Sammendrag av innkomne innspill: 1 Kari Iversen, 23.2.2015 Man må spørre seg hvorfor turistene skal komme til Drøbak, hva de forventer å finne her, - og hva som gjør at de kommer tilbake. Ikke minst må man dele inn turistene, og finne frem til hva som tiltrekker de forskjellige gruppene - båtturistene, sportsfiskerne, badegjestene, shoppingfolket, de kunstinteresserte osv. Hun fikk i sommer nesten daglig spørsmål av de som la til i gjestehavna om hvor de kunne få kjøpt dagligvarer. Hvorfor er det ikke en sommerbutikk i det minste som ligger i kort avstand til gjestehavna? Som de har andre steder som f.eks. på Hvaler. Det er ikke spesielt kundevennlig at apoteket stenger kl. 16. Hva annet er det hobbyfiskere og båtfolk ønsker seg? Agn, regntøy/sportstøy osv. Ingen sportsbutikk i Drøbak sentrum. Så er det badestrendene da. Flott med Badeparken, men kanskje litt langt unna hvis du ligger til kai i gjestehavna. Ingen skilting av den bittelille stranda som har en gebrekkelig og dårlig vedlikeholdt trapp fra Badehusgata. Og beboerne i Badehusgata 9 har jo gjort det umulig for folk å ferdes i strandsonen i dette området. Synd. Og egentlig er det vel påbudt med fri ferdsel i strandsonen... En annen ting er overnatting for besøkende. Ja, vi har Renskaug, men det finnes vel ingen hytteutleie eller camping? Hytteutleie satt i system eller overnatting i båt - slik de gjør bl.a. i Amsterdam - kanskje noe å tenke på? Så er det selvfølgelig mangelen på parkeringsplasser som gjør at folk som bor i nærliggende områder nok kvier seg for å ta en kjøretur til Drøbak - fordi de ikke får parkert. Så håper jeg virkelig at Akvariet blir bygget ut og gjort til en skikkelig attraksjon, og et badeland i tilknytning til havet hadde utvilsomt vært et stort pluss! 2 Miljøpartiet de grønne v/ Stefan Docksjø, 25.2.2015 1. MDG mener at en ny plan bør tilrettelegge for et levende sentrum/gamle Drøbak hele året. 2. MDG er generell positive til en fortetning. Dette kan skje både gjennom å bebygge ledige arealer, men også med flere boenheter i samme bygning, hybel, tilbygg eller ved å bo i sekundær bygning på samme eiendom. 3. Nybygg/tilbygg/endring MÅ skje med respekt for den omgivende historiske bebyggelsen. Tilpassing betyr ikke kopiering. Inspirasjon av omgivende bygg gir et arkitektonisk uttrykk like viktig som volum. 4. «Bysjelen» og Gamle Drøbaks identitet som sjarmerende/pitoresk/historisk småstadsbebyggelse MÅ vernes. Den totale opplevelsen av byen er viktigere enn vern av enkelte hus eller bygninger. «Bysjelen» er fundamental for livskvalitet, men også for turistnæringen. 5. Vern MÅ skje gjennom bruk. Dermed må det leggas til rette for at bygg kan endres uti fra hvilken funksjon denne skal ha. Det primære er at det historiske uttrykket bevares. 6. Beredskapen for brann, flom og andra påkjenninger bør bedres. 7. Allmenhetens rett til fri ferdsel i strandsonen MÅ prioriteres. 8. All utbygging MÅ koordineres med å utvikle infrastruktur parallell. Dermed MÅ eksempelvis kollektivtrafikken utvikles samtidig. Dagens bystruktur er delvis over 100 år gammel og tilrettelagt for hest og vogn. Det vi gjør i dag kommer også å påvirke byen i lang tid framover. 9. De få ledige arealer som finns i Gamle Drøbak bør inngå i en helhetlig plan for å oppnå en bærekraftig bydel. Her bør det private og offentlige samarbeides. 10. MDG er svært bekymret for kollektivtrafikken, der flaskehalsen på Dyrløkke påvirker situasjonen i Gamle Drøbak. MDG anbefaler omgående å prioritere en utredning for at bussbytte kan skje i alle fartsretninger uten at reisende behøver å krysse vegen.
3 Bror Gevelt og Elisabeth Gunnerud, 28.2.2015 Det eksisterende området med tilhørende bestemmelser ansees ikke å være det virkelige problemet i denne saken. Det reelle problemet er mangel på kapasitet og kompetanse innen kommuneadministrasjonen til å tolke og håndheve eksisterende bestemmelser. Denne kapasitets og kompetansemangelen forsvinner ikke om man utvider det området en er satt til å forvalte. I brevet av 16.1.2013 argumenteres det for at man innskrenker det tidligere spesialområdet i stedet for å utvide det. På den måten vil administrasjonen kunne være i stand til å bringe området i samsvar med egen håndhevelseskapasitet. Man antar at det ikke skal tilføres varig kapasitet og kompetanse inn i kommuneadministrasjonen for å håndheve de bestemmelsene som måtte bli gjeldende for Drøbaks spesialområdet. Forslaget er basert på at det er det unike ved Drøbak som er verneverdig (eksempelvis det som pr. oppsatt skilting er definert som Gamle Drøbak). Videre at området utenfor nevnte skilting (i vårt tilfelle sør for Jørnsebakken) er preget av villastrøk og bygninger som man neppe kan definere som unike eller spesielt verneverdige. Området som skal underlegges spesielle reguleringsbestemmelser sammenfaller med de fastsatte grensene for Gamle Drøbak; altså mindre enn eksisterende antikvarisk spesialområde. Dette for å styrke ressursbruken innenfor det som må defineres som det unike ved Drøbak og tilpasse området til eksisterende ressurser og kompetanse i kommunen. Slik grensesammenfalling vil også bedre begrepsforståelsen. 4 Gina Krogsvold 2.3.2015 Det er ønskelig med en vurdering av fortetting / fradeling av en tomt for moderat boligbygging i Osloveien 4 GNR 86, BNR 48. 5 Sølve Bærug 2.3.2015 Det vil være veldig synd dersom man tillater bebyggelse på de områdene som i dag er ubebygde på Tamburbakken. Dette er ett av de få stedene i sentrum der det er et litt åpent område med lite trafikk. Selv en tilsynelatende beskjeden bebyggelse i dette området vil tette igjen inntrykket av at det er en liten "løkke" her. I sørenden av bankløkka bør det verken bygges eller rives noe. Villabebyggelsen i lia øst for Niels Carlsens gate / Sorenskriver Ellefsens vei tåler noe fortetting. Videre tåler utvilsomt området øst for Tranga spesielt på bnr 264 fortetting, og man burde også tillate utbygging av den betydelige tomta på prestegården. Området mellom Montessori-skolen og Osloveien tåler en utvikling, delvis innenfor og delvis utenfor den litt kunstige valgte planavgrensingen i dette området. 6 Sigurd Nes 8.3.2015 Det bes om å vurdere beslutningen å ta Grandeveien 5 (gnr 86 bnr 400) inn i verneverdig område på nytt ut fra følgende: Huset ble bygget i 1964, har ikke arkitektonisk verneverdi og ligger adskilt fra annen verneverdig bebyggelse. Når Grandeveien ble bygget ble deler av tomten tatt til veitrase og boligen ble liggende veldig nære veien og med trang adkomst. Det synes derfor naturlig at eventuelle fremtidige søknader om tiltak på eiendommen vurderes ut fra reguleringsplanen som gjelder utenfor det verneverdige områ det. 7 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 9.3.2015 Fylkesmannen har vurdert planforslaget ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor ansvarsområdene. Fylkesmannen viser til uttalelse til varsel om igangsatt områderegulering av 13.05.2013, og er positive til at kommunen nå også ønsker å vurdere konkrete områder som kan tåle mer utvikling og være aktuelle for transformasjon, og at byutvikling vil være et tema i planarbeidet.
Ut over det har man ingen konkrete merknader til planprogrammet. For øvrig vises det til kommunens ansvar som planmyndighet, jf Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 10. april 2014 (www.fmoa.no, under plan og bygg, arealforvaltning ). 8 Allis Preus, 9.3.2015 I Gamle Drøbak finnes det få gamle store trær. Det er fra tidligere tider plantet ulike edeltrær som fortsatt er friske og bør tas med i en bevaringsplan ikke bare de som står i badeparken. Det er få store trær igjen i Drøbak, de som vi har bør ivaretas som det kulturminne det er. I Tollbubakken står et stort bøketre som er et sjeldent stort og friskt tre, ved Lehmannnsbrygga er to store kastanjetrær som man også bør sikre bevaringen av slik at disse ikke blir borte i forbindelse med anleggsarbeidet. 9 John Ambjørnrud, 9.3.2015 Man har forståelse for at det er viktig å lage føringer for hvordan bebyggelsen skal være og at de som skal praktisere regler, vil ha klare regler, slik at saksbehandlingen blir enklest mulig. Men det er feil å dele Drøbak inn i områder og at samme regler skal gjelde for hele området. Det er og vil være mange forskjeller innen samme område; både med hensyn til husvolum, plassering av hus på tomt og tilpasning til gateløp mm. Dette må tas hensyn til. Man kan ikke lage felles regler for områder som både består av bebyggelse og gater som skal bevares, og for ytterkanten av samme området hvor bevaringsverdien ikke er like stor. I stedet for å lage firkantede" regler som skal gjelde hele området, må man i stedet vurdere den enkelte eiendom med dennes omgivelser. Regler må utformes slik at det er omgivelsene rundt eiendommen, og ikke et større område, som gir føringer for hvordan sluttresultatet skal bli. Det må gis rom for en utvikling også fremover, med fortsatt nye byggestiler, men innenfor rammer av hva politikere, interessegrupper og befolkningen kontinuerlig ønsker. Det er viktig å unngå tilsvarende bygg som forretningsbygget mellom Torget og Bankløkka. Byantikvaren bør ha en rådgivende/hjelpende funksjon, som det er fritt opp til utbygger å bruke, helst på et tidlig stadium i søknadsprosessen. Viktig at denne personen ikke bare vil føles som en brems i byråkratiet, men heller som en ressurs. Det er viktig å ta vare på den gamle bebyggelsen uten at kommunen setter så mange restriksjoner slik at gamle hus ikke kan oppgraderes til vår tids hus-standard. Det er viktig for eierne å kunne oppgradere vann- og kloakkløsninger, vinduer, isolering mm for at husene skal bli gode å bo i. Det er viktig at det er regler for å bevare idyllen i Gamle Drøbak. Men det er viktig at reglene ikke er for bestemte og at kommunen følger dagens utvikling. Kommunen gjør et overtramp hvis den lager regler for nybygg som bestemmer om man skal bygge i tre eller mur, ha små eller stor vinduer ol. Slike ting må det være opp til eier å bestemme. Det finnes mange flotte eksempler på at gammel bebyggelse harmonerer flott med nyere bebyggelse. l debatten om Gamle Drøbak er det to ting som kommer dårlig frem; huseiers rett til å bestemme over egen eiendom, og hvem skal dekke det økonomiske tapet eier får ved å få mange begrensninger på eiendommen sin. Gamle Drøbak er meget idyllisk nettopp pga sitt mangfold. Det er stadig nye flotte hus og detaljer å oppdage. Dette skyldes nettopp at bebyggelsen i Gamle Drøbak er variert, noe den har vært i flere hundre år. Det er viktig at en by følger utviklingen, hvis ikke vil den ende opp som en Disney-by". 10 Beboerne på Engenehøy, 10.3.2015 Nærværende brev er et samlet syn fra de ni husstandene på Engenehøy. Engenehøy er i hovedsak utbygget i tidsepoken 1928-1933. Men ingen av boligene har beholdt sitt opprinnelige utseende, alle er påbygget eller har endret fasade i vesentlig grad. Et hus er også nyoppført i senere år.
Engenehøy har ikke de samme bevaringsverdige kvaliteter, verdier og interesser som Gamle Drøbak/Drøbak sentrum, og derfor vil det ikke være hensiktsmessig/ønskelig at Engenehøy skal underlegges de samme generelle og detaljerte bestemmelser som den verneverdige bebyggelsen i Drøbak sentrum. Engenehøy er allerede omfattet av reguleringer da området ligger innenfor H550-7 eksponerte åssider i gjeldende kommuneplan. Dette er en hensynssone/buffersone for bebyggelsen innenfor verneområdet Gamle Drøbak, og derav har man ivaretatt det som er av interesse for den gamle trehusbebyggelsen i Gamle Drøbak/Drøbak sentrum. Det kan være mer hensiktsmessig at Engenehøy innlemmes i områdereguleringsplan for Dyrløkke/Ullerud/Seiersten, ikke minst i forhold til infrastruktur og adkomstforhold. Hvis Engenehøy innlemmes i områdereguleringsplanen for Gamle Drøbak/Drøbak sentrum, så frykter man at det blir alt for stor variasjon i bebyggelsen/kulturminner som det skal lages felles bestemmelser for. Det blir vanskeligere å være tydelig/konkret når det gjelder den verneverdige bebyggelsen i sentrum. Derfor er verken Gamle Drøbak/Drøbak sentrum eller Engenehøy tjent med felles områderegulering. 11 Rolf Midtgarden, 11.3.2015 At den gamle trehusbebyggelsen består er viktig, og riktig. Spørsmålet er i hvilken grad de kan utnyttes og brukes. De fleste vet at vedlikeholdsutgiftene og forsikringer er veldig store på gammel trehusbebyggelse. Derfor bør man kunne skifte hele vegger, fore ut og isolere, ved å bruke profiler som er lik mange av de gamle, som perlestaff etc. Vinduer bør kunne finnes i andre løsninger, og gis tillatelse til, enn varevinduer som er trekkfulle og gir dårlig isolasjon. Derfor er det også viktig at de arealer som allerede er i husene gjøres tilgjengelig på en fornuftig måte. Det viktigste, i en by som gamle Drøbak, er mennesker, ikke bare en stakket, hektisk stund noen få måneder. Vi må ta byen vår tilbake, og for å få til det må det legges til rette for større utnyttelse aktivitet. Gamle Drøbak fra Sundbrygga til Lehmannsbrygga er ikke et stort areal, men mange mennesker bor og lever her. Ca en fjerdedel ( kanskje mer)er allerede grønt areal, eller offentlige arealer. Mer grøntarealer er derfor noe vi ikke trenger. Det eneste som er igjen av større arealer er Bankløkka og Jacobine brygga. De må utnyttes. Bankløkkas parkering bør legges under bakken. Over dette bør det lages et myldretorg som er noe annet enn et kjøpesenter. Noe som trekker mennesker fra hele regionen. Det kan inneholde: Fiskekummer for slakt av levende fisk, kjøtt med tillaging på stedet. Spennende oster, Ølbryggeri, vinkurs, matkurs, mat fra mange land(suksess på torget), en trubadur som går rundt og spiller på for eksempel fiolin, banjo. Speakers corner, hvor alle kan si sin mening. Det er bare fantasien som setter grenser. Det viktigste er noe som trekker mennesker hele året. I etasjen over kan man flytte noen av de kommunale funksjoner ned hit igjen som passer inn, og gir arbeidsplasser. Ny dagligvareforretning bør fremskyndes. Sjøtorget må inneholde noe annet enn betong. Det er jo tragisk. Blomster, farger trær. Akvarie på Sandandersen, Jacobinebrygga må kunne utnyttes på en helt annen måte. Det vi ikke trenger er mer grøntarealer, hvis denne byen skal bestå La oss slippe å bli overkjørt av mennesker som ikke bor her,og som kun har sin egen jegskalkosemeg agenda. Det må sendes ut, pr post, de forskjellige innspillene med konkrete forslag og planer. En spørreundersøkelse til de berørte beboerne, med avkryssing for alternativer. Vern kan være så mangt, men noen vekst kan det ikke bli hvis man ikke samtidig bruker ledige arealer tilpasset miljøet de er i. Mennesker skaper miljø, og det er først og fremst dem det må legges til rette for.
12 Helge Grinrød, 12.3.2015 Det er av viktighet å ta stilling til solcellepaneler på tak, taket er jo husets 5. fasade. Det er riktig å tillate solcellepaneler selv i gamle Drøbak og da bør det vel være entydige bestemmelser. Videre bør det vel også komme bestemmelser vedr. grønn beplantning/dyrking på flate tak slik at hvis noen ønsker en slik utforming så kan rammene for slikt fremgå av reguleringsbestemmelsene. 13 Sameiet Rico og Christen Setsaas, 12.3.2015 Klagen gjelder at to eiendommer i Sorenskriver Ellefsensv 34 og 36 og hvor den siste er sameiet Rico nå er innlemmet i vernesonen/ antikvarisk spesialområde som skal gjelde for de nye planvedtektene som er under utarbeidelse. Sorenskriver Ellefsensvei 36 ble for ca. 15 år siden vesentlig ombygget med tilleggsareal og kan i dag neppe gjenkjennes i forhold til den opprinnelige bygning fra 1960 tallet. Det kan derfor ikke sees noen saklig grunn til å knytte denne eiendommen til vernebestemmelser. Det etterlyses derfor en begrunnelse for hvorfor denne eiendommen i nærværende planprosess plutselig er tatt inn under verneområdet. Det kan virke slik at det har vært lettvint å sette en strek rett frem langs Sorenskriver Ellefsensvei for å slippe den firkantede huken som var grensen for verneområdet ved tidligere anledning. Konklusjon må bli at sameiet Rico klager på beslutningen og forlanger at grensene for verneområdet settes tilbake til den opprinnelige grense hvor nærværende eiendom var utenfor verneområdet. 14 Opplysningsvesenets Fond, 13.3.2015 Asplan Viak sender med dette en uttalelse på vegne av Clemens Eiendom AS, et datterselskap i Opplysningsvesenets Fond, som jobber med utvikling av fondets eiendommer, inkludert Drøbak Prestegård. Eiendommens størrelse er ca. 5,5 daa. Hensikten med områdereguleringen Gamle Drøbak er å bevare områdets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier, og å tilstrebe en mer forutsigbar utvikling enn dagens plan gir grunnlag for. Arbeidet skal også omfatte en kartlegging av konkrete områder for byutvikling/endring. Frogn kommune tar utgangspunkt i allerede utført materiale, blant annet DIVE-analysen som ble utført i 2012. På denne bakgrunn tillater vi oss å spille inn forslag til en skånsom videre utvikling av prestegårdseiendommen. Tabellen (neste side) er klippet ut fra. Denne beskriver prestegårdens verdi, utviklingspotensial, sårbarhet, endringskapasitet og tålegrense. Tabellen viser at prestegårdseiendommen har høy verneverdi, men at den har et utviklingspotensial. Med utgangspunkt i DIVE analysens verdi- og sårbarhetstabell foreslås at eiendommen kan utvikles med ny boligbebyggelse etter følgende prinsipper: 1. Ivaretar og underordner seg prestegården 2. Tilpasser seg omgivelsene (struktur, skala/målestokk, høyder/fjernvirkning, utforming og materialbruk) 3. Tilpasser seg tomtens terreng 4. Parkering løses på tomten, f.eks. i parkeringskjeller under et av volumene. Det forventes en stor befolkningsvekst i Oslo og Akershus i løpet av de neste 20 årene. Dette tilsier behov for flere boliger, og Drøbak er gjennom Plansamarbeidet foreslått å være et av de prioritert vekstområdene (lokal by/tettsted) i regionen. Prestegården har en svært sentral plassering med god tilgjengelighet og kort vei til offentlig og privat servicetilbud. Boligene vil derfor kunne egne seg for mange ulike grupper. Prestegårdens beliggenhet på høyden med svært gode sol- og utsiktsforhold, gir eiendommen en unik kvalitet. Det kulturhistoriske miljøet gir også en særegen ramme og kontekst som gjør eiendommen særdeles attraktiv og vil gi svært gode bokvaliteter.
15 Arne Werner Bentzen 13.3.2015 Det må antas at man ønsker å legge til rette for en utvikling i Gamle Drøbak, som åpner for et øket bygningsvolum i de blå områder. Men høyder og arkitektur må da tilpasses det preg som området har i dag. Hovedvekt må legges på boliger, men litt næring kan innpasses. Dette krever trafikk og parkeringsløsninger som tar vare på miljøet, som i dag allerede er overbelastet i så måte. Kartgrunnlaget viser parkering under bakken, det må bli et krav, eller annen relevant løsning må etableres. Drøbak er attraktiv som småbyidyll, forsvinner dette preget blir det et stort tap for både fastboende og tilreisende. Utviklingen har i mange år i gamle Drøbak vært slik at vanlig næringsvirksomhet skiftes ut med skjenkesteder. Disse kan drives uten å ødelegge boligmiljøet, men i mange tilfeller er de og har vært ødeleggende. Hvis man slipper løs massiv festivalvirksomhet i Drøbak, kan man likegodt rive den gamle trehusbebyggelsen og bygge badehoteller i stedet. Området nær Jacobinestatuen må bevares slik det er og resten av dette område er vanskelig å forestille seg ombygget på lang sikt på privatøkonomisk grunnlag. Det som kan benevnes den gamle Britaniatomten har forholdsvis nye tilpassede bygg, men noe av tomten kan med fordel rehabiliteres. 16 Drøbak vel Hvorfor, Hva, Hvordan? Etter Drøbak Vel's mening er det viktig at majoriteten av befolkningen blir tatt hensyn til. Det er opplevelsesverdien av det sammenhengende gamle bebyggelsen som betyr noe for 'folk flest'. Når omgivelsene gir høy trivsel fører det til at stedet blir mer levende og grunnlaget for butikker, restauranter osv. sikres. Det er også viktig at husene er brukbare som bolig eller til næringsformål. Men hensyn til bruk må ikke føre til store endringer som bryter med det helhetlige gamle inntrykket. Hva vi må verne? Det sammenhengende gamle inntrykket må vernes. Nye bygg som avviker fra dette, må ikke tillates oppført. Ombygging av eksisterende bygg, må gjøres med stor respekt for bygningen og omgivelsene slik at det helhetlige gamle inntrykket blir ivaretatt. Bygninger oppført før 2.verdenskrig, må ikke rives. Vegetasjon, grønne lunger, gamle murer osv. må også vernes. Derimot vil det være en fordel om bygninger oppført etter 2. verdenskrig og som åpenbart ikke passer inn, får en fasadeendring som gjør dem mindre dominerende. En gang i fremtiden, når de likevel blir modne for riving, bør dette kunne tillates. Hvorfor vi verner? Innbyggere og turister fra fjern og nær skal tiltrekkes av stedet og like å oppholde seg her. Dette kommer hele samfunnet til gode fordi det genererer arbeidsplasser og inntekter. Et ønske fra innbyggere i Drøbak sentrum er et levende havne- og fiskemiljø, der man kan kjøpe sjømat fra boder i havna. Hvordan vi verner? De gamle bygningene oppført før 2. verdenskrig må ivaretas. Der eierne ignorerer bygningen og lar den forfalle, må man bruke den forskriften som pålegger dem å ivareta bygningen. Respekten for reglene forringes der ulovligheter ikke får noen konsekvens, og denne manglende respekt for reglene kan spre seg slik at problemet blir betydelig større. Derfor er det viktig med ulovlighetskontroll og oppfølging. Samtidig må ikke reglene være så strenge, at ikke vanlige mennesker kan forstå hensikten. Dette fører også til mangelfull respekt for reglene. Et problem idag er at bygninger forfaller fordi reglene oppfattes som så rigide at man ikke klarer å vedlikeholde og samtidig følge reglene. De fleste eiere i Vernesonen er glad i huset sitt, og ønsker å vedlikeholde og endre med respekt for det gamle uttrykket. Vernemyndigheten må ta på seg "opplevelses-brillene" snarere enn de "historisk-faglige-brillene" når foreslåtte endringer skal vurderes. Brannvern er også viktig for å forebygge at gamle bygninger brenner ned og går tapt for all ettertid. Kanskje kunne gammeldagse brannhydranter i gatene være et mulig tiltak som passer inn stilmessig?
For å bevare et helhetlig gammelt inntrykk, må kommunen ikke tillate at bygninger med en tidsriktig (lesbar) arkitektur blir oppført. Nye bygninger må tilpasses omgivelsene stilmessig. Det trenger ikke nødvendigvis være en stilkopi, men noen av elementene som takvinkler, størrelser, materialer, farger osv. må kopieres fra omkringliggende bebyggelse. Takvinkler er spesielt viktig og at tradisjonelle materialer brukes som forblending. Stilkopier må også være tillatt. Det er flere som tar til orde for et større og mer tidsriktig akvarium. Hvis dette realiseres, bør man bygge i en stil som ikke bryter med det gamle miljøet. Mye av bygningskroppen burde ligge under vannoverflaten, slik at den delen som stikker opp, ikke blir så høyt at det dominerer miljøet. Der en eier vil tilbakeføre bygningen til tidligere uttrykk, må dette tillates. Et bredbånd med større kapasitet bør legges i vernesonen. Dette må være av en type som graves ned i bakken. Dette for å tilrettelegge for kontorarbeidsplasser og ikke minst at butikker kan skaffe seg nettbutikk for å øke omsetningen og dermed gjøre dem mer levedyktige. Endringer med bygningen for å gjøre den mer hensiktsmessig som bolig eller til næringsformål må tillates så lenge ikke endringene fører til et vesentlig endret ytre miljø. Livsløpstandard vil det derfor være vanskelig og kanskje umulig å få til i disse husene. Noen bedrifter vil ha behov som ikke er forenlig med de små husene vi har i Vernesonen. Vern veier tyngre enn bruk der disse to hensyn ikke kan forenes. 17 Verneforeningen Gamle Drøbak, 13.3.2015 Verneforeningen Gamle Drøbak mener at dette er den viktigste plan for Drøbak helt siden Verneforeningen tok initiativet til den første verneplanen i 1974. Revisjonen er helt avgjørende for om sentrum i en av de viktigste trebyene i Oslofjordsområdet blir bevart og utviklet videre. Vi mener at i en så viktig plansak er nødvendig å ha et høyere ambisjonsnivå og se mange år framover med større perspektiver. Gamle Drøbak har mange kulturminner og kulturmiljøer av både nasjonal, regional og lokal verdi noe som er understreket av både Riksantikvaren og Akershus fylkeskommune. Dette stiller store krav til de som skal ta vare å disse verdiene. At kommunen stiller nødvendig kompetanse og ressurser til dette arbeidet, bør komme fram som en premiss for planarbeidet. Målsetting Verneforeningen er ikke imot at det bygges nytt innenfor vernesonen. Men en rekke byggesaker de siste årene har vist at utbyggere, bygningsadministrasjonen og politikere ikke har samme oppfatning som Verneforeningen av hvordan denne paragrafen skal forstås. Det er derfor behov for en ny omforent planbestemmelse som klart fastslår at det må bygges i en skala og med en materialbruk som tilpasser seg den omkringliggende bebyggelse. Nytt planverktøy Siden siste verneplan ble vedtatt i 2000 har det kommet nye bestemmelser i Plan- og bygningsloven som introduserer nye plantyper og nye saksbehandlingsregler. Disse vil for første gang bli brukt ved gjennomføringen av <<Områdeplan for Seiersten-Ullerud-Dyrløkke>> og Områdereguleringsplan for Gamle Drøbak». Hvordan disse plantyper blir brukt og hva som er erfaringene fra andre kommuner, må man holde referansegruppen og andre som arbeider med planforslaget grundig orientert om. Navnet på planen Etter siste revisjon av Plan og bygningsloven med nye betegnelser på planer, vil den nye planen offisielt hete Områdereguleringsplan for Gamle Drøbak som er et langt tungt og et lite forståelig navn for mange. Gjeldende plan blir vanligvis kalt «Verneplanen». Vi tror det kan være fornuftig i tillegg å finne fram til et navn på planen som er mer opplysende og forklarer hva planen omfatter. Det må komme klart fram at den nye planen OGSÅ er en ny Verneplan som er en revisjon og
utvidelse av gjeldende verneplan. Planen vil forhåpentlig få mer detaljerte bestemmelser om hvilken innhold ny bebyggelse skal ha og krav til utforming av nybygg. Planområdet Verneforeningen har tidligere kommet med forslag til utvidelse av planområdet, da vi har sett at det like utenfor grensen til gjeldende plan har kommet forslag til bebyggelse som etter vår oppfatning ikke i tråd med den gjeldende Verneplanens intensjoner om tilpassing. Forslaget tik plangrense for Områdeplan for Seiersten - Ullerud Dyrløkke går ikke helt ned til Verneplanens grense. Det blir da en stripe mellom Seiersten og gamle Drøbak som ikke blir omfattet av noen av de to planene. Inntrykket folk får av dette området på veien ned til Drøbak er avgjørende for hvordan Gamle Drøbak blir oppfattet. Vi mener det er viktig å se nærmere på dette området og eventuelt innlemme det i en av de to planene. Et annet område som bør tas med i Planforslaget er området Kopås Husvik, det største sammenhengende ubebygde område som det er mulig å bygge ut nord for Drøbak sentrum. Området som nå delvis er kjøpt av kommunen må enten tas med i Verneplanen, elles planlegges i en egen reguleringsplan. Drøbak er omkranset av grønne åssider som ikke tatt med i planområdet, og er bare omfattet av bestemmelsene om hensynssone i kommuneplanenes arealdel. Det må vurderes om dette er nok til å hindre at bebyggelsen kryper oppover og preget av at Drøbak er innrammet av grønne åser forsvinner. Medvirkning For å få med seg deltakere i en medvirkningsprosess er det viktig å bruke begreper som blir forstått av alle. Ny begreper som «Områdeplan» og «hensynssone» som er innført i den siste revisjon av bygningsloven, har mange vanskelig med å forstå og er usikre på hva det vil bety i en konkret byggesak. For å forstå det nye planforslaget er det nødvendig med gode illustrasjoner både i form av fotografier, tegninger og digital modell som viser hva de nye bestemmelsene betyr for utbygging av en eiendom det blir søkt om. Planen som blir vedtatt må også ha strenge krav til visualisering av prosjekter som det blir søkt om å få bygge, Planforslaget For at det nye planforslaget skal bli forstått, er det nødvendig å bruke et språk og begreper som kan gjensidig oppfattes og forstås av både politikere, administrasjonen i kommunen, utbyggere og befolkningen. Vi mener det må innføres begrep som småhusbebyggelse eller småskala bebyggelse for store områder av vernesonen for å presisere at hovedinntrykket for bebyggelsen i vernesonen må være småskalabebyggelse med moderate byggehøyder. Reguleringsbestemmelsene Reguleringsbestemmelsene må gjøres så korte og oversiktlige at det vil være behov for en veileder som forklarer og utdyper hva de enkelte paragrafer betyr. Veilederen bør testes på utbyggere. entreprenører. arkitekter o.a. for å finne ut om veilederen gir svar på de spørsmål befolkningen og utbyggere stiller, og at det er allmenn enighet om hva de forskjellige begrep betyr. Nybygging i Vernesonen Nybygging i Vernesonen er etter Verneforeningens i dag den største trussel for den gamle trehusbebyggelse og bymiljøet. For å skaffe et grunnlag for å kunne vurdere mulighetene for bygging i Vernesonen er det nødvendig å foreta en grundig registrering av arealene enten de er private, kommunale eller statlige og deretter vurdere hver eiendoms utbyggingspotensiale. Vi mener at gjeldende reguleringsplan har bestemmelser som, hvis de ble brukt, ga mulighet til å stoppe de fleste av de byggeprosjekter som etter Verneforeningens oppfatning de siste årene ikke har fulgt planens
reguleringsbestemmelser. Problemet er at det har vært forskjellig oppfatning av hva begrepet tilpassing til omkringliggende bebyggelse betyr. I den nye planen bør det skilles mellom typer områder og for eksempel tillate større bygninger i områder regulert til næringsformål. Man håper at den nye planen kan få reguleringsbestemmelser som alle har felles forståelse av, og som samtidig gir muligheter for utvikling av det unike bygningsog bymiljøet vi er satt til å ta vare på. Sammendrag Verneforeningens merknader til Planprogrammet kan oppsummeres i følgende punkter: -Slå fast at økt kommunal innsats i form av kompetanse og ressurser er nødvendig -Få fram at den nye Områdereguleringsplanen OGSÅ er en verneplan. -Vurdere grensen for planområdet på nytt for å vurdere om området Koppås-Husvik og åssiden over bebyggelsen bør tas meg i planen -Detaljert registrering av muligheter for bygging i Vernesonen. -Stort behov for illustrasjonsmateriell om nye planbestemmelser og utbyggingsmuligheter. -Navn på planen -Økt vekt på visualisering av byggeprosjekter som sendes inn 18 Jan-Erik Pavels Smith, 16.3.2015 Man skal ikke bygge ned hver eneste flekk som er gjenværende i Drøbak. Før kunne man gå langs veien og se Drøbak og Drøbaksundet mange steder. Nå har det blitt tettet igjen slik at man mange steder ikke lenger kan se sjøen og den fortetningen bør ikke fortsette, da tar man bort noe av Drøbaks særpreg. 19 Petter Bjerke, 16.3.2015 Eier av tomten gnr 81 bnr 104 planlegger på sikt å bygge en bolig, evt. fritidsbolig. Forslaget til "ny" grense for områderegulering Gamle Drøbak innebærer at eiendommen blir omfattet at reguleringsplanen. Eier støtter fullt ut hensikten med en områderegulering for Gamle Drøbak for å bevare områdets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessig verdi, men det videre planarbeid må ikke båndlegge arealer (les ubebygde tomer) uten at dette er strengt nødvendig. Dette innebærer at eiendommen (sammen med resten av det nye området som vurderes innlemmet i områdereguleringen for Gamle Drøbak) bør reguleres som "boligbebyggelse - fremtidig", men med krav til fremtidig utvikling som sikrer nødvendige estetiske utforminger etc. Selv om områdeplanen først og fremst er en verneplan (og således først og fremst tar sikte på å verne eksisterende bebyggelse), forutsettes det at den videre prosessen med planarbeid belyser hvilken båndlegging som vurderes av ubebygde tomter samt konsekvensene av dette. Dette må beskrives for å sikre nødvendig forutsigbarhet, hvilket etter hva jeg forstår er et eget formål med ny områderegulering for Gamle Drøbak. 20 Marit og Sverre Christensen, 16.3.2015 Vår kommentar er knyttet til kart T4 i DIVE rapporten hvor presenterte områder vest for vår eiendom langs Biologiveien vist med mørk blå farge «Ny bygning/ny tomt (egen) Eventuell riving» er vist med for stor bredde da det ikke er tatt hensyn til eksisterende eiendomsgrenser. Det skaper stor usikkerhet å se planer med slike grep, og ber om en tilbakemelding på at ovennevnte kommentarer vil bli tatt hensyn til i det videre planarbeidet. 21 Anki Røssel OA-bygg AS, 17.3.2015 Eier av bygget ønsker å regulere deler av bygget fra «Næring» til «Boligformål»? 22 Per Aspelund, 17.3.2015 Hamborgodden/Husvikodden er som nevnt i planforslaget allerede ivaretatt gjennom verneplanen for Oscarsborg og har vel derfor absolutt ikke behov for en ytterligere verneplan.
Bygningene som da gjenstår innenfor det nye området i forslaget til den nye plangrensen som jeg heller ikke kan forstår bør være en del av den nye verneplanen er følgende bygninger: Bygget som disponeres av båtforeningen, bygget som disponeres av seilforeningen samt Husvikholmen 6. Ingen av disse bygningene er i dagens form verneverdige, hverken med hensyn til alder på bygningsmassen og det faktum at alle bygningene har gjennomgått vesentlige fasadeendringer og tilbygg i forhold til den opprinnelige bygningsmasse siden ca. 1930 og frem til i dag. På bakgrunn av argumentene og bildedokumentasjonen foreslås at dette området tas ut av planområdet for den nye verneplanen for gamle Drøbak og at man konsentrerer arbeidet rundt de områdene som tidligere var og bør være en del av den nye verneplanen. 23 Akershus Fylkeskommune, 18.3.2015 Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Kulturminner Viser til tidligere uttalelse til forrige varsel om planoppstart og til arbeidsmøter mellom kommunen og fylkeskommunen. Til det reviderte planprogrammet har vi noen innspill som supplement til tidligere tilbakemeldinger. Planarbeidet skal ta stilling til både bevaring og utvikling. Planprogrammet formidler et ønske om at områdeplanen «kan være en inspirasjon til å etablere ny virksomhet og videreføre Gamle Drøbak som et levende sentrum, med bolig, handel og annen bymessig næringsvirksomhet.» Bevaring og utvikling AFK ser positivt på at det reviderte planprogrammet legger opp til at byutvikling blir et moment i planarbeidet, ved siden av bevaringsaspektet. Fylkeskommunen er opptatt av å løfte fram kulturminners potensiale som drivkraft i nærings- og samfunnsutvikling. En av målsettingene i Handlingsprogram for kulturminner i Akershus 2013-2018, vedtatt 18.3.2013, er å stimulere til mer satsing på kulturminner som kilde til verdiskaping. Kulturminner kan bidra til sosial, kulturell, økonomisk og miljømessig utvikling i et lokalsamfunn. Vi oppfordrer Frogn kommune til å vurdere tiltak for å stimulere til bedre bruk av Drøbaks kulturminner som en ressurs i byutvikling, reise- og næringsliv. I den forbindelse er det viktig å ha i tankene at byutvikling ikke bare handler om å bygge nytt, men også om å ta i bruk eksisterende bygninger og byrom på nye måter. Den bevaringsverdige bebyggelsen i Drøbak genererer betydelige økonomiske verdier i opplevelsessammenheng, som reisemål og boligområde. Hvordan kan Frogn kommune legge til rette for å skape attraktive møteplasser og trekkplaster i Gamle Drøbak, på kulturminnenes premisser? Formidling For at kulturminner skal bli godt bevart og bli oppfattet som en ressurs i samfunnsutviklingen, må de gi folk kunnskap og opplevelser. Ved å bruke ulike formidlingskanaler, kan økt kunnskap bidra til tilhørighet til stedet både for barn og voksne. Dersom bygningsarven i Drøbak skal bli ivaretatt i framtida, er det viktig at innbyggere og næringsdrivende har kunnskap om stedets kulturhistorie og tilhørighet til byen. Kommunen bør også være pådriver for en aktiv informasjonsvirksomhet om byggeskikk og vedlikehold i eldre trehusmiljøer. Økt satsing på formidling bør være et ledd i arbeidet med å sikre at Gamle Drøbak blir bevart som et av landets mest unike trehusmiljøer. Hensynssoner og bestemmelser Kommunen har et godt grunnlag for å vurdere bevaringsverdier innenfor planområdet. I 2012 ble det gjennomført en kulturhistorisk stedsanalyse, etter Riksantikvarens DIVE-metode, med registrering og verdivurdering av Drøbaks mange kulturmiljøer. DIVE-analysen er et godt kunnskapsgrunnlag både med tanke på det pågående planarbeidet og saksbehandling på lengre sikt. AFKi vil likevel påpeke at vurderingene og anbefalingene i analysen må tas opp til diskusjon i det videre planarbeidet.
Vi støtter kommunen i at det kan være hensiktsmessig å dele inn i områder med ulik grad av bevaringsverdi og dermed differensierte bestemmelser. Planprogrammet slår samtidig fast at hele planområdet vil markeres med hensynssone for bevaring av kulturmiljø, noe som er viktig for å bevare Drøbak som helhet. Vi påpeker at det unike ved Drøbak ligger i detaljene. Dersom eldre og opprinnelige bygningsdeler skiftes ut, vil byen gradvis endre karakter og miste en del av sitt særpreg. Bestemmelsene må derfor være tydelige på hvordan istandsetting og vedlikehold skal skje. Kommunen bør i tillegg legge til rette for rådgivning for eiere. Eventuelle nye byggeområder må velges med varsomhet, og planen må sikre at ny bebyggelse ikke medfører at eksisterende kvaliteter forringes. Det er viktig at planen inneholder gode og tydelige bestemmelser for tilpasning av ny bebyggelse, både med hensyn til omkringliggende bebyggelse og terreng. Volum og høyder er blant de sentrale stikkordene som bør presiseres i planbestemmelsene, i tillegg til at det må stilles høye krav til arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Fredet bebyggelse/anlegg innenfor planområdet skal markeres med hensynssone d). Innenfor hensynssonen gjelder fredningsbestemmelsene. Vi gjør oppmerksom på at militære anlegg som inngår i verneplanen for Oscarsborg er oppdelt i to verneklasser. Objekter i verneklasse 2 forutsettes bevart gjennom plan- og bygningsloven, og er ikke fredet etter kulturminneloven. Automatisk fredete kulturminner Det vises til uttalelse datert 19.04.2013 der det blir stilt krav om registrering av funn av Automatisk fredete kulturminner i nordre del av planområdet. Registreringen vil bli gjennomført ved visuell synfaring og prøvestikking. Det tas forbehold om at funn av fornminner kan medføre at en fullstendig registrering ikke lar seg gjøre innenfor stipulert tid. Siden planområdet berører sjøarealer er saken oversendt til Norsk Maritimt Museum som rette Myndighet for kulturminner i sjø. Andre regionale interesser Universell utforming Fylkesrådmannen ber om at tilgjengelighet for alle, inkludert personer med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, samt nedsatt toleranse for forurensning og allergifremkallende stoffer, sikres i den videre planleggingen i den grad det er mulig både inne og ute. Konklusjon Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til at fylkets tettsteder utvikler seg på grunnlag av de enkelte stedenes særpreg og kvaliteter. I Akershus kulturhistorie står Gamle Drøbak i en særstilling, som et ladested der strukturer og bygninger fra 1700- og 1800-tallet i stor grad er bevart. Som handlingsprogrammet for kulturminner i Akershus slår fast under temaoverskriften «Tettsteder med kvalitet», kan kulturhistoriske bygninger, plasser og gater utvikles til gode og attraktive møteplasser. Vi bidrar gjerne i en dialog videre i planarbeidet for at Drøbak skal utvikle seg som et attraktivt tettsted med en lesbar historie. Dersom nasjonale eller regionale kulturminneverdier ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget som legges fram til offentlig ettersyn, vil fylkesrådmannen vurdere å legge saken fram for politisk behandling med forslag om innsigelse.