Forskerutdanningen ved NMBU. Innspill fra KBM

Transkript

1 Forskerutdanningen ved NMBU Innspill fra KBM Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Bruk av pliktår i ph.d.-utdanningen ved KBM. Som hovedregel er ph.d. utdanningen ved KBM 3-årig. Hvis det er behov for, og penger til det, kan ph.d. kandidater benyttes i undervisningen. KBM bruker mill. i året på dette. Hvis alle ph.d. studentene skulle få et fjerde år betalt av fakultetet ville det sannsynligvis koste KBM 6-9 millioner per år. Bruk av ph.d. kandidater i undervisningen må i hvert enkelt tilfelle godkjennes av dekanen. Ph.d. kandidatene benyttes først og fremst i laboratorieundervisningen og noen ganger til annen støtteundervisning (kollokvier). Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Bør NMBU ha veiledende retningslinjer for bruk av pliktår? Det er nesten ingen som klarer å gjennomføre ph.d. studiet på 3 år ved KBM. Gjennomsnittlig gjennomføringstid de siste fem årene er på ca. 4 år. Dette viser at det er behov for et fjerde år. I dag fungerer det slik at de som tar sin ph.d.-grad i grupper med mange prosjekter og mye penger får dekket det fjerde (og noen ganger det femte) året av gruppens prosjektmidler. Dette fører til forskjellsbehandling av ph.d. studentene. Er det bruk for veiledende retningslinjer for hele NMBU for bruk av pliktår? Siden det hele dreier seg om penger kan jeg ikke se nytten av felles veiledende retningslinjer for alle fakultetene. Da må i tilfellet det fjerde året finansieres av NMBU sentralt. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Tar KBM betalt for veiledning når ph.d.-kandidat er eksternt finansiert eller når disputas foregår ved annen institusjon? Nei, KBM tar ikke betalt for veiledning av denne typen. Årsaken er vel at en ofte får betalt gjennom medforfatterskap, nettverksbygging eller annen faglig aktivitet. Bør NMBU ha veiledende retningslinjer for bruk av betaling for veiledning? Det kan være nyttig å diskutere dette, f. eks. i FU, men det er ikke sikkert at de samme retningslinjene ville passe for alle fakultetene. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Oppnevning av bedømmelseskomite Oppnevnes opponenter som har sampublisert med hovedveileder eller medveileder(e)? Ja, noen ganger oppnevnes det opponenter som har sampublisert med hovedveileder eller medveileder. Hvis det har skjedd nylig eller hvis det er snakk om mange publikasjoner (flere enn 1-2), oppfordrer vi veilederne om å finne en annen opponent. Ifølge forvaltningslovens habilitetsregler er det opp til opponenten å vurdere om han/hun er inhabil. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Bør NMBU ha veiledende retningslinjer for oppnevning av bedømmelseskomite som er mer spesifikke enn forvaltningslovens habilitetsregler? I praksis er det vanskelig å få personer man ikke kjenner til å ta på seg oppgaven med å være opponent. Jeg har forsøkt dette noen ganger uten å lykkes. Noen fagområder er veldig spesialiserte og små. Det kan dermed være vanskelig å få tak i opponenter som både er faglig kvalifiserte og samtidig utenfor veiledernes nære bekjentskapskrets. Det er imidlertid ikke tvil om at svake kandidater som burde ha fått avhandlingen underkjent noen ganger «lures» igjennom ved at nære venner benyttes som opponenter. Dette er en uting som hele systemet i grunnen legger opp til. Følgelig burde vi få strengere felles retningslinjer på dette området, men av ovenfor nevnte grunner kan det bli vanskelig i praksis. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Fungerer systemet med en avsluttende disputas godt mhp. å kvalitetssikre NMBUs doktorgrader? Personlig synes jeg ikke det vurderingssystemet vi bruker i dag for godkjenning av doktoravhandlinger fungerer tilfredsstillende. I praksis er det vanskelig å «stryke» en kandidat som ikke holder mål. De fleste opponenter (særlig de utenlandske) er ikke villige til å ta belastningen med dette. Særlig hvis kandidaten faller igjennom på prøveforelesningen eller selve forsvaret av avhandlingen. Utenlandske opponenter vet ofte heller ikke hva som forventes faglig av en norsk ph.d. grad. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Eksamen i stedet for disputas? Ph.d. graden har fått et stadig sterkere preg av strømlinjeformet utdanning, hvor kandidaten i mye større grad enn tidligere er en del av et gruppearbeid. Den selvstendige forskningsaktiviteten som kjennetegnet doktorgraden for år siden er i de fleste tilfeller borte. Det kan derfor være vanskelig å bedømme kandidatens eget bidrag til avhandlingen. Kanskje ph.d. graden burde avsluttes med en eksamen i stedet for en disputas slik man gjør det i England, USA og en del andre land. Det vil være lettere å vurdere kandidatens generelle kunnskaper og bidrag til avhandlingen i en eksamenssituasjon enn i en offentlig disputas. Dessuten ville det være lettere å stryke kandidater som ikke holder minstemål. Kanskje vi burde innføre to nivåer på ph.d. graden (cum laude og summa cum laude) for å motivere til større innsats under studiet. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8