Møteinnkalling Arbeidsutvalget Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 22.06.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 97643672. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr AU 127/12 Godkjenning av saksliste og innkalling 2003/2670 AU 128/12 AU 129/12 AU 130/12 AU 131/12 AU 132/12 AU 133/12 AU 134/12 AU 135/12 AU 136/12 AU 137/12 AU 138/12 AU 139/12 AU 140/12 Geir Egil Eie, søknad om helikoptertransport i Vormedalsheie, gnr 39, bnr 2, 11, 14, Hjelmeland kommune Søkand om dispensasjon til helikoptertransport i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Sirdal, Hjelmeland og Bykle kommune- Stavanger Turistforning. Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i Setesdal Vesthei- Ryfykleheiane landskapsvernområde, Åseral kommune- Agder Energi Produkjson AS Søkand om dispensasjon til byggetiltak ved Solbu i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheianen landskapsvernområde, Åseral kommune- Kåre Skretting Stavanger turistforening. Søknad om helikoptertransport i verneområda i Suldal Aktiv/Villmark/Opplevelser og Eventus A/S. Søknad om økonomisk støtte til Heibergarrangement Søknadfrå Eventus AS og Aktiv Villmark Opplevelse om løyve til å arrangere Heibergdagar 2012 på "Gamle Gråmannen" i Sirdal kommune Søknad frå Haavard Martinsen om helikoptertransport til Bossbu i Valle kommune Søknad frå Berhard Arild Stene om helikoptertransport til Bossbu i Valle kommune Søknad frå Tommy Bøe om helikoptertransport til Bossbu i Valle kommune Søknad frå Torbjørn Vatne om helikoptertransport til Hovatn i Bykle kommune Søknad frå DNT Sør om helikoptertransport til Gaukhei i Bygland kommune Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Åseral kommune- Grete Hald Melsom 2012/2991 2012/2899 2012/3020 2012/2895 2012/3126 2012/3128 2012/3150 2012/2822 2012/2428 2012/2868 2012/2690 2012/2869 2012/2896
AU 141/12 AU 142/12 AU 143/12 AU 144/12 AU 145/12 AU 146/12 AU 147/12 Søknad om helikoptertransport frå Tarjei Langeid til Uhomsstøyl i Bygland kommune Søknad frå Inger og Thomas Gleditch om helikoptertransport til Øyevatn i Bygland kommune Stian Mæland, søknad om helikoptertransport i Vormedalsheia, gnr 39, bnr 3-8, Hjelmeland kommune Odd Arne Aadneram Søknad om helikoptertransport i Frafjordheiane gnr 64, bnr 1, Gjesdal kommune Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Åseral kommune- Toril Hald Oftebro. Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Åseral kommune- Gustav Olsen jr. Søknad frå Trond Refsnes om transport med helikopter til Bossbu i Valle komme. AU 148/12 Søknad om dispensasjon fra Lov om Hundehold - NJFF - Rogaland AU 149/12 AU 150/12 AU 151/12 AU 152/12 AU 153/12 Søknad om helikoptertransport frå Karl Martin Mattingsdal til Vedelega i Valle kommune og Gaukhei og Strondelega i Bygland kommune Søkand om dispensasjon til helikoptertransport i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene landskapsvernområde, Åseral kommune- Baard Kjelsaas og Morten Salvesen Søknad frå Stavanger Turistforening om helikoptertransport til Storsteinhytta i Bykle kommune Flytting av Sirdalkontoret fra Kvæven Bygdetun til kommunehuset på Tonstad Stavanger turistforening. Søknad om helikopter transport i Vormedalsheia og Lusaheia landskapsvernområderi Hjelmeland 2012/3005 2012/2757 2012/3031 2012/3029 2012/2898 2012/2893 2012/2491 2012/2325 2012/3012 2012/2503 2012/3094 2012/2335 2012/3126
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2991-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 08.06.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 128/12 22.06.2012 Geir Egil Eie. Søknad om helikoptertransport i Vormedalsheia Landskapsvernområde, gnr 39, bnr 2, 11, 14, Hjelmeland kommune Forslag til vedtak I medhald av kapittel III, kapittel IV, punkt 3 og kapittel VI, punkt 1. i Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde får Geir Egil Eie, 4041 Hafsrfjord, løyve til å bruke helikopter til transport av, materialar, proviant, brensel og utstyr frå Fundingsland til Kvanndal på gnr. 39, bnr. 2, 11, 14 i Hjelmeland kommune. Løyvet gjeld for inntil to transportar i tidsrommet 01.07-31.07.2012 Andre vilkår går fram av standard løyve Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Geir Egil Eie søkjer om løyve til helikoptertransport i Vormedalsheia landskapsvernområde til ei hytte ved Kvanndal på gnr. 39, bnr. 2, 11, 14 i Hjelmeland kommune. Søknaden omfattar transport av materialar, brensel, utstyr og proviant frå Fundingsland og inn til Kvanndal Søkjaren ber om løyve for to transportar i juli 2012. Transportane skal samordnast med andre transportar i området. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde av 19.04.1991.
Forvaltingsplan for Vormedalsheia, godkjend 1992/93. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Vormedalsheia vart verna ved kgl. Res. Av 19 april 1991. Føremålet med vernet er etter kapittel III i verneføreskriftene å ta vare på eit særmerkt og vakkert landskap som gjev eit godt tverrsnitt av Ryfylkenaturen frå fjord til høgfjell, og som inneheld sjeldsynte og sårbare naturelement. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 3. Her heiter det at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, samt landing med luftfartøy er i utgangspunktet forbode. I kapittel VI, punkt 1. heter det vidare at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til motorferdsel i utmark og vassdrag og landing med luftfartøy. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under kapittel IV, punkt 3, og krev derfor dispensasjon for å kunne gjennomførast, jamfør kapittel VI, punkt 1. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Vormedalsheia landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Landingsplassen ved Kvanndal ligg om lag 650 moh. Her finn ein eit variert landskap som mellom anna inneheld stølsvollar, større område, små vatn, fjellbjørkeskog og opne lyngheier. Denne delen av Vormedalsheia blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPSmerkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei åtte simlene som har nytta nordområdet har vore i nærleiken av Vasstøl den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av den omsøkte motorferdsla. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål må derfor vurderast som relativt godt. Den omsøkte motorferdsla medfører slik forvaltingsmyndigheita vurderer det liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med helikopter vil ikkje etterlate seg fysiske spor i landskapet, det er snakk om få transportar og det er
ikkje registrert sårbare artar i området ( 9). Faren for miljø forringing blir derfor vurdert som liten( 11). Ein helikoptertransport vil normalt ikkje medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrringane er avgrensa i tid og dreier seg i hovudsak om støy. Det er likevel viktig at en ikkje berre ser på det omsøkte tiltaket isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Det er normalt lite ferdsle i dette området i samband med fotturisme, og det er gjeve ein annan dispensasjonar til helikoptertransport til Vasstøl om lag to km nordvest for Kvanndal. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet, i og med lite snø og bratt terreng kan gjere transport med snøskuter vanskeleg ( 12). Konklusjon Det omsøkte tiltaket vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Vormedalsheia landskapsvernområde og kjem ikkje i konflikt med verneføremålet.
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2899-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 12.06.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 129/12 22.06.2012 Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Sirdal kommune- Stavanger Turistforening. Forslag til vedtak I henhold til kapittel IV,punkt 5.4c i forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde får Stavanger Turistforening løyve til å bruke helikopter til transport av materialer og nødvendig utstyr i forbindelse med rehabilitering av hytte samt bygging av nye broer. Løyvet gjelder ut august 2012 og det skal ikke brukes flere transporter med helikopter enn det er søkt om. Andre vilkår fremgår av standard løyve. Rapport om transportene skal leveres inn på eget skjema. Skjemaet må sendes til Forvaltningssekretariatet for SVR, 4747 Valle senest 1. desember 2012. Bakgrunn Stavanger Turistforening har søkt forvaltningsmyndigheten løyve til helikoptertransport i forbindelse med rehabilitering av hytte samt bygging av nye broer i Sirdal kommune. Hytta ved Børsteinen skal rehabiliteres fra 18 juni av Lars Magne Grønnerud. Til gjennomføring av arbeidet samt transport av nødvendig utstyr søkes det om 8 lift. Det skal flys fra Lysevegen ved parkeringsplassen og inn til hytta. Det er blitt søkt om helikoptertransport i forbindelse med bygging av tre nye broer i Sirdal. Bro over Annlaugbekken søkes det om 5 lift i forbindelse med transport av materialer. Det skal flys fra Elsvatn og 2 kilometer inn til Annlaugbekken hvor broa skal monteres. Bro over Storevannsfossen er det behov for 5 lift for transport av nødvendig material. Her skal det også flys fra Elsvatnet og ca 12 kilometer til toppen av Storevannsfossen. Siste broa som skal monteres er over utløpet ved Øydavatn, det søkes om 6 lift i forbindelse med transport av nødvendig material.
Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.00 Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Landskapsvernområde Setesdal vesthei- Ryfylkeheiene (SVR) ble opprettet ved Kronprinsens regenten sin resolusjon 20.04.2000. Verneformål for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særmerket og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med et særmerket plante og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Motorferdsel i verneområdet er regulert av kapittel IV avsnitt 5 i verneforskriften. Motorferdsel på land er forbudt i landskapsvernområde, med en del unntak. Forvaltingsstyremakten kan også gi dispensasjon til motorferdsel transport i noen tilfeller. Etter punkt 5.4 c, kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon til nødvendig luft og snøskutertransport av materiell til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Dette er utdypet i kapittel 5 i forvaltningsplan for SVR. Det er viktig at løyvet har med vilkår om at det kan bli trukket tilbake dersom omsynet til viltet gjør det nødvendig og at det må vises omsyn dersom det blir oppdaget villrein under transporten. Styret for verneområdene i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmyndighet for SVR-LVO. Vurdering Naturmangfoldloven Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til fremgå av beslutningen. Forvaltningsmyndigheten må ved alle tiltak som berører grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal naturmangfoldet, vurdere søknadene etter disse paragrafene. Så langt forvaltningsmyndigheten kjenner til er det registrert sårbare arter og økosystem i enkelte områder hvor det er søkt løyve om helikoptertransport som kan ha nevneverdig skade av en slik motorferdsel det her er søkt om. Totalt i Sirdal kommune er det søkt om hele 19 lift. Det skal tas i betraktning at flere av transportstrekningene er
relativt korte. Området er registrert som viktige leveomoråder for villrein og enkelte steder er det både rødlista og ikke rødlista rovfugl registrert. Med tanke på at dette skal gjennomføres i juni er ikke dette den verste tiden med tanke på forstyrrelse. Kunnskapsgrunnlaget må derfor vurderes som relativt godt for å kunne vurdere i hvilken grad transportene det her er søkt om vil ha innvirkning på verneverdier og verneformål ( 8). Motorferdselen det her er søkt om medfører så langt forvaltningsmyndigheten kan se middels risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet. Transport med helikopter vil ikke føre til spor i terrenget ( 9). Faren for forringing av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11). En helikoptertransport vil normalt ikke medføre vesentlige skader eller ulempe. Forstyrringene er svært avgrenset i tid og dreier seg i all hovedsak om støy. Det er viktig at en ikke ser på den aktuelle transporten isolert sett, men har et langsiktig og helhetlig perspektiv på motorferdselen i området. Etter forvaltningsmyndigheten sitt syn vil den omsøkte motorferdselen bare i middels grad føre til større belasting på økosystemet i område( 10). Forvaltningsmyndigheten vurderer bruk av helikopter som det beste alternativet ( 12).
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/3020-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 12.06.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 130/12 22.06.2012 Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Åseral kommune- Agder Energi Produkjson AS ved Aleksander L. Andersen. Forslag til vedtak I henhold til kapittel IV,punkt 5.4b i forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde får Agder Energi Produksjon AS løyve til å bruke helikopter til transport i forbindelse med utsetting av fisk. Transporten skal starte ved Ljosland helikopterplass til Storevann og Stikil. Løyvet gjelder for to transporter og skal gjennomføres innen uke 34. Andre vilkår fremgår av standard løyve. Bakgrunn Agder Energi Produksjon AS søker om løyve til helikoptertransport i SVR-LVO fra Ljosland til Storevann og Stegil i Åseral kommune. Søknaden gjelder transport i forbindelse med prøvefiske i reguleringsmagasinene Storevann og Stegil. Arbeidet er avklrt med Fylkesmannen i Vest-Agder. Arbeidet vil ledes av Trygve Hesthagen fra NINA. Det er behov for flere lift. Første lift vil transportere personell og utstyr fra helikopterbasen på Ljosland til Storevann, helikopteret flyr så ut av området. Dagen etter vil helikopteret returnere til det samme punktet ved Storevann for å hente folk og utstyr og fly dem til Stegil der landing vil skje utenfor verneområdet. Transportene er tenkt gjennomført i uke 34. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.00 Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Naturmangfoldloven.
Hjemmelsgrunnlag Landskapsvernområde Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene (SVR) ble opprettet ved Kronprinsens regenten sin resolusjon 20.04.2000. Verneformål for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særmerket og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med et særmerket plante og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Motorferdsel i verneområdet er regulert av kapittel IV avsnitt 5 i verneforskriften. Motorferdsel på land er forbudt i landskapsvernområde, med en del unntak. Forvaltingsstyremakten kan også gi dispensasjon til motorferdsel transport i noen tilfeller. Etter punkt 5.4 b, kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon ved tilsyn og vedlikehold av kraftanlegg. Dette er utdypet i kapittel 5 i forvaltningsplan for SVR. Styret for verneområdene i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmyndighet for SVR-LVO. Vurdering Naturmangfoldloven Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til fremgå av beslutningen. Forvaltningsmyndigheten må ved alle tiltak som berører grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal naturmangfoldet, vurdere søknadene etter disse paragrafene. Det er viktig at løyvet har med vilkår om at det kan bli trukket tilbake dersom omsynet til viltet gjør det nødvendig og at det må vises omsyn dersom det blir oppdaget villrein under transporten. Så langt forvaltningsmyndigheten kjenner til er det ikke registrert sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nevneverdig skade av en slik motorferdsel det her er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må derfor vurderes som relativt godt for å kunne vurdere i hvilken grad transportene det her er søkt om vil ha innvirkning på verneverdier og verneformål ( 8). Motorferdselen det her er søkt om medfører så langt forvaltningsmyndigheten kan se svært liten risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet. Transport med helikopter vil ikke føre til spor i terrenget ( 9). Faren for forringing av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11). En helikoptertransport vil normalt ikke medføre vesentlige skader eller ulempe. Forstyrringene er svært avgrenset i tid og dreier seg i all hovedsak om støy. Det er viktig at en ikke ser på den aktuelle transporten isolert sett, men har et langsiktig og helhetlig perspektiv på motorferdselen i området. Etter forvaltningsmyndigheten sitt syn vil den omsøkte motorferdselen bare i liten grad føre til større belasting på økosystemet i område( 10). Forvaltningsmyndigheten vurderer bruk av helikopter som det beste alternativet ( 12).
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2895-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 13.06.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 131/12 22.06.2012 Søknad om dispensasjon til byggetiltak ved Solbu i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheianen landskapsvernområde, Åseral kommune- Kåre Skretting Forslag til vedtak I henhold av kapittel IV, punkt 1.1 i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde gis det ikke dispensasjon til å bygge på sankehytta ved Solbu i Åseral kommune. Bakgrunn Kåre Skretting søker forvaltningsmyndigheten for SVR-LVO tillatelse til å bygge på hytta si ved Solbu som ligger like innenfor vernegrensa sør i Åseral kommune. Kåre Skretting er med i Brå beite og sankelag og hytta blir brukt av flere samtidig i forbindelse med sauesanking. Formål med søknaden er at eksisterende hytte er for liten i forhold til hvor mange som er med på sauesanking. For å få plass til alle ønsker tiltakshaver derfor å bygge ut hytta med et soverom og et rom til å tørke klær. Til nå har de hatt med seg en lavo slik at det er plass til alle. Hytta ved Solbu er i dag 43,5²m og tiltakshaver ønsker å bygge på 20 m². Formell bakgrunn og vurdering av tiltak Forskrift for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.00. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Naturmangfoldloven Hjemmelsbakgrunn
Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter et generelt forbud mot nye bygninger. Forskriftenes punkt 1.3 åpner likevel for at det i spesielle tilfeller, der det ikke strider mot formål med vernet, kan tillates mindre tilbygg til eksisterende bygninger. I forvaltningsplanen for SVR LVO ligger Solbu i sone 2. Forvaltningsmålet for denne sonen er: området skal forvaltes med hovedvekt på å ta vare på området sin art og karakter uten nye inngrep og påverknad. Området skal kunne nyttes til tradisjonell bruk og ressursutnytting. Jf. Forvaltningsplan for SVR LVO under kapittel generelle prinsipp i høve til tolkning av verneforskriften : Maksimal samla grunnflate inkludert eventuelle fremtidige tilbygg og uthus skal maksimalt vere 30m². Vurdering Ordlyden i særskilde tilfelle signaliserer at bestemmelsen må brukes med forsiktighet, og at terskelen for å dispensere skal være høy. I denne saken søkes det om å bygge på hytta for å få bedre plass i tilknytting til sausanking. Bruksformål skal være som tidligere. Tiltaket kan stride mot formål med vernet og kan legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Et vilkår for å bruke bestemmelsen er at tiltaket ikke strider mot formål med vernet eller legger grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. For å sikre fremtidige utvidelser ikke kommer i strid med forskriftenes formål har forvaltningsplanen eget kapittel med prinsipper i høve til verneforskriften. I denne saken vil prinsipp fra forvaltningsplan: maksimal samla grunnflate inkludert eventuelle fremtidige tilbygg og uthus skal maksimalt vere 30m ² være en utfallende faktor for forvaltingens avgjørelse i saken. Forvaltningsmyndigheten må også vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke om dispensasjon på samme grunnlag som samlet sett vil være i strid med verneformålet. Standardheving og økt bruk kan isolert sett være negativt i et langtidsperspektiv. Naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal de miljørettslige prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Området det søkes dispensasjon ligger i området som er market som villreinområdet. Det er ikke registrert noen sårbare områder som trekk eller kalvingssoner ved Solbu. Totalt sett er område lite brukt av villrein, unntaket er i perioder med sterk nedising av de sentrale beiteområdene kombinert med en stor villreinstamme. Da vil dyr kunne trekke sørover. Det er også i området registrert rovfugl som ikke står på rødlista. Kunnskapsgrunnlaget er godt vurdert og undersøkt av forvaltingen ( 8). Omsøkt tiltak isolert sett medfører så langt forvaltningsmyndigheten for SVR LVO kan se å ha begrenset risiko for alvorlig og irreversibel skade på naturmangfoldet ( 9). Området det søkes dispensasjon er ikke i det mest sentrale villreinområdet, selv om området er viktig. Imidlertid vil bygging av en ny hytte skje i et område med andre hytter i nærheten. Ettersom det er snakk om å bygge på en gammel hytte med et tilbygg vil
det i liten grad føre til en større belasting for økosystemet i området, men på grunnlag av at nytt areal oversider prinsipp i forvaltningsplan kan dette på sikt ha skader for verneverdiene i SVR( 10). Ut i fra en total vurdering vil omsøkt tiltak på sikt lage grunnlag for irreversible og alvorlige skader på naturmangfoldet i landskapsvernområdet ( 12). Omsøkt tiltak faller ikke inn under 11 i naturmangfoldloven. Konklusjon Ut i fra en total vurdering kan ikke forvaltingen se at det omsøkte byggetiltaket kan ha store negative innvirkninger på verneverdiene i landskapsvernområde isolert sett. Men ut i fra et lengre perspektiv mener vi tiltaket på sikt kan medføre større risiko for skader på verneinteressene i SVR LVO. Med hensyn til dagens forvaltningsplan som vi har å forholde oss til kan ikke vi overskride maksimal samlet grunnflate, som det i dette tilfelle vil gjøre.
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/3126-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 15.06.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 132/12 22.06.2012 Stavanger turistforening. Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i Dyraheio og Kvanndalen landskapsvernområder i Suldal kommune Forslag til vedtak I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 3.1 i Forskrift om vern av Dyraheio landskapsvernområde og Kvanndalen landskapsvernområde, får Stavanger turistforening løyve til å bruke helikopter til transport av, materialar, driftsmidlar og proviant til turisthyttene Stranddalen og Bleskestadmoen. Løyve gjeld og transport av brumaterialar til Tverråna og brumaterialar og materialar til erosjonsvern til Klauvskeidmoen. Det blir gjeve løyve til inntil 14 transportar mellom Kjetilstadlio og Stranddalen for tidsrommet 22 juni 30 september 2012. Det blir gjeve løyve til inntil 13 transportar mellom dammen ved Sandvatn og Bleskestadmoen / Klauvskeidmoen for tidsrommet 22 juni 31 juli 2012. Det blir gjeve løyve til inntil 7 transportar mellom dammen ved Sandvatn og Tverråna for tidsrommet 22 juni 31 juli 2012. Andre vilkår går fram av standard løyve Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Stavanger turistforening søker om løyve til helikoptertransport til turisthyttene Stranddalen og Bleskestadmoen i Dyraheio landskapsvernområde. Dei søkar og om helikoptertransport i samband med bygging av bru og utlegging erosjonsvern ved Klauvseidmoen i Dyraheio
landskapsvernområde, og bygging av bru over Tverråna i Kvanndalen landskapsvernområde. Det skal utførast vedlikehaldsarbeid på Bleskestadmoen i tillegg vanleg transport av proviant. Til Stranddalen skal det transporteras biodiesel, driftsmidler og proviant. Til Tveråna og Klauvskeidmoen skal det transporterast brumaterialar og materialar til erosjonsvern. Søknaden omfattar også uttransportering av søppel frå turisthyttene. Det søkast om 13 helikopterturar til Bleskestadmoen og Klauvskeidmoen frå dammen ved Sandvatnet i tidsrommet juni / juli 2012. Det søkast om 7 helikopterturar til Tverråna frå dammen ved Sandvatnet i tidsrommet juni / juli 2012. Det søkast om 14 helikopterturar til Stranddalen frå parkeringsplassen ved Kjetilstadlio i tidsrommet juni / september 2012. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Dyraheio landskapsvernområde med biotopvern av 26.09.1997 Forskrift om vern av Kvanndalen landskapsvernområde med biotopvern av 26.09.1997 Forvaltningsplan for Kvanndalen landskapsvernområde, Dyraheio landskapsvernområde og Holmevassåno biotopvernområde, godkjent 1993 Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Dyraheio landskapsvernområde med biotopvern og Kvanndalen landskapsvernområde med plantelivsfreding, vart oppretta ved kongeleg resolusjon 26.09.1997. I kapittel III i verneføreskriftane heiter det at: Føremålet med landskapsvernet er å ta vare på eit særmerkt fjellområde med urørt natur, rikt planteliv med m.a. bergjunker, verdifulle stølsområde og beitelandskap, eldre og nyare kulturminne etter støling, heibeiting, jakt, fiske og fangst. Føremålet er også å ta vare på viktige leveområde for viltet, spesielt å sikre eit samanhengande fjellområde og delar av livsgrunnlaget for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Motorisert ferdsel i dei to verneområda blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 3.1. Her heiter det at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, samt landing med luftfartøy i utgangspunktet er forbode. Vidare heiter det at forvaltningsstyresmakta likevel kan gje løyve til motorferdsel i særskilte høve. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under kapittel IV, punkt 3.1, og krev derfor dispensasjon for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Dyraheio og Kvanndalen landskapsvernområder. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Vurdering Vurdering Stranddalen Innverknad på verneverdiar og verneføremål Landingsplassen ved Stranddalen ligg om lag 970 moh, i eit særprega og vakkert fjellandskap som er prega av bratte fjellsider og eit rikt planteliv. Områda rundt Stranddalen har vore lite
nytta av villreinen dei siste åra. Dette skyldes truleg at den totale stamma i SVR-området også har vore relativt liten. Tidlegare år når stamma har vore større har områda rundt Stranddalen vore nytta av villreinen til alle tider på året. Resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011) dokumenterar at ingen av dei åtte simlene som har nytta nordområdet har i nærleiken av Stranddalen mellom 2007 og 2011. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert viktige villreintrekk i dette område. Lokalt SNO personell bekreftar desse opplysningane. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Her kjem det fram at det er registrert ein lokalitet for den raudlista arten Bergjunker om lag 150 m frå det omsøkte landingspunktet ved Stranddalen. Det er og registrert ein hekkelokalitet for fjellvåk om lag 800 m frå landingspunktet. Denne lokaliteten ligg skjerma i høve til landingspunktet og er truleg ikkje i bruk i 2012. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål må derfor vurderast som relativt godt. Den omsøkte motorferdsla medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet ( 9). Sjølv om det omsøkte landingspunktet ligg relativt nært lokaliteten for bergjunker vil den ikkje vil bli påverka av helikoptertransporten. Faren for forstyrring av eventuelt hekkande fjellvåk vurderas også som liten. Faren for miljø forringing blir derfor vurdert som liten ( 11). Det er mykje ferdsle i dette området i samband med turisthytta. Tunet på Stranddalen består av tre bygningar og det ligg ei stølshytte rett ved. Det er ikkje gjeve andre helikopterløyve i denne delen av verneområdet. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet, i og med at transportbehovet er stort, og bratt terreng gjer omfattande transport med snøskuter vanskeleg ( 12). Konklusjon Dei omsøkte tiltaka vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Dyraheio landskapsvernområde, og kjem derfor ikkje i konflikt med verneføremålet. Vurdering Bleskestadmoen / Klauvskeidmoen Innverknad på verneverdiar og verneføremål Landingsplassane ved Bleskestadmoen og Klauvskeidmoen ligg om lag 700 moh. Landskapet er prega av store opne stølsvollar, myrar og område med bjørkeskog. Dei lågareliggande skogsområda i Dyraheio landskapsvernområde blir normalt lite nytta av villreinen. Samstundes har desse områda tidlegare vore brukt som vinterbeite i periodar med nedising og/eller ei stor villreinstamme. Resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011) dokumenterar at ei av dei åtte simlene som har nytta nordområdet har vore mykje på staden kor dei omsøkte tiltaka er planlagt. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert viktige villreintrekk i dette område. Lokalt SNO personell bekreftar desse opplysningane. Det held og til ein liten elgstamme i områda rundt Klauvskeidmoen og Bleskestadmoen. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av dei omsøkte tiltaka. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål må derfor vurderast som relativt godt.
Den omsøkte motorferdsla medfører slik forvaltingsmyndigheita vurderer det liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med helikopter vil ikkje etterlate seg fysiske spor i landskapet, det er snakk om relativt få transportar i eit avgrensa tidsrom, og vil skje på ei tid av året kor hjorteviltet er relativt lite sårbart for forstyrringar. Faren for miljø forringing blir derfor vurdert som liten ( 11). Utover turistløypa mellom Sandvatnet og Bleskestadmoen, og brua over Klauvskeidåna, er det ikkje fysiske installasjonar ikring Klauvskeidmoen. På Bleskestadmoen står det to turisthyttar, eit stølshus og ei løe, samt to mindre bygningar. Det er ikkje gjeve andre helikopterløyve i denne delen av verneområdet. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil dei omsøkte tiltaka berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet, i og med at transportbehovet er såpass stort, og bratt terreng gjer omfattande transport med snøskuter vanskeleg ( 12). Konklusjon Dei omsøkte tiltaka vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Dyraheio landskapsvernområde, og kjem derfor ikkje i konflikt med verneføremålet. Vurdering Tverråna Innverknad på verneverdiar og verneføremål Landingsplassen ved Tverråna ligg om lag 1000 moh i eit ope fjellandskap prega av frodige grassletter. Denne delen av Kvanndalen landskapsvernområde som grensar opp mot Holmevassåna biotopvernområde, kan karakteriserast som eit viktig område villreinen dei flest tider på året. Dette blir og stadfesta av opplysningar frå lokalt SNO personell, og av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at to av dei åtte simlene som har nytta nordområdet, har vore på staden kor den omsøkte motorferdsla er planlagt. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er og registrert eit villreintrekk frå Sandvatnet og opp Naustdalen til Holmavatnet. Lokalt SNO personell bekreftar at dette trekket framleis er i bruk. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av dei omsøkte tiltaka. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål må derfor vurderast som relativt godt. Den omsøkte motorferdsla medfører slik forvaltingsmyndigheita vurderer det liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med helikopter vil ikkje etterlate seg fysiske spor i landskapet, det er snakk om relativt få transportar i eit avgrensa tidsrom, og vil skje på ei tid av året kor hjorteviltet er relativt lite sårbart for forstyrringar. Faren for miljø forringing blir derfor vurdert som liten ( 11). Utover turistløypa mellom Sandvatnet og Holmevasshytta, brua over Tverråna og ei kraftline om lag 600m sør for brua, er det ikkje andre fysiske installasjonar i dette område. Det er ikkje gjeve andre helikopterløyve i denne delen av verneområdet. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil dei omsøkte tiltaka berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet, i og med at transportbehovet er såpass stort og bratt terreng gjer omfattande transport med snøskuter vanskeleg ( 12).
Konklusjon Dei omsøkte tiltaka vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Kvanndalen landskapsvernområde, og kjem derfor ikkje i konflikt med verneføremålet.
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/3128-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 15.06.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 133/12 22.06.2012 Aktiv/Villmark/Opplevelser og Eventus A/S. Søknad om økonomisk støtte til Heibergarrangementet Heiberg 100 år etter Forslag til vedtak Eventus A/S ved Arve Århus og Aktiv/VillmarkOpplevelse v/ Odd Kvinen får innvilga sin søknad på kr 32.500,- til kulturarrangementet Heiberg 100 år etter. Saksopplysninger Eventus A/S ved Arve Århus og Aktiv/VillmarkOpplevelse v/ Odd Kvinen søker støtte til informasjons- og kulturarrangementet Heiberg 100 år etter, ved Statskoghytta Gamle Gråmannen nord for Rosskreppfjorden i Sirdal kommune. Formålet med arrangementet er å markere at det er 100 år sidan Gamle Gråmannen vart sett opp, samt å informere om Heibergkulturen og verne- og naturverdiar i området. Det vil og bli utarbeida informasjonsmateriell i samband med desse temaa. Søkarane stod for eit liknande arrangement i 2011 inne ved Gamle Bossfjellhytta. Dette arrangementet vart støtta økonomisk av SVR og hadde om lag 30 deltakarar. Det søkast om kr 32.500,- av ei samla kostnadsramme på kr 65.000,- for å dekke mellom anna; utarbeiding av informasjonsmateriell, løn for arrangementsdagen, båttransport på Roskreppfjorden og mat/drikke til deltakarane på arrangementet. Resten av kostnadane til arrangementet vil bli dekka av Statsskog med kr 16.250,- og Aktiv/VillmarkOpplevelse / Eventus A/S med kr 16.250,-. Verneområdestyret handsama ein søknad om økonomisk støtte til det same arrangementet i styremøtet 06.06. I styresak 28/2012 vedtok styret å ikkje innvilge ein søknad på kr 65.000,- Grunngjevinga var at dette var for mykje pengar å bruke på eit arrangement som varte ein dag.
Vurdering Arbeidsutvalet ser på dette arrangementet som eit viktig bidrag til å formidle Heibergkulturen til eit større publikum. Søkarane har og stått bak liknande arrangement dei to siste åra som SVR har støtta økonomisk. Nå som søkarane også har funne fram til andre kjelder til finansiering, ønskjer arbeidsutvalet at også SVR bidreg til å støtte arrangementet.
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2012/3150-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 15.6.2012 Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsutvalget 134/12 22.06.2012 Søknad frå Eventus AS og Aktiv Villmark Opplevelse om løyve til å arrangere Heibergdagar 2012 på "Gamle Gråmannen" i Sirdal kommune Forslag til vedtak I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 4.1 i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Eventus A/S og Aktiv Villmark Opplevelse løyve til å gjennomføre kulturarrangementet Heiberg 100 år etter den 12. august 2012 ved Statskoghytta Gamle Gråmannen nord for Rosskreppfjorden i Sirdal kommune. Saksopplysningar Eventus A/S ved Arve Århus og Aktiv Villmark Opplevelse ved Odd Kvinen søker om løyve til å gjennomføre informasjons- og kulturarrangementet Heiberg 100 år etter ved Statskoghytta Gamle Gråmannen nord for Rosskreppfjorden i Sirdal kommune. Formålet med arrangementet er å markere at det er 100 år sidan Gamle Gråmannen vart sett opp og å informere om Heibergkulturen og verne- og naturverdiar i området. Aktiv Villmark Opplevelse i Sirdal og Eventus AS i Suldal er to firma som i fleire år har arbeidd med natur- og kulturbasert næring både i og utanfor verneområdet. Dei er seriøse aktørar med stor kunnskap om natur og kulturminne i verneområdet. Dei to stod bak liknande arrangement i fjor på Gamle Bossfjell og i 2010 på Sigurdsheller. Ut frå erfaringar frå tidlegare arrangement kan ein vente mellom 30 og 50 deltakarar. Deltakarane vil bli frakta med båt over Rosskreppfjorden og vil bli satt i land 1-2 km vest for Gamle Gråmannen. Søkjarane skrivar: Hundre år etter- markering er på sin plass. Nytt av året er også at vi lagar ein tekstlig del som viser kva det var som vi var hundre år etter. Historier, bygningar som er sett
opp eller kva det no måtte vera for det einskilde året. Det skriftlege har ein tendens til å leva lengre enn det som blir formidla til deltakarane på arrangmentet. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltingsplan for SVR, godkjend 2004. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Føremålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Ikkje-motorisert ferdsel vert regulert av Kapittel IV, punkt 4 i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Landskapsvernområde. Større organiserte arrangement er omtalt i kapittel IV, punkt 4.1: Arrangørar av større organiserte arrangement som idrettsarrangement, jaktprøver, store teltleirar og militærøvingar, må søke forvaltningsstyresmakta om løyve til arrangementet. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Arrangementet er planlagt i sone 2 av verneområdet. I følgje data frå NINA sitt GPS prosjekt og registreringar frå SNO-personell har det vore lite villrein i dette området dei siste åra. Dette heng delvis saman med at villreinstamma i heile SVR-område har vore relativt liten. Arrangementet vert og avvikla på eit gunstig tidspunkt i god tid etter kalvinga og før jakta tar til. Konfliktar med villrein bør ein difor kunne unngå. Det er likevel viktig at løyvet har med vilkår om at det kan trekkast tilbake dersom omsynet til viltet gjer det nødvendig og at det må visast omsyn dersom det vert oppdaga villrein. Det er registrert hekking av rovfugl i området, men hekkeperioden er for lengst over i midten av august. Det er svært bra at desse to private aktørane tar initiativ til eit slikt kulturarrangement. Tiltaket fylgjer opp Heibergdagane i Sirdal og sundagsarrangementet på Sigurdsheller i fjor. Arbeid med kulturminna etter Heiberg er viktig for SVR, og dette arrangementet er med på å synleggjere kulturminna i heia.
Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av arrangementet og motorferdsla som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må difor seiast å vere relativt godt for å kunne vurdere i kva grad arrangementet det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål ( 8 i Naturmangfaldlova). Eit arrangement som dette vil normalt ikkje medføre vesentleg skade eller ulempe. Forstyrringane er svært avgrensa i tid og dreier seg i all hovudsak om støy. Motorferdsel med båt etter Roskreppfjorden er uproblematisk. Dette kraftmagasinet er ikkje ein del av verneområdet. Arrangementet medfører difor så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet ( 9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11 i Naturmangfaldlova). Det er svært få liknande arrangement eller guida turar i heia. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil arrangementet difor i svært liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10 i Naturmangfaldlova). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av båt som det klart beste alternativet ( 12 i Naturmangfaldlova). Konklusjon Arrangementet vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde, og kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. Arrangementet er med på å synleggjere kulturminna i heia og stør såleis opp under verneformålet.
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2012/2822-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 01.06.2012 Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsutvalget 135/12 22.06.2012 Søknad frå Haavard Martinsen om helikoptertransport til Bossbu i Valle kommune Innstilling frå forvaltar I medhald av kapittel IV, punkt 5.4, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Haavard Martinsen løyve til å bruke helikopter til transport av proviant og utstyr til Bossbu under villreinjakta 2012. Løyvet gjeld for ein transport. Transporten må gjennomførast i tidsromet 20.8. til 20.9.2012. Verneområdestyret presiserer at landingspunktet er Bossbu. Dersom det er behov for transport av felt vilt, skal dette meldast frå til sekretariatet før transportane tar til. Styret understrekar at det til neste villreinjakt må finnast andre alternativ for transportane til Bossbu sidan jaktområdet er relativt lett tilgjengeleg ved bruk av båt over Roskreppfjorden. Andre vilkår går fram av standard løyve. Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden Haavard Martinsen søkjer om løyve til helikoptertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Søknaden gjeld transport av utstyr og proviant i samband med villreinjakta 2012. Transporten skal gå til Lågheddervatnet i Valle kommune. Søkjaren har ikkje eiga bu i dette området og har difor ikkje skuterløyve. Det er difor heller ikkje transportert inn nødvendig proviant og anna i løpet av vintersesongen.
Søkjaren ber om løyve for inntil to helikoptertransportar frå 20.8. til 20.9. Transportane vil starte frå Valle. Søknaden omfattar også uttransport av felt vilt. Søkjar presiserer at dersom det ikkje vert felt vilt, vil det ikkje vere behov for transport ut av jaktterrenget. Søkjaren er per e-post gjort merksame på at uttransport av felt vilt frå Bossvatn i Valle kommune ikkje er søknadspliktig, berre meldepliktig før tarnsportane tar til. Haavard Martinsen fekk løyve til liknande transport i 2012. Rapporten frå han viser at ingen av transportane vart gjennomførde. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltingsplan for SVR, godkjend 2004. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Føremålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbode i landskapsvernområdet - med ein del unntak. Forvaltingsstyresmakta kan også gjeve dispensasjon til motorisert transport i somme tilfelle. Etter punkt 5.4, bokstav c, kan forvaltingsmyndigheita gje dispensasjon til nødvendig luft- og snøskutertransport av materiell til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Dette er utdjupa i kapittel 5 i Forvaltingsplan for SVR. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Bossbu i Valle kommune ligg i eit av dei sentrale villreinområda i Setesdal Vesthei. Området er mykje i bruk under villreinjakta. Søkjaren har ikkje eiga bu og difor heller ikkje snøskuterløyve. Søkjaren ynskjer å lande ved Lågheddervatnet som ligg nær Bossbu. Bossvatn i Valle er eit av fleire vatn i SVR som er godkjende i forskrifta for uttransport av felt vilt. Vilkåret er at dei som treng transport melder frå til forvaltingsstyresmakta i før transportane tek til (Kapittel IV, punkt 5.3., bokstav c).
Transport av proviant og utstyr under sjølve villreinjakta bør etter sekretariatet sitt syn berre tillatast til vatn der det frå før er godkjende landingspunkt for transport av felt vilt. Det bør difor vere eit vilkår i løyvet at transporten skal gå til Bossbu og ikkje til Lågheddervatnet. Transporten vil bli gjennomført på ei gunstig tid av året for villreinen, og forstyrringane avgrensar seg til støy i eit kort tidsrom. På den andre sida er dyra utsett for mykje stress under jakta. Bruk av helikopter vil lett kunne auke dette stresset. Ein helikoptertransport vil normalt ikkje medføre vesentleg skade eller ulempe. Det er likevel viktig at ein ikkje berre vurderer den aktuelle transporten isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Det er i år registrert seks søknader om landingsløyve ved Bossbu i samband med transport av proviant og utstyr til villreinjakta. Villreinstamma er for tida lita. Dersom stamma aukar, vil truleg ynsket om helikoptertransportar auke og dermed lett kunne få eit omfang som ikkje er akseptabelt. Alternativet til helikoptertransport vil for dei fleste vere å bruke båt etter Roskreppfjorden og deretter gå til Bossbu, ein tur som nok vil ta eit par timar. For villreinjegerar kan dette ikkje vere noko stort problem sjølv om det må fraktast inn ein del proviant. Proviant er dessutan til sals på turisthytta på Bossbu der dei fleste overnattar. I år er problemet for jegerane at båtslippen på Roskreppfjorden er stengd med bom. Grunneigarane som leiger ut jaktterreng ved Bossbu, har i dag ikkje nøkkel til bommen. Alternativet for jegerane er å gå frå Valle eller Øyuvsbu, og då er det snakk om heilt andre avstandar enn frå Roskreppfjorden. Til neste år må dette problemet kunne løysast ved at grunneigarane ved Bossbu får nøkkel til bommen på båtslippen. Nøkkelen må dei så kunne gi til dei jegerane som leiger terrenget. Det bør difor understrekast i vedtaket at ein for framtida må finne andre løysingar enn bruk av helikopter når det skal transporterast inn proviant og utstyr til jakta. Ein del av grunngjevinga for dette er også at Roskreppmagasinet ikkje er ein del av verneområdet. Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av ei slik motorferdsle som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må difor vurderast som relativt godt for å kunne vurdere i kva grad transportane det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål ( 8 i Naturmangfaldlova). Den motorferdsla det er søkt om, medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med helikopter vil ikkje føre til spor i terrenget ( 9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11 i Naturmangfaldlova). Det er ikkje mange buer ved Bossbu. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i området ( 10 i Naturmangfaldlova). Sett i forhold til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste