Trendanalyse - Boligbygging, elevtallsutvikling og skolekapasitet Vedlegg nummer 3; Saker vedrørende utredning av skolenedleggelser
Innledning Ved planlegging av en fremtidig skolestruktur er det nødvendig med gode data i forhold til boligplanlegging, skolebehov og skolekapasitet. I forbindelse med utredningene om skolestruktur i Arendal kommune, er det gjort analyser over hvordan boligbygging og boligfelt påvirker elevtall i skolene og hvordan dynamikken i et skoleområde fungerer. Det er også sett på dagens kapasitet i skolene og fremtidige behov. Antall boliger og andel skolebarn i skolekretsene Det er hentet ut data over antall boliger i skolekretsene slik det er i dag. Tabellen viser hvordan boligmassen og elevmassen fordeler seg. Det er ikke gjort mange tilsvarende studier som er helt like til denne i fremstillingen, men det er gjort en rekke analyser/studier som ligner. Ved skolestruktursaken i f.eks Kristiansand kommune brukes det samme størrelse med andel elever per bolig/boenhet. De aller fleste skolestrukturutredninger gjort siste10 årene bygger på utbyggingsdata for å beregne skolebehov ut fra boligbygging og husstander nå og fremtidig bygging samt kapasitetsberegninger av skolene og fremtidige skolebehov. Antall boenheter Antall boliger Elevtall barnetrinnet (1-7) Andel i forhold til boliger Andel i forhold til boenheter Asdal 1126 898 251 0,28 0,22 Birkenlund 2363 1596 331 0,21 0,14 Eydehavn 799 666 145 0,22 0,18 Flosta 914 859 128 0,15 0,14 Hisøy 2082 1667 367 0,22 0,18 Løddesøl 333 323 65 0,20 0,20 Moltemyr 2112 1334 306 0,23 0,14 Myra 1124 951 213 0,22 0,19 Nedenes 1630 1294 274 0,21 0,17 Nesheim 558 501 106 0,21 0,19 Roligheden 1298 1093 270 0,25 0,21 Rykene 497 473 96 0,20 0,19 Sandnes 1063 914 218 0,24 0,21 Stinta 2971 1599 260 0,16 0,09 Strømmen 934 692 152 0,22 0,16 Stuenes 1170 984 186 0,19 0,16 Totalt 20974 15844 3368 0,21 0,16 Kilde: Tallene hentet fra Gemeni og GSI 01.10.2012 2
Tilsvarende studier i andre deler av landet, konkluderer med at det i et skoleområde med jevn normal boligbygging som har vært over noe tid, vil det stabilisere seg rundt 0,18-0,21 barn pr bolig i skolealder 1.-7. trinn. Der hvor boligbyggingen stagnerer, vil dette tallet synke, og der hvor boligbyggingen er i stort omfang innenfor relativt kort tid, vil det være høyere og spesielt i en periode rett etter oppføring av boligene. Det er stor forskjell på hvordan ulike boliger påvirker antall skoleelever. Det er eneboligfelt nær en skole som genererer det høyeste antallet barn per bolig, mens mindre boliger og leiligheter genererer lang færre. Tabellen viser en forholdsvis jevn fordeling totalt sett i kommunen, og vi har en helt gjennomsnittlig andel barn per bolig. Det er Asdal som har den høyeste andelen barn i forhold til boliger og det er Flosta som har den laveste. Flosta vil synke ytterligere de neste fem årene da det bygges svært få boliger i denne delen av kommunen, samtidig som denne boligmassen trolig i noen grad brukes som sommerhus og er ikke bebodd store deler av året. Stinta er et område hvor det de siste 20 år har vært svært liten utvidelse av boligmassen og skolen er helt avhenging av generasjonsskifter i raskere grad for å opprettholde dagens elevtall. Særlig med tanke på arealer til eneboligbygging i skolens område, som er relativt små. Det er samtidig store muligheter for blokkbebyggelse i noen områder her, som kan være med på å få fart på generasjonsskiftet i denne bydelen. Noen definisjoner på noen sentrale begrep: Barn pr. bolig aldersprofil: Leilighetsbygg i sentrale bydeler genererer nesten ingen barn, mens enebolig- og rekkehusfelt i perifere bystrøk har småbarnsprofil, og ofte en høy barnefaktor, særlig i den første perioden etter utbygging. I trendfremskrivning legges det inn faktorer og aldersprofil for de boliger som forventes bygd. Generasjonsskifte: Dette skjer primært innenfor eksisterende boligmasse. At en del "eldre voksne" og "yngre eldre" flytter til mer egnede leiligheter, er en normal utviklingsfaktor ved ethvert boligområde med innslag av disse aldersgrupper. Mer dramatiske utslag kan vi få når en bydel har relativt ensidig boligmessig og befolkningsmessig aldersstruktur. Når innbyggerne av naturlige årsaker faller fra, eller søker annen bolig, kan vi få et generasjonsskifte, med derav følgende økt barnetall. Effekten av generasjonsskifte og alderssammensetningen fordelt på oppvekstområder/ skoleområder vektlegges i trendanalyser. Metning bølgestruktur: Med bølgestruktur menes at kullstørrelsene innen en aldersgruppe ikke er jevnt fordelt, men har form som en bølge når kullene fremstilles i et diagram over boligbygging. I tillegg til å bestemme en riktigst mulig barnefaktor pr. bolig når barnetallet er stabilisert, må vi legge inn frekvenser for barnefødsler under og like etter innflytting. Men like viktig er det å modellere metningen, dvs. at fødselstallene etter hvert går ned noen år etter utbygging. Samlivsbrudd bidrar også til redusert barnetall noen år etter etablering av nye felt. 3
Bolig og boenhet: I dette materialet blir en bolig regnet som en bygning. Dette betyr at for eksempel en firemannsbolig blir regnet som 1 bolig, men består av 4 boenheter. En blokk blir regnet som en bolig, men har x antall boenheter. Nærmere dybdeanalyse av enkeltområder i Birkenlund skolekrets Birkenlund skolekrets består i dag av 2363 boenheter. Skolekretsen har en god blanding av nye og eldre husstander. Det var store utbygginger rundt Birkenlund skole på 60 tallet, 70 tallet, 80 tallet, 90 tallet og til dels også starten av 2000 tallet. I Birkenlund skolekrets er det 2363 boenheter fordelt på 1596 boliger. Befolkning i denne skolekretsen er på omlag 5300. Det er i dag 331 elever fordelt på 1.-7. årstrinn ved Birkenlund skole. Dette gir et snitt på 0,21 barn per bolig eller 0,14 barn per boenhet. Dette betyr at 4 av 5 boliger i Birkenlund skolekrets er uten barn i barneskolealder (1.-7. trinn). Birkenlundområdet er utbygd i mange byggefelt siste 40-50 årene. Det er tatt ut to av disse områdene for en nærmere dybdeanalyse for å forsøke å vise hva som skjer ved bygging av store boligfelt og hvordan det generer elever i en periode for så å avta igjen. Songeheia er plukket ut som et område, bestående av gateadressene; Heiaveien, Pynten, Toppen og Dråbelia. Det andre området som er plukket ut er Engehaven bestående av gateadressene; Engehaven, Rolfsmyra, Sletteheia, Vindholmheia og Engefjell Begge områdene er relativt store utbygginger gjort på relativt kort tid og består i hovedsak av eneboliger og ligger innenfor en radius av 2 km til skolen. Case 1 - Songeheia Songeheia er utbygd fra 1986 og frem til 1995 med hovedvekt i 1986 til 1989. Det er totalt bygd 93 boliger på disse gateadressene. I dag bor det 289 personer her. Det gir 3,1 person per bolig. Boligfeltet har elevfaktor per bolig på 0,20. Dette er på linje med snittet i kommunen og Birkenlund skolekrets forøvrig. Det viser at boligfeltet er så gammelt at effekten ved utbyggingen er borte. Elevtallet her har stabilisert seg rundt metningen slik definert ovenfor. Det vil si at antall boliger genererer et vist antall barn i snitt ut fra fra-til flytting og generasjonsskifter. Metningen for denne type boligfelt ligger normalt på 0,18-0,21. Tabellen og figuren under viser dagens aldersfordeling i dette boligfeltet. En kan ut fra barn født i 1993-1998 se slutten av effekten ved boligutbyggingen, da denne gruppen er større enn barn født i perioden 1999-2006 og 2007-2013. De to siste gruppene er omtrent like store og ligger på metningen til boligfeltet. 4
Født år Antall 2007-2013 22 1999-2006 19 1993-1998 31 1972-1992 87 1951-1971 110 1950 og eldre 20 289 120 100 80 60 40 20 0 2007-2013 1999-2006 1993-1998 1972-1992 1951-1971 1950 og eldre Figuren viser antall innbyggere aldersfordelt på Songeheia, mars 2013 Det var hensiktsmessig å forsøke å gå tilbake i tid i forhold til elevtallsutvikling fra bygging og frem til nå, men deler av disse elevdataene gikk tapt i brannen ved Birkenlund skole i 2008. Vi har derfor ikke et fullstendig bilde, men har fullstendig data tilbake til 2000 og kan ut fra det beregne disse tallene bakover i tid ut fra studier andre steder. Det mangler elevdata fra 1990 til 2000, men fra 2000 og frem til i dag ser bildet på Songeheia og elevtallsutvikling slik ut: Skoleår: SUM 2000-2001 51 2001-2002 57 2002-2003 59 2003-2004 53 2004-2005 46 2005-2006 38 2006-2007 33 2007-2008 29 2008-2009 25 2009-2010 20 2010-2011 18 2011-2012 18 2012-2013 15 2013-2014 16 Tabellen viser elevtall - 1.-7. trinn 5
Denne viser en topp i 2002 og 2003 som ligger i intervallet 10 15 år etter første utbygging. Elevtallet fra disse adressene er i 1990 beregnet til å være rundt 15, mens det i 1995 var omkring 35 elever. Disse to tallene er estimert med ut fra tilsvarende studier andre steder. Songeheia Konklusjon: Det var en tydelig bølgeeffekt for denne utbygningen med topp i 2002-2003. Da var andelen elever per bolig på 0,61. Dette er den høyeste andelen elever per bolig i disse case-analysene, og vi konkluderer med at dette henger sammen med boligtypene og ikke minst størrelsen på boligen. Av de fire studiene, er dette området med flest eneboliger og også det største i areal. 6
Case 2 Engehaven Engehaven er utbygd fra 1990 og helt frem til i dag, men med en hovedtyngde på slutten av 90 tallet og starten av 2000 tallet. Det er i dag totalt 147 boliger med dette som gateadresse og det bor til sammen 486 personer i disse boligene. Født år Antall 2007-2013 28 1999-2006 77 1993-1998 52 1972-1992 135 1951-1971 169 1950 og eldre 20 481 Det er hentet ut elevdata fra skolestart 2000, og en kan følge hvordan disse husstandene gjennomsnittlig har hatt en vesentlig høyere andel skoleelever i utbyggingsperioden. Toppen nås også her 10 15 år etter første byggestart. Dette byggefeltet er bygget ut over en lengre periode enn Songeheia, og en får derfor en lengre topp enn ved forrige studie, og bølgen er noe slakere. Dette fordi byggingen strekker seg over lengre tid. Elevtallsfordeling fra 2000 2013: Skoleår: SUM 2000-2001 43 2001-2002 57 2002-2003 63 2003-2004 69 2004-2005 71 2005-2006 73 2006-2007 74 2007-2008 72 2008-2009 68 2009-2010 69 2010-2011 69 2011-2012 59 2012-2013 63 2013-2014 51 Tabellen viser elever, 1.-7. trinn Her ser man en tydelig topp i fra 2004 til 2008, og en har nå begynt på nedgangen for dette byggefeltet. Nedgangen blir ikke så bratt her som i det forrige studiet på grunn av at feltet er bygd ut over lengre tid og fordeler seg noe mer m.h.t. boligtyper. Det er også en annen faktor her, og det er at svært mange av boligene som er bygget i dette byggefeltet er mindre i areal enn på Songeheia. Dette gir et noe raskere flyttemønster og noe større utskifting enn på Songeheia. Dette gjør nok at det også her stabiliserer seg rundt en metningsfaktor på 0,20, noe barnetallet for gruppen født 2007-2013 viser. Det er altså fem år igjen før hele effekten ved dette 7
byggefeltet har flatet ut og stabiliserer seg på metningsfaktoren. Dette er vist i figuren som viser bølgeeffekten for dette byggefeltet under her. Forventet elevtallsutvikling ved Engehaven (Bølgeeffekten): 100 80 60 40 20 0 1995-1996 1996-1997 1997-1998 1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 Forventet utvikling 2003-2004 Figuren viser antall 1-7. trinnselever ved Birkenlund hvert år. 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 Bølgeeffekten frem til pilen bygger her på faktiske data og er fremskrevet med utgangspunkt i befolkningstallet født i perioden 2007-2013 (28) og er forventet å stabilisere seg på metningsfaktoren som her er 0,20. Denne faktoren skal gi i snitt 29 elever fra dette området til 1.-7.trinn. Toppen for denne bølgen var i 2006-2007 hvor andelen elever per bolig var på 0,50 i denne aldersgruppen. 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019.... 2029-2030 Engehaven 8
Myra skolekrets Myra skolekrets er en relativt ung skolekrets sett opp mot Birkenlund, men Bråstad er innlemmet i Myra skolekrets og denne besto av en del eldre boliger. De største boligfeltene tilhørende Myra er bygd ut på 80, 90 og 2000 tallet. Det er i dag 951 boliger med til sammen 1124 boenheter i skolekretsen. Elevfaktoren ligger i dag 0,01 over snittet for Arendal, og dette er overraskende lavt sett i forhold til hvor mye som er bygd i nærheten av skolen de siste 10 til 20 årene. Samtidig ser en at deler av disse feltene er kommet over toppen, samt at det er en del av boenhetene som er såpass små at det blir en del utflytting også i løpet av den tiden elevene er skolebarn. Bølgeeffekten er altså lavere her. Case 3 Myra (Romstølen og Moldveien) Romstølen og Moldveien er et av flere byggefelt på Myra. Romstølen er utbygd i perioden 1996 og stort sett frem til 2002, mens Moldveien i hovedsak er utbygd fra 2004 til 2008. Det er bygget 88 boliger med dette som adresser i perioden. Dette er et relativt nytt felt, og antallet skolebarn per bolig er snart på sitt høyeste. Født år Antall 2007-2013 46 1999-2006 37 1993-1998 20 1972-1992 98 1951-1971 67 1950 og eldre 18 286 Det bor 286 personer fordelt på disse 88 boligene. Det er til sammen 112 boenheter da det er noen 2- og 4 mannsboliger i byggingsmassen. Det er per i dag 0,42 skolebarnbarn per bolig, men hvis en ser noen år frem i tid når gruppen med barn fra 0 til 5 år også er inne i skolen, vil denne nærme seg 0,5 på det meste og om ytterligere 5 år trolig synke nedover igjen mot 0,3 0,2 per bolig. Myra skolekrets har større flytteaktivitet enn de andre områdene som er studert. Prisnivå og boligtype kan være årsak til dette. Størrelsene på boligene og boligtypene er mer variert enn i de andre studiene, men bølgeeffekten ligner. Effekten forventes å avta raskere enn på Engehaven, men det er forventet enda hyppigere fra-/tilflytting i området, noe også skolen bekrefter i andre at stemmer. Prisnivå og boligtyper blir tillagt noe av årsaken til dette, samt størrelser på boligene. 9
120 100 80 60 40 Serie1 20 0 2007-2013 1999-2006 1993-1998 1972-1992 1951-1971 1950 og eldre Fig. viser antall innbyggere aldersfordelt på Romstølen og Moldveien, mars2013 Romstølen og Moldveien 2013 10
Case 4 - Engene Engene er den siste store utbyggingen i Arendal kommune sammen med Nidelvåsen. Her vil det de neste 5 årene fortsatt være stor utbygging. Casen er interessant i forhold til å se hvordan det ser ut de første årene med bygging og antall barn. Den viser de samme tydelige tendensene som de andre utbygningene, men boligtypene er mer blandet her, og det gir noe utslag i forhold til forventede elevtall. Født år Antall 2007-2013 69 1999-2006 28 1993-1998 16 1972-1992 236 1951-1971 79 1950 og eldre 18 446 Som en ser av tabellen her, er det når det gjelder barn og ungdom aldersgruppa fra 0-5 år som er overrepresentert. Boligfeltet er for nytt til at effekten av byggingen har kommet tydelig inn i skolealder enda, selv om det er noen skolelever. Andelen skolelever i forhold til antall boenheter er per i dag ikke mer enn på 0,10. Boligstørrelsene i feltet er mindre enn Songeheia, Engehaven og på Myra, så det gir også utslag i antall personer per boenhet. Det gir grunnlag for å anta en lavere elevfaktor per boenhet enn ved f. eks Songeheia, hvor denne faktoren var størst sett i forhold til antallet boenheter. Dette viser at størrelse og type bolig er svært avgjørende for elevfaktoren. Bølgeeffekten vil ved denne utbyggingen trolig være noe slakere slik vi tolker tallmaterialet i dag og toppen vil komme om 7-10 år. Feltet er så stort at dette vil påvirke elevmassen ved Nedenes skole, men ikke så mye som hvis dette kun hadde vært eneboliger på størrelse med boligene på Songeheia i Case 1. 250 200 150 100 Serie1 50 0 2007-2013 1999-2006 1993-1998 1972-1992 1951-1971 1950 og eldre Fig viser antall innbyggere, aldersfordelt på Engene, mars 2013 11
Engene 2013 Generelle slutninger om nybygging og skoleelever Når det bygges et nytt byggefelt med eneboliger og dette ligger forholdsvis nært en skole, er dette attraktivt for unge etablerere, med eller uten barn. Det er klart at dette gir en høyere andel barn i en periode. Denne følger et ganske tydelig trendmønster eller bølgemønster. Dette er illustrert i grafen under. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0-5 år 6-8 år 9-11 år 12-15 år 16-19 år 20-23 år 24-30 år Fig. viser andel elever fra 1.-7. trinn per bolig i et større utbyggingsprosjekt Figuren viser her at barnetoppen for et boligbyggeprosjekt fra det starter og til det har vært der en tid, i ligger i perioden fra 12 til 15 år etter at første hus er bygd, så lenge 12
det utbygges i forholdsvis raskt tempo og mengde. Denne grafen viser gjennomsnittet ut fra de 4 studiene gjort ovenfor. Det er viktig å ta med seg denne forsinkningen i elevtallsutvikling ved planlegging av boligfelt i forhold til skolebehov. For eksempel vet vi da at Engene-utbyggingen vil være på topp om 7-10 år mht antall elever til Nedenes skole. Vi har også en faktor på 0,4 i forhold til boliger som blir bygd til beregning av toppen i det tilfellet. Skolekapasitet ved kommunale skoler Riktig skolekapasitet og skolestruktur er en viktig faktor for kommunens økonomi. Å ha en stor overproduksjon på kapasitet vil være dyrt å drifte, og dette er en faktor som er påpekt en rekke ganger i skolestrukturdebatten i Arendal kommune. Tabellen under er laget med bakgrunn i ordinære klasserom som en skole har i sine bygninger. Det er klart at ved en presset situasjon slik som i Osloskolen, ville en også kunnet hatt mer sambruk av øvrige lokaler som spesialrom og SFO lokaler som ville ha økt kapasiteten ytterligere enn det som er fremstilt under. Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt Klasserom Elevkapasitet barnetrinn ut fra klasserom Elever i dag Ledig kapasitet på barnetrinnet Klasserom Elevkapasitet ungdomstrinn ut fra klasserom Elever i dag Ledig kapasitet på ungdomstrinnet Asdal * Baser 330 251 79 9 270 227 43 600 122 Birkenlund 15 420 331 89 Baser 180 148 32 600 121 Eydehavn 7 196 145 51 0 196 51 Flosta 7 196 128 68 0 196 68 Hisøy ** 17 476 367 109 Baser 180 156 24 656 133 Løddesøl 7 188 65 123 0 188 123 Moltemyr *** 14 392 306 86 6 180 156 24 572 110 Myra **** 13 344 213 131 0 344 131 Nedenes 14 392 274 118 6 180 130 50 572 168 Nesheim 7 196 106 90 0 196 90 Roligheden 16 448 270 178 9 270 188 82 718 260 Rykene 7 196 96 100 0 196 100 Sandnes 14 392 218 174 0 392 174 Stinta 14 392 260 132 9 270 245 25 662 157 Strømmen 7 196 152 44 0 196 44 Stuenes ***** 21 525 186 339 12 300 289 11 825 350 Totalt 180 5279 3368 1911 63 1830 1539 291 7109 2202 Total kapasitet Ledig kapasitet 13
* Asdal barnetrinn er bygd med baser med noe begrenset kapasitet. Beregnet til maks 50 elever for 5-7 trinn og 45 for 1-4 trinn. ** Hisøy skole har også baser på mellomtrinnet og i denne fremstillingen er disse regnet som to klasserom *** Moltemyr skole har flere ulike blandinger av løsninger med storklasserom og ordinære klasserom. Kapasiteten er allikevel til fulle toparallelle klasser, men må da også bruke grupperom som klasserom. **** Myra skole har ikke kapasitet til full toparallell skole og har to klasserom som er litt mindre enn vanlig størrelse ***** Stuenes skole er her lagt inn med ny skole slik den bygges. Det er ikke store forskjeller fra dagens løsning. Som en ser av tabellen, er det på barnetrinnet at vi har mye ledig skolekapasitet, med til sammen 36,2 %. Hvis en tar antall klasserom ved disse skolene og deler på antall elever, får man en gjennomsnittlig størrelse på gruppene i Arendal i hvert klasserom på 17,3 elever. Samtidig er det 25 tomme klasserom, og ut fra slik tabellen er laget over med dagens skolestruktur, vil 12 av disse være på nye Stuenes skole. Slik som kommentert over, er det heller ikke sett på øvrig sambruk av arealer ved skolene som spesialrom, musikkrom og andre store grupperom etc. I en presset situasjon ville nok de aller fleste skolene hatt en enda høyere kapasitet enn det beregningen viser, men dette ville ikke vært gode permanente løsninger. En ser også tydelig at bildet er et helt annet på ungdomstrinnet. Her er det ikke mange ledige plasser i forhold til kapasiteten. Heller ikke på nye Stuenes skole. Det er kun Roligheden skole som har en betydelig ledig kapasitet. Dette er også den eneste skolen med ledige klasserom på ungdomstinnet. Ellers er alle klasserom i bruk og forholdsvis godt oppfylt. Dette viser også at en strukturendring på ungdomstrinnet vil enten måtte fordre nye skolebygg eller flytting av eksisterende barnetrinn for å gjøre plass til større ungdomstrinn. Når nye skolebygg planlegges i dag sørger en for en effektiv utnyttelse av arealene. Mange av de eldre skolebygningene våre har svært store arealer i forhold til elever, og mye av disse arealene er ikke utnyttet effektivt. Det er altså ytterligere kapasitet ved en del skoler utover klasseromskapasiteten. Barnetrinnet: 25 tomme klasserom har en kapasitet på til sammen 700 elever. Arendal kommune drifter dermed ubrukte klasserom med oppvarming og vedlikehold på skolene. Det er i snitt 8 ledige stoler i hvert klasserom som driftes på barnetrinnet. Vi vil til en hver tid trenge noe overkapasitet. Det er svingninger og endringer i elevtall, så en viss overkapasitet må til for å få dette til å fungere. Men for mye overkapasitet er dyrt. Ungdomstrinnet: Ungdomstrinnet i Arendal har ikke like mye ledig kapasitet som barnetrinnet og det utgjør 15,9 %. Det er Roligheden, Asdal og Nedenes som står for det meste av denne. Det er i snitt 5 ledige stoler i hvert klasserom. Det er 63 klasserom på ungdomstrinnet, mens det er 180 klasserom på barnetrinnet. Det er ingen ledige klasserom på ungdomstrinnet i dag. 14