Formannskapets sakliste 02.09.03

Page 1 of 55 Formannskapets sakliste 02.09.03 Karmøy kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.09.03Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0132/03 03/02090 SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING FOR BRENNEVIN - GUTENBERG A/S 0133/03 03/01975 BUSETJING AV FLYKTNINGAR I 2004 0134/03 03/02363 UTSLIPP FRA FMC BIOPOLYMER AS. HØRINGSUTTALELSE. 0135/03 03/02131 BRANNVERNSAMARBEID HAUGESUND - KARMØY 0136/03 03/02383 REG.PLAN GOFARNES. SALG AV AREAL DEL AV GNR. 66, BNR. 39 KJØPEKONTRAKT - AVTALE. GODKJENNING 0137/03 02/03681 PLAN NR. 2011 - REGULERINGSPLAN FOR LEDNINGSTRASE SÆVELAND, DEL AV GNR. 12 0138/03 03/00325 PLAN NR. 576 - REGULERINGSPLAN FOR NORHEIM - SPANNE, DEL AV GNR. 148, NORHEIM OG GNR. 149, SPANNE 0139/03 99/02204 PLAN NR. 291 - REGULERINGSPLAN FOR VEA NORD I-OMRÅDET MELLOM FV 852 OG VEDAVÅGEN OG MELLOM VEA SJOARVEG OG SÆVIKVIK 0140/03 03/00041 REFERATLISTA 0141/03 03/00042 EVENTUELT

Page 2 of 55 Karmøy rådhus, 26.08.03 sign. sign. Sak 0132/03 Side 6 av 92 Sak 0132/03 SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING FOR BRENNEVIN - GUTENBERG A/S Side 3 av 92 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 03/02090 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0034/03 Hovedutvalg helse og sosial 21.08.03 0132/03 Formannskapet 02.09.03 Forslag til vedtak: Søknaden avslås. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 21.08.03, saksnr. 0034/03 Behandling: Rådmannens innstilling fikk 2 stemmer (FRP) og falt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Gutenberg AS v/eilert Lund alminnelig skjenkebevilling for brennevin for resterende del av skjenkeperioden med utløp 30.06.04 på bakgrunn av politiets positive innstilling. 2. Kravene i pkt. D) i de alkoholpolitiske retningslinjene av 08.02.00 må til enhver tid være oppfylt: Alminnelig brennevinsbevilling kan kun gis til spiserestauranter der servering av mat inngår som en vesentlig del av konseptet. Dessuten må følgende kriterier være oppfylt: Spisestedet skal ha fast meny og/eller a la carte. Spisestedet skal ha kokk og serveringspersonale. Kjøkkenet skal holde åpent til minimum to timer før virksomhetens stengetid. Det forutsettes at stedet må ha drevet i ett år, uten at det foreligger alvorlige merknader til driften, før brennevinsbevilling kan innvilges. 3. Det stilles som forutsetning at endelig meny innsendes til kommunen så snart denne er klar. Evt. andre endringer i konsept må forhåndsgodkjennes av kommunen. Videre kreves det at kjøkkenet blir godkjent av bygningsmyndigheter og næringsmiddeltilsynet. 4. Vanlige skjenke-/åpningstider ihht de alkoholpolitiske retningslinjene pkt. H):

Page 3 of 55 Skjenking av brennevin kan foregå til disse tider: Mandag torsdag: kl. 13.00 24.00 Fredag lørdag, nyttårsaften, 17.mai, natt til 1. mai: kl. 13.00 01.00 Søndager og helligdager: kl. 13.00 24.00. Skjenking av brennevin er forbudt ved lov på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming. Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. SAKSFRAMSTILLING Gutenberg AS har hatt serveringsbevilling og skjenkebevilling for øl og vin siden oppstart og konseptet har vært pub m/enkel matservering og ofte opptredener av trubadurer/grupper. Den 14.05.03 søkte bevillingshaver Eilert Lund om alminnelig skjenkebevilling for brennevin. Vedlegg 1. Rådmannen sendte den 22.05.03 brev hvor det ble bedt om at dokumentasjon på at vilkårene i pkt. D) vedr. brennevin i de alkoholpolitiske retningslinjene ble oppfylt. Den 27.06.03 fikk vi opplyst hvem som var kokker (vedlegg 2) og enkel meny (vedlegg 3) tilsendt. Videre ble det innlevert tegninger (vedlegg 4) den 16.07.03. Den 15.08.03 mottok vi følgende opplysninger fra Kjell Ringdal pr. e-post: "Tilleggsopplysning vedrørende vår søknad om brennevin. Den vedlagte meny er hva Gutenberg serverer i dag av mat. Ved en evt. brennevinsbevilling vil vi bl.a. utvide kjøkken, og utvide menyen med flere retter." Søknaden ble på vanlig måte oversendt politiet som kom med følgende uttalelse: "Vi har ingen innvendinger mot at Gutenberg Pub v/eilert Lund, gis utvidet skjenkebevilling til også å omfatte brennevin." I følge de alkoholpolitiske retningslinjene av 08.02.00 pkt. D) heter det: "Alminnelig brennevinsbevilling kan kun gis til spiserestauranter der servering av mat inngår som en vesentlig del av konseptet. Dessuten må følgende kriterier være oppfylt: Spisestedet skal ha fast meny og/eller a la carte. Spisestedet skal ha kokk og serveringspersonale. Kjøkkenet skal holde åpent til minimum to timer før virksomhetens stengetid. Det forutsettes at stedet må ha drevet i ett år, uten at det foreligger alvorlige merknader til driften, før brennevinsbevilling kan innvilges." Det har vært minst 3 skjenkekontroller pr. år og siden 2000 har det vært bemerkninger ved to av kontrollene (04.02.00 og 28.06.03), begge disse omhandler skjenketidene. Rådmannens kommentarer: Rådmannen er noe i tvil hvorvidt matserveringen fyller vilkårene i retningslinjene med tanke på fast meny og/eller a la carte og at matservering skal være en vesentlig del av konseptet. På den annen side kan det nok være noe varierende på de andre spise-/skjenkestedene også hvor stor del av omsetningen som gjelder matservering. Det stilles ikke i dag noe krav om at spisestedene med brennevinsbevilling skal framlegge bevis for eksempel i form av regnskap om hvor stor del av omsetningen som gjelder matservering. I følge Kjell Ringdal skal menyen utvides dersom det blir gitt brennevinsbevilling, men endring/utvidelse av kjøkken samt planlegging av menyen utsettes i påvente av politisk behandling av søknaden. Når det gjelder bemerkningene ved skjenkekontrollene er dette meddelt Gutenberg og de har kommet med skriftlige kommentarer. Rådmannen har vurdert begge disse som mindre vesentlige brudd på skjenketidene. Rådmannen er gjort oppmerksom på at det er en skrivefeil i de alkoholpolitiske retningslinjene pkt. H) vedr.

Page 4 of 55 skjenketider for brennevin. Her er det oppført at en kan skjenke brennevin fra kl. 12.00 på alle ukedager samt nyttårsaften, 17. mai og natt til 1. mai. I følge kapittel 4. Kommunale skjenkebevillinger, Alminnelige bestemmelser pkt. 4.4.2.3 er det forbudt å skjenke brennevin mellom kl. 03.00 og 13.00 og derfor er det i forslag til vedtak pkt. 4 skrevet skjenking fra kl. 13.00 da vi nå er oppmerksom på feilen. Denne feilen vil bli rettet opp for øvrig når de alkoholpolitiske retningslinjene skal revideres og behandles før/ved årsskiftet. Rådmannens konklusjon: Politiet har ingen innvendinger mot at Gutenberg AS innvilges brennevinsbevilling og rådmannen kan derfor anbefale at formannskapet innvilger Gutenberg AS alminnelig brennevinsbevilling for resterende del av skjenkeperioden med utløp 30.06.04. Det stilles som forutsetning at endelig meny innsendes til kommunen så snart konseptet er klart samt at kjøkkenet blir godkjent av bygningsmyndigheter og næringsmiddeltilsyn. Vanlige skjenketider ihht de alkoholpolitiske retningslinjene og endringer i konsept må forhåndsgodkjennes av kommunen. Rådmannen i Karmøy, 19.08.03 Arnt Mogstad sign. Sak 0133/03 Side 12 av 92 Sak 0133/03 BUSETJING AV FLYKTNINGAR I 2004 Side 7 av 92 Saksbehandler: John Gunnar Liknes Arkiv: 024 F17 &73 Arkivsaksnr.: 03/01975 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0033/03 Hovedutvalg helse og sosial 21.08.03 0133/03 Formannskapet 02.09.03 / Kommunestyret 30.09.03 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre er av UDI bedt om å busetje 40 flyktningar i 2004. Av desse 3 einslege mindreårige. Familiesameiningar kjem i tillegg. På bakgrunn av tidlegare erfaringar, vurderingar av behov for tiltak og kapasitet vedtar Karmøy kommunestyre: 1. Busetjing av 40 flyktningar inkludert 3 einslege mindreårige i 2004. 2. Familiesameiningar kjem i tillegg. Evaluering av ordninga med mottak av einslege mindreårige i 2004. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 21.08.03, saksnr. 0033/03

Page 5 of 55 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 9 stemmer mot 2 stemmer (FRP).. SAKSFRAMSTILLING Samandrag av saka: UDI sin førespurnad går på 40 flyktningar inkludert 3 einslege mindreårige. Familiesameiningar kjem i tillegg. Rådmannen tilrår å imøtekoma førespurnaden. Dette er det nivået Karmøy kommune har lagt seg på dei siste åra. I løpet av 2004 bør kommunen evaluera ordninga med mottak av einslege mindreårige. Det vil vera naturelg for kommunen å foreta ei ny vurdering av kor mange flyktningar ein skal motta når ein iverkset Lov om introduksjonsstønad. Fakta/saksopplysning: Bakgrunn for saka UDI har i førespurnad datert 14.05.03 bedt kommunen om å busetje 40 flyktningar. Herav 3 einslege mindreårige + familiesameiningar. Problemanalyse Karmøy har sidan 1983 motteke og busett flyktningar. Årlege mottak har variert frå 10 til 50. + familiesameiningar. Kommunen har vore medviten på si plikt til å ta i mot flyktningar samstundes som ein har prøvd å tilpassa mottaket slik at ein kan gi dei flyktningane ein mottar eit kvalitativt godt tilbod. Sidan 1997 er dei store nasjonalitetane ein har busett ; Irakarar, Kurdarar, Oromerar (Etiopia) og folk frå Tjetjenia. Busetjing og integrering av flyktningar er eit komplisert arbeid. Ein må ha tilbod som sikrar dei ein anstendig levestandard medan dei kvalifiserer seg for arbeidslivet og tiltak /undervising som faktisk gjer dei kvalifiserte til arbeidsmarknaden. Her må ein også vera klar over at flyktningane stiller med svært ulikt utgangspunkt. Dei spenner frå personar med høg utdanning til dei som korkje kan lesa eller skriva. Ut frå eit nasjonalt behov om meir systematisk opplæring av flyktningar kom NOU 2001:20: Lov om introduksjonsstønad. Lova er no vedteken. Denne lova gir flyktningane løn dei 2 fyrste åra når dei får norskopplæring osb. Kommunane må iverksetja denne lova frå 01.09.04. Lova gjeld for alle som blir mottekne etter 01.09.03. Tilbodet Karmøy har i dag samsvarer i stor grad med forslaget til Introduksjonsstønad, men justeringar må foretakast. Særleg gjeld det lønsdelen, innhaldet i noverande heildagstilbod, samt det at heildagstilbodet må utvidast frå 10 til 11 månadar. Vidare må det etablerast ei kontaktpersonordning. Flyktningane skal ha ein hovudkontakt i kommunen. Andre opplysningar I samband med denne sak har sakshandsamar vore i kontakt med Teknisk sjef, Skule og kultursjef, fagkonsulent flyktningetenesta og leiar for barnevernstenesta. Foreslått mottak er i samsvar med kapasitet i dei ulike etatane. Det blir påpeika at ein i løpet av 2004 evaluerer ordninga med mottak av einslege mindreårige. Dette fordi det har vore det mest kompliserte arbeidet og mange av dei som er mottekne har flytta ut or kommunen. Kommunen har og støytt på det forhold at dei var "overårige", dvs. eldre enn dei faktisk oppgav. UDI alderstestar no dei det kan vera aktuelt for. Det vil og vera naturleg for kommunen å vurdera samla mottak av flyktningar når ein iverkset Lov om introduksjonsstønad. Det vil då vera naturleg å gå i ein dialog med UDI om å gjera vedtak på kor mange flyktningar kommunen skal motta for fleire år om gongen. T.d. 3 til 4 årsperiodar. Dette året har kommunen pr. 30.06.03 busett 34 personar. 11 som eit etterslep av kvota frå 2002. Av kvota på 40 for 2003; 20 personar, herav 3 mindreårige. 3 personar er komne på familiesameining. Familiesameiningar er vesentleg mindre enn i fjor og ein trend ein forventar dei neste åra ut frå gruppesamansetjinga ein har av flyktningar i Karmøy. Totalt er det då busett 34 personar fyrste halvår. Det er vidare sagt ja til 17 personar som kjem i august/september. Økonomi Inntekter: Kommunen mottar eit integreringstilskot pr. flyktning på totalt kr. 376 000. Tilskotet "fylgjer" flyktningen ved eventuell til/frå flytting. Tilskotet blir utbetalt over 5 år og fordelt slik: År- 1. (2003) kr. 87 000.

Page 6 of 55 År- 2. (2002) kr. 77 000. År- 3. (2001) kr. 77 000. År- 4. (2000) kr. 68 000. År- 5. (1999) kr. 67 000. For einslege mindreårige flyktningar blir det i tillegg betalt ut eit tilskot på kr. 96 400 pr. år fram til dei fyller 20. Vidare får kommunen eit tilskot på kr. 120 000 for personar som er over 60 år ved busetjing. Vidare kan ein få kr. 120 000 ekstra for busetjing av personar med kjente funksjonshemmingar. Når kommunen kan synleggjere at dette tilskotet ikkje vil dekka ekstrakostnadene i samband med funksjonshemminga, kan kommunen og søkja eit ekstra tilskot på kr. 150 000 til dette. Utover det kan ein totalt søkja om å få dekka inntil kr. 500 000 ved busetjing av personar med alvorlege funksjonshemmingar. Integrerinstilskotet kommunen får skal dekka alle kostnader med etablering av flyktningane. Tilskotet blir fordelt mellom dei etatane som jobbar med dette. Helse- og sosial, barnevernstenesta og skule og kultur. Utgifter: Utgiftene kommunen får varierer ut frå fleire forhold. Det er mindre kostbart å ta i mot familiar enn einslege p.g.a. at det då blir færre hushaldningar. Kva utdanning / kunnskap flyktningane har før dei kjem til Noreg osb. Dagens mottaksapparat legg til grunn at dei skal gå på norskopplæring i 2 år. Mange går lengre. Det vil sei at dei i utgangspunktet ikkje er arbeidssøkjarar i denne perioden. Dei er i eit aktivt tiltak gjennom Karmøy Voksenopplæringssenter, sjølv om dei er sosialhjelpsmottakarar og belastar kommunen sitt budsjett er dei ikkje passive mottakarar. Sosialhjelpsutgiftene i denne perioden må derfor sjåast på som ei investering for å gjera dei økonomisk uavhengige. Her er det også individuelle skilnader. Personar som har vore lenge i mottak og beherskar norsk bra, kan klara seg med mindre opplæring og kan i beste fall vera arbeidssøkjarar frå dag 1. Det blir i høve til dette mottak for 2004 ikkje lagt opp til stillingsauke eller liknande. (Eventuelt behov for dette må vurderast i samband med sak om innføring av Lov om introduksjonsstønad.) Det ein må rekna som utgifter er etableringskostnader og løpande sosialstønad til dei ein mottar. Det er svært vanskeleg å gi noko heilt eksakt reknestykke på korleis dette utviklar seg for kommunen då det som tidlegare skrive er svært avhengig av kva flyktningar ein får, familiekonstelasjonar, arbeidsmarknad, trygderettar i høve til opphaldsstatus osb. Men sett i relasjon til integreringstilskotet kan ein gi nokre svært forenkla døme. Dei same døma vart nytta i sak om mottak for 2003. Justering av satser slår lite ut, og døma må bli svært "omtrentlege" at ein har valt å nytta dei same reknestykka. Det må presiserast at desse tala er svært omtrentlege. Individuelle skilnader med omsyn til buutgifter, bustønad osb., kan gi utslag. Desse døma relaterer seg og berre til sosialtenesta sine utgifter. Kostnader ved etablering av einslege. 1 år. Etablering ca. kr. 45 000 Livsopphald / husleige ca kr. 92 000 2 år Livsopphald/husleige ca. kr. 92 000 Totalt ca. kr. 229 000 Av eit samla integreringstilskot på kr. 376 000 vil ein ha "brukt opp" 224 000 dei to fyrste åra i sosialstønad og etablering. Blir vedkomande stønadsmottakar over 3 år vil heile integreringstilskotet bli brukt opp på dette. Målretta tiltaksarbeid er derfor nøkkelen til å lukkast her. Familie på to vaksne og 2 born gir over 5 år eit samla integreringstilskot på kr. 1 504 000. 1 år. Etablering ca kr. 80 000 Livsopphald/husleige ca kr. 142 000 2 år. Livsopphald/husleige ca. kr. 142 000 Totalt ca kr. 364 000 Det er all grunn til å presisera at desse tala er omtrentlege. Er t.d. borna i "barnehagealder" kjem desse utgiftene i tillegg. Karmøy har ynskt å ta i mot familiar. Bl.a., har ein etablert barnehagetilbod. Einslege flytter lettare frå kommunen, dei søkjer oftare inn til byar. Men dei har og lettare for å skaffa seg arbeid. Det betyr at mottak av einslege lett fører til at dei flytter etter at kommunen har lagt ned mykje arbeid og økonomi i etableringar. Likevel veit ein at 60% av dei flyktningane som er i mottaka er einslege. Vidare ynskjer ein å ta i mot flyktningar frå dei folkegruppene som alt er etablert. Dette fordi det då blir etablert levedyktige nettverk blant flyktninggruppene. Skal ein etablera nye nasjonalitetar er det ynskjeleg med eit samarbeid med kringliggjande kommunar om eit samarbeid om dette.

Page 7 of 55 Forslag til løysning Kommunen bør kunna ta i mot 40 flyktningar, inkludert 3 mindreårige + familiesameiningar i 2004 med den kapasiteten som i dag er bygd opp rundt mottak av flyktningar. Mottak av 40 flyktningar i 2004 vil i perioden 2004 2008 gi kommunen inntekter på vel 15 millionar kroner. Med aktivt og systematisk tiltaksarbeid bør det vera mogeleg å få dei fleste flyktningane kvalifisert for arbeid slik at kommunen ikkje får utgifter utover inntektene mottaket gir. Rådmannen sine kommentarer: Mottak av flyktningar er eit komplisert arbeid påverka av mange faktorar. Flyktningane sine føresetnader før dei kjem, tiltaksapparat, arbeidsmarknad og regelverket for støtteordningar osb. For den einskilde flyktning, men og for kommunen, er det viktig at dei fortast mogleg kjem seg ut i arbeid og blir sjølvforsørgjande. Det gir dei sjølvverd og ein betre levestandard. For kommune og samfunnet blir dei då bidragsytarar i staden for stønadsmottakarar. Kvalifiseringsarbeidet og tiltaksarbeidet rundt dei er derfor svært viktig. Likevel må ein ikkje gløyma at mottak av flyktningar også har andre sider enn økonomi. Det handlar om Noreg sine internasjonale forpliktingar; menneske som treng vern, og at einskilde av desse kan vera påført så store traume / skader at det vil ta lang tid før dei eventuelt blir reelle arbeidssøkjarar. Nokre vil aldri bli det p.g.a. alder, funksjonsnivå osb. Sjølv om kommunen både må, og skal ta økonomiske omsyn ved vurdering av mottak, er der også andre faktorar som spelar inn. Rådmannen sin konklusjon: - Karmøy kommune kan etter ei samla vurdering busetje 40 flyktningar inkludert 3 einslege mindreårige i 2004. - Familiesameiningar kjem i tillegg. - Evaluere ordninga med mottak av einslege mindreårige i 2004. Rådmannen i Karmøy, 07.07.03 Arnt Mogstad sign. Sak 0134/03 Side 16 av 92 Sak 0134/03 UTSLIPP FRA FMC BIOPOLYMER AS. HØRINGSUTTALELSE. Side 13 av 92 Saksbehandler: Bjørn Reppe Arkiv: K33 Arkivsaksnr.: 03/02363 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0134/03 Formannskapet 02.09.03 Forslag til vedtak: Formannskapet mener at et utslipp til Karmsundet over en fem-års periode av formaldehyd og tarerester i de mengder som er omsøkt av FMC-biopolymer AS vil være forsvarlig å tillate. Formannskapet forutsetter at FMC blir pålagt hyppig overvåking av utviklingen med hensyn til opphopning av organisk stoff og konsekvenser av utslipp av formaldehyd i nærområdet, og at de fortsetter arbeidet med å finne frem til kostnadseffektive løsninger for bruk/avhending av sitt organiske avfall. Tillatelsen revurderes etter fem år. Saken legges ved uttalelsen.

Page 8 of 55 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: FMC BioPolymer AS (FMC) har søkt Statens forurensningstilsyn (SFT) om tillatelse til økte utslipp for sin virksomhet på Vormedal. Karmøy kommune er av SFT bedt om å komme med en uttalelse til søknaden. Bedriften fremstiller alginat fra tang- og tare. De vesentligste utslippene skjer til vann og består hovedsaklig av rester av tang og tare i form av løst organisk materiale, målt som KOF, og suspendert tørrstoff. I tillegg består utslippet av sand, salter, steinstøv (filteraid) og formaldehyd. Utslippspunktene ligger på 20 40 meters dyp. Utslippene til luft består av alginatstøv og avgasser fra fyringsanlegg. Også lagringen av konservert tang og tare medfører noe utslipp av formaldehyd til luft. Bedriften skaper også litt støy. Søknaden tar utgangspunkt i en økning av produksjonsrammene fra 5000 tonn alginat pr. år til 8000 tonn pr. år. Det søkes om et gjennomsnittlig utslipp pr. døgn på 45,5 tonn KOF, 21,8 tonn suspendert tørrstoff, 7,3 tonn steinstøv og 758 kg formaldehyd. For utslipp til luft søkes det ikke om endrede betingelser. Rådmannen mener at søknaden kan imøtekommes for en tidsbegrenset periode for deretter å bli revurdert. Bedriften bør pålegges å overvåke opphopningen av organisk materiale og eventuelle konsekvenser av formaldehydutslipp i sitt nærområde, og fortsatt arbeide for å finne bedre løsninger når det gjelder utslipp av tørrstoff. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken FMC søker i medhold av forurensningsloven om tillatelse til å slippe ut mer stoff til Karmsundet da de vil øke alginatproduksjonen fra 5 8 000 tonn pr. år. Utslippsstoffene som omsøkes med sine miljømessige konsekvenser er beskrevet under. Løst organisk materiale (KOF). "KOF" står for kjemisk oksygen forbruk og er et mål for mengden oppløst organisk stoff. Mer en 70 prosent av det organiske utslippet fra FMC forekommer i denne oppløste formen. Det transporteres bort og brytes ned raskere enn det partikulære organiske stoffet. Søknaden innebærer en gjennomsnittlig økning i utslipp på 1,3 prosent. Suspendert tørrstoff. Dette er organisk stoff som forekommer i partikler og små algefibre. Det er tyngre nedbrytbart enn førstnevnte og synker også til bunnen i nærheten av utslippet hvor det har en tendens til å hope seg opp i lag og hauger i en utstrekning av 100 200 meter fra utslippspunktene. Søknaden innebærer en gjennomsnittlig økning av utslipp av denne fraksjonen på 20 prosent. Formaldehyd. I bygninger forbindes vanligvis formaldehyde med dårlig inneklima, allergi og kreft. Stoffet brytes raskt ned når det blir uttynnet i biologiske systemer. Tilførsel av formaldehyd til saltvann nevnes omtrent ikke som noe problem i internasjonal vitenskapelig litteratur. I forbindelse med bygninger finnes det derimot hundrevis av referanser som omtaler formaldehyd som problematisk. Formaldehyd er et utmerket konserveringsmiddel og FMC bruker det til å konservere tang og tare i påvente at det skal gå til produksjon. De søker om å øke utslippet av dette stoffet til sjø med 150 prosent. Steinstøv (filteraid). Mineralet blir brukt til å få filtreringsprosessen til å gå bedre. En kjenner ikke til at det er forbundet negative konsekvenser med utslipp av dette til sjø. Det søkes om å øke utslippet med 60 prosent. Problemanalyse Noen av stoffene som slippes ut fra FMC er organiske og har dermed potensiale til å forårsake overgjødsling av Karmsundet på samme måte som kloakkutslipp. Overgjødsling fører til oppblomstring av mikroalger som synker til bunnen og råtner i løpet av dager/uker. Forråtnelsesprosessen forbruker surstoff og kan føre til mangel på surstoff i bunnsedimentene og i bunnvannet. Dersom forbruket av surstoff blir vedvarende større enn tilførselen av surstoff vil bunnen og bunnvannet med tid bli fritt for surstoff og ikke gi levelige forhold for bunndyr og fisk. Selv om effektene av overgjødsling ikke blir så dramatiske som i verste scenario, vil en "mildere" overgjødsling ha en tendens til nedslamming og tilgrumsing av sundet, spesielt i områder hvor der er bakevjer og lite strøm. Vitenskapelige undersøkelser viser at bunnen i Karmsundet noen steder, blant annet utenfor FMC sitt fabrikkanlegg, bærer preg av å ha mottatt mye organisk stoff. Hittil, for øvrig, er det ikke registrert surstoffrie områder i Karmsundet. En moderat overgjødslingssituasjon er som regel reversibel i løpet av få år. Det vil si, dersom man stopper de organiske tilførslene vil det økologiske systemet i løpet av forholdsvis kort tid komme tilbake til sitt opprinnelige. FMC, Karmøy kommune og andre bruker Karmsundet til mottak av organisk stoff de ønsker å bli kvitt. FMC er den desidert største bidragsyter i så måte. Karmsundet har vist seg som en robust mottaker for store mengder organisk stoff, men det er mulig tålegrensen snart er nådd. Dersom undersøkelser i fremtiden viser at tålegrensen er overskridet og at det er behov for å redusere utslippene til sundet tilsier rimelighetshensyn at rensing/fjerning av FMC's nye utslipp måtte komme først. En forutsetter uansett at bedriften fortsetter å arbeide for å finne måter å redusere sine utslipp på.

Page 9 of 55 Karmøy kommune har en søknad om utslippstillatelse for kloakk til behandling hos Fylkesmannen. Det ville være meningsløst om kommunen ble pålagt høygradig rensing av kloakken samtidig som nye utslipp til sundet ble tillatt. Formaldehyd er ansett som det andre potensielt problematiske stoffet bedriften slipper ut. Dette stoffet er utvilsomt et farlig stoff når det innåndes eller man får det i seg på annet vis. Det er sterkt allergifremkallende og kan forårsake kreft. I høye konsentrasjoner er det akutt giftig og brukes som et konserveringsmiddel. Hundrevis av vitenskapelige artikler omtaler fare for helse forbundet ved bruk av formaldehyd. Når det gjelder konsekvenser av utslipp av formaldehyd til sjø finnes det nesten ikke referanser, noe som viser at problemstillingen er uinteressant. Formaldehyd brytes raskt ned i vann dersom den blir tilstrekkelig fortynnet. Det er derfor ingen ting som tyder på at en kraftig økning i formaldehyd utslipp fra FMC vil få betydelige konsekvenser for marint liv, men mengden på gjennomsnittlig 758 kg pr. døgn det søkes å slippe ut er mye og bedriften bør følge med på eventuelle uforutsette konsekvenser. Konsekvenser forårsaket av for store tilførsler av formaldehyd vil eventuelt være reversible i løpet av kort tid. Økonomi Foreslåtte løsning vil være økonomisk gunstigere for bedriften og arbeidsplassene enn de fleste andre alternativer man kan tenke seg. For kommunen har saken i utgangspunktet ingen økonomisk betydning, men den berører foruresningsmessige forhold i den kommunale avløpssektoren som har økonomiske sider. Forslag til løsning Innstilling til uttalelse vedtas og sendes Statens forurensningstilsyn (SFT). Konsekvenser Dersom SFT gjør som anbefalt av Karmøy kommune vil Karmsundet få litt større organisk belastning og bedriften vil få mindre kostnader til drift enn ved sannsynlige alternativ. Rådmannen i Karmøy, 18.08.03 Arnt Mogstad sign. Sak 0135/03 Side 20 av 92 Sak 0135/03 BRANNVERNSAMARBEID HAUGESUND - KARMØY Side 17 av 92 Saksbehandler: Bjarne Vikshåland Arkiv: 026 M80 &01 Arkivsaksnr.: 03/02131 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0123/03 Hovedutvalg teknisk 21.08.03 0135/03 Formannskapet 02.09.03 / Kommunestyret 30.09.03 Forslag til vedtak: Kommunestyret viser til gjennomført utredning knyttet til brannvernsamarbeid mellom Haugesund og Karmøy og slutter seg til styringsgruppens konklusjon på bakgrunn av dette utredningsarbeidet slik den framgår av skriv datert 20.06.03

Page 10 of 55 Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 21.08.03, saksnr. 0123/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Saksvedlegg: - Styringsgruppens konklusjon - Sluttrapport fra prosjektgruppen Sammendrag av saken: Mange regioner har opprettet, eller har til vurdering å opprette, interkommunale brannvesen der ressursene og kompetansen samles i større enheter og fagmiljø. Fra sentralt hold, i dette tilfellet Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE), blir det lagt stor vekt på fordelene ved slike etableringer. Videre er det slik at kravene til et brannvesen stadig er i endring, både ut fra lokale forhold og gjennom reguleringer ved lov og forskrifter. Det virket derfor naturlig også i vårt område å få vurdert hvilke fordeler dette kunne medføre. For å avdekke eventuelle fordeler ved å slå de 2 brannvesenene i Haugesund og Karmøy sammen til et felles brannvesen, er det i løpet av 1.ste halvår i år blitt laget en utredning om saken. Utredningen har ikke påvist klare gevinster som ikke også kan oppnås ved et tettere samarbeid. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Formannskapet i Haugesund og Karmøy har tidligere vedtatt å utrede en eventuell sammenslåing av brannvesenene i de to kommunene. Saken ble behandlet i Karmøy formannskap i sak 106/02 og mandatet for arbeidet hadde slik ordlyd: Gruppen skal gjennomgå dagens organisering av brannvesenet i de to kommunene og med bakgrunn i dette vurdere aktuelle rasjonaliseringsgevinster og effekter av å etablere et interkommunalt brannvesen, så vel personell-som utstyrsmessig. Med bakgrunn i denne vurderingen skal gruppen i løpet av 1. halvår 2003 legge frem forslag til aktuell organisering av et interkommunalt brannvesen. Gruppen skal utrede og foreslå selskapsform samt tidsplan for evt. etappevis gjennomføring av etableringen. Organisering og prosess: Arbeidet har vært ledet av en politisk oppnevnt styringsgruppe med følgende medlemmer: - Erik Brinchmann, Haugesund kommune - John Otto Aase, " - Astor Damm, Karmøy kommune - Geir Toskedal " Fra administrasjonen har teknisk sjef i Karmøy, kommunaldirektør i Haugesund og brannsjefene i de to kommunene deltatt sammen med engasjert konsulent Leif Erik Steen fra konsulentfirmaet UPK i Oslo. Som representanter for de ansatte er det oppnevnt tillitsvalgte som har vært aktivt med i prosessen Prosessen har også ellers lagt vekt på å trekke inn de ansatte. Avdelingsledere og annet personell i de to brannvesenene har deltatt i sammensatte arbeidsgrupper. Det er også gjennomført informasjonsmøter og de ansatte har vært oppfordret til å gi uttalelser til ulike alternative løsninger. Styringsgruppen, prosjektgruppen, representantene fra administrasjonen samt konsulenten har vært på studiereise til kommuner på østlandet som har gjennomført tilsvarende prosesser.

Page 11 of 55 Begge arbeidsgruppene, prosjektgruppen og styringsgruppen har kommet fram til at den beste løsningen for brannvernet i de to kommunene ikke vil være en sammenslåing, men et tettere samarbeid. Dette vil kunne gi en bedre totalutnyttelse av både ressurser og kompetanse uten at det krever en ny organisasjonsform. Mange av de faglige gevinster som det eventuelt vil være mulig å oppnå gjennom en sammenslåing, vil det også være mulig å oppnå gjennom økt og tettere samarbeid. Rådmannens kommentarer og konklusjon: Rådmannen finner det riktig å legge fram hele sluttrapporten som vedlegg til saken da den inneholder mye informasjon som kan være av interesse for å få en bred vurdering av sakskomplekset. Videre vedlegges styringsgruppens konklusjon. Rådmannen går derfor ikke detaljert inn på enkeltelementer i utredningen. Rådmannen konstaterer imidlertid at det er gjennomført et omfattende og grundig utredningsarbeid som har bidratt til å få en god gjennomgang av status i de to brannvesenene. Dette har i seg selv en egenverdi knyttet opp til å etablere gjensidig forståelse og grunnlag for framtidig samarbeid i ulike sammenhenger. Rådmannen registrerer videre at styringsgruppen har samlet seg om en konklusjon som medfører at det ikke foreslås en sammenslåing av de to brannvesenene på det nåværende tidspunkt, men at en arbeider videre med sikte på et utvidet samarbeid på ulike områder innenfor brannberedskapsfeltet. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen at styringsgruppens konklusjon legges til grunn for kommunestyrets vedtak i saken. Rådmannen i Karmøy, 17.07.03 Arnt Mogstad sign. Sak 0136/03 Side 24 av 92 Sak 0136/03 REG.PLAN GOFARNES. SALG AV AREAL DEL AV GNR. 66, BNR. 39 KJØPEKONTRAKT - AVTALE. GODKJENNING Side 21 av 92 Saksbehandler: Lars Tore Nordskog Arkiv: Q20 Arkivsaksnr.: 03/02383 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0136/03 Formannskapet 02.09.03 / Kommunestyret 30.09.03 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre godkjenner kjøpekontrakt avtale datert 27.06.03 mellom Kriva AS og Karmøy kommune om utbygging og salg av del av kommunal eiendom gnr. 66, bnr. 39 og 138. 2. Kjøpesummen ca. kr. 654.500,- inntektføres konto nr. 3670 44000 31510 P05600, salg av boligareal. SAKSFRAMSTILLING

Page 12 of 55 Sammendrag av saken: Saken er todelt og gjelder Kriva sin boligutbygging på Gofarnes med fortau langs Gofarnes-vegen, og kjøp av del av kommunal eiendom gnr. 66, bnr. 39 og 138 innen utbyggingsområdet. Fakta/saksopplysninger: Reguleringsplanen for Gofarnes ble egengodkjent av Karmøy kommunestyre i sak 113/01 den 11.12.01. Planen omfatter Gofarnesvegen med fortau. Reguleringsbehandlingen avdekket visse uenigheter mellom de som bor på Østremneset og utbyggingsselskapet. Uenigheten var særlig knyttet til utnyttelse med krav til begrensing av antall boenheter samt hvordan adkomsten til utbyggingsområdet skulle løses. Det kom tidlig krav om opparbeiding av fortau langs Gofarnesvegen. Som følge av dette krav ble fortauet også innarbeidet i reguleringsplanen. I tillegg forutsatte HTS i eget vedtak i sak 211/01 den 22.10.01, at dette fortauet skal være anlagt før utbyggingen av Gofarneset starter. Som det framgår av rådmannen innstilling til egengodkjenningen i kom. sak 113/01, oppfatter rådmannen dette vedtak som likeverdig med en rekkefølge-bestemmelse i reguleringsplanen. I ettertid av reguleringssaken, har utbyggingsselskapet Kriva AS, kjøpt ca. 30 daa areal av Kopervik Sildoljefabrikk innen utbyggingsområdet. Arealene er samlet kjøpt for kr. 4.333.000 eller ca. kr. 143,50 pr. m2 inklusiv strandlinjer, kaier og areal avsatt til friområder, trafikkområder m.m. Kriva må i tillegg påta seg alle kostnader med nødvendig riving av den gamle sildoljefabrikken med borttransport av bygningsrester m.m. før utbyggingen kan starte. Karmøy kommune eier også en del areal innen utbyggingsområdet. Kriva søkte derfor om å få kjøpe de kommunale arealer innen utbyggingsområdet. 1. Vurdering av kjøpekontrakt avtale. Samtidig med henvendelsen om kjøp av areal, tok Kriva opp spørsmålet om utbygging av fortauet langs Gofarnesvegen og om mulighetene for kommunal medvirkning ved denne utbygging. Med bakgrunn i denne henvendelse og vedtak i HTS-sak 0211/01, engasjerte kommunen konsulent for utarbeiding av byggeplan for fortauet og Gofarnesvegen. Dette materialet ble utarbeidet av ANKO og oversendt Kriva. Kostnadene med utarbeidelse av byggeplanen samlet ca. kr. 80.000,- er betalt av Karmøy kommune. Kostnadene med utbygging av fortauet er anslått til ca. 1,55 mill. Råd-mannen utarbeidet noe senere også et forslag til kjøpekontrakt avtale, som ble utgangspunkt for videre forhandlinger med Kriva AS. I kommunens tilbud til Kriva tok en naturlig nok utgangspunkt i det allerede gjennomførte salget mellom Kriva AS og Kopervik Sildoljefabrikk. Prisen Kriva har betalt for disse arealer, kr. 143,50 pr. m2 med tillegg av rivingskostnader, er etter rådmannen sitt syn høy. Kommunen sitt areal, jfr. vedlagt kartutsnitt nedfotografert i M 1:1000, datert 25.04.03, vedlegg 2, har ingen rivingskostnader men langt mindre strandlinje enn sildoljefabrikken sitt areal. Kommunen har ikke noe ønske om å være prisledende ved salg av arealer. Utfra en totalvurdering av disse forhold tilbød kommunen derfor Kriva å kjøpe de kommunale arealer for kr. 120,- pr. m2. I tillegg påtok kommunen seg prosjekteringsutgiftene på ca. kr. 80.000,- med teknisk planlegging av fortau langs Gofarnesvegen med utgangspunkt i HTS vedtak i sak 0211/01. Kriva må på vanlig måte, som alle andre utbyggingsselskap i kommunen, selv ordne med realisering og bekoste resterende utbygging av prosjektet inklusiv bygging av fortau langs Gofarnesvegen, jfr. reglene i plan- og bygningsloven og lignende prosjekter i kommunen, jfr. Eidsbakkane, Veldetun, Moksheimsåsen, Bjøllehaugen m.fl. Kriva godtok ikke kommunen sitt tilbud. De ønsket for det første en lavere pris på arealene og at kommunen deltok og helst gjennomførte utbyggingen av fortauet langs Gofarnesvegen uten kostnader for Kriva. Utgangspunktet for denne vurdering var at de kommunale arealene var perifere i utbyggingsområdet, ikke byggemodnet, hadde kort strandlinje samt at arealene var spredt og ville bli utbygd sent. Begrunnelsen for Kriva sitt krav om at kommunen skulle bygge og finansiere fortauet langs Gofarnesvegen, var at dette tiltak var påført utbyggingen som et velment fordel og ikke som et faglig underbygget og dokumentert behov. Med utgangspunkt i dette burde kostnadene fordeles mellom allerede utbygde områder (kommunen) og nye boliger som utbygger kom til å realisere. Kriva har ved sitt kjøp av areal med strandlinje og falleferdige bygninger, etablert et prisnivå i området på Gofarnes. Om selgeren er kommunen eller andre spiller i den forbindelse ingen rolle. Etter rådmannen sitt syn er prisen Kriva har betalt for området høy. Det er denne prisen sammen med andre byggemodningskostnader som fører til at utbyggingen blir kostbar. Kommunen er ikke interessert i å være prisledende på salg av arealer, da vi i mye større grad er kjøper av utbyggings-areal enn selger som i dette tilfelle. Problemet i denne saken er som nevnt den pris som Kriva har kjøpt arealene for hos sildoljefabrikken. Utfra en ordinær salgsverdivurdering og samlignet med kjøp og erverv av ikke ferdig byggemodnet utbyggingsgrunn i Koperviksområdet, vil rådmannen anta at en pris på ca. kr. 80,- til kr. 100,- vil være naturlig pris på kjøp/salg av disse arealer. Utfra en helhetsvurdering av disse forhold og salgsarealet, ble partene etter forhandlinger enig om at Kriva kunne få kjøpe de kommunale arealene for kr. 85,- pr. m2 eller samlet cirka kr. 645.500,-, jfr. vedlagt kopi av kjøpekontrakt datert 27.06.03, vedlegg 1. Kriva påtar seg da ansvaret for kostnad og opparbeiding av fortau langs Gofarnesvegen m.m. i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og ordinær praksis i kommunen. Kommunen vil likevel være behjelpelig med grunnervervet, men det er viktig å være klar over at det er Kriva selv som har hovedansvaret også for grunnervervet, jfr. kontraktens pkt. 9. Ellers er kjøpekontrakten i samsvar med de vanlige forutsetninger når det gjelder salg av kommunal utbyggingsareal.

Page 13 of 55 Økonomi. Salget vil innbringe kommunen ca. kr 654.500,-. Denne sum inntektsføres konto nr. 3670 44000 31510 P05600, salg av boligareal. Rådmannens vurdering og konklusjon: Utfra fra sakens forhistorie og en helhetsvurdering av den, vil rådmannen anbefale at kommune-styret godkjenner kjøpekontrakten avtalen. Rådmannen i Karmøy, 25.08.03 Arnt Mogstad sign. Sak 0137/03 Side 29 av 92 Sak 0137/03 PLAN NR. 2011 - REGULERINGSPLAN FOR LEDNINGSTRASE SÆVELAND, DEL AV GNR. 12 Side 25 av 92 Saksbehandler: Terje Harald Sætevik Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 02/03681 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0016/03 Hovedutvalg teknisk 23.01.03 0140/03 Hovedutvalg teknisk 21.08.03 0137/03 Formannskapet 02.09.03 / Kommunestyret 30.09.02 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar forslag til reguleringsplan for Ledningsstrase Sæveland. (Vist på kart sist datert 21.08.03 med tilhørende reguleringsbestemmelser). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 21.08.03, saksnr. 0140/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PLAN NR. 2011 - REGULERINGSPLAN FOR LEDNINGSTRASE SÆVELAND, DEL AV GNR. 12 Karmøy kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ledningtrase for avløpsledning for del av gnr. 12, Sæveland.

Page 14 of 55 Planforslaget omfatter et areal på 2 da. Den foreslåtte arealdisponeringen er VA-anlegg i kombinasjon med bolig og friluftsområde samt byggeområde for kommunalteknisk anlegg (pumpestasjonen). Bakgrunnen for utarbeidingen av planforslaget er kommunens behov for å sikre arealer for legging av nytt avløpsnett i området. Saksbehandling: Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den 23.01.03 - sak 16/03 - og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for ledningstrase Sæveland med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 23.01.03). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til 08.04.03. Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen 07.05.03 2. Fylkesmannens miljøvernavdeling 06.06.03 3. Statens vegvesen, Haugaland og Sunnhordland distrikt 26.03.03 4. Haugaland Kraft 12.03.03 B. Private merknader: 1. Omega Plan-Consult pva Ella og Mette Mannes 28.03.03 Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt. Rådmannen vil bemerke: Forslaget til reguleringsplan er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det foreligger ikke innsigelse fra fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet og planen kan egengodkjennes av kommunestyret. Planforslaget er endret ved at det er vist byggegrenser og presiserte bestemmelser i samsvar med uttalelsen fra Statens Vegvesen. Det er innkommet en privat merknad: Denne henviser til en relativt omfattende skisse til reguleringsforslag i Sævelandsområdet. Dette forslaget innebærer en kostnadskrevende trafikksanering i tilknytning til RV47. De nærliggende og realistiske muligheter for realisering av dette er, etter rådmannens vurdering, små. Av elementene som det vises til i merknaden, er det dog rundkjøring i krysset Sævelandsvegen/RV47 som er det minst urealistiske. Dette er det tatt hensyn til i forslaget til reguleringsplan. På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at planforslaget godkjennes. Dette vil gi grunnlag for realisering av et lenge påkrevet kloakksaneringsprosjekt og i så måte være et positivt bidrag til den samlede miljøtilstand i området. Det er i denne gjennomgangen ikke foreslått endringer i planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn. På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at planforslaget med tilhørende bestemmelser sist datert 21.08.03, godkjennes. Rådmannen i Karmøy, den 11.08.03

Page 15 of 55 Arnt Mogstad sign. SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING Fylkesmannen i Rogaland sier i sin uttalelse: Gir som dispensasjon fra vernebestemmelsene tilknyttet Tjøsvollvatnet naturreservat, tillatelse til etablering av ny ledningstrase og opprenskning i utløpssonen. Leggingen av leninga vil i liten grad påvirke verneverdiene. Rådmannen anser den foreliggende uttalelse som en aksept av forslaget til reguleringsplan og de tiltak denne åpner for. Statens Vegvesen sier i sin uttalelse: Det må vises byggelinjer i planen. Minste avstand fra senter i en framtidig rundkjøring til pumpestasjonen, er 35 meter. Ovennevnte krav må innarbeides i plankart og bestemmelser. Rådmannen vil anbefale at kravene fra Statens Vegvesen blir innarbeidet i plan og bestemmelser. Dette vil være uproblematisk i forhold til realisering av det planlagte anlegget. Merknader: Omega Plan-Consult, på vegne av Ella og Mette Mannes, sier i sin merknad: Arbeider for tiden med reguleringsplan for et større område i Sævelandsvik. I denne planen er det foreslått en rundkjøring i krysset RV47/Sævelandsvegen samt tilsluttende fylkes- og kommuneveger. Planforslaget er presentert for Statens Vegvesen og Karmøy kommune. Det foreliggende planforslag for ledningstrase og pumpestasjon er i sterk konflikt med planforslaget utarbeidet av Omega-Planconsult. Protesterer på det sterkeste mot forslaget. Rådmannen viser til vedlagte merknad som inneholder synspunktene i sin helhet. Rådmannen kan ikke anbefale at det blir foretatt endringer på grunnlag av de synspunkter som fremmes i merknaden. De påpekte forhold er vurdert i forbindelse med utarbeidingen av planen og forholdet til en mulig, framtidig rundkjøring i krysset RV47/Sævelandsvegen er det tatt hensyn til i det reviderte planforslaget. Jf uttalelsen fra Statens Vegvesen med tilhørende vurdering og foreslåtte endringer. For øvrig er rådmannen av den oppfatning at de øvrige forhold knyttet til trafikksanering og utbygging i området er av en karakter som ikke bør få innvirkning på et prosjekt som er "overmodent" for realisering. Skulle det bli aktuelt å realisere trafikksaneringen er det ikke umulig å tilpasse dette til pumpestasjonen slik den blir plassert. Det vises for øvrig til rådmannens innledende kommentarer. Sak 0138/03 Side 32 av 92

Page 16 of 55 Sak 0138/03 PLAN NR. 576 - REGULERINGSPLAN FOR NORHEIM - SPANNE, DEL AV GNR. 148, NORHEIM OG GNR. 149, SPANNE Side 30 av 92 Saksbehandler: Kjell Arne Valentinsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 03/00325 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0083/03 Hovedutvalg teknisk 24.04.03 0143/03 Hovedutvalg teknisk 21.08.03 0138/03 Formannskapet 02.09.03 / Kommunestyret 30.09.03 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret finner ikke å ville fremme forslag til reguleringsplan for gnr. 148, bnr. 60 og 89, gnr.149 bnr. 24-37, og gnr. 149 bnr. 5. Jf plan- og bygningslovens 27-1, jf. 30. 2. Kommunestyret konstaterer at det foreliggende forslag til plan innebærer en arealbruk som ikke er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Spørsmålet om hvorvidt området kan benyttes som næringsbygg/boligområde eller ikke må eventuelt avklares gjennom en revisjon av kommuneplanen. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 21.08.03, saksnr. 0143/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. REGULERINGSPLAN FOR NORHEIM - SPANNE, DEL AV GNR. 148, NORHEIM OG GNR. 149, SPANNE SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn: Ved brev datert 18.02.03 ber Omega Plan- Consult AS på vegne av grunneiere gnr. 148-bnr. 60 og 89, gnr. 149 bnr. 24-37, gnr. 149 bnr. 5 om en reguleringsendring fra LNF område til bolig/næringsområde. Forslaget til endring omfatter et areal på 104 daa. Målsetting med planarbeidet er å tilrettelegge for utbygging av ulike kategorier boliger og næringsbygg, og for utbygging av hovedvegnettet, boligveger og gang- og sykkelveger, samt tilrettelegging av friområder og lekeplasser. Varselet om igangsetting av reguleringsarbeidet er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 30 jf 27-1 nr. 1. Frist for merknader var satt til 10.02.03. Det kom inn to merknader til oppstart av reguleringsplanen, disse ligger ved som vedlegg. Fakta/saksopplysninger: Saken ble fremlagt for Hovedutvalget for tekniske saker 24.04.03 der utvalget fattet vedtak der de ikke ville fremme forslag til reguleringsplan, vedtak ble fattet mot 4 stemmer. Begrunnelsen var at planen innebar en arealbruk som ikke var i samsvar med gjeldende kommuneplan. Det ble også vist til de vurderinger som var gjort i saksforberedelsen.

Page 17 of 55 Hovedutvalget anbefalte videre at en omregulering av området måtte avklares gjennom en revisjon av kommuneplanen. Det fremlagte forslag er et privat reguleringsforslag, og grunneierne kan kreve reguleringsspørsmålet fremlagt for kommunestyret, Jf plan- og bygningslovens 30. (I brev datert 24.04.03 ber Omega Plan-Consult på vegne av grunneierne at saken fremlegges for kommunestyret.) I forbindelse med dette krav ble det sendt inn 3 merknader fra de forskjellige grunneiere. Merknadene ligger ved som vedlegg. Vurdering av innkommet merknad: Ut fra merknaden utarbeidet fra Omega Plan-Consult AS er det kommentert 3 forskjellige områder, disse områder har forskjellig terreng- formasjon, jordsmonn og beliggenhet. I forbindelse med planarbeidet må saksbehandler se området innenfor reguleringsgrensen som et område, (en kan ikke uavhengig av eierforhold dele de forskjellige områder). Planen som var fremlagt viste området som et reguleringsområde. Dette område blir vist som LNF- område i kommuneplanen. Innenfor gjeldende området er det fra tidligere blitt utført gårdsdrift, i deler av området er det fortsatt drift, om ikke i så stor målestokk. Uansett eiere og nåværende bruk av område er størstedelen av dette et godt jordbruksområde. Området som ønskes bebygd er en del av jordbruksområdet som strekker seg ned til næringsområdet nord for Oasen. I all arealplanlegging er vern av dyrket eller dyrkbar jord en av de grunnleggende målsetninger. Og utbygging og aktiviteter som ikke er knyttet til jordbruket bør fortrinnsvis legges til områder lite egnet til jordbruksformål. Som nevnt i merknaden er området 5-600 meter lengre øst ved Stemmemyr lagt ut som boligformål. Dette område blir nå trinnvis bygd ut slik at det blir ledige tomter på Norheim mange år fremover (det er estimert en tidsperiode på minst 8 år). Kommunen skal legge til rette for motstridende interesser som utbygging og vern samtidig som offentlige pålegg og tilskudd skal omformes til handling og utnyttes best mulig. Utvikling og rullering av kommuneplanen er det viktigste verktøy kommunen har for å sikre at den kommunale innsatsen i sum også ivaretar de langsiktige politiske mål. Kommuneplanen er derfor å betrakte som en helhetlig samfunnsplan som skal samordne og sørge for best mulig ressursutnyttelse for å oppnå de politiske målene. Kommuneplanen uttrykker hva kommunen ønsker å bygge ut og hva man ønsker å avsette til andre formål. Rådmannens kommentarer: Rådmannen kan ikke se at det i innkommet brev fra Omega Plan-Consult datert 12.05.03 fremkommer nye opplysninger enn det som tidligere har vært belyst i saken. Som punkt 2 i vedtaket fra Hovedutvalget for tekniske saker sier "hvorvidt området kan benyttes som næringsbygg/boligområde eller ikke må eventuelt avklares gjennom en revisjon av kommuneplanen". Området er i nylig vedtatt kommuneplan vist som LNF- område, og området er fortsatt et landbruksområde. I de statlige retningslinjer er bevaringen av landbruksområdene et viktig element. Om det inn i fremtiden vil bli nødvendig å bygge på dette LNF- området, bør dette få sin avklaring gjennom fremtidig kommuneplanbehandling. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret i Plan nr. 576- Reguleringsplan for Norheim-Spanne, del av gnr. 148, Norheim og gnr. 149, Spanne, fastholder vedtaket fra Hovedutvalget for tekniske saker. Rådmannen i Karmøy, 26.06.03 Arnt Mogstad sign. Sak 0139/03 Side 88 av 92 Sak 0139/03

Page 18 of 55 PLAN NR. 291 - REGULERINGSPLAN FOR VEA NORD I-OMRÅDET MELLOM FV 852 OG VEDAVÅGEN OG MELLOM VEA SJOARVEG OG SÆVIKVIK Side 33 av 92 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 99/02204 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0143/99 Hovedutvalg teknisk 26.08.99 0132/00 Hovedutvalg teknisk 22.06.00 0054/02 Hovedutvalg teknisk 28.02.02 0074/02 Hovedutvalg teknisk 21.03.02 0129/02 Hovedutvalg teknisk 23.05.02 0262/02 Hovedutvalg teknisk 12.12.02 0020/03 Hovedutvalg teknisk 23.01.03 0099/03 Hovedutvalg teknisk 22.05.03 0142/03 Hovedutvalg teknisk 21.08.03 0139/03 Formannskapet 02.09.03 / Kommunestyret 30.09.03 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar forslag til reguleringsplan for VEA NORD I (Vist på kart sist datert 21.08.03. med tilhørende reguleringsbestemmelser). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 21.08.03, saksnr. 0142/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Beskrivelse av det foreliggende forslag til reguleringsplan: Karmøy kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ovennevnte område. Planforslaget hadde i utgangspunktet en annen avgrensning. Kirketomta og gravplassen ble tatt ut tidlig i planprosessen og ligger nå i egengodkjent plan R2004 Vea Sentrum. Ved 4. gangsbehandlingen 12.12.02. ble "vernedelen" dvs. området mellom sjøen og Vea Sjoarveg tatt ut, og behandles nå som eget planforslag R2013 Vedavågen. Det foreliggende planforslag omfatter et areal på 390 da. Hovedtrekkene i arealbruken er boligområde med tilhørende anlegg. Formålet med planen er å ta bort formål og vegsystemer i gjeldende reguleringsplan fra 1977 som ikke lengre er aktuelle(industriområde med tilhørende veganlegg), og å legge til rette for en bedre arealutnyttelse av området, som både fører til en opprustning av veganlegg og grøntstrukturer, og som legger til rette for fortetting av det etablerte boligområdet. Planen har et fortettingspotensiale på minst 73 nye eneboliger, samt minst 39 nye boenheter innenfor område for konsentrert boligbebyggelse sør i planområdet. Dette skulle gi et forholdsvis godt økonomisk grunnlag for gjennomføring av planen. Se for øvrig vedlagte planbeskrivelse. Saksbehandling:

Page 19 of 55 Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den 26.08.99 - sak 0143/99 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Vea Nord I med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart datert 26.08.99). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jfr. plan- og bygningslovens prgf. 27-1 nr.2. 3. Det opplyses at Vedavågen har status som fiskerihavn. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til 18.10.99. Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 5. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen 24.11.99 6. Fylkesmannens landbruksavdeling 20.10.99 7. Kystverket 2. distrikt. 05.11.99 8. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor 07.10.99 9. Haugaland Kraft 04.10.99 10. Skole- og kulturetaten 18.10.99 11. Karmsund Havnevesen 30.09.99 12. Driftssjefen 20.09.99 13. Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd 19.10.99 14. Fiskeridirektoratet, reg. Rogaland 19.10.99 15. Karmøy Kirkelige Fellesråd 04.10.99 16. Karmøy Fiskarlag 27.09.99 17. Rogaland Fiskesalgslag S/L 21.09.99 18. Nærmiljøprosjekt for Vedavågen, Sentrumsgruppa 16.10.99 19. Nærmiljøgruppa for Vedavågen, Sjøgruppa 26.10.99 B. Private merknader: 2. Anne Tommine Lund og Aleksander Vedø 21.09.99 3. Ruth Ånensen 28.09.99 4. Våjen Fisk AS v. Advokat Munkejord 27.09.99 5. Ingvald og Magne Paulsen 30.09.99 6. Hans Ottar og Linda Moen 30.09.99 7. Svendsen, Svendsen, Lund/Vedø 04.10.99 8. Helga og Svein Erik Yrkje 05.10.99 9. Håkon og Randi Karlsen 07.10.99 10. Egil Sørensen 09.10.99 11. Robert og Gerd Jonassen 14.10.99 12. Solbjørg Ø. Og Geir Johnstad 09.10.99 13. Knut Munkejord 10.10.99 14. Olaug Kristoffersen 11.10.99 15. Kristoffersen,Øvrebø,Moen, Gautesen, Kristoffersen 11.10.99 16. Halvorsen, Hetland, Halvorsen, Monsen, Halvorsen 13.10.99 17. Valbjørg Munkejord 06.10.99 18. Fredrik Kristoffersen 13.10.99 19. Ståle Vedøy v. adv. Kjell Natvig 14.10.99 20. Valter Rasmussen 12.10.99 21. Gitlaug Gudmudsens bo v. I. Gudmundsen/J.Jakobsen 16.10.99 22. Solmøy H. og Geir Myre 16.10.99 23. Per Rasmussen 15.10.99 24. Tørres Vea, Rasmus Vea, Serina Hystad 15.10.99 25. K.Lande, H.A.Halvorsen, H.Halvorsen, J.A.Langåker 16.10.99 26. Josef Nilssen 16.10.99 27. Kåre Thomassen 17.10.99 28. Svein Mæland 18.10.99 29. J.R.Storesund v. adv. Olav Munkejord 26.10.99 30. Olav Munkejord, Oddrun Gangsøy, Olav Gangsøy 26.10.99 31. Trygve Sjøen a.s. 02.10.99 Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt.

Page 20 of 55 Forslaget ble behandlet 2.gang i møte den 22.06.00 - sak 0132/00 - og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 2.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Vea Nord I med tilhørende reguleringsbestemmelser som vist skisse til plankart og bestemmelser datert 22.06.00. Sentrumsområdet langs Austre Veaveg og kirkegard/gravplass med tilliggende områder er her tatt ut av planen (jf skisse) 2. HTS ber administrasjonen under arbeidet med utgått planområde (sentrumsområdet) å vurdere utbedring av Kyrkjegardsvegen/Skipanes. 3. Planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. 4. Det skal utarbeides forslag til reguleringsplan for Vea Sentrum. Dette planforslaget skal innbefatte de områdene som blir tatt ut av forslag til reguleringsplan for Vea Nord I samt sentrumsområder vest for Austre Veaveg (jf skisse som viser utstrekning av planområde for en slik plan) 5. Befaring foretas før 3.gangsbehandlingen. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til 17.04.01. Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget etter 2. utlegging til offentlig ettersyn: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen 15.05.01 2. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen 14.09.01 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling 07.05.01 4. Kystverket 2. distrikt. 23.04.01 5. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor 23.03.01 6. Haugaland Kraft 28.03.01 7. Skole- og kulturetaten 10.04.01 8. Kommuneantikvaren 07.09.01 9. VAR- avdelingen 04.04.01 10. Karmsund Havnevesen 27.04.01 11. Fiskeridirektoratet Region Rogaland 26.03.01 12. Nærmiljøgruppa, "sjøgruppa" 18.04.01 13. Hovedstyret i S.K. Vedavåg 15.05.01 B. Private merknader: 1. Anne Tomine Lund og Aleksander Vedø 06.08.00 Anne Tomine Lund og Aleksander Vedø 23.04.01 2. Serina og Rangvald Svendsen m.fl. 20.08.00 3. Adv. Olav Munkejord pva. Anna Halvorsen m.fl. 03.11.00 4. Arnt Helge Fidjeland og Kaia Mosaker 06.04.01 5. Adv. Olav Munkejord pva. Eivind Fredriksen m.fl. 11.04.01 6. Marit Karin D. Våge 12.04.01 7. Lisebeth Davidsen 14.04.01 8. John Kristen Davidsen 14.04.01 9. Solbjørg Østhus Johnstad og Geir Johnstad 15.04.01 10. Ingebjørg Gudmundsen 17.04.01 11. Ingvald og Magne Paulsen 18.04.01 12. Josef Nilsen 19.04.01 13. Hans Olav Østhus m.fl. 19.04.01 14. Elisabeth og Leiv Hetland 23.04.01 15. Connie Didriksen 23.04.01 16. Svanhild Vesterheim 24.04.01 17. Anna Halvorsen m.fl. 24.04.01 Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt. Forslaget ble behandlet 3.gang i møte den 21.03.02 - sak 0074/02 - og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ikke ved 3.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Vea Nord I med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 28.02.02) slik den nå foreligger.