Styreleders tale til Genos årsmøte 2014

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Jeg håper vi får noen fine årsmøtedager her på Hamar. Velkommen vil også jeg si til dere alle og spesielt til dere som er her for første gang. Hyggelig er det at vi kanskje har med oss noen på web også. Jeg tenkte å starte med å gå tilbake og omtale Gullhorn, Petro og Sevelin. Norge feirer i år at det er 200 år siden Grunnloven ble underskrevet, selve fundamentet som vårt demokratiske samfunn bygger på. Berører det meg tro? Fra fjøsgulvet kan jeg se opp til bygdas eldste hus, Ingedal kirke. En kirke fra før 1250, og like ved inngangen står en gravstøtte til minne om en Eidsvollsmann. Zacharias Rasmussen Mellebye heter han og var 31 år i 1814 og valgt inn av Akershus Skarpskytterregiment. Han var bonde og militærmann, slik som sin far, Rasmus. Rasmus er for øvrig min tipp-tipp-tipp oldefar. Det var broren til Zacharias, John, som etter hvert ble bonde på Mellebye og min tipp-tipp oldefar. Det skjedde etter at den eldste broren druknet og enka flyttet til en annen bondegård i grenda. I den forbindelse var det en skiftesamling, hvor alt ble taksert. Min interesse falt på de tre kuene Gullhorn, Petro og Sevelin. Petro var ei rød kollet ku, 11 daler, Sevelin ei svart hornet ku, 9 daler og Gullhorn ei brun ku, 8 daler. Er det noen som trekker noen refleksjoner mot dagens NRF? Sannsynligvis var det bra tider i landbruket først på 1800-tallet, for mine tipp-tipp oldeforeldre fikk 12 barn i løpet av 26 år, hvorav 10 vokste opp og ble henholdsvis 81 og 96 år gamle. Besetningen da de startet opp med 3 kuer var kanskje den tids gjennomsnittbesetning. Det var tross alt 50 år før det første meieriet ble etablert i bygda. Når det gjelder selve feiringen av Grunnlovsjubileet skal det på forsommeren igjen være fysiske trefninger rundt kirken med våre svenske naboer, slik det også var for 200 år siden. Da forlater jeg Gullhorn, Petro og Sevelin til fordel for nyere historie, nemlig fjoråret. Vi i styret brukte de siste års historie for å se hvilke utfordringer som ligger foran oss. Hele organisasjonen i Geno, sammen med de ansatte, var involvert i prosessen med å stake ut en ny strategi for Geno. På styremøte i desember vedtok styret ny strategi for 5 nye år 2014 til 2018 Med strategi forstår vi helhetlig planlegging og handling som sikter mot optimal bruk av tilgjengelige ressurser for å nå et planlagt mål. Målet med den nye strategien er at Geno skal øke konkurransekraften for norske bønder gjennom bidrag til økt lønnsomhet i melkeproduksjonen. Dette er oppsummert gjennom fire hovedpunkter: - Geno skal skape en merverdi for kunden - Geno skal sikre en effektiv verdikjede 1

- Geno skal skape en innovativ og kommersiell organisasjon - Geno skal ekspander internasjonalt Hva ligger i verdi for kunden Geno skal øke verdiskapningen mot kunde ved å styrke avlskompetansen og innta en mer offensiv holdning til Genomisk Seleksjon (GS). Det betyr at vi skal videreutvikle en solid avlsfaglig kompetanse og anvende denne mer i marked og salg. Vi skal invester i GS for å oppnå gevinster. En forutsetning for å lykkes er at vi må øke sikkerheten på GS. Lykkes vi med det ligger muligheten der for å kunne øke den avlsmessige fremgangen med 50 prosent. Det vil si delta G fra 2.0 til 3.0, målt på innsatte ungokser. Det er generasjonsintervallet som er den viktigste driveren her. Lykkes vi her kan antall innkjøpte kalver til semin og antall venteokser reduseres betydelig. Vi ønsker en gradvis implementering, noe som vil gi kostnadsbesparelser, men vi vil opprettholde dagens avkomsgransking inntil sikkerheten er god nok for den nye teknologien. Videre ønsker vi å forbedre prosjektstyringa med utviklingsprosjekter og at forskningen skal ha større kunde- og markedsfokus. Vi vil snakke med våre kollegaer i NAV (nordisk avlsvurdering) om Geno kan forhandle om å bli medlem. Vi ønsker en åpen og god prosess rundt dette temaet med mål om at synergieffekter kan realiseres. Her kan nevnes at vi har hatt et forventningsmøte med Nav, hvor begge parter la fram synspunkter fra sitt ståsted og tanker for fremtiden. Et positivt møte, hvor Nav nå går til sine eiere for å spørre om tillatelse til forhandlinger. Eierne er Viking Danmark, Växa Sverige og Faba. Vi er i rute i forhold til tidsplan som er skissert i strategien. Sikre en effektiv verdikjede Her ligger potensiale ved å rasjonalisere drift i hele Geno sin verdikjede, minimere kostnader og unngå dobbeltarbeid. Her er Lean-metodikken et viktig hjelpemiddel. Målet er å minimere behov for prisøkning på sæd og semintjeneste. Lykkes vi med satsingen på GS, vil det redusere kostnadene for Geno og komme eieren til gode som redusert sæddosepris. Geno skal også forbedre sine innkjøpsrutiner som ledd i effektiv verdikjede. Skape en innovativ og kommersiell organisasjon Seminandelen er i dag på ca 85 prosent. Det er første gang den er på et så høyt nivå. Den har vi som mål å øke med en prosent i året i fem-årsperioden. Altså 90 prosent i 2018. Vi tror at med den strukturutviklingen som skjer i dagens melkeproduksjon, større og færre bruk, er dette realistisk. Avl vil bli stadig viktigere og vi i Geno må ha topp avlsmateriale til enhver tid. Markedsavdelingen vil fortsette med kurs og tilby prioriterte produkter til nytte for eirene. Endringer i organisasjonsstrukturen er nødvendig for å sikre effektiv iverksetting av den nye strategien, og seminteknikerne er allerede flyttet over i markedsavdelingen. Samtidig er vi opptatt av Geno sin forretningsutvikling og at vi har ett marked i Norge og ett internasjonalt. Ekspandere internasjonalt Vi har brukt mye tid på å analysere markedene i analysefasen i strategiarbeidet. Her har vi fått et meget godt fundament for videre utvikling. Det prioriteres å være tilstede i de riktige og viktige markedene og krysningsavl er nøkkelen for ekspansjon. Videre må vi til 2

enhver tid vurdere hvordan man mest effektivt er organisert for å gi betaling tilbake til eierne. Hvor skal vi ha datterselskaper og hvor skal vi ha agenter? Veien videre Styret er opptatt av at Geno Global og SpermVital er tetter integrert i Geno. Ute i verden blir ofte disse selskapene identifisert med Geno, og da er det viktig at man er samkjørte. Vi mener det er viktig, for det er i disse datterselskapene potensialet for fremtidig inntjening er størst. Selvfølgelig er vi klar over at det er her risikoen også er størst. Dette er det tatt hensyn til i det nye organisasjonskartet for Geno. Styret mener den nye strategien 2014 2018 vil være en god arbeidsplattform og at eier og ansatt opplever at de er brukere og bidragsytere i en innovativ avlsorganisasjon. Siden vi i dag er midt i mars, kan jeg opplyse om at vi er i full gang med å implementere den nye strategien. Styret fikk senest i går se de første nye rapporteringssystemene i forhold til handlingsplan, målt i økonomi og oppnåelse, med kommentarer. Jeg synes de var oversiktlige og informative og et flott arbeidsverktøy. I en situasjon med færre melkekuer er det interessant at Geno siste året hadde en svært liten reduksjon i antall inseminasjoner, ca. 4000, mens antall årskuer i kukontrollen minsket med 7800 årskuer. Noe ser vi igjen i økt seminandel, som rundet 85 prosdent i fjor, og noe skyldes fôrsituasjonen. Godt sædsalg i Norge og gjennomsnittlig gode avlsverdier på våre eliteokser gjorde at Geno mor gikk med et lite overskudd i fjor. Dette til tross for at vi etter årsmøtet i fjor skulle bruke ekstra penger rettet mot avlsavdelingen og at vi har investert vesentlig mer i konsulenthjelp i forhold til å bygge en ny strategi. Vi ser at avlsavdelingen ikke var i mål ved nyttår og trenger noe lengre tid for å komme ajour. Samtidig er det et samspill mellom vedtak i avlsavdelingen og det som skjer i produksjonen med okseflyt og videre over i marked. Derfor er det viktig med god planlegging og oppfølging. I fjor tok vi i bruk GS i avlsarbeidet, alle ungokser distribuert etter august har en GStilleggsinformasjon, som er med i vurderinga. Dette gjør at vi får et sikrere utvalg og en gjennomsnittlig kvalitetsheving på ungokser på ca 15 prosent. Vi har forventninger om at kvaliteten på jur skal bedres raskere enn tidligere, da sikkerheten på denne egenskapen allerede er høy. De fleste tilbakemeldingene fra medlemmene går nettopp på at det er jurene som bør forbedres. Flott at vi har 10795 Hoøen med sine 133 i melkeindeks. Denne oksen ble stemt frem som «jurenes konge» i fjor. Her mener jeg avlsrådgiverene er viktige for å gjøre de riktige observasjonene når de er ute og bedømmer kuer. Det gjelder både 1. kalvskviger etter ungokser og oksemødre. Det nye nordiske dataverktøyet i Nordic Classification bør bli et nyttig verktøy her. 3

Videre er jeg med i en nordisk gruppe som også ser på mulighetene for å koble dataflyt registrert i AMS til bruk som besetningsstyringsverktøy, og at data registrert i en robot kan gi nyttig informasjon i forhold til avl og forskning. Utviklingsarbeid koster penger, og kan vi samarbeide, betyr det sparte kostnader for bonden. Det er nå 4000 roboter i Norden og over 1200 av dem hører hjemme i Norge. I den sammenheng kan det nevnes at 1/3 av innveid melk ble utført av en robot i fjor. Melkemarkedet er i balanse, men det er en stor underdekning på storfekjøtt. Her er det mulighet for mange til å bidra. Det har blitt en betydelig bedring av økonomien i storfekjøttproduksjonen etter at Nortura som markedsregulator har klart å heve prisen betraktelig det siste året. Likeså at ekspertgruppens råd om et kvalitetstilskudd på storfeslakt ble vedtatt under jordbruksforhandlingene i fjor. Dette ble innført fra nyttår og er på kr 3,60 for kvalitet O eller bedre uavhengig av fettklasse. Det gjelder alt storfe unntatt ku, dvs. eldre enn 48 måneder. For tiden har vi mange eliteokser som er gode på begge produksjonsegenskapene melk og kjøtt. Her kan nevnes: Total avlsverdi Melkeindeks Kjøttindeks 10617 Skei 27 114 117 10876 Økland 29 122 109 10909 Tangvoll 33 123 113 10913 Myhr 18 108 123 10923 Prestangen 22 106 114 11039 Skjelvan 39 136 117 Avlsmålet vårt ble sist justert i 2008, med virkning fra 2009. Planen er at avlsmålet blir en av høringssakene på høstmøtet i år, med eventuell endring fra neste år. Opplegget med tre avkomsgranskinger fungerer bra. Fra granskinga i september var celletall inne som en delegenskap i mastitt. Utvalget får innspill fra aktive brukere på hvilke okser som bør prioriteres med eller vrakes. I tillegg plukker også utvalget ut hvilke okser vi skal satse på til GS- okser. Geno ønsker at vi foreløpig skal ha to GS-okser tilgjengelig for kundene. Det arbeides med å systematisere tilbud på GS-testing av hunndyr, både de Geno ønsker å teste, for å øke referansepopulasjonen, og de som bøndene ønsker å teste selv. Målet er dette er på plass i høst. 4

Landbrukspolitikk Fjoråret var et valgår og Geno fikk flere besøk i valgkampen. Jeg tolker det positivt at politikere fra forskjellige partier ønsker å lære mer om hva Geno med datterselskaper driver med. Her kan nevnes at vi ved en anledning hadde besøk av både mat- og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum og utenriksminister Espen Bart Eide i den forrige Regjeringen. Stort presseoppbud og mange andre interesserte som møtte førte til gode diskusjoner og et tidskjema som røk. Så kom valget med en blå-blå seier. Overraskelsen var stor for de fleste at Frp fikk ansvaret for Mat- og landbruksdepartementet. Ja, vi hadde besøk av Sylvi Listhaug på Store Ree da hun var på Hedmarksrundreise. Vi informerte om Geno, Geno Global og Cryogenetics. Det ble liten tid til dialog der, men vi ønsket delegasjonen velkommen tilbake for mer fordypning og diskusjoner. Både den forrige og nåværende mat- og landbruksministeren ønsker å snakke landbruket opp. Det er bra, men jeg opplever et misforhold mellom ønsket om å snakke landbruket opp og å øke rekrutteringen og de tiltak som regjeringen signaliserer og prioriterer. Dette skaper en utfordring i forhold til troverdigheten, og den første syretesten står ved årets jordbruksoppgjør. Hittil har utspillene fra Sylvi L vært mest Frp-politikk og lite opp mot regjeringssamarbeidspartiene. En ting som er sikkert at landbruk har kommet høyt opp på agendaen i alle partier, og dette med rett informasjon til politikere har aldri vært viktigere enn nå. For oss i Geno er Norsk Landbrukssamvirke en viktig ressurs for kontakt og rett informasjon til politikere, i tillegg til faglaga. Ministeren sier at hun vil slippe bonden fri, det skal bli mindre statlig styring og bonden skal få lov til å produsere. Vi ser at det har vært en stor strukturutvikling i melkeproduksjonen de siste åra med større besetninger og høyere avdrått. Melkekvotene blir nok helt sikkert satt på spill nå til våren, og her er noen tanker fra styrelederen hvis kvotene havner på over 1 million liter melk per foretak: Hvilket signal gir det til oss bønder? Er det god distriktspolitikk? Hvem tør ta investeringen? Hvor skal slike fjøs ligge? Hva med storfekjøttproduksjonen? Hvem vil være med videre, hvor stor bli avskallingen? Hvilken pris skal den norske maten ha? 5

Vi har teknologi til å implementere stordrift i driftsbygninger, men hva med norske fôrressurser? Her er ikke landet Norge skikket til slike kvotestørrelser per i dag. En slik kvotestørrelse gir klare utfordringer for familiebruket. Vi er nesten blitt vant til det nye «folkefjøset» med en besetning på 30 til 60 melkekuer. Selv dette fjøset har mange utfordringer med arrondering og tilgjengelig fôrgrunnlag på utsiden av fjøsdøra. Klarer vi å opprettholde en god dyreetikk, og blir mosjonskravet fulgt? Blir kvotene fylt med fôrgrunnlag på egen gård? Neppe. Mer av jorda blir leid og det blir enda med kvoteleie. Mer transport av fôr og gjødsel, ikke akkurat bærekraftig. Vil et slikt signal si at regjeringen ikke har tro på dagens næring og bruksstørrelser. Dermed kaster mange inn håndkleet nå og vi går mot underdekning av melk. Enda større underdekning av storfekjøtt og importen øker. En av kjedene våre, NorgesGruppen, sier tydelig at de ønsker å selge mer norskprodusert storfekjøtt og ser et potensial i det. Jeg er redd for at en altfor rask holdning til å slippe bonden fri gir flere ulemper og at bonden må springe fortere uten at inntjeningen er der. Muligens blir det billigere mat til forbrukeren, men distriktene vil gro igjen. Uansett blir det en spennende vår knyttet opp mot jordbruksforhandlingene. Dette bringer meg over til Geno sine innspill i forhold til vårens jordbruksforhandlinger. Innledningsvis kan jeg si at vi har vært i møte både med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og SLF ad tilskudd til veterinære reiser over jordbruksavtalen. Geno forutsetter at tollvernet opprettholdes på dagens nivå og at matmeldinga «Velkommen til bords» legges til grunn med et landbruk over hele landet. Noen av Genos prioriteringer: Styrke investeringer i melke- og storfekjøttproduksjonen Her kan nevnes at AgriAnalyse i fjor dokumenterte et investeringsbehov i melkeproduksjon på 10-20 milliarder kroner. Investeringer til framfôring av kalv, da kombinert produksjon er den driftsformen som sikrer både melk og kjøtt. Mulig høyere ramme for de som tar med framfôring av okser. Investeringstiltak her er utredning på gang gjennom AgriAnalyse nå i vår. Melk og storfekjøtt Kompensere generell kostnadsvekst med økt pris i markedet, i tråd med KPI. Beholde dagens kvalitetstillegg på storfekjøtt, Tiltak som stimulerer til flere mordyr i kjøttproduksjon flere fødte kalver. 6

Seminutjamningsmidlene At SLF har kommet med nytt forslag på tilskudd av veterinære reiser, medfører en reduksjon på 10 millioner kroner for Geno. Dette er meget uheldig, da utjamningen er et særs viktig distriktsvirkemiddel for at Geno skal ha lik pris på inseminasjon over hele landet. Geno mener at ordningen burde tilføres mer penger, da dette er kostnadsbesparende tiltak rettet mot den aktive bonde. Øke rammen for velferdsordningene med kr 10.000 Avgiftsøkninger med utilsiktede effekter for næringen må kompenseres med budsjettmidler. Nytenking vurdere om 5 prosent av merverdiavgiften på solgte varer, i produksjoner med markedsrom, kan avsettes til investeringsfond. Vi må utnytte grasarealene ved å få økt kjøttproduksjon på norske ressurser. Husdyrproduksjon trenger bondens oppmerksomhet 24 timer 7 dager i uka året gjennom og bør prioriteres i årets forhandlinger. Kort om datterselskapene våre Geno Global as Gledelig og gratulerer med et flott resultat! En milepæl er nådd ved at Geno Global gikk med overskudd og i tillegg betales det royalty til Geno. I fjor solgt Geno Global 415.000 NRF-doser, fordelt på 25 markeder. Omsetningen økte med over 50 prosent til 27.3 millioner kroner. Også godt salg av P4 (brunsthjelpemiddel). Kjøp av 50 prosent av aksjene i Xsires, et salgsselskap i Nederland. SpermVital as Etterspørselen etter SpermVital-sæd i Norge har vært større enn produksjonskapasiteten. Positiv utfordring og ca. 14 prosent av sædsalget i Norge i fjor var SV-sæd. Også økende salg ute. Mye innovasjon knyttet til å videreutvikle versjon 1, samt dokumentasjon av produktet. Cryogenetics as Økende salg, men også her jobbes det med innovative teknologier og tjenester for å effektivisere reproduksjon av fisk. Spennende med datterselskaper hvor innovasjon er i fokus. Det er forbundet med risiko, men kan også skape gevinster på sikt. Derfor er det viktig med gode rapporteringsrutiner. 7

På tampen av fjoråret besluttet styret å flytte hovedkontoret. Vår leieavtale går ut i august 2015. Nytt hovedkontor vil fortsatt være på Hamar, men samlokalisert med Norsvin, Tyr og andre bedrifter som arbeider innen avl og bioteknologi. Miljøet er en del av Arena Heidner. Vi håper at dette kan gi bedriftene samhandlingsgevinster og ikke minst sterkt fagmiljø. Til slutt en gladnyhet I august planlegges det å distribuere 300 doser sæd med SpermVital-teknologi etter hver ungokse. Dette er et etterlengtet produkt, og kanskje når vi 40 prosent ungoksebruk igjen. Da håper jeg på et konstruktivt og godt årsmøte! Takk for oppmerksomheten! 8