Et faglig blikk på tallmateriale fra store prosjekter Hva forteller tallene og hva forteller de ikke? Samferdselskonferansen, Virke 20.11.2014 Kjell Werner Johansen
Store Investeringer Store tall InterCity + Ringeriksbane => 150 milliarder? «Oslo-navet», pågående KVU => XX milliarder Bypakker => XXX milliarder Høyhastighetstog => 900 milliarder? E39 Kristiansand Trondheim => 150 milliarder? E18 Oslo-Asker => 40 milliarder Ny Oslofjordforbindelse, KVU ferdig => 10-70 milliarder Alnabruterminal => XX milliarder Side 2
Samfunnsøkonomi «Economics is the science which studies human behaviour as a relationsship between ends and scarce means which have alternative uses» (L. Robbins, LCE 1929-61) => «Hvordan bruke knappe ressurser slik at en får det best mulig?» Side 3
Samfunnsøkonomiske analyser (SØA) Nytte kostnadsanalyser Verdsetter alle positive og negative effekter Nyttekostnadsbrøk Nettonytte Kostnadseffektivitetsanalyser Finne kostnaden ved å oppnå EN effekt Kostnadsvirkningsanalyser Kostnadene kan tallfestes, nytten beskrives Side 4
SØA i transportsektoren Nytte Generaliserte kostnader for transportbrukerne =>Drivstoff, bompenger, billetter, reisetid etc Kostnader =>Investeringer, drift, vedlikehold, ulykker, miljø - => Transportmodell + Virkningsanalyse for «ikke prissatte» effekter => Landskap, Nærmiljø/friluftsliv, Naturmiljø, Kulturmiljø, Naturressurser Veileder fra DFØ og Rundskriv fra Finansdepartementet, NOU 16:2012 SVV : Håndbok 140 JBV : Metodehåndbok JD 205 KV Avinor as Side 5
Relevant Regnestykke RR RTM Modell Bilhold/førerkort segmenteringsmodeller HH med 1 voksen HH med 2 voksne HH med 3+ voksne Kohort kalibrering Sonedata (GK) - Befolkning på alder, kjønn og - Husholdstyper (FoB2001 - K) - Bilholdskategorier - Periodekortinnehav Matriser med overgangssannsynligheter Sannsynligheter for at et ærend skal etterfølges av en hjemreise eller et nytt ærend og i tilfellet hvilket formål Segmenttabeller fra RVU Én eller flere for hver modell Sonedata attraksjon befolkning, arbeidsplasser, hoteller, med mer Level of Service matriser fra nettverksmodellene LoS Private bilreiser LoS Tjenestereiser bil Frekvensmodell: - Simultan over formål - gir forventet antall ærend for alle formål for hvert segment Modeller for valg av transportmiddel/ destinasjon Arbeidsreiser: P A smd og Pspk Tjenestereiser: P T smd Besøksreiser: P B smd Prosedyre for beregning av hjemturer og mellomliggende reiser: - Antall ærend for segment s med formål F - P F smd - Matriser med overgangssannsynligheter Turmatriser til nettverksmodeller og andre applikasjoner Bilfører Bilpassasjer Kollektiv Sykkel Til fots Bilfører, mellomliggende Kollektiv, mellomliggende LoS Kollektivreiser Rush Handle/service reiser: P HS smd LoS Kollektivreiser Lavtrafikk Andre private reiser: P AP smd Kilde: Utvikling av regionale modeller for persontransport i Norge, TØI rapport 766/2005 Side 6
Metode for NKA i KVU, eks IC Kalibrering mot trafikk 2008 Nytteberegning Tidsverdier Driftskostnader Kostnader rullende materiell Diskontering Realprisjustering Trafikkberegninger trafikksituasjon for ulike investeringskonsepter i 2025 (Konsept X referanse) Beregnet nytte 2025 for konsept X SØA ble ferdigstilt før ekspertutvalgets konklusjoner var klare, men det er ikke veldig store forskjeller i fremgangsmåte Analyseperioden tar utgangspunkt i funksjonell levetid for underbygning Nytte beregnes i 2025 og blir deretter fremskrevet til 2100. Henført til 2018 Sensitiviteter ved endring av forutsetninger, også etter overlevering av KVU Investering Trafikkvekst 1,1 % p.a. Diskonteringsrente 4,5 % p.a. Realprisjustering (Perspektivmeldingen) Utredning Nytte 2008 2012 2018 2025 75 års analyseperiode 2100 Kalibrering IC-modell Nå Henføringsår Beregningsår Analyse start Analyse slutt Side 7
Virkninger langt fram i tid krever valg av forutsetninger Detaljerte forutsetninger om framtidig: Befolknings sammensetning og lokalisering Arbeidsplasslokalisering Økonomisk utvikling, priser og avgifter Transporttilbud, veger og kollektivruter Overordnede forutsetninger Kalkulasjonsrente Levetider, restverdier mv Finansiering Store prosjekter påvirker disse selv! Eks Ringbane ->Storo/Nydalen, Romeriksporten -> Lillestrøm Side 8
Finansiering og pris Eksempel Bompenger med køkostnader Tids- og pengekostnader Etterspørsel Gjennomsnittlige Kjørekostnader Trafikkvolum Side 9
Finansiering og pris Eksempel Bompenger med køkostnader Tids- og pengekostnader Etterspørsel Marginale Kjørekostnader Gjennomsnittlige Kjørekostnader Trafikkvolum Side 10
Finansiering og pris Eksempel Bompenger med køkostnader Tids- og pengekostnader Bompenger - køpris Etterspørsel Marginale Kjørekostnader Gjennomsnittlige Kjørekostnader Trafikkvolum Side 11
Bytrafikk m/trengsel, økt kapasitet eller økt pris? Tids- og pengekostnader Etterspørsel Bompenger - køpris Marginale Gjennomsnittlige Kjørekostnader Kjørekostnader kapasitet? Trafikkvolum Side 12
118 kr sparer 31-40 mrd. Om vi er villige til å ta 118 kr per bilist, er dette alt vi trenger gjøre? Side 13
Finansiering Eksempel Bompenger uten køkostnader Tids- og pengekostnader Etterspørsel Kjørekostnader Trafikkvolum Side 14
Finansiering Eksempel Bompenger uten køkostnader Tids- og pengekostnader Bompenger Etterspørsel Nyttetap «Skattekile» Kjørekostnader Trafikkvolum Side 15
JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI OKT JAN APRIL JULI Årsdøgntrafikk Finansieringen spiller en rolle, eks bompenger fjernet (Askøybrua) 25000 ÅDT 20000 Regresjonslinje 15000 10000 5000 Regresjonsstatistikk Koeffisienter Standardfeil t-stat Multippel R 0,94 Skjæringspunkt 12815 353 36,3 R-kvadrat 0,88 Bompenger -3066 388-7,9 Justert R-kvadrat 0,88 Måned 66,99 4,64 14,44 Standardfeil 1211 Observasjoner 117 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Side 16
Nåverdi nytte Eks NKA m bompenger 500 400 18 16 14 12 300 200 100 - -100-200 -300-400 445 379 Uten Bompenger Med Bompenger -357-357 -37-37 10 8-500 Investering Drift Nytte 6 4 2 Nåverdi nytte Uten bom Nåverdi nytte BOM - 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 ÅR Side 17
Hvilken nytte fanges (ikke) opp? SØA fanger opp nytten i transportmarkedet «Mernytte», WEI = «Wider Economic Impacts» Agglomerasjonseffekter «skomakergata» Arbeidsmarkedseffekter større arbeidsmarked bedre match Økt produksjon i imperfekte markeder utnytte stordriftsfordeler Økt konkurranse i imperfekte markeder mer effektivt marked Virkelig store prosjekter kan utløse 5-20% mer nytte Høye bompenger utsetter Mernytte (eks KVU Oslofj) Høye bompenger utsetter nytten i transportmarkedet Side 18
BEREGNET NETTO NÅVERDI NYTTE MRD NOK Mernytte 7 prosjekt i Norge (Superenkel forskning), 140 120 100 NN 80 Lineær (NN) 60 40 20 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 WEI NETTO NÅVERDI MRD NOK Kilde: Egen bearbeiding av: E. M. Sæter http://www.concept.ntnu.no/symposium/cs2012/program.htm Side 19
Samfunnsøkonomisk analyse => Presentasjon av resultater beslutningsgrunnlag vs BESLUTNINGsgrunnlag Nytte- kostnadsanalyser Ikke prissatte virkninger kan tillegges betydelig vekt Fare for og tendens til dobbelttellinger, vekting, summering, rangering av kvalitative konsekvenser osv overlate vurderinger til beslutningstaker Kostnads virkningsanalyser Fristende med implisitt verdsetting av ikke prissatte virkninger (vekting, summering, rangering) overlate vurderinger til beslutningstaker Side 20
Resultater, eksempel E39 Aksdal - Bergen Samfunnsmål K2 K3 K4A K4C Redusert reisetid mellom Stavanger og Bergen Redusert reisetid mellom boog arbeidsmarkedsregionene Effektmål Avstandskostnadene mellom Aksdal og Bergen sentrum Avstandskostnadene mellom Stord og Bergen Utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner Reisetid og miljø K2 K3 K4A K4C K4C kun Stord - Bergen K4C kun Stord - Bergen K4C med Rogfast Neddiskonterte og risikojusterte verdier i mrd. 2012-kroner K4C med Rogfast K4C med Bompenger K4D K5A K5B Minutter redusert reisetid 9 64 38 68 58 68 68 43 58 53 Konfliktnivå miljø Måloppnåelse K4C med Bompenger K4D K5A K5B Investering -4,3-28,9-12,6-27,1-22,6-27,1-27,1-12,2-25,8-21,2 Drift -1,0-3,6-1,2-2,0-1,7-2,1-1,9-1,4-2,2-2,2 Nytte 5,5 62,9 26,7 56,5 48,9 58,2 45,8 34,8 55,7 52,3 Netto nytte 0,2 30,3 12,8 27,5 24,7 29,1 16,8 21,2 27,7 29,0 NN/INV 0,0 1,0 1,0 1,0 1,1 1,1 0,6 1,7 1,1 1,4 Skattekostnader er inkludert i de enkelte verdiene Side
Takk for oppmerksomheten! Side 22