Jeg Norge Dette sde Tyskland Nr..2 28. januar 1994 G. åanj Bertsen begraver Norges NOx-mål Norge klarer kke å nå målet om 30 prosent reduksjon av ntro genoksder (NOx) nnen 1998. Det slår mljovernmnster Thorbjørn Berntsen fastetntervju med. Norge er dermed det første landet som offselt gr opp NOX-målet. Ole P. Pedersen Norge har sammen med elleve andre europeske land under tegnet en erklærng om å redu sere de mljø- og helseskadel ge NOx-utslppene med 30 pro sent fra 1986 tl 1998. Fram tl 1993 er utslppene kke redu sert. tror v kan avskrve tlleggserklærngen med en gang, ser l3erntsen tl N&M Bulletn. Han tvler pa at noen av de andre elleve landene oppfyller erklærngen. NOx bdrar blant annet tl sur nedbør, og forarsaker ast ma- og allergplager. Statstsk Sentralbyra har regnet ut at Norge sparer 89 kroner for hver klo NOx utslppene reduseres med. For drøyt to ar sden fore slo Statens forurensnngstlsyn (SFT) hvordan utslppene kun ne reduseres. Sden har en ar hedsgruppe med bik fra flere departement arbedet med pla nen. Planen skal, følge Bernt sen, legges fram som et tllegg tl hans mljøpoltske redegjø relse vr. Sannsynlgvs er det sterk uenghet mellom MljØvern-, Fnans- og Samferdselsdepar tementet om hvor store reduk sjoner Norge bør arbede for. Krtserer egen regjerng Berntsen krtserer sn egen regjerng for kke a ha gjort nok for a oppfylle målet. V har gjort svært lte for å strekke Norske utslpp Utslpp av NOx Norge, 1991 (totalt 218 400 tonn): Vetrafkk 36.7% Skp/båter 35,8% Annen transport 7,0% Gassturbner 6,8% Annen forbrennng 7.3% (Klde: SFT, 93/I) oss etter malet, ser han. Noe har v gjort, men kke noe ek straordnært. Det er det ngen land som har gjort. Norge er det første landet som gr opp a oppfylle tllegg serklærngen. Men mljøver nere Norge og Sverge er kke overrasket. vser at det kke fn nes poltsk vlje tl å redusere utslppene, ser fagkonsulent Fredrk Thesen Naturvernforbundet. Berntsen konsta terer nederlaget. Samferdsel og oljesektorene er sa mektge og egenrådge, at de bevsst trenerer tltak som kunne opp fylt erklærngen, mener The sen. 80 prosent av norske NOx utslpp kommer fra samferd selssektoren. Norge utvannet NOx-erklærngen har kke splt noen lramtredende rolle de nter nasjonale NOx-forhandlnge ne. Norge var høy grad med pa a utvanne erklærngen om 30 prosents reduksjon, ser Chrster Agren ved det sven ske Forsurnngssekretaratet, som kke har regstrert at andre land har gtt opp malet stt. Norge o,ppmuntrer pa denne maten andre land tl lknende retretter. Dette vl kke lette lbrhandlngeneom en ny NOx protokoll, tror Agren. Sverge samme Det danske Mljømnsteret bekrefter overfor N&M Bulle tn at landet skal oppfylle er klærngen. Men poltsk radg ver Jon Kahn MljØvernde partementet Sverge ser at svenskene vurderer om målet kan nås. V går gjennom hvordan og om v kan na målet. I slutten av mars akter v å legge fram en plan med tltak. V kan s nå at v nok kke klarer a redusere utslppene fra trafkken med 30 prosent, ser Kahn. Tyskland eneste har hatt de mest konkrete tltakene lbr å redu sere NOx-utslppene, ser Ha rald Dovland ved Norsk Inst tutt for Luftforurensnng (NILU). Han har sett nærmere pa hvlke tltak flere europes ke land vl gjennomfre for å redusere NOx-utslppene. Tralkken er den vktgste NOx klden. Alle land ser at man ma gjøre noe med tungtrafk ken og trafkkmengden. Punk tum. Sa stopper det stort sett der, ser Dovland. Skogsveer koster tre ganger mer enn barskogvern sde 3 Berntsen ntervju med - 4 og 5 EU-protest mot kvkksoivorbud sde 6 Tynt ozonlag betyr mer sykdom sde 7 Forsvaret overkjorer naturnteresser sde 8 I;
Ordnngen 2 Nr 2. 28. januar. 1994 Nr 2. 28. januar 1994 3 Bra, Berntsen! Mljøvern sto plutselg fokus gjen forrge uke, etter at begrepet har vært helt ut over et är. Thorbjørn Berntsen fortjener honnør for stt utspll om forbruksvekst, som fkk overras kende stort gjennomslag medene. Det poltske mljøet evnet beklagelgvs kke å skape noen konstruktv debatt etterkant av mljøvernmnsterens utspll. Berntsens ballong ble punktert og dskusjonen redusert tl en tradsjonell partpoltsk krangel. Den dpne dalogen som trengs lor komme vdere en vanskelg prosess, uteble fullstendg. LO, som var en av Berntsens malgrupper for utspllet, vlle absolutt kke høre p det Øret, og fraba seg denslags flosofsk snkk snakk fra Berntsens sde. Et nteressant trekk ved Berntsens uttalelser, var det vold somme gjennomsaget medene. Mljøvern rykket langt ned over pa pressens prorterngs]ste etter Ro-konferansen, og var fullstendg fraværende valgkampen fjor. Bcrntsen sa jo egentlg kke noe annet enn det han har sagt lenge; det er kke mulg fortsette Vestens Ihrbruksøknng det uendelge. Det er strd bdde med en bærekraftg utvklng og grunnleggende soldartetsprnsper. Det nye var at Berntsen vnkc det som et oppgjør med eget part og regjerng. l)et vser at et høyt konflktnva er nødvendg for synlggjt4re vktge saker. Det kan mdlertd ogsd være at Berntsens gjennomslag er et forsktg sgnal om bedre tder for mljøvernet: begynner d L penger mellom hendene gjen, lød en syrlg kommentar fra en kollega. Og det er nok et poeng at mljøvernbølgen skummer mest nr folk kan skyve andre og mer akutte bekymrnger tl sde. Nd gleder salgssjefene hos EIkjøp og Adelsten seg: salgskurvene peker oppover gjen. Arbedsledghelen er kke lenger sa skrem mende for dem som har jobb. og v kan ta oss den luksus bekymre oss for noe annet. l)ette forrnger mdlertd kke kvalteten p Berntsens utspll. Dskusjonen han legger opp tl er vktg og ma tas pa alvor av alle som regner seg som ansvarlge poltkere. Mens v er det rause hjørnet: Samferdselsmnster Opseth fortjener ros for sn omgjørng av Vedrektoratets bruplaner Drbaksundet. Dermed kan Naturvernforbundet fere at kampen for Hdøya førte tl seer. En tunnel er heller ngen god løsnng. men det er fwskjell pa utornuftge prosjekter og prosjekter som er hnsdes vrkelgheten. Og nar det gdr opp tor Stortnget at DrØbak-frbndelsen vl koste 600 mlloner drekte bevlgnn ger, spørs det om kke ftrjeselskapet kan se fremtden lyst møte. Folk PROFIL Jens Stoltenbery Regjerngen foreslo novem ber opprette c kombnert la ger og depon for lavt og md dels rad oakt vt avfall Hrn dalen, AurskogHøland kom n u e. Forslaget er m tl be handlng energ og mljøko n teen Stortnget. Spørsma lct (nu opprettelse av et slkt anlegg har vært utredet sden lt»9 Det er en vktg mljøsak Regjerngen har lagt fram. Det lavt og n ddels radoaktve av la Il el er dag lagret ved In sttutt nr energteknkk pd Kjeller. Omkrng 1500 fat er plassert lagerbygnng, mens rundt 1000 fat er nedgravd. Mdt radoaklvtetsmengde str avfallet fra forsknngsre aktoren Halden 6w 60 prosent av totalaktvteten, ca. 20 pro sent er fra forskn ngsreaktoren p Kjeller. Resten stammer hovedsakelg fra ndustr og syke l u s. Ingen er ueng at lagrngen p Kjeller er provsorsk. La geret er snart fullt, og v ma fnne en mer permanent løs nng for a ta hnd om avfallet. Uengheten har gatt p hvor et lager eller depon skal bygges, og hvordan anlegget rent tek nsk skal utformes. Nar det gjelder belggenhe ten, har det fra flere hold kom met sterke nnvendnger mot valg av Hmdalen. l)et er da sa mange andre steder som m egne seg bedre, har omkvedet vært. Jeg l Øler meg pa skker grunn nïr v na har valgt Hm dalen. Et ekspertutvalg vurder te lokal sernger over hele Sør- Norge basert p plasserng bergrom Utvalget konkluder le en offentlg utrednng 1991 med at Kllngdal gruve Sør-Trøndelag burde velges. Alternatvt lreslo utvalget en berghall nærheten av Kjeller. Det vste seg senere at gruven var LLegnet tl formalet. Depar tementet fkk derfor satt gang undersøkelser av hele 52 loka lteter nærheten av Kjeller. Av dsse pekte Hmdalen seg etterhvert ut som den beste. Den teknske utformngen er nøye beskrevet konsekvensutrednngen. Under hørngen kom det nnvendnger mot en ren deponløsnng, ut fra at v kke bør avskjære oss fra en fremtdg nspeksjon av avl al let. Regjerngen har derftrfore slatt et kombnert lager/depon for avfallet. Denne løsnngen er basert pa lagrng av det langlvede av%llet og depone rng av stoffer med kort halver ngstd. Jeg har kke regstrert nnvendnger mot deponerng av kortlvet avfall. Lagrng av det langlvede avfallet vl der mot g oss mulgheten tl flyt tng senere, dersom det kke da besluttes a omgjøre lageret tl et depon. Lagerdelen skal ut formes slk at det kan nspse res og kontrolleres. Betenkelghetene ved anleg get Hrndalen har særlg vært knyttet tl geologen og grunn vannet. l)et er lkevel kke geo logen som skal hndre utslpp av radoaktve utslpp fra de ponet, men selve fjellanleg get. Jeg er skker pa at det er mulg a bygge et stahlt fjellan legg, hvor nnsg av vann kan handteres av drenerngssyste met. l)et vl derft)r kke bre komme utstrømmng av foru renset vann. Etter at lokalse rng er foretatt basert pa omfbt tende detaljprosjekterng, ma det utarbedes skkerhetsrap porter tl bruk for konsesjons behandlngen. Byggngen kan først starte etter at konsesjon er gtt. Under drftsperoden for anlegget vl det bl lagt stor vekt pa overvakng ford bevse at anlegget kke med1rer ut slpp. Etter en omfattende utred nng har v tatt en beslutnng som vl g en god løsnng pa et vktg mljøspørsml. Jeg htper Stortnget vl g sn tlslut nng løpet av vnteren, slk at anlegget kan sta klart løpet av 1995. Sgny Svendsen Prsen pa utbyggngen av skogsblvcer er høy dobbelt lbrstand. Ikke bare rent penge messg, men ogs nr det gjel der omfanget av nngrep na turen. Frluftsnteressene blr berørt, gjenværende uberørt natur blr spst opp og dyre- og Avdclngsjef Sverre Thoresen Norges Skogeerforbund er kke eng at utbyggngen av skogsb I veer er for ombtten de. Han mener dagens utbyg gng av skogsblvenette er nødvendg dersom skogeerne skal kunne drve hogst. dag er slk at skogeer selv betaler det det koster a frakte tømmeret fram tl blve. Jo kortere veen tl Den poltske stuasjo nen Stortnget forhn drer økt arealvern de neste tre årene, mener Thorbjørn Berntsen. Pa Nattrvernforbundets lands møte jun lovet statsmnster Brundtland at myndghetene skulle vurdere utvde vernet av truede arter, slk at man f.eks. kan stanse nngrep ved funn a truede arter. V gar gjennom hele lovver fuglelvet fbrstyrret. Mljøvernmnster Thor bjorn Berntsen har uttrykt n ske om utvde barskogvernet med 100 kvadratklometer. Dette vl koste rundt 100 mll oner kroner. Men mens man Mljøverndepartementet vur derer saken, spser skogsvee ne opp stadg mer uberrt na tur. Og det med god støtte fra Landbruksdepartementet. Statlg tlskott Tall fra Statstsk Sentralbyra (SSB) vser at det 1992 ble laget 780 km nye og 766 km omhygde helars skogsblveer. Dette er veer som skal tale tunge kjøretøy opp mot 11 tonn akseltrykk. Anleggskostnade ne kom pa 223,2 mlloner kro blveen er, jo lavere kostna der. Det er derfor lengden lønnsomt å nvestere skogs blve. Stortngsflertallet har som poltkk prortere skogsbl ve, og gr derfor tlskudd tl byggng av slke veer. Pa (len maten ønsker poltkerne a øke hogsten, ser Thoresen. På spørsmålet om det er mulg for skogeerne a drve ket for se hvlke mulgheter v har, ser Berntsen. Jeg ma vurdere hva jeg kan f gjen nom Stortnget. Nar det gjel der grunneernteressene, er det blokkerng pa tnget. Jeg tror det vlle være bedre med D rum (enn Haukvk) nne pa Stortnget. Da vlle Venstre vært pa vppen. N er det be grensete mulgheter tl a la gjennom endrnger loven. Mulghetene for arealvern er hvert fall kke bltt bedre m. sentlge tema for a vurdere om veen skal bygges, og ved valg av trasé. En del av veene er ogsa mldt sagt frynsete kan tene, og burde verken
Det I Dersom V Clearng Bordet V England Det Mye Stortnget Poltkk Jeg V Skulle Når V 4 Nr 2. 28. januar 1994 Nr 2. 28. januar 1994 5 Takk for slotten! )IAker A.S. VESTSINK FAUSKE KOMMUNE. I- 1 TINE HAUGESUND MEIERI Emballasje pà naturens sde. Keyes Norway a.s 3500-4oneos lt 067) 23 022 For (067) 22 456 LUND KOMMUNE Thor s Kemske Fabrkker uiwi IorIt,stz-er ØSTLANDSKONSULT AS Rerntsen Bulletn-ntervju: C02-avg Çten kan bl lavere Det vl kke bl aktuelt å øke den norske C02- avgften tden som kommer, slår mljø vern mnster Thor bjørn Berntsen kate gorsk fast. I stedet frykter han at press fra fagbevegelsen og andre kan føre tl reduksjon avgftsn vået. Berntsen regner med at kravet om reduserte avgfter kommer, blant annet ford EU-landene kke har gred å bl enge om en felles avgft. Dersom v er nødt tl å redusere avgften, vl det så fall være et stort tap pa vrkemddelsden. På den an nen sde er det klart at Norge kke det uendelge kan kjøre vdere med et slkt system ale ne, ser Bemtsen. Det greske tbrmann skapet EU vl nedprortere avgften på CO], og heller satse på vern av kystsoner, avbøtng av turs mens konsekvenser for mljøet og mljølovgvnng nnenfor avfallsdumpng, forurensngs Berntsen tar skte på å legge fram regjerngens klmaplan som et vedlegg tl sn mljøpo ltske redegjørelse tor Stortn get aprl. hvlken grad vl du legge opp tl at Norge skal kunne nt sn CO2-målsetnng gjennom tltak mot andre typer utslpp, for eksempel karbonfluorgas ser fra alumnumsndustren? Jeg vl kke gå nn for noen trksng med dsse sakene. Men den grad FNs klmapanel tar dsse gassene med heregnn gen, og det gjør de jo faktsk, sa vl det jo gjelde far alle, og da erdetj() kke noe uhederlg ved det. Men v skal kke lure oss sjøl, tjuvtrks er det dummeste som tjnnes. prosessen mot et avgftssystem for C0 faller fra hverandre, hvlke vrkemd ler vl du da satse på? må utnytte de teknske og admnstratve vrkemdle kontroll og mljøgfter. Den greske mljøvernmns teren har gjort det klart at CO]- avgften kke vl stå på dagsor den under det greske ft)rrnann skapet. V går mot åpnng av åpent mot borngen Skager- jo et spørsmål om det skal det Skagerrak for oljebo rak. pumpes og surkles på alle bau rng, ser Rerntsen. Han er et press fra fagheve ger og kanter, og om v må ta presserer at dette blr gelsens sde for å åpne nye ft]lt opp alt før år 2000, ser Bernt en regjerngsbeslut ftr å skaffe arhedsoppdrag tl sen, som mener oljendustren nng der flere hensyn olshorendustren. V star er bltt en karusell: skal vees opp mot overfar en konflkt mellom fanger, men pa et hverandre. kortsktge og langsktge hen- tdspunkt har v mulghet tl a skrubbe ltt, ellers blr v mer og mer et bytte lbr den dyna mske poltkken. ne som er tlgjengelge, blant annet form av rensekrav tl ndustren. Avgftene harjo ført tl at offshore-ndustren har utvklet bedre teknolog, noe som seg selv kan bl et salgsprodukt for ndustren. Mer Forplktende house, altsa et sys tem tor felles gjennomførng mellom land, er også et aktuelt og kostnadseffektvt vrkemd del. Men ellers står v ftran en lang prosess med både nasjo nale og overnasjonale tltak. Klmakonvensjonen er en pro sesskonvensjon, og v må sør ge tor at den blr mer farplk tende når partene samles tl stt første møte våren 1995. Rap porterngsrutnene må bl be dre, slk at v kan ttte hveran dre kortene, og v må få et bedre grunnlag for å fastsette felles avgfter og tltak, ser Berntsen. C02-avgft kke på EU-dagsorden Sst en slk avgft var oppe tl behandlng var det Storbr tanna som satte foten ned. De fattgste landene EU støttet ftrslaget, under forutsetnng av speselle lettelser. Berntsen ser ne tl Skagerrak Berntsen Bulletn-ntervju: - Kalkng løser kke sur nedbør-problem Thorbjørn Berntsen advarer dem som tror kalkng løser sur nedbør-problemet. Det er kke bare å øse ut kalk. Kalkngen er bare en reparasjon. må gjøre noe med utslp pene ftr store deler av Norge blr Økologsk Ødelagt. Floved ansvaret lgger hos Tyskland og England, ser Berntsen. strakk seg den tbrrge forhandlngsrunden om svovelprotokollen. Landet har gått rktg retnng, mener l3erntsen, som lorsvarer at Eng land fkk bl medlem av proto kollen, selv om landet far len ger tdsfrst enn de andre vest lge landene. er svært vktg å få forplktet engelskmennene. V gkk nn for at de skulle fa mer td. Det er bedre enn kke å ha - EU-debatt I Sverge dreer EU debatten seg bare om sprt og snus Norge bare om sld og pote ter. Det blr for smått. V kan kke etablere en helt egen lvsstl Norge uavhengg av det som skjer ellers Europa, ser mljø vern mnster Thor bjørn Berntsen. s ntervju med l3erntsen fant sted nesten en uke før han slo tl offntig mot Vestens forbruksvekst og re gjerngens langtdsprograrn. I \art ntervju vektla Berntsen behovet for et norsk FU-med lemskap for å kunne skape et mer lorplktende samarbed om dem med, sa far v se vrknn gene, Etter høstens kamp Stor tnget om kalkng av vassdrag, tror Berntsen bevlgnngene er reddet for de neste arene også. Han vl først og fremst kalke vassdrag som star fare tor å bl fsketommne. har vst hvor det står den saken. Men Drekto ratet for Naturforvaltnng strr med å lage et skkkelge pro gram for a bruke pengene. Det er kke bare a Øse ut kalk, da søler du ut penger ogsa. l)en nye svovelprotokollen er kke god nok, mener mljø vernmnsteren. Protokollen som kommer nå er kke god nok for oss. V må ha enda større reduksjoner, ser Bernt sen. Han mener det vl ta lang vktge utfardrnger. er prosesser. Hs tonen blr kke gjort opp mor gen. V må skape allanser med folk som tenker som oss, slk at v kan gjøre tng samtdg. V kan kke skape en egen lvsstl Norge helt uavhengg av det som skjer Europa, og stte her og være overdommer for det som skjer ute verden. V må nn på banen, ser Berntsen, som mener at den norske de batten om nternasjonale spørs mål kke tar opp seg de vktge spørsmålene. - N epoke av den poltske debat ten er helt menngsløs. Den er på sden av saken. V dskute rer løsnnger som hører fort den tl, kke løsnnger for det neste hundrearet. mener v må skre de omradene som er ferd med å tppe over. V må stanse far surngen. Tjern og vann som har vært fskedøde 50 ar far vente ltt tl. V må kalke mnst to 15 ar, og beskytte det som kke er skadet mest. Deretter må v prøve å fa tlba ke lvet der det er lorsvunnet. mener Berntsen. Mnstertur Når den tyske og engelske ml jøvernmnsteren kommer tl Oslo ft)r å underskrve svovel Avtalen kke god nok td ftr man ser noen konkrete resultater av den nye svovelav talen, som generelt legger opp tl at land skal redusere for skjellen mellom utslpp og na turens tålegrense med 60 pro sent. om sld og poteter Problemet er at v farbruker for mye, og det er helt uteluk ket at ndere og knesere kan komme opp på vårt forhruksn vå. Hvs det skjer, kommer verden tl å forgl sn egen møkk. Jorda har kke naturgrunnlag tl det. V må gjøre noe med stuasjonen, og det trengs nternasjonalt samarbed for å gjøre noe med forbruks mønsteret. er pa ve nn en ny tdsepoke, og ma omprøve så mange gamle løsnnger og opp fatnnger. Og v kommer kke tl a gree a produsere oss bort fra problemene, ser l3erntsen, som mener det er et paradoks at Vesten kke greer a forbruke det de selv produserer: v holdt hele bln dustren gang framover, mat te v bytte bl hvert ar. avtalen, Ønsker Berntsen å vse fram de lsketomme omradene Sør-Norge. de kommer ht ma, skal v vse dem dsse område ne, at de er vakre, og samtdg fortelle at der far du kke en tsk, om du står der tl krampa tar deg. Det er vakkert, men det er dødt. Det er et vrkemddel som gjør nntrykk, mener Berntsen. Han mener den tys ke mljøvernmnsteren, Claus Töpfer, forstår Norges stua sj on. får stadg flere som skjønner at noe ma gjøres før store deler av Norge er økolo gsk ødelagt. Berntsen ble ntervjuet av Gunnar Bolstad og Ole P. Pedersen.
Omkjørngsveer Sverge V Mljøprortert 6 Nr 2. 28. januar 1994 Nr 2. 28. januar 1994 7 Takk for støtten! FAKTA BATTERIER Ij-1 Nlunkedllmsvn. 55, 0202 Oslo FAKT KUNNSKAP RIAG LKAB Narvk- forvaltnngen I I Boks 310 I I Havnegata28 I N-8501 Narvk L FETERSON KONTROLLI NSTITUTTET FOR MEIERIPRODUKTER FRIGOSCAflJDIA F 00 D SERVICE 5 Ol,, lg,l.d,,,! 2 l u,ll,,k 725 N 1351 R,,d TefrOn 67150701 Td,l, 67 502617 Brygger og mneralvann fabrkkarbedernes forenng Aj 4Ij I I NOR-SEKK I Skjærstad kommune Brannvesenet 8100 MISVÆR Tf.: 081 38 102 EU godtar kke norsk forbud EU har protestert mot SFTs forslag om for bud mot kvkksolv hold ge termometre. Sgny Svendsen Statens Forurensnngstlsyn (SFT) har kommet med et for slag tl forskrftom forbud mot kvkksølvholdge termometre. Forslaget nnebærer furbud mot rnortere, produsere, ekspor tere og omsette kvkksølvhol dge termornetre fra I.jul ar. EU har protestert mot forsla get, med den begrunnelse at tdsaspektet er for kort og at forskrlten vl vrke handelsv rdende. Skre mål Bakgrunnen for ftwslaget er følge SFT skre at Norge oppmr màlene nordsjøavta En kontorsjef Vegd rektoratet krtserer regjerngens kanskje vktgste mljøtltak sa mfe rd sel ssekto ren, omkjørngsveer. Hun mener mljøprortert gjennomkjørng er et bedre alternatv. Jon K. Berg M ljøprortert gjennornkjø rng betyr nnsnevrng av ek ssterende veer tettsteder og byer. Med fysske hndre skal blstene tvnges tl kjøre sak tere. Slk blr det mndre Ibru rensn ng og færre ulykker, k41- ge Sn Legernes, fungerende kontorsjef trafkkskkerhets kontoret Vegdrektoratet. Legernes ser at poltkerne dag ofte har en overdreven tro pä omkjørngsveer lbr ä redu sere forurensnngen og ulyk len. I henhold tl nordsjøavta len skal nemlg utslppene av kvkksølv reduseres med mnst 70 prosent peroden 1985 1995. Samtdg ønsker man fra SFTs sde størst mulg grad redusere rskoen for helse- og mljøskader forarsaket av kvkksølv. Kvkksølvterrnorne tre er dag den nest største en ketklde tl kvkksølvforurens nng Norge. Den største er utslpp av amalgam fra tannle ger, Debdrar med henholdsvs rundt 750 klo og omlag 1,3 tonn kvkksølv tl kommunale avløp. Noe av kvkksølvet lbr damper drekte fra knuste ter mometre, mens det meste hav ner kloakknettet eller det vanlge avlbllet. Krtserer vepoltkken Hundelsvrdende Ogsa EU har som mai å stanse bruken av kvkksølvholdge termometre, men Ønsker å brukene. Ornkjørngsveer vl s nye veer som bygges for å lede tralkken utenom tettsteder og byer. Denne poltkken står sen tralt myndghetenes streben etter a redusere mljøulempene ved hltrafkken. For eksempel star det den nye veplanen: Vegomleggnger og nye ve ger kan bdra tl bedrnger de lokale ml jøforholdene. (...) En sterkere vektleggng av lokale mljøproblemer vegpoltkken skulle tls en sterkere prorte rng av slke løsnnger lokalt. avlaster kke veqne så stor grad som poltkerne ønsket. Det blr lbr mye lokal trafkk tlbake, og da ma det nnføres tltak her lor a få en effekt, ser hun. Gjennamkjorng I Norge har Statens Vegvesen satt gang lm prøveprosjekter or ml jøprortert gjennomkjø rng. Legernes ser at utenke lengre td. 1W vser samt dg tl et EU-drektv som gjel der lbr medsnsk utstyr, og protesten hevdes det at SFTs forslag tl drektv vl vrke handel svrdende. Dette er grun nen tl at LU na har protestert, ser rådgver Bodl Fsknes Mljøverndepartementet tl. og Danmark har arbedet med et lknende for bud, og v vl nå undersøke hva som lgger deres f)rslag og undersøke 1W-reglene pa dette omradet. Det er opp tl MD og Uten rksdepartenentet å vurdere hvorvdt Norge skal ta hensyn tl EU-protesten. kan selvsagt bestemme oss for a vedta forskrtïen om forbud mot kvkksølvholdge termometre, men v kan da r skere å bl stevnet for EØS domstolen for brudd på LØSavtalen, ser Bodl Fsknes. Iandsk erfarng vser at mljø prortert gjennomkjorng fø rer tl 10 tl 15 prosents reduk sjon luftutslppene, opptl fem dba mndre støy og 20 tl 90 prosents reduksjon av ulykke ne, avhengg av utgangspunk tet. Legernes vser også tl at gjennomkjørng kan være et bllg alternatv tl å bygge om kjørngsveer. De fem demon strasjonsprosjektene koster fra syv tl 35 mllonerkronerhver. Daglg leder Tore Berge Aksjon Nærmljø og Trafkk (ANT) er eng med Legernes at mljøprortert gjennomkjø rng er å foretrekke framfor ornkjørngsveer. gjennomkjørng er et postvt tltak. Men det bør nnga en større pakke, der det ogsa satses på gang- og sykkelveer, mndre transportkrevende arealbruk, restrksjo ner pa hlbruk og prorterng av kollektvtralkk, ser Berge. j OzonkuII betyr er sykdon Httl lte kjente effek ter av uttynnngen av ozonlaget avdekkes nå en ny FN-rapport. Ifølge rapporten vl uttynnngen føre tl betydelg øknng av nfeksjonssykdom - mer. Jon K. Berg Selv en margnal øknng av UV-strålngen kan føre tl sto re skader pa alle typer plasma teraler som brukes utendørs. Ultrafolette straer har stor effakt på mmunforsvaret, og vaksner får redusert vrknng. I tllegg vl global oppvarmng Mennesket har gått tl krg mot havet, skrver Worldwatch Insttute Jordens tlstand 1994. Og det har vært en vellykket krg, skrver nsttuttet ronsk. Jon K. Berg Hvs v skulle erklære krg mot verdenshavene vlle vår beste offensve strateg være å sette nn støtet mot kystene, regonene med den høyeste konsentrasjonen av bologsk aktvtet. Tragsk nok er det akkurat det menneskeheten er ferd med å gjøre, skrver Worldwatch Insttute sn nye arsrapport, som også tar for seg en rekke andre temaer. I boken beskrves truslene mot lvet havet ved hjelp av skremmende statstkk. For eksempel er det anslatt at 80 90 prosent av alt som dumpes havet kommer fra oppmudrng langs kysten. T prosent av dette føre tl at s kdomsbærende nn sekter, som tdlgere bare over levde tropske områder, også kunne overleve tempererte soner. Kombnasjonen av (...) et varmere klma og UVBs (ul trafolette straler) kapastet tl å undergrave mrnunforsvaret, kan betydelg grad Øke den framtdge sprednngen og al voret nfeksjonssykdommer, heter det rapporten. ødelegges ras kere Et mndre vesentlg problem er at bygnngsmatenaler kan bry tes ned raskere enn før, som følge av uttynnngen av ozon laget. Paneler, karner, rør og takrenner laget av plast kan bl Ødelagt et raskere tempo. Det Tl krg not havet nneholder gftge avfallsstof fer fra byer, ndustrer og skps fart. 70 prosent av verdens kor allrev kan være utryddet løpet av de neste 2040 årene. 17 av verdens hovedområder lhr havfske har allerede overskredet eller er ferd med å sprenge sne naturlge grenser. Internasjonal samarbed kan nytte. Worldwatch Insttute bruker som eksempel at oljeforurensnngen fra skp sank samme vl alt annet som lages av plast og som brukes uten dørs, slk som fskegarn, klær, plastdeler på fly, møbler og enn ball asj e. Også andre materaler kan Ødelegges raskere enn før, uten at det enna er tallfestet. Det gjelder gumm, malng, pels, tre, papr og tekstler. Opplysnngene kommer fram rapporten The mpact ofozone-layer depleton, som er utgtt av FNs mljøprogram (UNEP). I rapporten nevnes også en rekke andre effekter av det re duserteozonlaget: økt drvhus effekt, mer hudkreft og Øyel delser, mer lokal Ibrurensnng, skader på planktoner havet og redusert plantevekst på land. med 60 prosent fra 1981 tl 1989, blant annet på grunn av samarbedet Den nternasjo nale skpsfartsorgansasjonen (IMO). På den annen sde har det vært umulg å la tl effekt ve avtaler om vern av fskeres sursene. På dette omradet an befaler Worldwatch at myn dghetene kutter ut subsdene og nnfører Ieeavgfl pa bruk av fskebankene. Weatherford Norge A/S 4029 Stavanger Tf. 51 54 10 77 Takk for støtten! Avsretur AIS Pb. 335 1473 Skårer Tf.: 67 97 27 80 SPRINKLERTEKNIKK AIS NETI R RENOVASJoNssEJp 9845 TANA YLKETS ELLESVASKERI DA FORUS TRELAST
Blant Helt Den 8 Nr 2. 28. januar - Forsvaret overkjorer naturnteresser Anot Samarbedsråcet for naturvernsaker (SRN) er msfornøyd med konsekvensutrednn gen for Forsvarets etablerng på Rods moen, og mener forsvaret bryter forutsetnngene. Sgny Svendsen Da Stortnget vedtok a etablere hovedflyplass pa Gardernoen, vedtok det ogsa flytte Forsva rets kavaler fra Gardermoen tl Anot. sden Forsvarets Gar dermoen-utrednng la fram sn konsekvensutrednng for blerng Amot kommune, har v vært skeptske. Skepssen forsterker seg etterhvert som v ser at Forsvarets planer og hov gàr langt utover det som var omtalt og vurdert kvensutrednngen. Dette ser lederen vernforbundet Amot, Ellen Austlund Deseth, tl N&M Bul letn. Ilølge Austland Deseth har konsekvensutrednngen re mangler, og SRN krever derfor en tlleggsutrednng og ny hørng. naværende gen bygger pa utlstrekkelge beskrvelser av den mltære aktvteten og manglende rednng av konsekvenser for jakt, fske, frluftslv og tdg reselvsutvklng. Planer for sttyende aktvteter, som skytng, er uklart tramstlt, og utrednngen begrunner arealbruken darlg. I tllegg har det kommet fram opplysnnger om at Forsvarets behov og planer gar langt utover det som er omtalt gen. eta be konse Natur fle utrednn ut fram konsek\ensutrednn Truer bjorneh og vassdrug dc nye eller endrede lorholdene som kke nevnes den naværende konsekvensut rednngen. fnnes blant annet en utvdelse av bruksomradet som kan true bjørneh. Det er ogsa rest tvl om de lovte nesonene mot vassdragene kan opprettholdes, ettersom Ønsker for over Glomma, forklarer Ellen Austland seth. Arealbehovet, som sekvensutrednngen ble vurdert svaret strdsvogner vadested ver For De kon tl 36.000 dekar, er na oppe over 50.000 dekar. Ne Fra MD Ifølge saksbehandler Inger hanne Bjørnstad Mljøvern departementet (MD), avvser departementet en tlleggsutred nng. Hun vser tl at vdere undersøkelser forutsettes knyt tet tl arbedet med komnu Jo nedeplanen. I bre vet fra heter det blant annet: Departementet regner med at SRN er kjent med det Lommunedelplanarhe det som m er full gang kommunen, og legger tl grunn at ogsa res nteresser vl bl presentert og vurdert denne hengen. som grunnlag munens planvedtak. partementet Her vokser arbedsplas ser, byggevarer, papr og norske eksportrntekter Naturressursene Norge gr oss Fjell med stryk og fosser, hav med nordmerm mulgheter. fsk bygder og store skoger... Skognærrgen og olje, valutanntekter, arbedsplasser og rngvrknnger trktene. Skogbruk og skogndustr er en del økonomske grurulaget tl for Norske Skogs oppgave er det moderne Norge. kvaltetsprodukter. Konsernet har ca a brede Norge gr av ds det foredle naturressurser 5000 ansatte og produserer papr, masse og byggevarer. Norske Skog er Europas tredje største leverandør av avspapr, og en av Skandnavas stør ste leverandører av trelast og parkett. Skogen er en levende og fornybar ressurs. den ma forvaltes den kan bl nytte ogsa tl fremtden. slk Men at glede og Norske Skog Norske Skogndusrer A.S Hovedkontoret: 7620 Skogn, T1f.: 076 87 000 Fax: 076 87 100 Osokontoret VolIsv. 9- l. 324 Lysaker, Tf.: 67899000 Fax: 6759 9 97 1994 Nr 2. 28. januar de de sammen lorkom Flere nye katalysatorer som vrker straks etter at motoren settes gang, er under utvk lng. Nå er det et stort forurensnngproblem at blkatalysatoren først vrker etter to tre klometer. Jon K. BerçJ I nr. 23 tjor skrev v at luftlorurensnngen byene om vnteren er lke lle som før katalysatoren ble trodusert. Ny teknolog kan gjøre noe med det at toren kke vrker nar motoren er kald. Flere teknologer utprøves. Den svenske avsen Ny Teknk omtaler to av dem. Det ene er en boks som fanger opp de farlge utslppene tl katalysa toren blr varm. Den kan uten omfattende endrnger tlpasses n katalysa 1994 rnotorstrrelser alle systemer. Mer attruktv og avgas Det er selskapene Engelharcl og Cornng som utvkler dsse boksene. Den andre teknolog- en. som ogs presenteres den svenske avsen, eren tynn fole med har. Denne folen gjør metal Ikatalysatoren mer effak tv og mer holdhar enn dagens keramske katalysatorer. Fol en hestar av jern, krom, alum num og cerum. Blandngen gjør at overflateharcne reser seg og blr som en gressmatte mr de varmehehandles. Denne teknologen kan re netal I katal y satoren mer at traktv. Slke katalysatorer har dag bare t prosent av marke det, men andelen øker stadg. Metallkatalysatoren vrker ras gjø kata kere enn den kerarnske lysatoren. Grunnen er at den taler mer varme og kan settes nærmere motoren. Det er Sandvk Sted Sverge som utvkler denne teknologen. Elektronsk opp vurmnng Overngenør Erk Fgenhaum ved Teknologsk Insttutt teller tl at to andre katalysatoreteknologer utvkles. Det ene er à var me opp katalysatoren før start, ved hjelp av batter. Dette prøves av det amerkanske urensnngstlsynet (EPA). Den andre teknologen star Saab tor, og den gar ut pa opphevare overskuddsvarme en slags termos mr motoren er slàtt av. Fgenbaum ser at ngen av dsse teknologene er pä mar kedet dag. Han tror mdlertd de vl komme, etterhvert som ulslppskravene blant annet EU blr strengere. ogs 9 Ny katalysatorteknolog på ve Takk for støtten! I Vest-Agder går v SAMMEN OM ET BEDRE MILJØ Fylkesmannen Vest-Agder MIIj$emavdelngen Forsøksrngene sentrum for utvklng og mljøbevssthet landbruket k)r ut Ibr NORSAS AS 1ØG( SlALU..AP Lllekerv en 31 021 Ttt: 22 73 0840 ( Oslo Felleskjøpet Østlandet BRANNVESENET I GJESDAL 4330 Ålgård Tf.: 516 18 400 Senterpartet UNION et godt papr
et 10 Slapp nnsats å være av de beste? DEBATT Hàvard Toresen, underdrektør MD har den senere td kommet med en rekke p stander om at mljøvernmyn dghetene kke gjør jobben sn pa omradet ozonreduserende stoffer, bi.a. lederen nr. 22, 1993, under overskrft som Slapp ozon-nnsats og utsagn om at myndghetenes nasjona le oppfølgng av den nterna sjonale prosessen pa dette om radet er krtkkverdg. Norge har redusert KEK- og halonlbrbruket med henholds vs 80 og 70 prosent sden 1986. Denne reduksjonen er mer enn det v er forplktet tl gjennom Montreal-protokollen, og v er pa dette omradet en av de beste klassen. Dette gode resultatet skyldes strenge reduksjonskrav ved bruk av forskrfter, og at Norge var blant de første som vedtok hgjennomføre full stans bruken av ozonreduserende stoffer. I tllegg har Norge vært en padrver arbedet med ft strengere og mer forplktende nternasjonale avtaler om vern av ozonlaget. Dette er kke slapp ozon-nnsats! Jeg er klar over at det gjen stär en oppløpssde pa dette omrdet, og at det blr et tungt loft, særlg for kuldebransjen, bdra tl at Norge overholder reduksjonskravene. Med et fortsatt nært samarbed mel lom bransjen og rnljøvernmyn dghetene er jeg mdlertd overbevst om at Norge vl m sn malsettng om utltsng av KFK nnen 1995. I oppslagene N&M Bulle tn er det hovedsakelg proble mene knyttet tl nnsamlng av brukt KFK fra kuldeanlegg, lekkasjene fra kuldeanleggene og nnsamlng av hvtevarer som tas opp. Nar det gjelder nnsamlng av oonreduserende stoffer har v Norge satset pa frvllge ordnnger hvor bransjen selv orgamserer og star bak ordnn gen. Mljøvernmyndghetenes prmære oppgave har ært a sette overordnede mljørnal og kra tl vrksomheten. Returprosjektet, som henvser tl, er en slk landsom fattende, frvllg nnsamlngs ordnng. Jeg vl understreke at det er deltakerne som har an svar for at deres medlemmer samarbeder, og at prosjektet har den tllt og autortet tl a mulggjøre en mljømessg nn samlng og destruksjon av KFK, tråd med prosjektets ntensjo ner. Departementet har md lertd den senere td regstrert en vss uro rundt Returprosjek tet. Samarbedsproblemene som har oppstatt kan gjøre det vanskelg for prosjektet a leve opp tl sne ntensjoner. Mljø v e rn myndg h etc n e foretar nå en samlet vurderng av hvordan man pa best mate kan skre en tlfredsstllende mljømessg håndterng av de ozonreduserende stoffene. Re turprosjektets rolle og eventu elle andre ordnnger blr den ne forbndelse nærmere vur dert. Dersom v lnner at da gens ordnnger kke fører fram tl et tlfredsstllende resultat. er Mljøverndepartementet (MD) nnstlt pa a sette verk de tltak som v anser for a være nødvendge for at ozonreduse rende stoffer blr tatt hånd om på en mljønessg forsvarlg måte. Et annet problem er utslpp av ozonreduserende stoffer fra ekssterende kuldeanlegg tl stratosfæren. MD har pr. dag satt verk følgende tltak for a bøte pa dette problemet: -økonomsk støtte som har gjort det mulg for bransjen a etablere en frvllg godkjen nngsordnng av kuldeentrepe Krever fly-avgft Landsutvalget for jernbane krever at flytrafkken må betale mljøavgfter på lk lnje med andre transport mdler. Det deelle hadde vært om C02-avgfta ble lagt på flyparafnen på sam me måte som for vanlg bensn. (...) En annen mu lghet er å nnføre en seteavgft. nører. Denne ordnngen vl være med paa gjøre anleggene mer drftsskre, og saledes re dusere uønskede lekkasjer. ntatv for a E nnarbedet krav tl kuldeteknske anlegg og drft av dsse lovverket. MD vurderer na også andre mulge vrkemdler og tltak for a redusere lekkasjene fra kuldeanlegg. har tatt opp spørsmalet om etablerng av et landsomfattende system for nnsamlng av hvtevarer og utvnnng av KFK fra dsse. En ecntuell nnsamlng av KFK Ira hvtevarer vl stort sett være begrenset tl de hvtevarene som dag er pa markedet. I løpet av kort td vl det kke lenger selges hvtevarer som nneholder KFK Norge. MD vurderer na alternatve løsnn ger for et landsomfattende nn samlngssystem for hvtevarer, med skte på materalgjenvn nng og eventuell utvnnng av KFK. I forhold tl andre aktuel le tltak er det mdlertd ngen tvl om at utvnnng av KFK er meget kostbart forhold tl den effekt dette vl g reduserte KFK-utslpp. Nar fremstl ler mljøvernmyndghctenes ozonnnsats som slapp, kjen nerjeg meg saledes kke gjen. Det kan hende at N&M Bulle tn har et poeng at myndghe tene kan ha et stykke gjen på den pedagogske sden, når det gjelder a presentere sn pol tkk. s noe pro voserende antydnnger skulle så henseende g god nspra sjon tl å arbede vdere med lormdl ngssden. Flere mljøjobber En mllon tyskere kommer tl å hå j obb nnen mljøsek toren 2000, vser en prog nose det tyske mljøtlsy net, Umveltbundesamt, har gjennomført. Mljøsyssel settngen kommer tl å øke med 50 prosent fra 1990 tl 2000. skrver Der Spegel. I )ermed er mljøjobber den,ture vekstsektoren. Nr 2. 28. januar 1994 Takk for stolten! JHR PARTNERS A/S Stadsbyd Spaebank Mtsubsh Motors Co MMC Norge AS._ dtkop Motor Groppen Pontbokn 43 ReI,ko, 0516 Otlo Kontor øh Aker ne 62 TeIefoo 2265 1420 Foor22649699 Spur.banken HL Byggadmnstrasjon as TIf. 22 35 52 60 KOLONIAI000SSISTENES IUPOFITSER,rICE Ordet er dtt AlS Nr 2. 28. januar 1994 Fax: 64948110 Tf: 64 94 81 00 NORCEM FoU Sement Betong Mljø Energ V har kompetansen JORDFORSK SENTER FOR JORDFAGLIG MILJØFORSKNING 1432 Ås N&M Bulletn Foss Bllakkerng A/S Prof. Kohtsve 77 1320 Stabekk ENEBAKK KOMMUNE V gratulerer Enebakk kommune med VIP TEC BRODRENE DHL A/S nytt renseanlegg ENGINEERING A/S BYGGCONSUL TAS 11
la. z m II.