faggrunnlag for vurdering (eks. mjukt havfruegras (Najas flexilis), namsblank (Salmo salar), flere øyenstikkere mm. Prioriterte arter må vies spesiell oppmerksomhet og det må stilles spesielt strenge krav til miljømål som sikrer framtidig rekruttering og overlevelse av disse artene. Det vises her til forskriftene og faggrunnlag for den enkelte art. Naturmangfoldloven gir også hjemmel for å angi bestemte naturtyper som utvalgte. I vann, er kalksjøer nå er en utvalgt naturtype. Det jobbes også med ålegraseng som mulig utvalgt naturtype. Slik som for de prioriterte artene bør det stilles strenge krav til miljømål som ivaretar disse naturtypene og det vises til forskriftene for de utvalgte naturtypene. Tiltak: Handlingsplan for kalksjøer Handlingsplanen omfatter alle innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l. http://www.dirnat.no/content/500043274/handlingsplan-for-kalksjoer Tiltak: Handlingsplan for dvergålegras Handlingsplanen presenterer mål og tiltak for forvaltningen av dvergålegras i Norge. Det overordnede nasjonale målet med handlingsplanen for dvergålegras er å sikre alle kjente forekomster av arten og den regionale variasjonen som måtte finnes, inklusive genetisk variasjon på voksestedene http://www.dirnat.no/content/500039908/handlingsplan-for-dvergalegras-. 18

3.3 Fremmede arter og invasive arter Fremmede organismer er definert i naturmangfoldloven 3 e) som en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet. En organisme kan være fremmed både når den er introdusert til et nytt område ved hjelp av mennesker, og når den har spredd seg til nye områder ved egen hjelp. Fremmede arter som sprer seg fra sitt naturlige opprinnelsessted ved hjelp av mennesker, kaller vi primær introduksjon. Dersom arten sprer seg videre ved egen hjelp, kaller vi det sekundær introduksjon. Mårhund (Nyctereutes procyonoides) og kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er eksempler på sekundære introduksjoner til Norge. Artene er satt ut i naboland, og de har deretter har kommet seg til Norge uten menneskelig hjelp. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Gjedde (Esox lucius) og ikke minst ørekyte (Phoxinus phoxinus) er eksempler på slike arter. Klimatiske forhold er den viktigste faktoren for at fremmede arter skal klare å etablere seg i norsk natur. Dersom artene ikke er tilpasset, eller klarer å tilpasse seg det norske klimaet, vil de ikke kunne etablere seg i vår natur, som er forbundet med flere måneder med snø og frost, i tillegg til en kort aktiv sesong. De forventede globale klimaendringene kan gi store konsekvenser for innvandringsmulighetene til nye fremmede arter, samt sprednings- og etableringsmuligheter for de fremmede arter vi allerede har i landet. Ekspertene slår fast at økende temperaturer i verden er uunngåelig. Dermed kan vi heller ikke unngå en del av de effektene dette vil gi. Derfor må vi blant annet tilpasse forvaltningen av innlandsfisken vår til den nye klimavirkeligheten vi vil møte. Klimatilpasningsutvalget har gjort en overordnet gjennomgang av hvilken risiko klimaendringer representerer på ulike områder, også for økosystemer i ferskvann. De drøfter virkemidler og tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet og styrke tilpasningsevnen. Direktoratet for naturforvaltning ønsker å sette fokus på bruk og bevaring av innlandsfiskeressursene, og har i den sammenheng utarbeidet et strategidokument for de neste fem årene. FNs Konvensjon om biologisk mangfold (CBD) forplikter Norge til, så langt det er mulig og hensiktsmessig, å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter. Herunder å unngå at innførsel og utsetting av fremmede organismer medfører vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet, samt sette i verk tiltak mot fremmede arter for de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur. Artsdatabanken sin publikasjon Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 inneholder en oversikt over alle fremmede arter i landet, samt en økologisk risikovurdering av de arter som kan formere seg i landet. Artene som finnes i kategoriene «svært høy økologisk risiko» og «høy økologisk risiko» utgjør svartelisten for 2012. Dette er den mest omfattende samlingen av fremmede skadelige arter i Norge: http://www.dirnat.no/multimedia/54679/fremmede-arter-i-norge---med-norsk-svarteliste- 2012.pdf&contentdisposition=attachment I tillegg til tap av norske arter, fører også fremmede arter kostnader for samfunnet. For lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble de samfunnsøkonomiske skadene i 2007 anslått til mellom 3 og 4 milliarder kroner. Tap av oppdrettslaks på grunn av algen Chattonella ble samme år anslått til å ha kostet oppdrettsnæringen 25 millioner kroner. Se for øvrig kapittel 2.3.5 for tiltak mot og informasjon om lakseparasitten Gyrodactylus salaris. 19

Tiltak: Tidlig varsling og rapportering av artsobservasjoner Artsdatabanken har utviklet en tjeneste som varsler funn av fremmede arter på ett tidlig stadium. Hensikten er at forvaltningsmyndighetene og private aktører kan få beskjed og iverksette tiltak før det er for sent. Det er Artsdatabanken som utvikler tjenesten på oppdrag fra DN og nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold. For at varslingstjenesten skal fungere, er vi også avhengig at publikums observasjoner av fremmede arter rapporteres inn i Artsdatabankens tjeneste Artsobservasjoner. DN oppfordrer alle til å se etter nye arter og rapportere inn til Artsobservasjoner. Når du rapporterer inn nye arter av planter, insekt eller dyr, vil for eksempel fylkesmannen få varsel om at en ny fremmed art er har spredd seg til fylket. Fylkesmannen har da mulighet til å sette i verk tiltak mot arten på et tidlig stadium. Lenke: http://www.artsobservasjoner.no/ Tiltak: Naturmangfoldloven og krav om tillatelse Naturmangfoldlovens (NML) kapittel IV regulerer innførsel og utsetting av fremmede organismer, og har til formål å forebygge uheldige konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Kapitlet hjemler aktsomhetsplikt og etablering av en tillatelsesordning for innførsel og utsetting av fremmede organismer. Plikt til å unngå introduksjoner av fremmede organismer kan også følge av aktsomhetsplikten i NML 6. I Laks- og innlandsfiskeloven 8 er det slått fast at uten tillatelse kan ingen importere levende anadrome laksefisk, innlandsfisk, rogn eller unger av slik fisk eller næringsdyr for fisk. Naturmangfoldloven inneholder også virkemidler for å bekjempe fremmede organismer som allerede har etablert seg i norsk natur, blant annet adgangen til å avlive eller fjerne fremmede organismer i henhold til NML 18, 20 og 21. Myndighetene kan, hvis det er nødvendig, iverksette fjerning av fremmede organismer på andres eiendom. Bestemmelser om bekjempelse av fremmede organismer finnes også i naturmangfoldloven kapittel V (Områdevern). Innførsel av organismer til Norge vil i henhold til NML 29 som hovedregel kreve tillatelse. Reglene om utsetting finnes i 30 og 31. Bestemmelsene hjemler krav om tillatelse for utsetting av fremmede organismer i sjø og vassdrag, samt øvrige organismer som ikke finnes naturlig i Norge. I tillegg kan det i forskrift stilles krav om tillatelse for utsetting av øvrige fremmede organismer. I vann er det unntak for utsetting i akvakulturanlegg dersom det er gitt tillatelse etter akvakulturloven. Øvrige unntak fra kravet om tillatelse kan fastsettes i forskrift. I tillegg kan det i forskrift fastsettes et absolutt forbud mot innførsel eller utsetting av visse fremmede organismer hvis det er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfoldet. 3.3.1 Fremmede fiskearter Ferskvannsfiskenes utbredelse i Norge er i utgangspunktet bestemt av de ulike artenes innvandring til landet etter siste istid. Avhengig av innvandringsvei og tidsepoke grupperes fiskene i vestlige og østlige innvandrere. De fleste av de naturlig forekommende ferskvannsfiskene i Norge har innvandret fra øst. De første innvandrerne etter istiden slik som sik, harr, abbor, lake og gjedde, har størst naturlig utbredelse. Senere innvandrere, slik som ørekyte, ble stoppet av landhevingen. Vestlige innvandrere slik som laks, aure, røye og stingsild finnes i de fleste kystvassdragene. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) tilhører gruppen av østlige innvandrere til Norge. Naturlige vandringshindre som fosser og lignende barrierer avgjorde hvor langt innover i landet fisken kunne vandre. Den naturlige utbredelsen av ørekyte i Norge omfatter trolig bare lavereliggende strøk på Østlandet og noen vassdrag i Troms og Finnmark. Det er imidlertid vanskelig å angi den naturlige utbredelsen av ørekyte, fordi mennesker i lang tid har spredt arten. Utbredelsesmønsteret i dag er således et resultat både av naturlig spredning og av menneskeskapt spredning. 20