Til: Styret Dato: 11.10.2012 Fra: Adm. direktør Styresak: S-59/12 Møtedato: 1. november 2012 Saksbehandler: Jan Eskild Aldal Ref.: 2012/461 Forslag til statsbudsjett for 2014 - store satsninger Kunnskapsdepartementet ber om innspill til statsbudsjettet for 2014 skal sendes KD innen 1. november 2012. Administrasjonen vil sende innspillet inn umiddelbart etter at styret har diskutert saken på styremøtet 1. november. Det spesielle ved statsbudsjettet for 2014 er at NVH sannsynligvis ikke er en egen institusjon på dette tidspunktet men er fusjonert inn i NMBU. Dette spørsmålet har Koordineringsgruppen diskutert og bestemt at de to institusjonens framlegg diskuteres i fellesstyrets møte 17. oktober. Fellesstyret prioriterer noen tiltak og sender inn til KD. I tillegg sender NVH og UMB hver sine innspill. Administrasjonen foreslår følgende tiltak fordelt henholdsvis på studieplasser, og på infrastrukturmidler: Utdanning/nye studieplasser: 1. Forskerlinje ved NVH 2. Omgjøring dyrepleierstudiet til et 3-årig bachelorstudiet 3. Fullfinansiering av de 14 studieplassene på veterinærstudiet Forskning (felles infrastruktur NMBU): 1. Imaging facility 2. Halthetsdiagnostisk senter 3. Smågnagere, oppdrettsanlegg 4. Saltvannsakvarier (v/solberg Strand på Drøbak) Nærmere begrunnelser for de ulike forslagene: Forskerlinje i biomedisin for veterinærstudenter. Norges veterinærhøgskole (NVH) viser til tidligere budsjettinnspill 2013 der NVH ønsket å styrke sitt forskningsbidrag ved å innføre et forskningstilbud under veterinærstudiet, samt svar fra KD i brev av 3.11.2011. NVH mener fortsatt at den såkalte Forskerlinjen i betydelig grad vil styrke den framtidige forskningen i biomedisin ved Det nye universitetet på Ås, og gjøre nyutdannede veterinærer attraktive som søkere til PhD stillinger ved forskningsinstitusjoner i Norge og andre land. NVH opprettholder sin søknad om 7 nye studieplasser på Masternivå til Forskerlinjen med virkning fra Statsbudsjettet for 2014 og ber Kunnskapsdepartementet om godkjennelse av et opplegg for en integrert Forskerlinje i biomedisin for veterinærstudenter etter modell av forskerlinjen for medisinerstudentene ved UiO.
Det vises for øvrig til NVHs budsjettinnspill for 2012, deres ref. 201100983, vår ref. 2010/435. En noe mer utfyllende argumentasjon for forslaget presenteres her: NVH er opptatt av å stimulere nyutdannede veterinærer til å starte en forskerkarriere, både ut fra samfunnets behov men også fordi disse kandidatene er rekruttert blant de beste. Studentene som etter søknad blir tatt opp på forskerlinjen, vil få tilbud om ett sammenhengende fulltids forskningsår etter 4. semester og deltids forskningsaktivitet i løpet av den resterende studietiden. Studentene vil bli integrert i de beste forskergruppene ved NVH og vil til sammen ha gjennomført to forskningsårsverk før endt studium. Forskningsårsverket gjennomføres parallelt med det ordinære veterinærstudiet slik at den samlede studietid totalt forlenges med ett år. Gjennom Forskerlinjen vil kandidatene være bedre kvalifisert og motivert for å søke til forskerstillinger. Det legges til grunn at teoridelen godkjennes som teoridelen i doktorgradsprogrammet og at et eventuelt doktorgradsstudium forkortes tilsvarende. Forskerlinjen vil ha en klar samfunnsmessig verdi både ved å bidra til en generell økt forskningsaktivitet innen biomedisin og veterinærmedisin samt skape flere tverrfaglige kontakter mellom veterinærmiljøet og en større del av forskningsmiljøene i Norge. Videre vil ordningen bidra positivt i det nye universitetets forskningsstrategi gjennom økt rekruttering til veterinærmedisinsk forskning og gjennom styrking av forskningskultur, forskergrupper og forskningsomfanget på institusjonen Etablering av en forskerlinje forutsetter finansiering på linje med det som er opprettet for forskerlinjen ved medisinstudiet i Oslo. Forskerlinjen forutsettes knyttet opp mot studentstipendordningen i Norges forskningsråd som innebærer at forskerlinjestudenten gis helt stipend det første året og deltidsstipend de påfølgende fire semestrene. Studentene må også ha fulle rettigheter til å søke om lån og stipend i Lånekassen mens de studerer ved forskerlinjen. Det forutsettes videre at NVH opparbeider studiepoeng for den ekstra studieperioden, til sammen 120 poeng for den teoretiske delen og forskningsdelen. Omgjøring av dyrepleierstudiet til et 3-årig bachelorstudium NVH sendte i eget brev til KD datert 30. april 2012 spørsmål om å få finansiert en utvidelse av dyrepleierutdanningen fra to-årig høyskolekandidat til tre-årig bachelor. Dette begrunnes primært med økte krav til utdanningens innhold. Men også med ønsket om å harmonisere dyrepleierutdanningens omfang til det omfang som tilsvarende utdanning har i en rekke europeiske land. Det er også ønske om å harmonisere utdanningen til en 3+2-modell (bachelor-mastermodell) Utdanningene ved NMBU vil da være på samme modell (enten 3+2, eller rene profesjonsutdanninger) NVH er også opptatte av at det innen dette området ligger til rette for faglig samarbeid med UMB. Med den breie fagportefølje som det nye universitetet vil representere, er det nærliggende å se for seg at nye emner kan integreres i dyrepleierutdanningen. Dyrepleierutdanningen er en av de mest populære studiene i Norge ut fra primærsøkere pr. studieplass (2012: 16,8) NVH ønsker å få dekket det ekstra året ved at man får dekket uttelling for 30 studenter (42.000 pr. student) totalt 1,26 millioner årlig. I tillegg søkes det om å få dekket strategisk tildeling for det økte studenttallet fra 14 til 30 studieplasser. Økningen skyldes ønske om å
imøtekomme etterspørsel både fra søkere men også fra arbeidsmarkedet. (dette utgjør 63.000 kroner X 16 studieplasser = 1,01 mill) Fullfinansiering av de 14 studieplassene på veterinærstudiet Fra og med studieåret 2007 har NVH tatt opp 70 studenter til veterinærstudiet. Dette er gjort for å kunne gi flere av de mange søkerne studieplass. Økningen i opptaket ble gjort på «marginalen», dvs. at NVH fikk betalt kun for studiepoengene de produserte og ikke den strategiske tildelingen for studieplassene. Når de nye byggene for veterinærhøgskolen står klare på Ås vil opptaket øke til 90 studenter, vi håper at Kunnskapsdepartementet kan vurdere en gradvis økning i finansieringen. Imaging senter «Imaging Centre Campus Ås» er et initiativ fra alle institusjonene på den framtidige CampusÅs: NMBU, VI, Nofima, Bioforsk og Skog og landskap. Hensikten er å få på plass et avansert imaging senter som vil være et sentralt forskningsverktøy for forskergruppene som arbeider med miljø- og livsvitenskap. Et slikt senter må ha kostbart avansert utstyr og må kunne gi kompetent teknisk hjelp når det gjelder bruk av elektron-, lys- og konfokalmikroskop og billedanalyse. Denne serviceenheten planlegges bygget opp rundt en «Core facility» med avansert imaging utstyr (transmisjons- og scanning elektron mikroskop, cryo elektronmikroskop og «super-resolution» konfokal mikroskop). Det vil være fire noder i tilslutning til Core facility ute i forskningsmiljøene. Det er behov for et avansert transmisjonselektronmikroskop som Tecnai G2 20 TWIN fra FEI som har en beregnet kostnad på 7 mill NOK. Det er også stort behov for nytt utstyr for å bedre mulighetene for imaging i studier av levende celler, mikrodisseksjon og å øke imaging kapasiteten. Et nytt mikrodisseksjonsmikroskop med LDM system være svært viktig, og et avansert LDM system som PALM system fra Zeiss vil kunne tilfredsstille behovene hos tverrfaglige forskergrupper innen miljø- og livsvitenskap. Utstyret har en beregnet kostnad på 2,5 mill NOK. Samlet sum: 9,5 mill NOK Halthetsdiagnostisk senter. Halthetsdiagnostikk er den vanligste form for utredning av heste-pasienter. Dette er derfor et svært viktig fagområde, både i undervisning og forskning. Ved utredning av haltheter blir hestene vurdert hvordan de beveger seg på rett bane, og på en volte, og for ridehester er det ofte essensielt å se hvordan de beveger seg mens de ris. For å få en korrekt diagnose er det nødvendig med både hardt og mykt underlag. Pasienter til halthetsdiagnostikk har vi daglig hele året. På det nye fakultetet på Ås har det ikke vært programmert inn tak og vegger over deler av halthetsdiagnostikk-området (det mangler 636 m2). Dette medfører at regn og snø vil ødelegge overflaten på banen deler av året, og kulde vil gjøre banen hard. Vind og andre elementer virker svært forstyrrende på hestene, det forhindrer muligheten for å gjøre en detaljert vurdering av hestenes ganglag, og det utgjør en sikkerhetsrisiko. Mangel på tak og vegger gjør det vanskelig/umulig å kunne gjennomføre halthetsdiagnostikk, undervisning og forskning innenfor dette store fagområdet i vinterhalvåret og på dager med nedbør. Den type konstruksjon som ønskes her er langt enklere enn vanlige tak og vegger i resten av bygningskroppen, og kvadratmeterprisen vil være langt rimeligere. Vi anslår en kvadratmeterpris på ca. 20 % av kvadratmeterprisen for hele bygget, og et nøkternt estimat på kostnaden vil derfor være 4-5 mill. kr.
Forskning på lidelser som gir halthet hos hest er et fagfelt som NVH er svært konkurransedyktige på i internasjonal skala, og basale fasiliteter for halthetsdiagnostikk er helt nødvendig for å kunne opprettholde denne forskningen og kompetansen. Fasilitet for smågnagere Et biovitenskapelig forskningsmiljø er avhengig av å kunne benytte forsøksdyr. Det har vært ytret tvil om forprosjektet for de nye byggene på Ås gir tilstrekkelig mulighet for dette. Det er et komplisert anlegg som vi skal beregne investeringskostnad på, herunder inkluderer det utstyr, ombygging ventilasjon og andre inngrep i bygget. Vi har innen fristen for utsending av sakspapirer ikke fått det endelige prisoverslag. Vi vil ettersende dette når det foreligger. Vi arbeider med å få en fullstendig tekst klar til innsendingen til KD. Oppgradert/ny marin forskningsinfrastruktur ved NIVA anlegg på Solbergstrand i Frogn kommune. Akvamedisin er valgt som et hovedområde for forskning i Norges veterinærhøgskoles forskningsstrategi. Forskningsområdet akvamedisin er et område der NVH må forventes å være blant de ledende internasjonalt og særlig innen oppdrett av arter som har hele eller deler av livsløpet i kjølig marint vann. Akvariefasilitetene på Adamstuen, som deles med Veterinærinstituttet, har hatt en viktig funksjon for forskning innen akvamedisin, men det er store svakheter ved anlegget som kun har kommunalt ferskvann som vannkilde. Forsøk med fisk i marint vann har til foregått ved leie av plass ved marine forskningsanlegg lokalisert andre steder langs kysten, f. eks. Bergen, Namsos og Tromsø i tillegg til ved NIVA sitt anlegg ved Solbergstrand. NIVAs anlegg er lokalisert gunstig geografisk for NVH og andre institusjoner i Oslo-området som trenger marine forskningsfasiliteter. Imidlertid er det en rekke tekniske svakheter ved anlegget som i dag personalet prøver å forbedre og tilrettelegge på best mulig måte med de ressurser som er tilgjengelig. Det er særlig studier av oppdrettsfisk under forskjellige forhold relatert til infeksiøse og parasittære lidelser som krever mye med tanke på vannkvalitet og fysikalske parametere som variasjon i temperatur og saltinnhold knyttet til hele året. I tillegg må en ha stor sikkerhet i forhold til desinfeksjon av både inntaks- og utslippsvann med tanke på forekomst av infeksiøse agens og parasitter. Det er en stor styrke å ha mulighet til å studere fisken i forsøk jevnlig for å oppdage endringer i kliniske og andre parametre som kan være unike og viktige forhold til det forsøket som kjøres. Et oppgradert marint forskningsanlegg ved Solbergstrand vil gjøre det mulig å følge forsøkene på nært hold av NVHs egne forskere både fra Adamstuen og i framtiden fra Ås. Infrastruktur det er behov for Det trengs tilgang til en hall der det kan være god fleksibilitet med tanke på antall kar, type vann, inkludert alle aktuelle temperaturer, alle aktuelle grader av saltholdighet og grader av forbehandling med tanke mikrobe- og parasittflora. Tankene bør være fra 1500 liter til 20 liter i størrelse. Fleksibiliteten vil i stor grad ligge i den tekniske infrastrukturen med mulighet til tilføre vann med de ønskede kvaliteter ved alle kar, gjerne på en konsentrert flate på vel 300 kvadratmeter der flere forsøk kan kjøres parallelt av flere aktører. Kostnader ved oppgradering/nybygg Det har vært arbeidet med en prosess for å klargjøre behov og kostnader ved en oppgradering av anlegget på Solbergstrand der NVH, UMB, VI, UiO, NOFIMA og NIVA har arbeidet parallelt. Tallene nedenfor kommer fra NIVA ved Odd Skogheim basert på dette arbeidet. De kostnadene som trengs for at NVH kan gjøre sin forskning innen akvamedisin kan grovt anslått estimeres til en fjerdedel, dvs. 25 mill NOK Status Kostnad Forskningsrådet NIVA/partnere
O-oppgraderes 8 4 4 E-erstattes 65 48 17 N-nytt 27 18 9 100 70 30 Forslag til vedtak: Styret ber administrasjonen fremme de foreslåtte tiltakene til Kunnskapsdepartementet.